Balderklinikken - Naturlig friskere
  • Hjem
  • Bestill time
  • Priser
  • Tjenester
      • Osteopati
      • Akupunktur
      • Mindfulness
      • Homeopati
      • Lege
      • Barnelege
      • Ernæring
      • Gynekologi
      • Psykiatri
      • Gestaltterapi
      • Helsecoach
      • Balder apotek
  • Symptomer
  • Balderbloggen
  • Kurs
  • Om klinikken
    • Kontakt
    • Team Balder
    • Baldermetoden
    • Priser
    • Presse
    • Personvern
    • Jobbe med oss?
  • Søk
  • Menu Menu

Istiden er over, kast isposene nå!

23. mars 2022/i Aktuelt, Akupunktur/av Joakim Taraldsen
Etter en skade eller hard treningsøkt er det mange som tenker at ising er det første man bør gjøre. Ising av skader og vondter ble i hovedsak introdusert med RICE prinsippet i Gabe Mirkin sin bok “The Sports Medicine Book” fra 1978.

RICE

  • Rest (hvile)
  • Ice (is)
  • Compression (kompresjon)
  • Elevation (elevajon)

Dette var tenkt som et akuttiltak ved traumer for å forhindre hevelse/inflammasjon og dermed komme seg raskere etter en skade. Disse tiltakene hadde lite eller ingen forskning bak seg da de ble introdusert, men RICE har likevel i dag blitt normen for hva man gjør etter en skade.

I nyere tid har det blitt forsket mer på hvorvidt ising eller noen form for nedkjøling påvirker tilheling etter traume eller restitusjon av muskelvev. Vi har dessverre ikke nok informasjon til å komme med en endelig konklusjon. Tendensen peker likevel mot at ising faktisk forlenger tiden det tar å tilhele en skade og å restituere muskelvev. Flere forskningsrapporter beskriver at ising kun demper smerter så lenge den er påført, men etter isingen kan det hemme kroppens evne til å reparere skaden.

Gabe Mirkin har selv uttalt at både ising og hvile fra hans berømte RICE prinsipp ser ut til å jobbe mot sin hensikt. Og derfor gått tilbake på det han sa i 1978. Nå fraråder han bruk av både is og hvile etter en skade.

Per i dag finnes det flere ulike arvtagere til RICE. Det som er felles for de er at alle har totalt fjernet is og hvile. Begge to er byttet ut med bevegelse eller mobilisering. Dette kommer med et viktig forbehold, at bevegelsen ikke provoserer frem smerte. Driver man aktivt med trening så bør ikke slutte å trenge pga en skade, men heller jobbe rundt skaden. Variere de aktiviteter man gjør og kanskje redusere intensiteten, og ikke minst holde området som har en skade i aktivitet.

Hevelse og inflammasjon er det systemet som kroppen bruker for å raskere helbrede en skade. Også etter hard styrketrening så oppstår en inflammasjon i muskelvevet som er en viktig del av restitusjonen. Man bør derfor unngå å iverksette tiltak som faktisk jobber mot kroppens respons. Hold deg unna isen, istiden er faktisk over.

Referanser:

https://www.nytimes.com/2021/04/21/well/move/exercise-icing-sore-muscles.html

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22121908/

https://www.drmirkin.com/fitness/why-ice-delays-recovery.html

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3396304/

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2022/03/pexels-vidal-balielo-jr-4005311-scaled.jpg 1080 1620 Joakim Taraldsen https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Joakim Taraldsen2022-03-23 09:18:392022-03-23 09:18:39Istiden er over, kast isposene nå!

Kopping – hva er det godt for?

17. august 2016/i Akupunktur/av Joakim Taraldsen

Den siste tiden har kopping fått en del omtale i mediene. Det har blitt trend blant mange OL-utøvere, spesielt i det amerikanske og kinesiske laget. Hva er kopping og hva er det godt for?

 

Kopping har blitt brukt i mange hundre år. Man vet ikke akkurat hvor og når denne behandlingsmetoden startet, bare at den har blitt benyttet i lang tid. Kopping brukes aller mest innen det vi i dag kjenner som tradisjonell kinesisk medisin, der bruk av glass-, bambus- eller plastkopper er vanligst.

