Aktuelt Arkiv - Balderklinikken

Balansen i stoffskiftet er avgjørende for hjernehelsen

15. juni 2026/i Aktuelt, Stoffskifte/av Balderklinikken

En stor studie publisert i JAMA Internal Medicine fulgte over 65 000 personer over 65 år og fant en tydelig sammenheng mellom for høye nivåer av stoffskiftehormon og økt risiko for kognitive forstyrrelser som mild kognitiv svikt og demens.

Forskerne fant at personer med lav TSH – et tegn på at kroppen har for mye stoffskiftehormon – hadde betydelig høyere risiko for å utvikle kognitive problemer.

Det mest interessante var kanskje at dette ikke bare gjaldt personer med naturlig høyt stoffskifte. Risikoen var også økt hos personer som fikk for høye doser stoffskiftemedisin.

Resultatene viste:

• 39 % høyere risiko for kognitive forstyrrelser ved Tyreotoksikose

• 34 % høyere risiko ved overbehandling med stoffskiftemedisin

• Ved 75 års alder hadde 11 % av de eksponerte utviklet kognitive forstyrrelser, mot 6,4 % blant de øvrige

Dette betyr ikke at stoffskiftemedisiner er farlige. For mange er de helt nødvendige. Studien minner oss derimot om hvor viktig det er å finne riktig dose og følge opp behandlingen med jevnlige blodprøver.

Som lege synes jeg denne studien er en viktig påminnelse om at mer ikke alltid er bedre – også når det gjelder hormoner.

Har du fått kontrollert stoffskiftet ditt det siste året?

Studie:

Adams R et al. Endogenous and Exogenous Thyrotoxicosis and Risk of Incident Cognitive Disorders in Older Adults. JAMA Internal Medicine, 2023.

Metthet handler om mer enn kalorier – hva kan vi lære av kroppens egne signaler?

3. juni 2026/i Aktuelt, Kosthold, Stress/av Ragnhild Skari Iuell

Spørsmål om viljestyrke?

Mange som strever med vekt, sult eller cravings opplever at det ofte blir forklart som et spørsmål om viljestyrke. Men moderne forskning viser et langt mer nyansert bilde. Appetitt og metthet reguleres av et komplekst samspill mellom hjernen, tarmen, hormoner, søvn, stressnivå, fysisk aktivitet og mikrobiomet vårt.

Når vi forstår disse mekanismene bedre, blir det også lettere å forstå hvorfor det kan være så vanskelig å spise mindre – selv når vi vet hva som er bra for oss.

Kroppen har et eget metthetssystem

Hver gang vi spiser, sendes det signaler fra fordøyelsessystemet til hjernen om hvor mye energi og næring vi har fått i oss. Disse signalene påvirkes blant annet av hvor raskt vi spiser, hvor mye vi tygger, matens volum, innholdet av fiber og protein, og hvordan maten påvirker hormonene våre.

Hormoner som GLP-1, PYY og CCK bidrar til å fortelle hjernen at vi har fått nok mat. Når disse signalene fungerer godt, opplever vi metthet på en naturlig måte. Når systemet av ulike årsaker kommer i ubalanse, kan det bli vanskeligere å kjenne når kroppen faktisk har fått nok.

Ikke bare hva vi spiser – men hvordan vi spiser

Måten vi spiser på har større betydning enn mange er klar over.

Å spise saktere, tygge maten godt og velge mat som krever litt mer bearbeiding i munnen, gir kroppen tid til å registrere metthetssignalene. Mat med høyt fiberinnhold og stort volum – som grønnsaker, salater og belgvekster – bidrar også til økt metthet ved å aktivere reseptorer i mage og tarm.

Dette er en av grunnene til at et måltid bestående av grønnsaker, protein og sunt fett ofte oppleves mer tilfredsstillende enn mat med mye raffinerte karbohydrater og lite fiber.

Søvn og stress påvirker appetitten

Mange kjenner igjen at det er vanskeligere å ta gode valg når man er sliten eller stresset. Dette er ikke bare et spørsmål om selvdisiplin.

For lite søvn påvirker hormonene som regulerer sult og metthet, og kan gjøre oss mer mottakelige for cravings og energitett mat. Kronisk stress kan på sin side aktivere kroppens alarmsystem og bidra til økt appetitt, særlig etter søte og kaloririke matvarer.

