Aktuelt Arkiv - Balderklinikken

Følelser er ikke farlige

15. desember 2019/i Aktuelt, Coaching /av Balderklinikken

Coach Helene Moxheim ved Balderklinikken opplever at flere og flere ungdommer sliter med stressrelaterte symptomer.

Hva stresser ungdom med Helene?

– Med skole, utseendet og med å finne plassen sin i det sosiale nettverket. Ungdomstiden er en tid da mye er i forandring og omveltning. Kroppen endrer seg, hjernen er under ombygging og sterke følelser settes i sving. Ungdom opplever et press om å prestere på skolen og samtidig er det et press om delta på mye sosialt. De har en timeplan som er fylt opp fra morgen til kveld. Teknologien åpner opp en hel verden og det er mye informasjon å ta inn. Tiden fylles opp med aktiviteter og det blir liten tid til å kope og kjede seg, fordøye inntrykk og kjenne på følelser. Underholdning og avledning er et tastetrykk unna. Ofte går mobilbruken utover søvnen.

Er dette veldig forskjellig fra for eksempel 30 år siden?
– Verden og samfunnet endrer seg raskt i takt med utviklingen av ny teknologi. Tempoet er annerledes. Før tok ting tid, og nå er det en forventning om at alt skal skje raskt. Sosiale plattformer som Instagram og Snapchat gjør at ungdom til enhver tid kan se hva venner foretar seg, og kan gi følelsen av å være utenfor. Antall følgere og likes definerer deres sosiale posisjon. Kravet om å være pålogget tar oppmerksomheten. Mobiltelefonen blir bindeleddet til venner og verden rundt. Istedenfor å ta inn omgivelsene oppleves virkeligheten gjennom en skjerm.

Hvilken rolle har foreldrene? Skolen?
– Hverdagen utfordrer både voksne og barn. Foreldre er forbilder og læremestere, og hvordan vi lever og håndterer vårt liv påvirker ungdommen. Det at vi voksne håndterer stress på en god måte og klarer å lage en god ramme rundt hverdagen, er læring i seg selv og skaper trygghet. Ungdom trenger grenser. Disse skal testes og tøyes. Fokus på skole og prestasjoner kan oppleves som et konstant press. Det kan gi følelsen av at hvem de er, er knyttet opp mot hva de presterer. Det er viktig å gi tilbakemeldinger som bygger selvtillitt og trygghet på den de er i kraft av å bare være seg selv.

Vi mister oss selv til bekymringer og katastrofetanker.

Hva er det du mener er riktig måte å ta tak i barn og ungdoms stressopplevelse på?
– Om det er barn, ungdom eller voksne som opplever at stress er et problem i hverdagen, er det viktig å få tak i hva som skaper stresset. Når vi er stresset er vi fanget i hodet vårt, av negative tanker og bekymringer som setter i gang følelser som utilstrekkelighet, dette får jeg ikke til, redsel og usikkerhet. Vi mister kontakten med oss selv. Det er tankespinn som tar over og gir en dårlig følelse i kroppen som kan sette seg som en klump i brystet eller følelse i magen og et kaos i hodet. Pusten kan være en inngang til å komme i kontakt med oss selv igjen. Da kan vi tåle ubehaget uten at følelsen tar helt overhånd. Vi finner lettere fram til løsninger og får tilgang til andre ressurser, og den dårlige følelsen slipper lettere taket. Følelser er ikke farlige. Det å tåle de ubehagelige følelsene herder oss og vi ruster oss for livet. Hva som er utfordringen for hver enkelt kan variere. Det hjelper å bli bevisst hva som skjer inni oss. Og at det er mulig å styre tankene inn i et annet spor som skaper en annen opplevelse. En opplevelse av mestring.

Tankene i seg selv kan skape stress, og stresset setter seg som en følelse i kroppen.

