Urinsyregikt – hva skal du spise?

Urinsyregikt er en tilstand som er forårsaket av utfelling av såkalte urinsyrekrystaller i ulike vev i kroppen, særlig i leddene. Urinsyrekrystaller i vevene kan forårsake smerte, hevelse og varme i leddene. Dette skjer gjerne i form av anfall som kommer og går. Etter hvert går tilstanden ofte over i en mer kronisk tilstand, med vedvarende smerter og leddplager.

Tilstanden er klart mer vanlig blant menn enn kvinner, og risikoen for å utvikle urinsyregikt øker med alderen. De som lider av fedme (BMI over 30) har over dobbelt så høy risiko som de som er normalvektige.(1)

Hvorfor utvikles urinsyregiktplager?
Selv om det er sammenheng mellom hvor mye urinsyre et individ har i blodet og risikoen for urinsyregikt, er det relativt få pasienter med høye nivåer som merker urinsyregiktplager. Det kreves dermed tilleggsfaktorer for å kunne forklare hvorfor sykdomstilstanden utvikles. Det er imidlertid liten kunnskap om hvilke faktorer det er snakk om.

Når det gjelder de akutte anfallene er sammenhengen med urinsyrenivået i blodet kanskje noe overraskende: I motsetning til det som ofte hevdes er ikke en akutt økning i urinsyrenivået noe som gir anfall. Det kan til og med være slik at et fall i urinsyrenivået kan være med på å forårsake anfallet. (2) Mekanismen for hvorfor dette skjer vet man lite om. (3)

Hvorfor øker urinsyrenivået hos noen?
Urinsyre dannes når deler av DNA og andre stoffer som inneholder såkalte puriner brytes ned. Urinsyre kan således ses på som et restprodukt. Samtidig er ingen tvil om at urinsyre har minst én annen viktig egenskap. Dette gjelder dets funksjon som antioksidant. I blodet står urinsyre for omtrent halvparten av den totale antioksidantkapasiteten.(4) Urinsyrenivået er i gjennomsnitt høyere blant annet hos de som har mye midjefett, har type 2-diabetes, nyresykdom og hjerte- og karsykdom enn hos friske.

Det er dermed mulig at økte nivåer av urinsyre er en følgeeffekt av sykdommen, eller – på den annen side – at urinsyrenivået øker fordi at kroppen bruker urinsyren til å beskytte en syk kropp. En mulig beskyttende funksjon er antioksidanteffekten, da disse sykdommene er forbundet med økt oksidativt stress. (5)

Matvarer øker urinsyrenivået
Flere bestanddeler i mat kan øke urinsyrenivået i blodet, i det minste akutt. Fruktoserike matvarer har vist seg å øke urinsyrenivået i blodet. Dette skjer fordi at fruktose påvirker nedbrytningen av AMP. Adenosindelen av AMP er en type puriner.

Mat som er rikt på puriner kan også gi økning i urinsyrenivået i blodet. (6)

Hvor godt fungerer urinsyresenkende behandling?
Vi vet at medisiner som reduserer urinsyrenivået i blodet gir reduserte urinsyregiktplager (blant annet medsinen allupurinol). For noen er imidlertid ikke slik behandling tilstrekkelig, og medisinene som brukes kan i noen tilfeller gi alvorlige bivirkninger. Tiltak som ikke innebærer medisiner kan dermed være viktige å vurdere.

Kosthold
Det er langt i fra så enkelt som at det å redusere alle matvarer som er purinrike (eller som indirekte øker urinsyrenivået) vil være det mest hensiktsmessige. En av grunnene til det er at det ikke synes å være noen klar sammenheng med visse purinrike matvarer/urinsyreøkende matvarer og urinsyregikt. Det gjelder blant annet vegetabilske matvarer (som belgfrukter) og fruktose.(7) Et høyt inntak av kjøtt og andre animalske matvarer har på den annen side vist seg å ha klar sammenheng både med urinsyregiktanfall og høyere nivå av urinsyre i blodet over tid.(8)

En stor utfordring i tolkningen av disse sammenhengene er imidlertid at ingen såkalte randomiserte intervensjonsstudier har blitt gjennomført. Det gjør at det er mer usikkerhet rundt årsakssammenhengene. Dessuten kan ikke bestemte matvarer og kostholdskomponenter ses på isolert sett. Visse matvarer kan bidra til bedre helse, lavere vekt – og dermed eventuelt lavere urinsyrenivåer på sikt, selv om de skulle inneholde mer puriner enn andre matvarer. I teorien er det også mulig at flere av de purinrike matvarene inneholder ikke-purinkomponenter som har med årsaken til deres urinsyregiktfremmende effekter.

Inntil det foreligger mer kunnskap synes råd om å unngå eller redusere kraftig på absolutt alt som er purinrikt ikke å være godt nok begrunnet. Råd som har til hensikt å senke urinsyrenivået i blodet bør være mer moderate eller utelukkes dersom matvaren ikke er forbundet med urinsyregikt på noen annen måte enn et høyt innhold av puriner.

