IBD og kosthold

I behandling av kroniske fordøyelsesplager har Balderklinikken alltid hatt fokus på kosthold. De viktigste
faktorene for oss er inntak av grønnsaker eller frukt, sukker i maten eller drikke, høyt inntak av prosessert
mat, eller matoverfølsomhet utløst av enkelte matvaregrupper som korn- eller melkeprodukter.

Hvordan sunne matvarer påvirker M.Crohn eller ulcerøs kolitt (Irritable bowel disease, IBD), belyses i følgende
artikkel fra Spania: “Distinct microbial mediators link diet to inflammation in Crohn’s disease and
ulcerative colitis” fra desember 2025.

Studien baserte seg på 198 voksne, halvparten friske mennesker,
25 % pasienter med ulcerøs kolitt, og 25 % med Crohns sykdom. Alle deltakere førte en matlogg, og
leverte to avføringsprøver for å undersøke innvirkningen av dietten på tarmbakteriene og videre på
tarmbetennelsen. Man benyttet seg av avanserte matematiske analyser (”Causal mediation analysis”) for
å belyse sammenhengen. Før studien visste forskerne at diett er en viktig modulator av betennelse i
tarmslimhinnene til mennesker med IBD. Kunnskap om bestemte bakterier som skaper riktige eller
feilaktige biokjemiske reaksjoner i begge pasientgruppene (M.Crohn eller ulcerøs kolitt) var det mangel på.

Studien viste at pasienter med IBD hadde dårligere matvaner og lavere mangfold i sin tarmflora enn
de friske. Økt inntak av sunne matvarer som fullkornsbrød eller kaffe reduserte slimhinnebetennelse via
tarmbakterier som produserer gunstige kortkjedete fettsyrer. I gruppen med ulcerøs kolitt økte mediterrane
matvarer (frukt, grønnsaker og nøtter) det bakterielle mangfoldet i tarmen, og reduserte dermed
sykdomsaktivitet. Motvirkende effekt hadde inntak av større mengder prosessert mat eller sukker.

Hvordan kan denne studien påvirke fremtidens forskning eller forhandlingsstrategi i forhold til IBD?
Forskerne ser for seg utvikling av personaliserte behandlingsløp ved siden av klassisk immundempende
behandling gjennom følgende tiltak:

1. Kostendringer basert på mikrobiomet

2. Manipulering av enkle bakteriegrupper for å øke/ dempe betennelse.

3. Forsere produksjon av betennelseshemmende fettsyrer
gjennom snille bakterier

4. Styrke diversiteten i tarmfloraen for å normalisere samspillet mellom kosthold,
tarmbakterier, og den naturlige biokjemien i tarmen. Man ser for seg kontroll av behandlingsresponsen via
fortløpende avføringsprøver for tarmbakteriene og bakterienes stoffskifteprodukter.

Les hele artikkelen her: Voti RL, Macaluso FS, Banci E, et al. The Role of Nutritional Therapy in the
Treatment of Adults with Crohn’s Disease: A Review. Nutrients. 2025;17(20). doi:10.3390/nu17203186