Hva er lett å gjøre feil når man skal hjelpe barn og unge som har, eller mistenker har, for mye stress og feil stress i livene sine?
– Ofte er utfordringen å nå inn til ungdommene. Vi ønsker å hjelpe og komme med gode råd men oppnår bare mer motstand. Vi glemmer å lytte og trer våre løsninger ned over hodet på dem. Det handler om at vi er tålmodige og tåler å stå i ubehaget sammen med dem. Vi vil jo det beste for våre barn og det kan være tøft å se at de sliter.

Pust med magen og kjenn på at du har føttene på jorda (bokstavelig talt), det løsner tankekjøret og du blir roligere i kroppen og klarere i hodet. Beholder vi bakkekontakten er det lettere å stå i følelsene og finne tilbake til balansen.

Hvordan får man de unge med på laget når man skal hjelpe dem?
– Det viktigste er å lytte. Hvordan opplever ungdommen din stresset? Det at de opplever at du forstår og er tilstede gjør at de lettere åpner seg for deg. De får lettere tilgang til hva som plager dem. Det er enklere å få til en endring når løsningene kommer fra dem selv. Ungdom er svært mottakelig for endring og påvirkning. De er en takknemlig gruppe å jobbe med, og de tar verktøyene i bruk veldig raskt. Uheldige reaksjonsmønstre på stress har ikke satt seg så fast. Ofte er det noen små knep som skal til.

Når en ungdom er i opposisjon er det ikke alltid enkelt å nå igjennom med gode råd. Da kan det være godt å få litt hjelp utenfra.

Les mer om psykiske plager blant unge på ungdata.

Coach Helene Moxheim Graf

Mindfulnesskurs på Balderklinikken

12. august 2019/i Aktuelt, Mindfulness, Stress /av Balderklinikken

Mindfulness-Basert Stress-Reduksjon (MBSR) er et 8-ukers stressmestringsprogram – og du kan være med!

Kurset er praktisk orientert og legger mindre vekt på teori. Kurset går over 8 uker, 2 ½ time hver gang. Etter 6. samling er det en heldagssamling til fordypning av egen praksis. Deltakerne får en arbeidsbok og CDer med instruksjoner.

Effekten av MBSR-kurs er veldokumentert gjennom forskning. Forskningen har blant annet vist reduksjon i symptomer på angst- og stressplager.

HVA GÅR KURSET UT PÅ?

Programmet bygger på en kombinasjon av meditasjonsteknikker og psykologisk kunnskap. Det er et systematisk oppbygd treningsprogram som ved øvelser over tid styrker evnen til oppmerksomt nærvær og en aksepterende holdning til seg selv. De primære elementene i programmet er meditasjon, enkle yogaøvelser og kroppsbasert avspenning. Det gis noe undervisning om stress. Gjennom egen trening og mulighet for refleksjon i gruppe, får deltakerne et aktivt forhold til egen endringsprosess. Alle øvelser tilpasses individuelle behov. Programmet forutsetter egenaktivitet mellom samlingene, ca. 45 min. daglig. Dette er sentralt for å få fullt utbytte av kurset.

HVEM PASSER KURSET FOR?

Programmet passer for personer som ønsker å lære nye måter å mestre stress og andre plager, f.eks.

uro, anspenthet og muskelspenninger
angst
vedvarende somatiske lidelser og smertetilstander -feks Hypotyreose og IBS
stressrelatert hodepine (tensjons hodepine)
migrene
psykosomatiske plager

Kurset passer også for dem som har et ønske om å forebygge fremtidig stressrelaterte symptomer og lettere psykiske lidelser

Nytt kurs starter 7. oktober 2019. Mer info her.

Kursholdere er Ragnhild Skari Iuell som har holdt flere kurs på Balderklinikken tidligere, samt Svitlana Shkabura.

Ragnhild Skari Iuell jobber som lege ved Balderklinikken og har i mange år interessert seg for og drevet med Yoga og meditasjon. Hun er sertifisert MBSR og MBCT instruktør ved IMA-Institute of Mindfulness. Hun har siden 2011 hatt Mindfulness og MBSR kurs på Balderklinikken. Ragnhild jobber også på Lovisenberg DPS og Modum bad hvor hun holder kurs i MBSR, MBCT og oppmerksomt nærvær.