Derfor handler en helhetlig tilnærming til helse ikke bare om kosthold, men også om søvn, restitusjon og regulering av nervesystemet.

Tarm-hjerne-aksen – kroppens indre kommunikasjonsnettverk

Tarmen kommuniserer kontinuerlig med hjernen gjennom det som ofte kalles tarm-hjerne-aksen. Via nerver, hormoner og signalstoffer påvirker tarmen blant annet humør, energi, stressrespons og appetitt.

Mikrobiomet – de billionene av bakterier som lever i tarmen – spiller en viktig rolle i denne kommunikasjonen. Et kosthold rikt på fiber, plantebaserte matvarer og naturlig mangfold bidrar til å støtte et sunt mikrobiom, som igjen kan påvirke både metabolsk helse og appetittregulering.

Kan bitre plantestoffer påvirke metthet?

Et spennende forskningsområde handler om kroppens bitterreseptorer. Disse reseptorene finnes ikke bare på tungen, men også i mage og tarm.

Når bitre forbindelser kommer i kontakt med disse reseptorene, ser det ut til at kroppen kan frigjøre metthetshormoner som GLP-1, PYY og CCK. Forskere undersøker nå om enkelte planteekstrakter kan bidra til å aktivere disse signalveiene.

Blant stoffene som har fått oppmerksomhet i forskningen er humleekstrakt, berberin, bitter melon og gentianarot. Foreløpige studier tyder på at slike forbindelser kan påvirke metthet og appetittregulering, men det trengs fortsatt mer forskning før vi kan trekke sikre konklusjoner om klinisk effekt.

GLP-1 – mer enn bare vektnedgang

De siste årene har GLP-1-baserte legemidler fått stor oppmerksomhet. En interessant tanke som ble presentert på konferansen var å se disse legemidlene som en «bro» snarere enn en permanent løsning.

Når sulten dempes og metthetssignalene styrkes, får mange et større handlingsrom til å etablere nye vaner. Bedre søvn, mer fysisk aktivitet, sunnere kosthold og stressmestring blir ofte lettere å få til når kroppen ikke konstant signaliserer sult.

På denne måten kan medisinen fungere som støtte mens man arbeider med de underliggende faktorene som påvirker helse og vekt.

En helhetlig tilnærming til helse

Fra et funksjonsmedisinsk perspektiv handler god helse sjelden om én enkelt faktor. Kroppen fungerer som et integrert system der kosthold, søvn, bevegelse, stress, hormoner, tarmhelse og livsstil påvirker hverandre.

Når vi arbeider med å styrke kroppens naturlige reguleringsmekanismer, handler målet ikke bare om vektreduksjon. Målet er bedre energi, mer stabile blodsukkernivåer, mindre cravings, bedre metabolsk helse og en kropp som igjen opplever balanse.

Kanskje er det nettopp her nøkkelen ligger – ikke i å kjempe mot kroppen, men i å forstå og støtte de signalene den hele tiden forsøker å sende oss.

Artikkelen er inspirert av ny forskning og presentasjoner fra IFM’s Annual International Conference 2026, samt dagens kunnskap om tarm-hjerne-aksen, metthetshormoner og livsstilsmedisin.

Hvorfor snakker alle om faste?

4. mai 2026/i Aktuelt, Kosthold, Stress/av Ragnhild Skari Iuell

Som lege har jeg blitt veldig nysgjerrig på faste og hvordan det kan brukes for å leve et friskt liv. Det er fantastisk at du kan spille på lag ved kroppen, som har innebygde systemer for gjenvinning, reparasjon og vedlikehold. Nå er det kommet så mye forskning om faste at vi kan kalle det et paradigmeskifte.
Faste synes å være et slags universal-middel for å forbedre og bidra til å holde deg frisk. Faste gjenoppretter kort sagt kroppens egen evne til selvhelbredelse.

Faste refererer til en bevisst avholdenhet fra mat i en bestemt tidsperiode. Dette kan gjøres av ulike grunner, inkludert religiøse praksiser, helsefordeler eller vektstyring.
Det er flere måter å praktisere faste på, men de vanligste metodene inkluderer:

Intermitterende faste: Dette innebærer perioder med matinntak og perioder uten. For eksempel kan det være å spise i et bestemt tidsvindu hver dag, for eksempel åtte timer, og faste resten av tiden.

