Blir vi aldri ferdige med fettdebatten?

(Denne artikkelen ble første gang publisert på 4mklinikken.no i oktober 2014)

Uenigheten om hvilken rolle mettet fett spiller for hjerte-karsykdom synes aldri å ta slutt. Senest i Dagsavisen den 1. oktober i år ble leserne kjent med en ny ernæringsekspert som synes å ta over stafettpinnen fra norske professorer som i årtier har hevdet at mettet fett spiller en viktig rolle for utviklingen av hjerte-karsykdom. Selv om det ikke eksplisitt hevdes i artikkelen i Dagsavisen at høyt inntak av mettet fett spiller en viktig rolle for utvikling av hjerte-karsykdom,

 » Les mer om: Blir vi aldri ferdige med fettdebatten?  »

Sure oppgulp?

Rådene mot gastroøsofageal refluks er i endring
Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD/GØRS) er en tilstand med plagsomme symptomer som kommer fra brystet/spiserørsregionen. Plagene oppstår fordi magesekkinnholdet beveger seg oppover spiserøret. Magesekkinnholdet inneholder enzymet pepsin som aktiveres under de sure forholdene i magesekken, og kan dermed irritere og gjøre skade på spiserøret. Typiske symptomer er brystbrann: en slags oppadstigende svie som starter fra nederste del av brystbenet (sternum). Plagene kommer som regel etter matinntak. Så mye som 5 – 15 prosent av alle nordmenn sliter med refluksplager.

 » Les mer om: Sure oppgulp?  »

Klinten kan ikke skilles fra hveten

Hvorfor en negativ cøliakitest ikke er siste stopp hvis du mistenker at du reagerer på hvete og annet som inneholder gluten

I 2013 ble det publisert en studie som tilsynelatende plasserte brorparten av alle «glutensensitive» i hypokonderkategorien. Studien ble av flere brukt som grunnlag for å hevde at den relativt store andelen som anser seg selv som glutenoverfølsom bare har innbilte reaksjoner på mat som inneholder gluten.

 » Les mer om: Klinten kan ikke skilles fra hveten  »

Mage-tarm-symptomer – hvordan finne ut hva som er galt?

Mange mennesker går i kortere eller lengre tid med mage-tarmplager som det er enkelt å få en bedring på. For å gjøre riktige tiltak må det gjøres utredning på flere ulike måter.

Kostholdsendringer er noe av det mest sentrale når det gjelder å redusere plager fra mage og tarm. Akkurat hvilke endringer som bør gjøres er imidlertid ikke lett å finne ut av, i det minste ikke på egenhånd. Her er en kort oversikt over hvilken utredning som kan gjøres for å finne ut av både hvilke kostholdsendringer og eventuelle andre tiltak som bør gjøres.

 » Les mer om: Mage-tarm-symptomer – hvordan finne ut hva som er galt?  »

Melkesyrebakterier mot tarmplager

Balderklinikken har en 25 år lang tradisjon i å anbefale melkesyrebakterier (”probiotika”) mot både diare og forstoppelse. Hva er tanken bak denne behandlingsformen, og hva sier den aktuelle forskningen?

Bestselgeren ”Sjarmen med tarmen” fra 2015, skrevet av den tyske legestudenten Giulia Enders, har bidratt til at allmennheten har fått øynene opp for betydningen av tarmmikrobene (det vil si bakterier, sopp, virus og så videre) for helsen.

Det er nå allment kjent at fosteret er nokså sterilt i mammas mage,

 » Les mer om: Melkesyrebakterier mot tarmplager  »

Bilde av glad familie, mat og adhd

ADHD: La maten bli din medisin!

Symptomene på ADHD kan reduseres og hverdagen blir bedre dersom maten tilpasses.

Endringene kan være enkle, spesielt dersom du oppdager effekten! Omlag 5 prosent av barna i verden får diagnosen ADHD. Sykdomsbildet kjennetegnes av uro, uoppmerksomhet og manglende impulskontroll som kan være så uttalt at barnets evne til å fungere normalt påvirkes. Per i dag finnes det ingen laboratorie- eller klinisk test som med sikkerhet kan stille diagnosen. Mange barn medisineres, vanligvis med Ritalin –

 » Les mer om: ADHD: La maten bli din medisin!  »

Matintoleranse og matallergi

La din mat være din medisin og din medisin være din mat sa Hippokrates for 2.400 år siden. Vi ser at stadig flere får hjelp for sine plager ved å legge om kostholdet.

Når vi utreder for matintoleranser, ønsker vi å finne ut om det er noen matvarer som bidrar til å gjøre deg syk eller hindre at du blir frisk igjen. Det kan være forskjellige årsaker til at du reagerer på bestemte matvarer.

 » Les mer om: Matintoleranse og matallergi  »