Svitlana Shkabura jobber som lege ved Balderklinikken. Hun er utdannet kognitiv terapeut, yogainstruktør, mindfulness-instruktør og yogaterapeut. Har hatt daglig mindfulnesspraksis siden 2013 og vært på forskjellige retreater. Har holdt MBSR-kurs siden 2014. Hun er interessert i forskning på mindfulness og effekter av praksis på psyke og helse.

Svitlana i en relativt vanlig positur

Anti-inflammatorisk kosthold – hva og hvorfor

7. august 2019/i Aktuelt, Kosthold /av Balderklinikken

Hva du spiser kan ha stor innvirkning på helse og velvære. Et såkalt anti-inflammatorisk kosthold kan være spesielt nyttig for deg som opplever stor stressbelastning og som har sykdommer relatert til immunsystemet. Her gir vi deg oppdaterte råd om hva et anti-inflammatorisk kosthold innebærer.

Inflammasjon – eller betennelse – er noe som kjennetegner et flertall av kroniske plager og sykdommer. Inflammasjon er i utgangspunktet reaksjoner som oppstår når virus, bakterier, slitasje, skade eller overbelastning påvirker oss. Kroppen lager inflammasjon for å bli kvitt det som truer oss. Dette er viktig for at vi skal holde oss friske, men av og til blir immunreaksjoner for kraftige eller «feil». Da oppstår for eksempel allergi eller såkalte autoimmune reaksjoner.

Overvekt har også sammenheng med lavgradig inflammasjon. Det er et stigende antall som blir overvektige i Norge. Forskning har vist at immunceller og andre celler i fettvevet kan bidra til å produsere stoffer som gir inflammasjon og at denne produksjonen generelt øker når fettmassen øker. Dette har vist seg å henge sammen med utvikling av diabetes og hjerte-karsykdom.

En «indre flamme som brenner»

Ofte kan vi ikke se inflammasjonen, men den er der. I for eksempel blodårer, ledd og tarmvegg kan det finnes en slags “indre flamme som brenner”. Inflammasjon er en viktig del av kroppens immunsystem, men kan bli et problem når den går over til å bli kronisk. Type to-diabetes, revmatisme, artrose/ leddplager, overvekt, hjerte-karsykdom, migrene, tarmplager og aldring er alle sykdommer som har en inflammasjonskomponent som del av årsaken til sykdommen. Det er interessant at så mange sykdommer henger sammen med inflammasjon i kroppen. Nettopp derfor kan tiltak som reduserer inflammasjon fungere på en lang rekke sykdommer. Nok søvn, et bra kosthold, stressmestring og fysisk aktivitet bidrar som en del av fundamentet for å motstå inflammasjon.

Matkvalitet – ikke bare næringsstoffer

Et anti-inflammatorisk kosthold er mat som er med på å dempe inflammasjonsreaksjoner i kroppen. Det finnes en del kunnskap om ulike næringsstoffer og enkeltmatvarer som kan dempe inflammasjon, men det som synes mer og mer tydelig er at det handler om mer enn dette. Variasjon i kostholdet, måltidsmønster, tilsetningsstoffer, sprøytemiddelrester og andre «fremmedstoffer» og hvor bearbeidet maten er, kan også spille en rolle.

Hva som vil virke inflammasjonsdempende vil variere noe fra en person til en annen, men generelt kan man si at dette dreier seg om grønnsaker (gjerne i alle regnbuens farger!), forskjellige frukt og bær, sopp, belgvekster, rotfrukter, fisk og skalldyr, nøtter og frø, krydder og egg. Begrens inntak av ultra-bearbeidede matvarer generelt, inkludert sukker og en rekke melvarer, samt salt og alkohol.

Slik spiser du anti-inflammatorisk

Tenk gjennom hvordan du kan få i deg mer av de nevnte matvarene over. Er det bare middagen du umiddelbart ser at du kan lett kan gjøre litt om på?