Periodisk faste: Dette innebærer å faste i lengre perioder, for eksempel 24 timer eller mer, med jevne mellomrom.

5:2 dietten: Denne tilnærmingen innebærer å spise normalt i fem dager i uken og redusere kaloriinntaket dramatisk (vanligvis rundt 500-600 kalorier) på de gjenværende to dagene.

Faste kan påvirke kroppen på flere måter:

Når du faster oppstår det endringer i kroppen som gjør at “den skjerper seg” for å kunne stå imot nye utfordringer.

Når vi faster så rydder og renser også kroppen seg. Dette kalles autofagi. Mat pauser påvirker også særlig mitokondriene dine og lever.

Autofagi:

Betyr bokstavelig talt “Å spise seg selv” og er noe som skjer i kroppen din hele tiden. Autofagi er en essensiell og høyt regulert celleprosess som innebærer nedbrytning og gjenvinning av cellekomponenter. Denne prosessen spiller en avgjørende rolle i å opprettholde cellehelsen ved å eliminere skadede organeller, proteinaggregater og annet celleavfall.

Autofagi tjener flere formål i cellen. For det første bidrar det til celleoverlevelse ved å fjerne skadelige eller overflødige komponenter, spesielt under stressforhold som sult, oksidativt stress eller infeksjon. For det andre er autofagi knyttet til cellevekst og differensiering, og det spiller en rolle i å opprettholde energibalanse i cellen.

Autofagi er kjempeviktig for at alle cellene og organene dine skal holde seg spreke og godt fungerende. En frisk og vital kropp har mange godt fungerende celler og lite søppel.

Når du blir eldre eller lever under mye stress så blir autofagien dårligere. Inflammasjon oppstår. Det er gjort noen såkalte knock-out studier, på mus, hvor en har studert mus som ikke har gener som styrer autofagi. Da oppstår det inflammasjo og kreft som tegn på tidlig aldring.

Forskningsinteressen for autofagi har økt betydelig de siste årene, da det har blitt knyttet til ulike sykdommer, inkludert kreft, nevrodegenerative lidelser og infeksjoner. Forståelsen av de molekylære mekanismene bak autofagi gir potensial for utvikling av terapeutiske strategier for å håndtere disse sykdommene.

Effekter av faste:

Vektkontroll: Fastemetoder kan bidra til vekttap ved å redusere det totale kaloriinntaket. Når kroppen ikke får tilført nok energi gjennom mat, vil den tære på lagrede energikilder, som fett, for å opprettholde nødvendig metabolisme.

Forbedret metabolsk helse: Fastemetoder kan forbedre insulinfølsomheten, redusere betennelse og bidra til bedre metabolsk helse. Blodsukker stabiliseres.

Cellulær reparasjon: Under faste kan cellene initiere prosesser som autophagy, hvor de fjerner defekte cellekomponenter. Dette anses som en form for cellulær reparasjon og vedlikehold. Autofagi er vikitg for å holde alle delen i kroppen så friske og vitale som mulig.

Hormonell påvirkning: Fastemetoder kan påvirke hormonelle nivåer, som for eksempel øke utskillelsen av veksthormon.

Epigenetikk og aldersbrems: Mange forskere er interessert i temaet og både banan fluer og gjær celler er studert, hvor det er vist at faste med et begrenset kaloriinntak forlenger livslengden og holder de som spiser sjeldnere friskere. Fortsatt er det ikke langtidsstudier på mennesker, men enkeltcaser har vist at det er mulig å leve lengre og friskere ved å være mer sulten. Etterhvert vil sannsynligvis også de epigenetiske testene kunne lære oss enda mer. Så her er det bare å følge med.

Økt nærvær og kontakt med egen kropp og følelser

Pulsmålinger: I samme perioden som jeg har fastet-har jeg logget hva som skjer på Pulsmåleren min, som er en Garmin Phenix 7S. Det har vært spennende å se hvordan målingene mine har endret seg underveis. Når jeg ikke spiser senere enn kl 20-så sover jeg mye bedre og får en bedre lading av Body-battery. Kroppen kjennes også roligere.

Etter å ha gjennomført en 5 dagers faste imiterende diett flere ganger er resultatene enda tydeligere.

