Blir vi aldri ferdige med fettdebatten?

(Denne artikkelen ble første gang publisert på 4mklinikken.no i oktober 2014)

Uenigheten om hvilken rolle mettet fett spiller for hjerte-karsykdom synes aldri å ta slutt. Senest i Dagsavisen den 1. oktober i år ble leserne kjent med en ny ernæringsekspert som synes å ta over stafettpinnen fra norske professorer som i årtier har hevdet at mettet fett spiller en viktig rolle for utviklingen av hjerte-karsykdom. Selv om det ikke eksplisitt hevdes i artikkelen i Dagsavisen at høyt inntak av mettet fett spiller en viktig rolle for utvikling av hjerte-karsykdom, støttes de offisielle anbefalingene om fett. Disse anbefalingene er først og fremst basert på hypotesen om at høyt inntak av mettet fett gir hjerte-karsykdom.

Det kan synes som om dette feltet er eksepsjonelt vanskelig å analysere og at man må være svært godt satt inn i temaet for å kunne uttale seg fornuftig. For lekfolk kan en rimelig slutning fra hele debatten synes å være at: «Det er jo sikkert vanskelig å finne ut av hvordan fett påvirker oss og begge sider har vel gode argumenter». Og, «høyt inntak av mettet fett er nok fortsatt farlig, selv om det kanskje ikke er så farlig som man trodde».

I stedet for å gi deg en lang og teknisk utredning om temaet slik som en av de siste artiklene om temaet i Tidsskrift for norsk legeforening (den er for øvrig svært opplysende hvis man har tid til å lese artikkelen og kommentarfeltet grundig), skal jeg prøve på en noe tabloid, mer folkelig og egentlig altfor kort og lite grundig måte beskrive hvorfor teorien om at mettet fett fører til hjerte-karsykdom bør begraves.

Selv ikke myndighetenes utvalg av litteratur viser at du lever lenger med mindre mettet fett i kostholdet

Ikke i noen av samleanalysene som myndighetene henviser til er det vist at en reduksjon i mettet fett i kontrollerte forsøk gir reduksjon i total dødelighet. Om det gir en reduksjon i antallet som får hjerte-karsykdom (se under) er av interesse, men at man ikke lever lenger med mindre mettet fett i kosten er noe som er betydelig underkommunisert fra myndighetene.

Observasjonsstudier er lite verdt

Alle forskere er enige om at visse typer studier har større evne til å si noe om årsakssammenhenger enn andre. Det å kun observere hvordan ulike deler av befolkningen lever og registrere hvilke sykdommer de senere får, og deretter forsøke å finne ut av hvilke leveforhold som betyr mest for forskjeller i sykdomsforekomst, er langt vanskeligere enn å tolke effekten av at mennesker endrer på sitt kosthold i kontrollerte forsøk.

For å illustrere den førstnevnte typen studier: selv om man vet at man i snitt lever lengre på vestkanten i Oslo enn på østkanten, betyr ikke det at det er bare å flytte til vestkanten – og vips – så lever man lenger. Det samme gjelder for fett, selv om man skulle observere at de som spiser mindre mettet fett enn andre lever lenger, kan det i utgangspunktet være en observasjon som er av null verdi.

Et lavt inntak av mettet fett kan ha sammenheng med gode helsevalg generelt, lavt nivå av stress eller «en million» andre faktorer. En eller flere av disse faktorene kan være den egentlige årsaken til at de som spiser mindre mettet fett i enkelte studier har vist seg å ha mindre hjerte-karsykdom. De som måtte hevde at det er tilstrekkelig gode måter å justere for alternative forklaringer hva gjelder sammenhenger mellom mettet fett-inntak og hjerte-karsykdom tar feil. Slike observasjonsstudier kan gi sterke holdepunkter for at det er en reell årsakssammenheng dersom forskjellene mellom de som har en høy eksponering har en mye høyere sykdomsrisiko enn de som har en lav eksponering. Dette er ikke tilfelle når det gjelder mettet fett og hjerte-karsykdom.

