Balderklinikken - Naturlig friskere
  • Hjem
  • Bestill time
  • Priser
  • Tjenester
      • Akupunktur
      • Mindfulness
      • Homeopati
      • Lege
      • Ernæring
      • Gynekologi
      • Psykiatri
      • Helsecoach
      • Balder apotek
  • Symptomer
  • Balderbloggen
  • Kurs
  • Om klinikken
    • Kontakt
    • Team Balder
    • Baldermetoden
    • Priser
    • Presse
    • Personvern
    • Jobbe med oss?
  • Click to open the search input field Click to open the search input field Søk
  • Menu Menu

Mine søvnråd

23. januar 2019/i Mindfulness, Stress/av su-admin

Skrevet av lege Richard Knobel

En stor del av de nye pasientene som oppsøker meg har lavt energinivå. Særlig mennesker med ulike utmattelsestilstander har for dårlig søvn eller et sterkt økt søvnbehov. Bra søvn er helt grunnleggende for god helse.

Forskning viser at de som påstår å klare seg med 4-5 timers søvn over en lang periode kan forvente seg redusert livslengde i gjennomsnitt. Det estimeres at 13 prosent av alle nordmenn har søvnproblemer. Akkurat som sunn mat og drikke, og kjærlighet, er søvn helt essensielt for helsa.

Hvor mye sover du egentlig?
Til nye pasienter foreslår jeg å sikte på 8 timers søvnlengde til å begynne med. Helt i starten av behandlingen får mange en aha-opplevelse: ”Jøss, jeg tror jeg sover alt for lite”. ”Kanskje er det derfor jeg føler meg SÅ sliten?”. Det er viktig å ikke akseptere dårlig søvn som skjebne. Veien tilbake til et sunt søvnmønster er oftest overkommelig. Det er viktig å huske at redselen for å ikke kunne sove er en viktig faktor.
Behandlingen kan bestå av tiltak som: Råd for god søvnhygiene, kosttilskudd, naturidentiske hormoner (melatonin) og reseptpliktige legemidler.  Det er mye å hente på å gjøre ikke-medikamentelle tiltak, som nevnt under.

Søvnritualer kan anbefales
Vær obs på forhold som hindrer at vi faller til ro sent på dagen. Kaffe og te kan gjerne kuttes ut på ettermiddagen, hard trening skal gjerne avsluttes i god tid før leggetid. Spis deg såpass mett at du kommer gjennom natten, i god tid før leggetid, men ikke så lite at du våkner av at du er sulten. Det er mulig at blålyset fra skjermer utsetter søvnigheten på kvelden. Jeg anbefaler å logge av ett sted rundt klokken åtte-ni på kvelden. Telefonsamtaler eller å lese i en bok kan være en fin måte å falle mer naturlig til ro på.

Soverommet og grubletid
Så er det viktig at soverommet utstråler rolig atmosfære, er mørkt og stille, ryddig, og helst fri fra elektronikk. Legg mobilen utenfor døren, og kjøp deg gammeldags vekkerklokke. Det sies ofte at det er lurt å ikke se på klokken når en våkner midt på natten. De fleste fagfolkene er enige om at det ikke er lurt å starte se på TV/ PC midt på natten. Sengen skal helst ikke brukes til nå annet enn lesing, kjærlighet og soving. Er du en som grubler og gruer deg på natten? Det anbefales en grubletid, enten før en legger seg, eller midt på natten. Man setter seg bak skrivebordet, lager notater med tanker og mulige tiltak, avslutter innenfor 30 minutter, og legger seg på nytt.

En velfungerende avspenningsteknikk ble etablert av den amerikanske psykiateren Edmund Jacobson i 1908. I tillegg til regelmessig oppmerksom pusting anspennes og avslappes den ene muskelen i kroppen etter den andre. Se for eksempel video her .

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2019/01/sleep-1769754_1920.jpg 1271 1920 su-admin https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png su-admin2019-01-23 14:19:102019-02-26 14:53:33Mine søvnråd

Is well-being a skill?

21. september 2017/i Mindfulness, Stress/av Ragnhild Skari Iuell

Skrevet av lege Ragnhild Skari Iuell, Balderklinikken

Richard Davison sa på et foredrag jeg var på i vår at «Well-being is a skill».

Dette forundret meg en del, men gjorde også at jeg gjorde meg noen refleksjoner om mitt eget liv, og det jeg har sett i min jobb som lege.

Jeg ser jo ofte at pasienter med alvorlig sykdom som for eksempel kreft kan ha en veldig god livskvalitet, mens andre med samme lidelse eller friskere pasienter sliter desto mer med mye grubling og stress.

