IBS på Balderklinikken

Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Irritabel tarmsyndrom (IBS) rammer opptil 10% av befolkningen i Norge, med økende forekomst fra 7,5% i 2006–2008 til 9,5% i nyere studier. Dette ble særlig
observert blant kvinner og yngre voksne. Diagnosen settes av primærhelsetjenesten basert på symptomer etter utelukkelse av alvorlige sykdommer. Mange pasienter får deretter beskjed om å leve med plagene, eller rådes til å forsøke lav-FODMAP-diett eller melkesyrebakterier, ofte uten videre oppfølging.
Balderklinikken benytter en funksjonell tilnærming der det i tillegg til symptomer og differensialdiagnoser, også legges stor vekt på oppfølging og mulige årsaker til at pasienten har utviklet sykdommen. På denne måten kan behandlingen individualiseres med mål om bedre og mer varige langtidsresultater.

Vanlige årsaker

Dårlig kosthold med lavt grønnsaksinntak, høyt sukkerforbruk og prosessert mat er en viktig årsaksfaktor. Gjentatte antibiotikakurer, tidligere matforgiftning og langvarig stress øker risikoen for utvikling av IBS.
Forskningen har vist at «postinfeksiøs IBS» oppstår hos over 10% av menneskene rammet av infeksiøs enteritt (matforgiftning). Risikoen for en slik utvikling er større etter et alvorlig sykdomsforløp, hos kvinner og ved betydelig psykisk belastning.
Noen av våre pasienter har hatt plagene sine fra fødselen av, de er ofte preget av forstoppelse og har foreldre med IBS symptomer.
Alle disse faktorene har noe til felles: de forskyver tarmbakteriene fra normalflora til sykdomsfremkallende flora preget av sopper og skadelige bakterier («dysbiose»)

Dysbiose og typer

En sunn tarmflora preget av gode tarmbakterier er i symbiose, mens en «dysbiotisk» flora er preget av sykdomsfremkallende mikrober – knyttes til IBS-symptomer.

Dysbiose kan deles inn i fire typer:

Postinfeksiøs IBS fra tykktarm: Overvekst av skadelige bakterier i tykktarmen etter matforgiftning kan gi kroniske fordøyelsesplager.

SIBO (Small Intestinal Bacterial Overgrowth): Bakterieovervekst i tynntarm etter matforgiftning eller medikamentbruk.  Forekommer sannsynligvis i vanlig i 30–35% av IBS tilfellene med diare. Lav-FODMAP-diett lindrer symptomene betraktelig.

Fungal dysbiose: Overvekst av sopp (f.eks. Candida albicans). Denne tilstanden fremmes av antibiotika, høyt sukkerinntak og/ eller smitte av mor etter fødsel.

Parasittinfeksjon: Sjeldent, med gir mer sykliske plager.

Utredning

Legene på Balderklinikken vurderer behovet for avføringsprøver individuelt for å få bekreftet om det foreligger en dysbiose i tarmen hos den enkelte pasient. Matdagbok over tid er til stor hjelp for å kartlegge symptomer, identifisere mulige sammenhenger mellom mat og plager, og dermed bedre forstå de ulike IBS symptomene hos pasienten.

Behandlingstilnærming

Behandlingen innledes vanligvis med kostendringer, der det tas hensyn til matintoleranser, eventuelt SIBO, samt reduksjon av sukkerinntak og ultraprosessert/ferdigmat for å avlaste tarmen. Deretter benyttes utvalgte probiotika for å styrke tarmens normale mikrobiota og støtte oppbygging av en mer robust tarmbarriere. I siste fase rettes tiltakene mer spesifikt mot å redusere eller fjerne dysbiotiske og sykdomsfremkallende mikroorganismer, med mål om å gjenopprette en mest mulig balansert og sunn tarmflora

 

Kilder:

-Prevalence, Risk Factors, and Outcomes of Irritable Bowel Syndrome After Infectious Enteritis: a Systematic Review and Meta-analysis. Gastroenterology 2017;152(5):1042-1054

-The changes in prevalence and risk of irritable bowel syndrome over time in a population-based cohort, the HUNT study, Norway https://doi.org/10.1080/00365521.2022.2028005

-Prevalence, Risk Factors, and Outcomes of Irritable Bowel Syndrome After Infectious Enteritis: a Systematic Review and Meta-analysis https://doi.org/10.1053/j.gastro.2016.12.039

-Prevalence, comorbidity and impact of irritable bowel syndrome in Norway

https://doi.org/10.1080/00365520500442542

-Irritable bowel syndrome. Nutritional and lifestyle risk factors in a Norwegian population

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10609453/

-Gut Dysbiosis in Irritable Bowel Syndrome: A Narrative Review on Correlation with Disease Subtypes and Novel Therapeutic Implications

https://doi.org/10.3390/microorganisms11102369

-Gut microbiota and irritable bowel syndrome: status and prospect

https://doi.org/10.3389/fmed.2024.1429133

-Gut fungal dysbiosis and altered bacterial-fungal interaction in patients with diarrhea-predominant irritable bowel syndrome: An explorative study

https://doi.org/10.1111/nmo.13891

-Intestinal Fungal Dysbiosis Is Associated With Visceral Hypersensitivity in Patients With Irritable Bowel Syndrome and Rats  https://doi.org/10.1053/j.gastro.2017.06.004

-Correlation between small intestinal bacterial overgrowth and irritable bowel syndrome and the prognosis of treatment doi: 10.21037/apm-21-427

-Small Intestinal Bacterial Overgrowth and Irritable Bowel Syndrome – An Update https://doi.org/10.3389/fpsyt.2020.00664

-Risk Factors of Developing Postinfectious Irritable Bowel Syndrome in Shigellosis Patients, 5 Years After Hospitalization During the Outbreak

https://doi.org/10.1093/ofid/ofae032

-The effect of low-FODMAP diet on patients with irritable bowel syndrome

https://www.nature.com/articles/s41598-025-01163-3

-Low FODMAP Diet: Evidence, Doubts, and Hopes https://doi.org/10.3390/nu12010148