MUSKELKRAMPER

Kroppens bevegelse krever at musklene hele tiden skifter mellom å trekke seg sammen
(muskelkontraksjon) og å slappe helt av (muskelrelaksasjon), ofte med raske skiftninger.
Nervesystemet sender signaler til muskelcellene for å utløse kontraksjonen. Dette kan skje bevisst
når du for eksempel løfter en kaffekopp til munnen, eller helt automatisk og ubevisst når du går uten
å tenke over det. Men hva skjer når avslapningssignalet svikter? Da kommer krampene inn på
scenen.

Er muskelkramper bare en fiende – eller en smart alarmklokke?

Tenk deg musklene dine som en travel danselåt på repeat: kontraksjon – avslapning – kontraksjon –
avslapning. Akkurat som du ikke kan stå i spagat hele dagen, kan ikke musklene jobbe non-stop!
Derfor oppstår kramper: Muskelen klarer ikke å slappe av, det gjør vondt, den varsler oss, og tvinger
oss til å stoppe all bevegelse og alt vi hadde lyst til å gjøre. For det er akkurat det musklene ønsker:
tid til å slappe av!

Favorittsteder for muskelkramper:

• Leggen (klassikeren – midt i nattens timer)
• Lårbaksiden (setter hele beinet i forbudssone)
• Fotbladet (når man prøver å krølle tærne)

Når leggene streiker etter fjellturen

Kramper kan komme når som helst på døgnet, men oftest om natten eller etter lengre fysisk
aktivitet når du starter bevegelse igjen – for eksempel når du går ut av bilen etter en lang fjelltur.
Varigheten varierer fra noen sekunder til flere minutter. Lengre kramper kan endre intensitet
underveis, og du kan ofte kjenne ømhet i muskelen etterpå.

Krampe-mysteriet avslørt

Muskelkramper har mange årsaker, her er de vanligste:
Muskeltretthet etter mye aktivitet, dehydrering fra for lite væske, og elektrolyttforstyrrelser er
hyppige årsaker. Eldre og gravide får ofte kramper, spesielt i leggene. Deretter finnes mange
sykdommer og tilstander som kan utløse kramper som: åreknuter, nedsatt sirkulasjon i beina,
dialysebehandling, alkoholmisbruk med leverskader, diabetes når behandling fører til for lavt
blodsukker, ubehandlet eller dårlig regulert stoffskiftesykdom (både hypo- og hyperthyreose).
En del legemidler kan gi muskelkramper som bivirkninger, blant annet vanndrivende medikamenter
(ofte pga. elektrolyttforstyrrelse), enkelte blodtrykksmedikamenter og kolesterolsenkende
medikamenter og andre.
Alvorligere tilstander som nervesykdommer (MS, ALS, Parkinson) kan gi muskelkramper, men her
finnes ofte andre tilleggssymptomer som vil tyde på at nevrologisk sykdom foreligger.

Krampeknapp: Av!

Muskelkramper går vanligvis over av seg selv før du rekker å gjøre noe. Noen ganger kan du
imidlertid lindre dem ved å strekke muskelen eller masse området. For noen hjelper det også å reise
seg og belaste foten. Hvile er viktig for å hindre at kramper kommer tilbake. Tøying etter trening har
derimot ikke vist noen klar forebyggende effekt. Ved hyppige kramper har vanlige smertestillende
ofte liten effekt. Smertestillende rekker sjelden å virke før kramper er over.

Musklene sier takk

Muskeltretthet: Reduser aktiviteten midlertidig, øk gradvis aktivitet og prioriter hvile.

Dehydrering/elektrolyttmangel: Tilfør væske og salt, særlig under aktivitet.

Magnesiummangel: Vurder tilskudd, spesielt om leggkramper under svangerskapet. Ved lavt
magnesiumnivå blir musklene lett overstimulert – de trekker seg lett sammen, men slapper ikke av
normalt.

Underliggende sykdom: Behandle årsaken.

Garrison SR et al. Magnesium for skeletal muscle cramps.Meta-Analysis Cochrane Database Syst Rev
2020;(9):CD009402.
nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/idrettsskader/muskelkrampe