Kanskje handler det derfor en del om hvordan vi forholder oss til det som skjer med oss og ikke så mye om hva som egentlig feiler oss?

I mitt daglige virke som lege på Balderklinikken, Lovisenberg psykiatriske poliklinikk og på Modum bad møter jeg mange sterke, flotte mennesker som har strukket seg langt. Mange tar kontakt fordi de er utmattede, har lite overskudd, sover dårlig og har forskjellige plager fra både kropp og sinn.

Lærer å ta vare på andre, men ikke på en selv

Hvorfor er det slik at så mange av oss er så lite flinke til å ta vare på oss selv og kjenne etter hva vi trenger før det er for sent? Jeg mener at mye av årsaken finnes i det samfunnet vi lever i. Vi måles og måler oss selv utifra hva vi gjør og presterer.

På medisin studiet lærte jeg mye om anatomi, fysiologi, sykdom og å ta vare på andre, men ingenting om ta vare på meg selv. Det betyr at de fleste av oss kanskje må trene på den ferdigheten det er å kjenne etter hvordan vi har det og hva vi trenger. Ofte er vi så «i farta» og på autopilot at vi ikke merker at noe er galt før kroppen plutselig ikke samarbeider mer. Vi blir urolige, slitne, sover dårlig, får forstoppelse eller blir deprimerte. Vi har glemt hva vi liker og er mye i «toppen». Kanskje har vi ikke noe relasjon til kroppen i det hele tatt.

Den akutte stress reaksjonen går pga overbelastning over i en kronisk fase. Det blir som en kronisk stress respons med alarmen på hele døgnet. Toleransevinduet blir stadig smalere og mange blir fortere lei seg og mer irriterte.  Hjernen vår blir hyperaktiv og er sjelden på samme sted som kroppen. Dette kalles splitttet oppmerksomhet og er typisk for en kronisk stressrespons. Noen vil kanskje kalle det «slitne binyrer», adrenal fatigue, utbrenthet eller dysfunksjonell stressrespons.

Hva kan vi gjøre?

Jeg er av den oppfatning – både som menneske og lege – at det går an å nærme seg selv og pasienter med en helhetlig tilnærming. Gjerne tegne en livslinje – hva har skjedd når?

Interessante spørsmål kan være:

  1. Hvor mye skal jeg sove for å ha bra energi?
  2. Hva, hvordan og hvor ofte må jeg spise for å ha det godt?
  3. Hvordan kan jeg ta vare på kroppen min og legge til rette for at den virker best mulig for det jeg trenger den til?
  4. Hva og hvem fyller meg med energi, og hva og hvem tapper meg?
  5. Er det noen store stressorer som jobb, familie eller sykdom jeg må se litt mer på? Eventuelle endringer jeg kan ha nytte av?
  6. Skal jeg starte med en form for stressmestring?

Det jeg kanskje selv har vært ekstra opptatt av og hatt masse glede av er å trene på tilstedeværelse. Hvordan være tilstede i alle de gode øyeblikkene som livet har å by på?

Vi kan fort gå glipp av en god varm bamseklem når vi feks både lager mat og rydder ut av oppvaskmaskinen istedet for å vende oppmerksomheten til den lille jenta som har så lyst til «å vise mamma noe».

Og jeg har også lært meg noen verktøy for stressmestring. Den ferdigheten jeg har lært meg og som jeg stadig jobber med er mindfulness. Jeg har selv veldig positiv erfaring med mindfulness og jeg ser at mange av mine pasienter også har det. Det er også godt dokumentert at mindfulness bidrar til bedret stressmestring, bedret søvn, mindre angst og depresjon og ikke minst øket mestringsferdighet i forhold til pågående plager.

Vi kan altså «trene hjernen» vår til å hjelpe oss å mestre det livet vi har på en god måte. Det betyr ikke at vi skal aksptere alt, men det gir rom for valg.

Så kanskje passer det for mange av oss at: «wellbeing is a skill»?

Vi holder mindfulnesskurs 10 oktober. Mer info her.

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2017/09/man-1675685.jpg 1080 1620 Ragnhild Skari Iuell https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Ragnhild Skari Iuell2017-09-21 07:32:312019-01-31 17:25:37Is well-being a skill?

Hjelp – stresset tar meg!

