Tre artikler om IBD (Morbus Crohn/ulcerøs kolitt) og tarmflora
IBD (Morbus Crohn/ulcerøs kolitt) og tarmflora
Det ble det trykt hele tre interessante artikler om tarmflora og IBD – altså sykdommene ulcerøs kolitt eller Morbus Crohn – i årets første utgave 2026, nr. 32, av tidsskriftet «Inflammatory Bowel Diseases».
Den første artikkelen (1),
er fra universitetsklinikken i Amsterdam. Den belyser sammensetningen av tarmbakteriefloraen i avføringen fra barn uten sykdom, med irritabel tarm eller med IBD. Målegrunnlaget var alfa‑diversiteten i tarmfloraen, altså artsmangfoldet blant tarmbakteriene. Resultatene viste tydelige forskjeller mellom de tre gruppene. Friske barn har et mye større antall forskjellige bakterier i tarmen. Gruppen av barn med andre fordøyelsesproblemer har allerede et redusert mangfold, de med IBD enda færre bakteriearter.
Den andre artikkelen (2),
med den norske legen Ketil Størdal som hovedforfatter, undersøker sammenhengen mellom antibiotikakurer i barndommen og senere IBD‑diagnose. Metaanalysen valgte 10 tidligere studier om emnet. Åtte av disse studiene hadde rapportert sammenheng mellom antibiotika og IBD. Den overordnede analysen viste at risikoen for IBD‑sykdom økte etter antibiotika med henholdsvis 25 og 40%. Konklusjonen av metaanalysen var at eksponering for antibiotika i barndommen er forbundet med økt risiko for å utvikle IBD. Den sterkeste sammenhengen ble observert for Crohns. Selv om årsaksrettet fortolkning bør foretas med forsiktighet, understreker disse funnene viktigheten av fornuftig bruk av antibiotika, spesielt i de første leveårene.
Den andre artikkelen (3),
fra en av Tysklands fremste forskere på dette feltet, undersøkte om tilstedeværelse av sykdomsfremkallende tarmbakterier kunne være en betennelsesfremmende faktor i slimhinnene til pasienter med IBD. Forfatterne tok utgangspunkt i at IBD er knyttet til unormal tarmflora. Studiene så på bakterieanalyser tatt av slim, tarmslimhinnene og avføring. Også her ble det observert redusert diversitet. En smittsom tarmbakterie med navnet Pseudomonas ble påvist i overraskende mange av tarmslimhinneprøvene fra IBD‑pasientene. Den ble ikke påvist i avføringsprøvene. Forskerne tror at bakteriene kan skade slimhinnene og dermed sette i gang en lokal betennelse. Om Pseudomonas‑infeksjon kan være hovedårsak til IBD, kan forskerne ikke uttale seg om.
Diskusjon:
IBD – inflammatory bowel disease (Morbus Crohn eller ulcerøs kolitt) – er en sykdom som er relatert til en tarmflora med redusert artsmangfold. En viktig faktor som reduserer antall bakterier, kan være antibiotikakurer tidlig i barndommen. En normal tarmflora er etter min mening en forutsetning for en velfungerende slimhinneimmunitet som beskytter mot overvekst av sykdomsfremkallende bakterier. Den siste artikkelen belyser nettopp overhyppigheten av sykdomsfremkallende bakterier av typen Pseudomonas i tarmslimhinnen hos IBD‑pasienter. Disse bakteriene har evnen til å bryte ned slimhinnene og forårsake betennelse.
1. Vermeer E, Prins FM, Hidding IJ, et al. Metagenomic Sequencing Reveals Distinct Gut
Microbiome Profiles in Therapy-Naïve de Novo Pediatric Inflammatory Bowel Disease. Inflamm
Bowel Dis. 2026;32(2):207-219. doi:10.1093/ibd/izaf184
2. Systematic review and meta-analysis of childhood exposure to antibiotics and the subsequent risk
of IBD | Inflammatory Bowel Diseases | Oxford Academic. Accessed February 6, 2026.
https://academic.oup.com/ibdjournal/advance-article/doi/10.1093/ibd/izaf324/8446528?
searchresult=1
3. Schult-Hannemann D, Gassner C, Thur N, et al. Comparison of Different Sites of Microbiota
Shows Increased Pseudomonas Species in the Gut Mucosa in Inflammatory Bowel Disease.
Inflamm Bowel Dis. 2026;32(2):339-349. doi:10.1093/ibd/izaf185