Til sammenligning: Når det gjelder storrøykere versus ikke-røykere, har storrøykere mer enn 20 ganger økt risiko for å få lungekreft, basert på observasjonsstudier. Selv slike store forskjeller viser ikke i seg selv at røyking  være årsak til lungekreft, men sammenstillet med andre observasjoner, og at det er vanskelig å tenke seg hva for noe annet som skulle gjøre at røykere har så mye høyere risiko for å få lungekreft, ble dette noe som etter hvert ble akseptert av hele det vitenskapelige miljø.

For de som spiser relativt mye mettet fett versus lite er derimot risikoforskjellen bitteliten i studier som det ofte refereres til. Det er snakk om en økt risiko på omtrent 1,2, det vil si 1/100 så mye som det som er tilfellet ved røyking. Det betyr ikke at mettet fett ikke kan være årsak til hjerte-karsykdom, men slike forskjeller er altfor små til at observasjonsstudier kan si noe om årsakssammenhenger.

Med andre ord, når det foreligger kontrollerte forsøk der kun en eller noen få endringer er gjort i kostholdet, kan man i bunn og grunn fullstendig glemme slike observasjonsstudier. Likevel synes flere å vurdere ulike studier som om de har samme tyngde. I Aftenposten tidligere i år uttalte Jan I. Pedersen at  «en metaanalyse … viste entydig at når mettet fett byttes ut mot flerumettet reduseres risiko for koronar hjertesykdom». Dette er kreativ formidling av metaanalysen. Analysen vurderte kun observasjonsstudier, det vil si at det var ikke noe som ble byttet ut hos forsøkspersonene. Det var kun et tenkt bytte, igjen basert på observasjonsstudier. Videre skriver han at «forskjellene i infarktdødelighet […] langt på vei kunne forklares med de klassiske risikofaktorene; høyt blodkolesterol, røyking og blodtrykk.» Dette gir ingen mening – risikofaktorer sier i seg selv ingenting om hva som er årsaken til en sykdom.

Grunnen til at store kostbare studier, der forsøkspersoner endrer kostholdet sitt i flere år, blir igangsatt er nettopp fordi at slike observasjonsstudier som det refereres til ikke er god nok dokumentasjon.

Kontrollerte forsøk av dårlig kvalitet

Slik det kommer fram i den tidligere nevnte artikkelen i Tidsskrift for norsk legeforening koker dokumentasjonen fra kontrollert forsøk som hevdes å vise at mettet fett fører til hjerte-karsykdom ned til svært lite, og det som finnes er av tvilsom relevans. Blant annet er den såkalte Oslostudien inkludert i myndighetenes dokumentasjon. Her ble det i tillegg til råd om å kutte ned på inntaket av mettet fett, også gitt flere andre råd, blant annet om røykeslutt og økt inntak av grønnsaker. Å bruke en slik studie til å si noe om hvilken rolle mettet fett spiller for sykdom er som å gi ti tilfeldige medisiner (som man ikke aner hvordan virker) på en gang til en gruppe mennesker og kun velge ut en av medisinene som forklaring på effekten på en sykdom.

God-dag-mann-økseskaft

Det nøkterne språket som brukes i vitenskapelige tidsskrifter og at det at det så godt som alltid innen ernæringsvitenskap kan letes fram studier som i det minste tilsynelatende støtter opp under det synet man måtte ha, gjør at det ikke er lett å få fram det, etter min mening, absurde i debatten.

Debatten går i sirkel og på slutten av hver sirkel er det bare god-dag-mann-økseskaft-svar å få.

Her e mer tabloid, og skjevt utvalgt lesning om fett og sykdom:

http://www.dn.se/ekonomi/hur-farligt-ar-fett/

http://forum.kostdoktorn.se/topic/5594-jag-hade-fel-arne-astrup-har-gett-felaktiga-kostr%C3%A5d-i-30-%C3%A5r/

http://forskning.no/mat-og-helse/2010/05/anbefaler-fortsatt-magert
Denne artikkelen ble første gang publisert på 4mklinikken.no i oktober 2014