6. april 2017/i Stress/av Ragnhild Skari Iuell
Finnes det en annen måte å takle stress på enn å være på autopilot?
Stress er noe de fleste av oss kjenner på hver dag og det er ikke nødvendigvis noe negativt. Problemet oppstår først når vi over tid overbelaster kropp og sinn slik at alarmen – det vil si det sympatiske nervesystemet – blir stående » å fyre». Samtidig har vi så dårlig tid at vi ikke får tatt vare på oss selv ved å gjøre det vi vet er bra for vår egen helse. Vi slutter å trene, spise sunt og sove nok. Kanskje jobber du enda mer og dropper skogsturen?

Symptomsjekkliste – er du stresset?

-sliten og trøtt
-irritert og utålmodig
-huske dårligere enn du pleier og det er vanskeligere å konsentrere seg
-muskelspenninger
-hjertebank
-sliter med å sove
-aktiv hjerne med mye grubling
-føler meg «deppa» og ser svart på livet

Hva kan du gjøre?

Det er mange forskjellige ting du kan gjøre for å ta vare på deg selv. Sove nok, spise regelmessig, trene eller kanskje ikke gjøre noe som helst – bare være. Det siste kan ofte være vanskelig, eller føles feil, for deg som måler egenverdet ut ifra hva du får til her i verden. Kanskje føles det å ikke gjøre noe som bortkastet, og som tapt tid.
What lies behind you and what lies in front of you, pales in comparison to what lies inside of you.
Ralph Waldo Emerson
Men nettopp slik stilletid/bare være-tid kan gjøre deg oppmerksom på hva du trenger akkurat nå og på å se hvordan du ønsker å leve livet ditt framover  – uten at du bruker din analytiske hjerne. Det du trenger vil ofte dukke naturlig opp i deg når du tillater å stoppe litt opp.
Etter litt stilletid, om det er et minutt eller en time, kan du gjerne gå mer konkret til verks. Sett deg ned med penn og papir og prioriter hva som er viktig for deg nå. Er det noe du kan utsette eller overlate til en annen?
Det vil si: Bruk tid på å rydde unna det du kan, og bestem deg for hva skal du gjøre med det som er igjen.

Mindfulness:

Mindfulness er en mestringsmetode som bidrar til stressmestring og økt livskvalitet. Det er en metode hvor vi trener på å bli mer bevisst de automatiske reaksjonsmønsterene som ofte styrer tanker, følelser og handlinger når vi blir stresset. Dette gjør at vi blir istand til å ta mer hensiktmessige valg og utvikler evnen til å takle utfordinger med mindre uro og stress.

Mindfulness-kurs:

For å lære mindfulness kan du gå på 8-ukers MBSR(Mindfulnes-based-stress-reduction)-kurs. Der trener vi kort sagt hjernene våre i 8 uker. I tillegg trener vi på å bli bedre til å være greie mot oss selv.
Mindfulnesskurs passer for både deg som sliter med sykdom eller stress og for deg som ønsker å forebygge stressrelatert sykdom.
Sjekk ut MBSR-kursene våre hvis du ble nysgjerrig.
https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2017/04/pier-407252_1920.jpg 1280 1920 Ragnhild Skari Iuell https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Ragnhild Skari Iuell2017-04-06 12:39:482019-01-31 17:25:53Hjelp – stresset tar meg!
Side 2 av 212

Kategorier

  • Aktuelt
  • Akupunktur
  • Coaching
  • Diverse
  • Fysikalsk behandling
  • gynekologi
  • Karusell
  • Kosthold
  • Kurs
  • Mage/Tarm
  • Mindfulness
  • Osteopati
  • Stoffskifte
  • Stress

Balderklinikken

Munchs gate 7
0165 Oslo

Telefon: +47 22991700 

Epost: post@balderklinikken.no

Personvernerklæring

  • facebook

Åpningstider

Klinikken : 

NB: Laboratoriet har egne åpningstider (se lenger ned på siden)

Ordinære åpningstider for behandlinger:

Man- Fredag : 08:00 – 20: 00

Resepsjonen/Telefon er åpen:

Man/Ons/Torsdag : 08:00 – 17: 00 (JULI kun til 16:00)

Tirs/Fredag:              08:00 – 16:00

Meld deg på nyhetsbrev

Laboratoriet’s  åpningstider: 

Mandag/onsdag og torsdag: kl. 08.30-15.00

Tirsdager: kl 08.30 – 13.00 og 14.00 – 15.00 ( stengt mellom 13-14)

Fredag ( og dager før helligdager) : kl. 08:30-12:00

Maps were disabled by the visitor on this site. Click to open the map in a new window.
© Balderklinikken 2018 | Utviklet av New Element
  • Hjem
  • Bestill time
  • Priser
  • Tjenester
  • Symptomer
  • Balderbloggen
  • Kurs
  • Om klinikken
Scroll to top Scroll to top Scroll to top
X
X