Avgiftning – eller «detox» – har vi noe behov for det?

«Detox» er et populært begrep i alternativbransjen og gjennom reklame loves et «nytt liv» gjennom noen få dagers detox-kurer.  Er det noen holdepunkter for at vi har behov for detox og kan det hjelpe på kroniske helseplager?

Hva menes med avgiftning?

Kroppen jobber naturlig med avgifting hele tiden – 24 timer i døgnet – helt av seg selv.  Vi avgifter gjennom lunger, hud, lever og nyrer uten at vi trenger å tenke på det. Et stort antall enzymer deltar i disse avgiftningsprosessene. Disse enzymene kan hemmes eller stimuleres avhengig av mengde naturlige metabolitter eller toksiske fremmedstoffer kroppen skal avgifte, medikament- og alkoholinntak, ernæringstilstand og genetiske faktorer. Personer med spesifikke leverenzymer som avgifter langsomt vil for eksempel være mer sensitive for enkelte medikamenter og kunne oppleve økt effekt, men også mulighet for større bivirkninger, dette gjelder blant annet medikamenter som brukes i behandling av depresjon og smertestillende medikamenter. Personer som mangler eller har lavere aktivitet av enkelte nøkkelenzymer for avgiftning vil være mer sensitive for miljøgifter og ha større risiko for såkalte livsstilssykdommer.

Eksponering for kjemisk-syntetiske stoffer og miljøgifter

Vi utsettes i dag for et hav av potensielt toksiske fremmedstoffer som var ukjente for bare 50-100 år siden.  Verdens største database over registrerte kjemikalier, Chemical Abstract Service (CAS), registrerte i 2013 hele 75 millioner stoffer1. Noen av stoffene vi eksponeres for daglig er rester av plantevernmidler, ftalater, bisfenol A, bromerte flammehemmere, tensider, dioksiner, PCB, parabener, medikamentrester og konserveringsmidler i mat, tungmetaller med flere. Vi kommer i kontakt med disse via vann, mat, luft, hygieneartikler, plast, tekstiler, avgasser fra bygningsmaterialer, elektronikk og så videre.

Nordmenn i dag har 40 ganger flere miljøgifter i kroppen enn bare for 60 år siden. 200-400 slike stoffer kan påvises i blodprøver og mange av disse blir værende lenge i kroppen, noen for alltid, spesielt giftstoffer som akkumuleres i fettvev. Undersøkelser har vist at nordmenn ligger på topp i verden når det gjelder kjemisk-syntetiske stoffer i blodet2. Endel av disse er hormonhermere og kan forstyrre hormonbalansen og forplantningsevnen, andre er nevrotoksiner, allergifremkallende eller kreftfremkallende, og det forskes dessuten på sammenhengen mellom miljøgifter og hjerte-karsykdom, diabetes, overvekt og kronisk fatigue (utmattelse)3,4,5.  Selv om nivåene i kroppen av hver enkelt av disse stoffene skulle ligge under myndighetenes grenseverdier for helseskadelige effekter, finnes det ikke gode nok data på alle kjemikaliene i vårt miljø og vi vet for lite om langtidseffekter og cocktaileffekten av alle de ulike stoffene til sammen.

Hva kan gjøres for å redusere eksponering og bedre avgiftning?

Vi slipper ikke unna eksponering for kjemiske-syntetiske stoffer og miljøgifter, men den gode nyheten er at det er mulig å redusere eksponeringen og bedre kroppens avgiftningsevne ved hjelp av livsstils- og kostholdsendringer6,7.  Overgang fra et kosthold med ikke-økologiske til økologiske matvarer er vist å redusere eksponeringen for plantevernmidler med nesten 90% i løpet av bare en uke8. Mange avgiftningsenzymer kan dessuten stimuleres eller moduleres ved hjelp av naturlige bestanddeler i mat (grønnsaker, frukter, bær og urter) og tilstrekkelig tilførsel av næringsstoffer som er nødvendige for enzymenes funksjon5,6,9.  Antioksidanter/polyfenoler i planter hjelper også til å beskytte mot skadelige virkninger av miljøgifter6. Videre kan vi være bevisst på å redusere eksponeringen for syntetisk-kjemiske stoffer i hygiene- og husholdningsartikler, velge miljøvennlig maling og miljøvennlige forbruksartikler. Dette er spesielt viktig for gravide og små barn, da barn er mer sensitive for miljøgifter enn voksne.