Ofte kan det være greit å ta utgangspunkt i måltider du allerede lager, og legge til mer av enkelte matvarer. Pizza? – Sleng på mer grønnsaker og frukt, enten du lager pizzaen selv eller spiser kjøpepizza. Sopp, ananas, fennikel og grønnkål er bare noen av mange eksempler som kan passe på pizza. Uansett hvordan du går fram, er det ikke tvil om at du trenger å ha gjort deg et minimum av refleksjoner rundt hvordan du skal sørge for at du faktisk gjør det du har bestemt deg for.

Spis mye deilige grønnsaker i alle regnbuens farger. Når spiste du sist en lilla grønnsak?
Dropp gjerne frokosten eller spis kun en liten frokost. Eller du kan spise siste måltid før kl 18, og beholde frokosten. Hensikten med å begrense spisevinduet ditt er at du spiller mer på lag med kroppens rytmer om du ikke “spiser hele dagen”. Om du ofte ender opp med å spise snacks før lunsj eller velge mer usunt til lunsj bør du derimot ikke droppe frokosten. Husk at med færre måltider er det helt naturlig at porsjonene blir større – ikke noe galt i det.
Få i deg omega-3-fettsyrer. Du får dem fra fet fisk, nøtter, olivenolje, grønne grønnsaker som brokkoli, spinat og grønnkål. Omega-3 er noe av det mest anti-inflammatoriske enkeltstoffet du kan innta. De såkalte langkjedete omega-3-fettsyrene er de mest «aktive» og finnes først og fremst i fisk, men også noe i for eksempel kjøtt.
Drikk vann og urte-te som dine primære væskekilder.
Unngå ferdigprodukter. Bruk heller rene kjøtt-, fugl- og fiskeprodukter. Hva med å innføre 1-2 vegetardager i uka?
Unngå sukker og hvitt mel.
Melkeprodukter som smør, ost, kefir og yoghurt kan gjerne være en del av kosten, selv om disse matvarene ikke kommer like høyt opp på “anti-inflammasjonsskalaen” sammenlignet med andre matvarer nevnt her.
Spis kornvarer som havregryn, pumpernickelbrød og annet kornbasert som ikke er malt til mel. Flere kan ha nytte av å begrense mengden melbasert mat.
Velg økologisk mat.
Spis mest mulig fersk, “hel” mat. Dette gjelder særlig mat som ikke er tørrvarer og som er bearbeidet før de blir til ferdige produkter i butikken. (Bakterielle produkter som oppstår i slik mat er en årsak til at produktene kan gi mer inflammasjon.)
Daglig fysisk aktivitet går hånd i hånd med et sunt kosthold. Det være seg å gå, jogge, sykle, arbeide i hagen, gå trapper og så videre.
Ha noen fasteperioder i året (såkalt fasteimiterende diett er en måte å faste på som kan være lettere å gjennomføre enn vannfaste/fullstendig faste).

Eksempler på anti-inflammatoriske måltider

Frokost: Havregryn med kefir, nøtter, honning og grapefrukt

Lunsj: Rødbetsalat med chevre, valnøtter, fersk dill, eddik, granateple, rødløk, rosiner, shitakesopp

Middag: Makrell med poteter, agurk, rømme, nykål, Bær til dessert.

Sunn snacks: Grønnkålchips og ristede pekannøtter

Fødsel som årsak til plager hos barn

18. mai 2019/i Aktuelt, Manuellterapi /av Inge Lindseth

Manuellterapeut Marc de Decker ved Balderklinikken har førstehånds kjennskap til hva låsninger i ledd kan ha å si for ulike plager både hos barn og voksne

«Vanskelig» eller «abnormal» fødsel kan være fødsler som går veldig fort eller veldig sakte, hvor det brukes tang eller sugekopp, når navlestrengen havner rundt halsen eller når barnet fødes med keisersnitt. Dette kan gi låsninger i ulike ledd. Når fosteret ligger “trangt” i mors mage kan det også oppstå slike problemer. «Tranghet» kan gjelde ved tvillingsvangerskap, når fosteret er stort, moren har et lite bekken eller det er lite væske i livmoren.

– Marc, hva er låsninger i ledd?