HRV stiger, BB lades raskt og veldig høyt, Søvn score blir veldig bra og ikke minst føler jeg meg energetisk på topp.

Hva som skjer med deg-vet du ikke før du har prøvd.

Hvem kan ikke faste?

Husk å merke deg at faste ikke er egnet for alle, og det er viktig å konsultere med helsepersonell før dustarter en faste.praksis, spesielt for personer med underliggende helseproblemer eller spesielle ernæringsbehov. Feks spiseforstyrrelse, svangerskap eller annen alvorlig sykdom.

Individuelle reaksjoner på faste kan variere, og det er viktig å praktisere det på en sunn og bærekraftig måte.

Er du blitt ivrig etter å komme igang?

Kanskje er du, som jeg har vært, redd for at du takler sultfølelsen dårlig? Tidligere har jeg virkelig kjent på “sulten-sur følelsen” når det har gått lenge mellom hver gang jeg har spist-og vært veldig opptatt av å spise regelmessig.

Og-det er nok akkurat den redselen for sult som hindrer mange i å faste. Kjenner du deg igjen?

Da kan jeg trøste deg med at:

Gjennomgående sier pasientene mine at: “Det har det vært både utfordrende og spennende å bli kjent med sulten, men jeg taklet den bedre enn jeg trodde”- Det er også input-fra deltagerne som har vært på fasteretreat.

Og -for meg har det også gått mye bedre enn jeg hadde trodd å faste. Du kommer også til å klare det.

Til inspirasjon er det slik at du faktisk allerede praktiserer nattefaste-da du sikkert ikke spiser om natten. Kanskje er du allerede oppe i ca 10 timer uten mat om natten? Med det mener jeg at du feks spiser i løpet av 14 timer-feks mellom kl 07 på morningen og kl 21 på kvelden.

Da er det ikke mye ekstra som skal til før du er igang med fasten.

Hvordan komme igang?

Start med å å utvide fastevinduet ditt litt.

Feks hoppe over frokosten og gå rett på brunch.

Konseptet går ut på at du spiser i en begrenset tids-periode i løpet av dagen. Fokuset er altså på NÅR du spiser. Du trenger ikke skru ned kaloriinntaket. Forskning tyder på at når du spiser et sted mellom 6 og 10 timer dgl får du mange gunstige helse-effekter.

Du kan feks frokosten og/eller la være å spise sent på kvelden. Da blir det en lengre periode uten mat som kroppen trenger til vedlikehold.

Eksempler er 18:6:

Det går ut på at du faster i 18 timer-og dette kalles 18 timers faste vindu.

Da spiser du ikke mellom kl 18 på kvelden og kl 12 neste dag.

Du spiser da mellom kl 12 og kl 18 –og har et 6 timers spisevindu.

Spisevinduet kan forskyves som det passer for deg. Kanskje du er mest glad i å spise på morningen og ikke ønsker mat etter kl 16?

Så lett kan det gjøres.

Masse lykke til!

Kilder:

Hva og når skal du spise: Marit Kolby

5 dagers nullstilling: Inge Lindseth og Susann Stave

Når kortisolkurven mister rytmen

16. mars 2026/i Aktuelt, Kosthold/av Ragnhild Skari Iuell

De tre vanligste mønstrene når kortisolkurven mister rytmen

Kortisol følger normalt en tydelig døgnrytme. Nivåene er lave om natten, stiger mot morgenen, når et toppunkt kort tid etter oppvåkning og faller deretter gradvis utover dagen.

Når kroppen har vært utsatt for belastning over tid – enten det skyldes stress, sykdom, dårlig søvn eller langvarig overaktivering av nervesystemet – kan denne rytmen endre seg. I stedet for en jevn og naturlig bølge kan kortisolkurven bli mer uregelmessig.

I forskning på døgnrytme og stress beskrives særlig tre mønstre som går igjen. Disse representerer ikke diagnoser, men biologiske tilpasninger kroppen kan gjøre når belastningen blir stor eller langvarig.

De tre vanligste mønstrene er:

en flat kortisolkurve
for høyt kortisol om kvelden
for lav morgenrespons

La oss se nærmere på hva som skjer i kroppen i hver av disse tilstandene.