Selve behandlingen går ut på at terapeuten lager undertrykk i en kopp som plasseres på pasienten. Undertrykket kan skapes på ulike måter. Tradisjonelt brukes flammekopping, men også vakumpumper er vanlig på mange klinikker. Ved flammekopping dynkes en bomullsdott i alkohol som antennes, flammen føres inn i koppen og brenner opp oksygenet. Med en rask bevegelse føres så koppen på pasientens hud. Flammen er aldri nær pasienten, kun i koppen for å skape et vakuum. Ved bruk av pumpe føres koppen først på pasienten og via en ventil pumpes det et vakuum i koppen. Koppene blir vanligvis stående i 10-15 minutter. Rett etter koppene er satt på føles huden stram og strekt, men etter 2-3 minutter slapper muskulaturen av og en varm behagelig følelse kommer frem. Koppene etterlater tydelige røde merker. Disse varierer noe i farge fra lys rosa til mørk rød/lilla, men forsvinner innen en uke eller to. Merkene er helt ufarlige, men kan føles ømme rett etter behandling.

Hvorfor bruker man kopping? I litteraturen står det at kopping kan øke blodsirkulasjon og løse opp spenninger. Ved muskelsmerter, stive muskler og skader vil denne behandlingen være spesielt gunstig. Utøvere med gamle skader som verker, eller muskler som ikke slapper av etter hard trening vil kunne dra nytte av kopping. Vanlige personer med stiv nakke, musarm, tennisalbue, skulder- eller ryggsmerter vil også kunne lindre smerte og ubehag ved kopping. Forskning viser at kopping har effekt ved blant annet nakkesmerter og korsryggsmerter, det er oppsummert i en analyse gjort av Rozenfiled, med flere, publisert i 2015. I tillegg til å redusere smerter virker kopping muskelavspennende og bedrer blodsirkulasjonen til muskulaturen som gjør at muskulatur restituerer raskere etter anstrengelser og større belastninger. Dette er hovedgrunnen til at kinesiske og amerikanske toppidrettsutøvere bruker dette nå i Rio under OL. Hvorvidt idrettsutøvere presterer bedre med eller uten kopping er vanskelig å si. Likevel sier forskning at smerter og muskelspenninger effektivt kan behandles, noe som hjelper utøvere i å være mer avslappet og smertefrie når de skal prestere. Dette kan ha positiv effekt på utøverens resultat.

https://www.youtube.com/watch?v=nXhWo7UXrMg
https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2016/08/kopping.png 678 1200 Joakim Taraldsen https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Joakim Taraldsen2016-08-17 11:44:182018-10-22 17:55:06Kopping – hva er det godt for?

Massasje med bøffelhorn og suppeskje – Guasha

18. mai 2016/i Akupunktur/av Joakim Taraldsen

Hva er guasha og hvordan foregår behandlingen?

Guasha (på kinesisk 刮痧) er en behandlingsmetode som benyttes av akupunktører der man bruker en flat plate og skraper den langs huden til pasienten. «Gua» betyr å skrape, og «sha» er en betegnelse på de røde merkene som kommer av skrapingen. Rødheten kommer av mikroblødninger i hårrørsårene under huden, behandlingen er ikke ubehagelig og merkene forsvinner etter en til to uker. Det kan brukes ved en rekke tilstander som smertefulle muskler, menstruasjonssmerter, forkjølelse, feber, magesmerter, fibromyalgi eller for å ivareta god helse.

Behandler bruker en skrape som kan være laget av ulike materialer bla. jade, stein, metall, vannbøffel horn, bambus, porselen eller plast. Før ble store mynter eller kinesiske suppeskjeer brukt, men nå brukes som regel spesialiserte stein eller horn skraper med avrundede kanter for en mer behagelig behandling. Guasha har vært en del av kinesisk medisin i lang tid, og ble for første gang omtalt på 13-hundretallet i Yuan dynastiet.

Før behandling påføres alltid et medium for å unngå å skade huden pga friksjon fra skrapingen. Det er brukes mange ulike medium og hvilket som velges avhenger av hva som skal behandles. Nøytrale medium er vaselin, planteoljer eller lunket vann. Aktive medium er urteoljer, linimenter eller varmt/kaldt vann.

Merket som kommer av skrapingen, også kalt «sha», kan se skremmende ut og man tenker instinktivt «dette må da være forferdelig smertefullt!». Det skal vise seg at behandlingen er det helt motsatte. Skrapingen gir en varm og behagelig følelse som løsner spenninger og får muskulaturen til å slappe av. I noen tilfeller kan personer med stram hud kan oppleve det som lite behagelig.

