Er du klar for din neste reise?

Noen har nylig vært på påskeferie og nå nærmer det seg snart sommerferie. Det innebærer også tid for å reise for mange. Enkelte ganger kan en flytur føre til at vi opplever endringer i vår helsetilstand når vi ankommer feriedestinasjonen eller at vi kommer hjem i dårlig form.

Hva skjer egentlig med kroppen når vi er oppe i lufta og hvordan vi kan forberede oss på en lengre flytur?

Noen ganger er det umulig å forhindre at du blir syk eller skadet på reise. De fleste skader kan du ta forhåndsregler mot, samt at du kan forebygge mot de vanligste plagene (mygg stikk, solbrenthet ,muskel smerter, blemmer, reisediaré). Det kan være greit å ha et lite førstehjelpsskrin med seg på reisen som inneholder solkrem, krem mot kløe, salver for brannskader, probiotika som man tar før og under reisen (særlig til eksotiske land), et par Paracet tabletter, plaster, små bandasjer og multivitamin brusetabletter eller saltpulver (Om du reiser til varme strøk). For mer alvorlige plager er det greit å lese seg opp på hvor nærmeste legevakt eller annen medisinsk hjelp er å finne på ditt reisemål.

Hva skjer med kroppen din når du flyr, og hvordan forberede seg på best mulig måte for flyturen?

1. Mindre oksygen i kroppen. Oksygenet i blodet synker, noe som gjør deg søvnig.

Når man befinner seg over 3500 meter i lufta, absorberer blodet mindre oksygen. Da synker oksygennivået i kroppen. De fleste tilpasser seg godt til endringer i trykk, temperatur og oksygen på flyet. Men hos blant annet de som har pustevansker kan dette over tid føre til hypoxia eller oksygenmangel. Det er viktig at du opplyser flyvertinnen om dette og at du får oksygentilførsel eller at luftstrømmen økes. Tegn på hypoxia kan være svimmelhet, pustvansker, konsentrasjonsvansker og verkende ledd.

2. Flyet gjør deg dehydrert, huden mister fuktighet, øyne blir tørre.

Kroppen vår er laget for å være mest komfortabel mellom 40 og 60 prosent luftfuktighet. På flyet faller fuktigheten, noen ganger helt ned til 10 prosent. Dette kan føre til dehydrering. Tegn på uttøring er tørr hud, øyne, munn og slimhinner. Det kan føre til hodepine, tørste, redusert vannlating, forstoppelse og i alvorlige tilfeller lavt blodtrykk og rask puls. Alle disse tilstandene kan gjøre oss mer utsatte for smitte. For å bekjempe disse symptomene er det viktig å drikke mye vann (ca 1 dl vann hvert 15-20 minutt), både før og under flyturen bør man unngå alkohol, kaffe og te, brus eller andre væsker som virker vanndrivende. For å gjøre det behageligere på turen kan man ta med små pakker med hudkrem, øyedråper eller nesespray.

3. Hovne bein og blodpropp.

Jo lavere trykket i kabinen er, jo lavere er blodtrykket i kroppen. Dette påvirker blodsirkulasjonen. Det kan spesielt på lange flyreiser, føre til at du kan oppleve hevelse i føtter, ankler og legger. For å begrense hevelse, kan du bruke støttesokker og prøve å bevege deg hvert 30. minutt. I setet kan du bøye og strekke ut beina for å øke blodsirkulasjonen. Det er hjelpsomt å ta av skoene når du sitter, føttene kan nemlig øke opptil to skostørrelser. Det å bevege seg på flyet er særlig viktig for unngå risikoen for å utvikle blodpropp.

4. Fordøyelses endringer: Smaksløkene blir nummene, gass blir fanget.

På grunn av tørr flyluft som reduserer neseslim, og kabintrykksetting som fører til at slimhinnene hovner opp, blir vår smakssans svekket. Maten smaker mindre søtt eller salt. Når flyet stiger faller kabintrykket ned, og vil gass i tarmen utvides. Det kan bli trangt i magen og du kan få smerter og oppblåsthet. Dette kan man blant annet se på vannflasker man har med seg på flyet ved at de er litt utvidet, og at det slippes ut litt trykk når de åpnes. Hvis du har behov for å kvitte deg med noe overskudd av gass er det bare å sette i gang.