Måling av kroppens totale toksiske belastning er fortsatt vanskelig og ikke alminnelig tilgjengelig og det mangler store studier som måler effekten av ulike avgiftningstiltak. Vi har ennå mye å lære om hvordan mat modulerer avgiftningsprosesser i kroppen6. Analyser av næringsstoffer og antioksidanter i blod, funksjonelle analyser av leverens avgiftningsevne, metabolitter fra avgiftningsprosesser i urin og spesifikke genanalyser kan imidlertid til en viss grad avsløre hvor skoen trykker, og dermed være til hjelp ved rådgivning om livsstils- og ernæringstiltak for å bedre helsen6,10.

Kroppen jobber altså med avgiftning hele tiden. Kan avgiftning stimuleres med en ukes «detox-kur» eller tilskudd av et enkelt «mirakelmiddel» fra helsekostbutikken? Mange vil gjerne ha enkle løsninger, men slike «detox-kurer» har i beste fall liten eller kun forbigående effekt om de ikke følges opp med varige kostholdsforbedringer. Det finnes ikke noe enkelt produkt eller en enkel «superfood» som kan tilføre alt det kroppen trenger i denne prosessen fordi et bredt spekter av næringsstoffer er nødvendige6. Varig god helse har mye med miljøbevissthet, livsstil og langvarige kostholdsvaner å gjøre.

Referanser:

  1. https://www.cas.org/news/media-releases/75-millionth-substance
  2. http://www.forbrukerradet.no/pressemelding/bekymret-over-giftstoffer-i-blodprover/
  3. Sanborn M, Kerr KJ, Sanin LH et al: Non-cancer health effects of pesticides: systematic review and implications for family doctors. Can Fam Physician. 2007 Oct;53(10):1712-20.
  4. Cohen M: ‘Detox’: science or sales pitch? Aust Fam Physician. 2007 Dec;36(12):1009-10
  5. Cline JC: Nutritional aspects of detoxification in clinical practice. Altern Ther Health Med. 2015 May-Jun;21(3):54-62.
  6. Hodges RE1, Minich DM2. Modulation of Metabolic Detoxification Pathways Using Foods and Food-Derived Components: A Scientific Review with Clinical Application. J Nutr Metab. 2015;2015:760689. doi: 10.1155/2015/760689. Epub 2015 Jun 16.
  7. Barański M ,Srednicka-Tober D, Volakakis N et al: Higher antioxidant and lower cadmium concentrations and lower incidence of pesticide residues in organically grown crops: a systematic literature review and meta-analyses. Br J Nutr. 2014 Sep 14;112(5):794-811. doi: 10.1017/S0007114514001366. Epub 2014 Jun 26.
  8. Oates L, Cohen M, Braun L, Schembri A, Taskova R.: Reduction in urinary organophosphate pesticide metabolites in adults after a week-long organic diet.Environ Res. 2014 Jul;132:105-11. doi: 10.1016/j.envres.2014.03.021. Epub 2014 Apr 25.
  9. Klein AV1, Kiat H2: Detox diets for toxin elimination and weight management: a critical review of the evidence. J Hum Nutr Diet. 2015 Dec;28(6):675-86. doi: 10.1111/jhn.12286. Epub 2014 Dec 18.
  10. Korkina L1, Scordo MG, Deeva I, Cesareo E, De Luca C. The chemical defensive system in the pathobiology of idiopathic environment-associated diseases. Curr Drug Metab. 2009 Oct;10(8):914-31.