– Dette er vakuum mellom leddflatene (leddflatene har “sugd seg fast”). Slikt vakuum kan ikke ses på røntgen. Man får indirekte kunnskap om et slikt vakuum når en manuellterapeut beveger på ulike ledd hos pasienten. Et vakuum er det samme som oppstår når vi setter en sugekopp på et speil. Da får du ikke rørt på sugekoppen.

– Og en manuellterapeut fjerner da dette vakuumet?

– Ja. Ved å bruke såkalt mobilisering kan dette reduseres. Tenk på sugekoppen igjen. Når man tar litt vann på sugekoppen så glir den litt. Enda mer vann – og den glir lettere. Tar man mye vann på fester den seg ikke. Det samme gjøres ved mobilisering. Dette innebærer at manuellterapeuten separerer leddflatene slik at det kommer mer væske mellom leddflatene. Når slik behandling gjøres flere ganger blir det etter hvert normal glidning mellom flatene. Det kan også brukes manipulering av leddene, men dette bruker jeg ikke på barn.

– Hvilke plager kan slike låsninger gi?

– En funksjonsforstyrrelse i de øvre nakkeledd kan spille en viktig rolle i den sansemotoriske utviklingen. De øvre nakkeledd er ikke bare ansvarlig for en god holdning, men spiller også en viktig rolle for oppfatning, bearbeidelse og videreformidling av sanseinntrykk. Behandling av slike låsninger kan gi bedring av dårlig søvn, varhet for lyder og lys, sensibilitet for smak og lukter, lese- og skrivevansker, konsentrasjonsproblematikk, dårlig motorikk og flere andre plager.

– Har du opplevd at slik behandling har skadet mer enn det har bedret plagene?

– Nei, jeg har aldri opplevd forverring med denne typen behandling.

– Hva er forskjellen på manipulering og mobilisering?

– Ved manipulering bruker man mye mer kraft, og den utføres med hurtigere bevegelser enn mobiliseringen.

– Hva er vanlige feiloppfatninger om manuellterapi?

– Det vanligste er at det er lite kunnskap om hva manuellterapi er. Noen tror at det er en slags alternativ behandling. Faktum er imidlertid at manuellterapi er en godkjent masterutdannelse i Norge, og at en manuellterapeut er godkjent som rekvirent av røntgen og sykmeldinger. En manuellterpaut kan også henvise til legespesialister. Manuellterapi er en kombinasjon av både fysioterapi og kiropraktikk. Jeg må også legge til at jordmødre ikke har skyld i at symptomer som har med med låsninger i ledd som oppstår under fødsel å gjøre. Det er helt nødvendig at det brukes tang, sugekopp eller fundustrykk i en del tilfeller. Det gjøres for å få barnet ut gjennom fødselskanalen så fort som mulig slik at barnet ikke blir utsatt for en farlig situasjon. For noen fostre vil fødselen være en voldsom prosess uansett hva slags hjelpemidler man bruker.

– Hva sier forskningen om effekten av manuellterapi?

– Det er gjort minst 100 kliniske studier på manuellterapi. Det er ulikt utfall av disse studiene. Slik som er tilfellet innen mange felter, er studiene av ulik kvalitet. For min del er flere av studiene ikke så relevante for hvordan jeg jobber. For eksempel vil en studie som kun ser på effekten av manipulering av ledd når det gjelder behandling av låsninger i ledd (asymetrier/infant torticollis) si lite om effekten av min behandling. Det er fordi jeg først og fremst bruker mobilisering – ikke manipulering. Dessverre er det ikke gjort noen studier på “infant torticollis” der mobilisering er brukt som hovedbehandlingsmetode. Et viktig spørsmål er: Opplever jeg at de fleste pasientene får en helt annen bevegelighet og får bedring i symptomer etter mobilisering? Jeg vet godt at placeboeffekten eksisterer og at man som behandler kan lures til å tro at man observerer noe annet enn det som faktisk skjer. Endring i bevegelighet er imidlertid så åpenbar at behovet for studier er mindre enn ved en rekke andre behandlinger. Og, jeg er usikker på om små babyer er gjenstand for placeboeffekt i det hele tatt.