5. Vondt i ører eller tenner.

Svingninger i trykk påvirker også ørene i løpet av en flynedstigning. Røret som forbinder munnhulen med mellomøret og slipper luft inn og ut for å opprettholde øretrykket, reagerer ikke raskt nok. Dermed vil ikke luft kunne beveg seg igjennom. For å åpne røret og la luftstrømmen passere og gi øret normalt trykk, er det greit å svelge, gjespe eller bruke Valsalvas manøver (utføres ved å klemme neseborene og lukke munnen, samtidig som man presser luft opp i nesesvelgrommet).

Om du er forkjølet eller har bihulebetennelse, vil det være vanskelig åpne rørene på denne måten. Dette fører til at trommehinnen buler innover, noe som utløser økte smerter. I ekstreme tilfeller kan dette også føre til at trommehinnen sprekker. Noe som kan hjelpe er betennelsesdempende medisiner eller det å skylle nesa med fysiologisk saltvann 15 minutter før flyets nedstigning. Gass kan sette seg fast i andre hulrom også, som tenner, og forårsake tannpine og smerter i bihuler. Løsningen: Besøk tannlegen din før du flyr og oppretthold god oral hygiene i forkant av ferien.

6. Jetlag – Forberede kroppen for endringer i tidssone.

Når du flyr på tvers av tidssoner kan det ta kroppen litt tid å justere seg. Da kan vi oppleve ubehagelige plager som tretthet, søvnløshet, irritasjon, forvirring, redusert konsentrasjonsevne, hodepine m.m. Det anbefales at du prøver å gå til sengs tidligere et par netter før avreise hvis du reiser til øst, men hvis du reiser til vest, prøv å gå senere til sengs et par netter. Prøv å unngå å sove på flyet hvis det er dag på destinasjonen din, hvis det er natt, prøv å sove. Unngå å spise mat på flyet, siden det vanligvis serveres med en tidsplan som er i samsvar med den tidssonen du forlater, ikke den du kommer til. Hvis du er sulten, spis i henhold til destinasjonen du reiser til. Noen bruker sovetabletter for å prøve å lindre jet lag. Men enkelt ganger kan dette være farlig, fordi sovetabletter fører til mindre eller ingen kroppsbevegelser, og langvarig ubevegelighet under flyturen kan føre til blodpropp.

Bruk av antihistaminer frarådes siden de har en tendens til å tørke kroppen, og forverrer uttørring på flyet. Melatonin er hormonet kroppen naturlig skaper rundt den tiden du vanligvis går til sengs. Tabletter som inneholder melatonin bør ikke tas når du ønsker å sove, men når det er den nye sengetiden du prøver å få kroppen din til å tilpasse seg etter (feks bruke den etter ankomst til det nye reisemålet). Når det gjelder bruk av melatonin tabletter, anbefaler vi at du forhører deg med legen din, for å være sikker på at det er trygt for deg og om det er nødvendig for deg å bruke. Det finnes studier som viser at forskjellige doser melatonin ikke er noe bedre enn placebo ved for å hindre symptomer på jetlag. (1)

7. Andre faktorer å være oppmerksom på

Om du lider av høyt blodtrykk, uregelmessig hjerterytme, astma eller pustevansker bør du være spesielt oppmerksom på lange flyturer. Diabetikere som bruker insulin og de som er under behandling for søvnforstyrrelser bør diskutere bruken av medisiner med sin lege før de reiser.

Om du har for vane å dykke eller klatre på store høyder/dyp som ligger under eller over havnivå, bør du være ekstra oppmerksom på dette: Dykking kan være farlig for alle som flyr kort tid etter et dykk (ca 15 m under havet) eller har oppholdt seg på store høyder 48 timer før flyturen. Man kan få symptomer på flyet som hodepine, leddsmerter og pusteproblemer. Resultatet av dette kan til tross for beskjedne høyder, være dødelige. Hvis du føler deg dårlig på flyet er det viktig at du umiddelbart kontakter flybesetningen. For å unngå stress og panikk på flyet bør du planlegge reisen godt og ta høyde for punktene over før du reiser. Slik får du en hyggelig og sikker reise.

God tur!

(1): Petrie K, Dawson AG, Thompson L, Brook R. A double-blind trial of melatonin as a treatment for jet lag in international cabin crew. Biol Psychiatry 1993; 33:526-530.