Selve skrapingen utføres med lett, men fast trykk, og reguleres avhengig av hvor på kroppen man skraper og hva pasienten føler er behagelig. Langs nakke, rygg og utsiden av armer og bein brukes noe hardere trykk, og man stopper skraping når tydelige «sha» kommer frem. Mens på hodet, ansikt, mage og innsiden av armer og bein skrapes det med lett trykk, og det kommer frem kun lys-rødhet i området som forsvinner fort. En guasha behandling varer vanligvis i 10-20 minutter. I tillegg til å være en behandling, kan intensiteten til rødheten av «sha» brukes som et diagnostisk verktøy. I områder med stagnasjon og smerte kommer «sha» lett frem, og med en mørk lilla-rød farge. Der det allerede er bevegelse og ingen smerte kommer det frem en fin lys rødhet. Etter noen behandlinger vil man tydelig kunne se forandring i hvor mørk og intenst «sha» kommer frem.

Etter behandlingen vil du få et glass lunket vann, da det er viktig å rehydrere etter guasha. Området som nettopp er skrapet bør holdes unna kulde og vind i cirka én dag, i noen timer bør man også unngå å dusje i kaldt vann.

Hva er guasha godt for?

Tradisjonelt brukes det i behandling av hetetilstander i kroppen, som heteslag og feber. Målet er da å fremprovosere svette som hjelper i å gjenopprette normal kroppstemperatur. Forkjølelse og allergiske reaksjoner er også en indikasjon for guasha.

Ved stive, smertefulle og betente muskler kan guasha benyttes lokalt likt med massasje. Muskelknuter og kronisk stive muskler løsner opp og slapper av, og det oppstår økt blodgjennomstrømning i det lokale området. I litteraturen beskrives denne funksjonen som å løsne stagnasjoner, bevege blod og åpne kollaterale årer. Denne funksjonen har også positiv effekt som en kosmetisk behandling. Guasha på ansikt og hodet brukes for hudplager og rynker, og virker i tillegg avstressende.

Akupunkturpunkter kan også stimuleres med skraping for å aktivere deres funksjon for tilstander som menstruasjons smerter, firbromyalgi, mage smerter, oppkast og diaré. For bedre effekt kombineres ofte guasha med akupunktur, der pasienten først får nåler, og etter 20-30 minutter tar man ut nålene og pasienten får guasha behandling.

Passer guasha for deg?

Det er viktig å vite at guasha kun er et ledd i en mer sammensatt behandling. Først og fremst vil akupunktøren gi deg en fullstendig diagnose, for så å ta stilling til om guasha er en behandling som passer for deg. I tillegg til behandlinger akupunktøren gir vil bevisstgjøring, diett og endring av livsvaner også hjelpe ved mange plager. At du og behandler jobber sammen er det viktigste steget for å kunne bedre din helse.

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2016/05/buffel.jpg 1034 1920 Joakim Taraldsen https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Joakim Taraldsen2016-05-18 16:27:132018-10-22 17:55:36Massasje med bøffelhorn og suppeskje – Guasha

Kategorier

  • Aktuelt
  • Akupunktur
  • Coaching
  • Diverse
  • Fysikalsk behandling
  • gynekologi
  • Karusell
  • Kiropraktikk
  • Kosthold
  • Kurs
  • Mindfulness
  • Osteopati
  • Stoffskifte
  • Stress

Balderklinikken

Munchs gate 7
0165 Oslo

Telefon: +47 22991700
Fax : 22 99 17 99
Epost: post@balderklinikken.no

Personvernerklæring

  • facebook

Åpningstider

Klinikk er åpen :             

Man/Ons/Torsdag : 08:00 – 20: 00

Tirs/Fredag:               08:00 – 16:00

Resepsjonen/Telefon er åpen: 

Man/Ons/Torsdag : 08:00 – 17: 00

Tirs/Fredag:              08:00 – 16:00

Meld deg på nyhetsbrev

Laboratoriet

Mandag til torsdag: kl. 08.30-15.00
Fredag ( og dager før helligdager) : kl. 08:30-12:00

Maps were disabled by the visitor on this site. Click to open the map in a new window.
© Balderklinikken 2018 | Utviklet av New Element
  • Hjem
  • Bestill time
  • Priser
  • Tjenester
  • Symptomer
  • Balderbloggen
  • Kurs
  • Om klinikken
Scroll to top
X
X