– Hvor mange behandlinger må man regne med?

– Seks-sju konsultasjoner er vanlig. Det vil vanligvis gå minst tre uker mellom hver behandling. Dette fordi at det er så lang tid reaksjonstid på behandlingen at hvis man gjøre noe før dette kan man gjøre ting verre.

Hvilke reaksjonsmønstre har du som ikke lenger er nyttige?

17. mai 2019/i Aktuelt, Coaching, Karusell, Stress /av Helene Moxheim Graf

Ønsker du å jobbe med deg selv?
NLP-coaching er et verktøy som hjelper deg til å ta riktige valg for å få et liv med mindre stress.
Vår coach kan hjelpe deg til ny vekst og utvikling.

Hva motiverer deg til endring?

God helse, overskudd og livsglede henger sammen med valg vi gjør i livet. For å ta gode valg trenger vi både å kjenne oss selv, og å finne ut av hvilke gamle handlingsmønstre vi vil erstatte med nye og mer hensiktsmessige.

Det er perioder i livet som gir oss større utfordringer enn andre. Årsakene til disse er mange. Det kan være «tidsklemma», samlivsproblemer, konflikter på jobben eller sviktende helse. Disse tøffe periodene er imidlertid ikke bare av det onde. De gir oss også mulighet til å ta grep, gjøre en endring og vokse. Ved hjelp av NLP-coaching får du veiledning og konkrete verktøy til å sortere tankene dine, gi deg større klarhet og trygghet til å ta gode valg fremover.

Innlærte tankemønstre

Våre reaksjonsmønstre er ofte ubevisste. Reaksjoner som en gang var hensiktsmessige behøver ikke lenger være det, men de kommer likevel. Opplevelser setter i gang tanker, følelser og handlinger. Tidligere erfaringer preger hvordan vi opplever og håndterer disse. Vår coach kan bistå deg med å identifisere hvilke automatiserte reaksjoner som bør endres og hvordan du best kan gjøre det.

Stressmestring

Vi har forskjellig tålegrense for stress. Kroppens reaksjon på stress er i utgangspunktet en beskyttelse for å håndtere en akutt situasjon. Vedvarer stresset er det en stor belastning for kroppen. Vi vet at stress er en medvirkende årsak til mange helseplager som høyt blodtrykk, diabetes, betennelsesreaksjoner og depresjon. Når vi behandler personer med stoffskiftesykdom, fordøyelsesplager, utbrenthet, uro og dårlig søvn ser vi ofte at for høy stressbelastning en del av sykdomsbildet. Derfor er det viktig å ta grep for å få et liv med mindre stress.

Stress kommer vi likevel ikke helt unna og det er også noe vi kaller positivt stress. Det har også noe å si hvordan vi ser på stress. Når vi vet at stressreaksjoner som høy puls og klamme hender er helt naturlig i en del situasjoner vil stresset påvirke oss annerledes enn om man tenker at slikt (kortvarig) stress er negativt. Klarer vi å forstå våre reaksjoner bedre og ikke la de negative følelsene overvelde oss, vil vi også tåle mer av hverdagens utfordringer. Bekymrede tanker og en underliggende uro kan lettere slippe taket og gi plass til glede, økt livskvalitet og mer energi i hverdagen hvis vi har et bevisst forhold til hvordan vi skal håndtere utfordringene.

Våre verdier

Våre verdier er med og bestemmer små og store valg vi tar i livet. Det er ikke alltid vi er så bevisste disse, og vi kan oppleve at viktige verdier ikke kan forenes. Ved å øke bevisstheten om våre verdier hjelper det oss til å bli tryggere i våre valg og å se klarere hvilke grep som må til for å få en god hverdag.

NLP-coaching

For at du skal få en bedre helse er det viktig å se hele deg og din livssituasjon i sammenheng. NLP-coaching er en helhetlig prosess med praktiske verktøy som vil hjelpe deg i arbeidet mot en ny og bedre hverdag ikke bare for deg selv, men også for andre relasjoner i livet ditt.