Kan purininntaket forklare podagraanfall?
Siden det som nevnt er slik at et fall i urinsyre i blodet er forbundet med urinsyregiktanfall, og at et høyt inntak av purinholdig mat øker risikoen for urinsyregikt, er det viktig å skille mellom de akutte og de langsiktige effektene av mat. At inntak av store måltider med kjøtt eller sjømat (og alkohol) ser ut til å føre til urinsyregiktanfall synes dermed å ha med andre faktorer enn urinsyreinntaket å gjøre. Mulige kandidater er en økning i fettsyrenivået i blodet, noe både alkohol og fett i maten kan føre til i timene etter inntak. (9)

Hva bør du spise?
Siden vektreduksjon har potensial til å redusere urinsyrenivået, og et kosthold med redusert innhold av raffinerte karbohydrater (og dermed ofte mer fett) er mer effektivt for vektreduksjon enn mer karbohydratrike kosthold, kan dette synes å komme i konflikt med de potensielt negative effektene av fettrik mat på urinsyreanfallsrisiko. Det sistnevnte, sammen med andre forhold som har med urinsyregikt å gjøre, gjør at følgende dynamiske plan kan følges:

  • Vær svært forsiktig med store, fettrike måltider i starten av livsstilsomleggingen
  • Spis minst fire måltider per dag. På den måten reduseres økningen i fettsyrenivået i blodet etter måltidene.
  • Ha et lavt inntak av kjøtt, sjømat og alkohol inntil urinsyrenivået i blodet er klart redusert eller det er andre tegn som tyder på at risikoen for urinsyregiktanfall er redusert. Se liste under over mat som inneholder mye puriner (eller er forbundet med økt risiko for urinsyregikt)
  • Innta et lavglykemisk kosthold, med et ”middels” inntak av fett. Det vil si at du spiser karbohydrater som tas opp relativt tregt, og du ikke går inn for å unngå fett i kosten (men du heller ikke olje over all mat heller)
  • Innta melkeprodukter som ost hver dag (det er forbundet med lavere urinsyrenivå og lavere risiko for urinsyregikt)
  • Innta 500 – 1000 mg C-vitamin per dag (reduserer urinsyrenivået(10))
  • Ha et kosthold med et rikt innslag av grønnsaker, krydder, nøtter og bær. Det bidrar til betennelsesdemping og antakeligvis mindre urinsyregiktplager

Matvarer du skal unngå eller spise i små mengder (maks 40 gram per gang)/en sjelden gang inntil urinsyreverdiene er redusert (til sammen per dag)

  • Lever fra alle dyresorter
  • Ørret
  • Tunfisk
  • Sardiner
  • Ansjos
  • Lammekjøtt
  • Ren fruktose
  • Sukker (sukrose)
  • Alkohol

Matvarer du kan spise inntil 200 gram av (til sammen per dag)

  • Torsk
  • Hummer
  • Oksekjøtt
  • Svin
  • Kylling/kalkun/annen fugl
  • Reker

(Artikkelen ble oppdatert 14.01.15)

Litteratur: 

1. Stephen P Juraschek, Edgar R Miller 3rd, and Allan C Gelber, “Body Mass Index, Obesity, and Prevalent Gout in the United States in 1988-1994 and 2007-2010: Body Mass Index, Obesity, and Gout,” Arthritis Care & Research (July 6, 2012), doi:10.1002/acr.21791.
2. Naomi Schlesinger, Josephine M Norquist, and Douglas J Watson, “Serum Urate During Acute Gout,” The Journal of Rheumatology 36, no. 6 (June 2009): 1287–1289, doi:10.3899/jrheum.080938.
3. Pascal Richette and Thomas Bardin, “Purine-rich Foods: An Innocent Bystander of Gout Attacks?,” Annals of the Rheumatic Diseases 71, no. 9 (September 2012): 1435–1436, doi:10.1136/annrheumdis-2012-201838.
4. Silvina B Lotito and Balz Frei, “Consumption of Flavonoid-rich Foods and Increased Plasma Antioxidant Capacity in Humans: Cause, Consequence, or Epiphenomenon?,” Free Radical Biology & Medicine 41, no. 12 (December 15, 2006): 1727–1746, doi:10.1016/j.freeradbiomed.2006.04.033.
5. B N Ames et al., “Uric Acid Provides an Antioxidant Defense in Humans Against Oxidant- and Radical-caused Aging and Cancer: a Hypothesis,” Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 78, no. 11 (November 1981): 6858–6862.
6. Clifford, Effect of Oral Purines on Serum and Urinary Uric. Acid of Normal, Hyperuricemic and Gouty Humans. The journal of nutrition. 428- 450. 1976

7. Lina Zgaga et al., “The Association of Dietary Intake of Purine-rich Vegetables, Sugar-sweetened Beverages and Dairy with Plasma Urate, in a Cross-sectional Study,” PloS One 7, no. 6 (2012): e38123, doi:10.1371/journal.pone.0038123.
8. Hyon K Choi et al., “Purine-rich Foods, Dairy and Protein Intake, and the Risk of Gout in Men,” The New England Journal of Medicine 350, no. 11 (March 11, 2004): 1093–1103, doi:10.1056/NEJMoa035700.
9. Richette and Bardin, “Purine-rich Foods, An Innocent Bystander of Gout Attacks?,” Annals of the Rheumatic Diseases 71, no. 9 (September 2012): 1435–1436, doi:10.1136/annrheumdis-2012-201838.”

10. Stephen P Juraschek, Edgar R Miller 3rd, and Allan C Gelber, “Effect of Oral Vitamin C Supplementation on Serum Uric Acid: a Meta-analysis of Randomized Controlled Trials,” Arthritis Care & Research 63, no. 9 (September 2011): 1295–1306, doi:10.1002/acr.20519.