Video og presentasjon fra foredrag om stoffskifte tirsdag 26. mars av lege Lars Omdal

18. april 2019/i Aktuelt, Stoffskifte /av Jan Ottersland

Åpen kveld: Lavt stoffskifte – fortsatte symptomer

Mange har det fint med vanlig T4-behandling (Levaxin), men en del opplever at de ikke kommer helt tilbake til ‘sitt gode gamle jeg’ (som før man fikk lavt stoffskifte). Hva kan grunnen være? Lege Lars Omdal snakker i foredraget om mulige forklaringer, og hvorfor en helhetlig og individualisert tilnærming er nødvendig for å prøve å finne ut hva som er hva, hjelpe pasienten til bedre forståelse, og til tiltak/behandling som forhåpentligvis kan bedre helse og livskvalitet.

PDF-presentasjon finner du her

Trygg behandling av overgangsplager

19. mars 2019/i Aktuelt, gynekologi /av Inge Lindseth

Overgangsplager kan også inkludere psykiske symptomer. Det er det ikke alle som vet.

Balderklinikkens gynekolog Anne Stensløkken har lang erfaring med behandling av overgangsplager.

Hva burde kvinner vite om overgangsalderen, Anne?

– At plagene som kan oppstå kan være veldig forskjellige. Noen har store plager, andre mindre. Vanlige tegn på at overgangsalderen er i gang kan være at man føler seg uvanlig varm før menstruasjonen. Men det mange ikke vet er at det også kan dreie seg om psykiske symptomer og nedstemthet. Eksempelvis kan bedriftsledere få problemer med å tale i forsamlinger, eller det kan bli vanskelig å delta i vanlig sosialt liv på grunn av angst.

Hva kan være grunnen til at slikt kommer overraskende på mange?

– Overgangsalderen er en del av kvinnelivet som får liten oppmerksomhet. I våre dager skal vi jo helst være unge så lenge som mulig. Da blir det usexy å ha stor oppmerksomhet på overgangsalderen og spesielt hvis man får psykiske plager i tillegg. Dessuten er det liten oppmerksomhet om kvinnehelse generelt.

Hva er de vanligste feiloppfatningene når det gjelder behandling av overgangsplager?

– At østrogenbehandling (hormonbehandling) er farlig. For ikke så mange år siden kom det noen forskningsresultater som indikerte at slik behandling kunne gi økt risiko for brystkreft. Disse forskningsresultatene er revurdert i senere studier av bedre kvalitet. Dagens behandling med små doser, gitt gjennom huden enten plaster, spray eller gele har ikke vist seg i studier å gi økt brystkreftrisiko sammenlignet med de som ikke tar hormoner.

Hva er god og trygg behandling av overgangsplager?

– Både såkalt bioidentisk og kunstig hormonbehandling kan hjelpe mange. Det foreligger imidlertid ikke dokumentasjon på at bioidentiske hormoner vil være bedre. Å få hormonbehandling gjennom huden er bedre fordi hormonet går rett inn i blodet. Ved tablettbehandling må tabletten brytes ned i magen og så i tarmen, deretter suges opp av blodstrømmen og fraktes inn til leveren som tilslutt frigjør det aktive stoffet. Bruker man østrogen bør man som hovedregel også bruke progesteron, for å beskytte livmorslimhinnen.

Kan man gjøre noe i tillegg til å bruke medisiner?

– Soyabønner kan være nyttig. Dette kan også fås i kosttilskuddsform, for eksempel produktet Femarel. Dessuten kan urten Cimicifuga racemosa (klaseormdrue) hjelpe. Både soya og Cimicifuga racemosa inneholder såkalte planteøstrogener. Akupunktur kan også ha gode effekter på mange. Forøvrig vil alle ekstra belastninger gi sterkere symptomer, alt fra stress til alkoholinntak. Generelle livsstilsråd som sunn mat, inkludert mye grønnsaker og moderat mosjon er viktige og vil hjelpe, i alle fall litt.

Mer litteratur?

Østrogener i menopausen – på tide å endre anbefalingene?