1. Den flate kortisolkurven

En sunn kortisolkurve ligner en bølge: høy om morgenen og gradvis fallende utover dagen. I en flat kurve er denne variasjonen mindre tydelig.

Kortisolnivået kan være relativt lavt gjennom hele dagen, eller det kan ligge på et middels nivå uten de normale svingningene.

Forskjellen mellom morgen og kveld blir da mindre.

Dette mønsteret er i forskning ofte knyttet til langvarig belastning på stressystemet. Når kroppen over tid har vært aktivert, kan reguleringen i HPA-aksen bli mindre fleksibel.

I stedet for tydelige topper og daler blir kurven mer jevn og dempet.

Personer med en flat kortisolprofil beskriver ofte symptomer som:

vedvarende tretthet
lite energi gjennom dagen
lav motivasjon
vansker med konsentrasjon
redusert stresstoleranse

Noen opplever også en følelse av å være «tappet for energi», selv etter hvile.

Dette mønsteret er observert i forskning på blant annet kronisk stress, utmattelsestilstander og enkelte langvarige sykdommer.

Det betyr ikke at kroppen har «sluttet å produsere kortisol». Snarere ser det ut til at reguleringssystemet forsøker å beskytte seg mot langvarig overstimulering ved å dempe responsen.

På mange måter kan dette ses som en energisparende tilpasning.

2. Høy kveldskortisol

Et annet vanlig mønster er at kortisolnivået er for høyt sent på dagen eller om kvelden.

Normalt skal kortisol gradvis falle utover ettermiddagen og være relativt lavt om kvelden. Dette gjør det mulig for søvnhormonet melatonin å øke og hjelpe kroppen inn i hvilemodus.

Når kortisol forblir høyt om kvelden, kan dette forstyrre denne prosessen.

Personer med høy kveldskortisol beskriver ofte:

vansker med å sovne
tankekjør om kvelden
en følelse av å være «trøtt men våken»
ny energi sent på kvelden
uro i kroppen når man egentlig ønsker å slappe av

Dette fenomenet omtales noen ganger som “second wind”, eller en slags ny energibølge sent på kvelden.

Dette kan oppstå når nervesystemet har vært aktivert gjennom dagen uten tilstrekkelig nedregulering. Kroppen klarer ikke helt å skifte fra dagmodus til nattmodus.

Flere faktorer kan bidra til høy kveldskortisol:

langvarig stress
mye mental aktivering sent på dagen
skjermbruk og sterkt lys om kvelden
uregelmessig døgnrytme
bekymringer eller emosjonell belastning

Når kortisol forblir høyt om kvelden, kan det også påvirke søvnkvaliteten. Selv om man sovner, kan søvnen bli lettere eller mer fragmentert.

Over tid kan dette igjen påvirke neste dags kortisolrytme, siden søvn og døgnrytme er tett koblet til hormonregulering.

3. Lav morgenkortisol

Det tredje mønsteret er en svak eller redusert morgenrespons.

Som nevnt tidligere er det normalt at kortisol stiger tydelig etter oppvåkning. Denne responsen – Cortisol Awakening Response (CAR) – hjelper kroppen med å mobilisere energi for dagen.

Når denne responsen er svakere enn normalt, kan morgenen føles tung.

Personer med lav morgenkortisol beskriver ofte:

vansker med å våkne
behov for flere alarmer
treg oppstart av dagen
lite energi de første timene etter oppvåkning
behov for koffein eller sukker for å komme i gang

Noen opplever at energien først kommer senere på dagen.

Lav morgenrespons kan sees i forbindelse med:

langvarig stress
dårlig søvn
utmattelsestilstander
forstyrret døgnrytme
sykdom eller langvarig belastning

Det betyr ikke nødvendigvis at kroppen produserer for lite kortisol totalt. I mange tilfeller handler det om timing – at hormonene ikke følger den rytmen kroppen trenger.

Når morgentoppen blir svakere, kan hele døgnkurven forskyves.

Kroppen forsøker å beskytte seg

Det er viktig å forstå at disse mønstrene ikke er tegn på at kroppen «feiler». De er ofte uttrykk for hvordan kroppen forsøker å tilpasse seg belastning.

Stressystemet er utviklet for å hjelpe oss gjennom krevende situasjoner. Når belastningen varer lenge, må systemet justere seg.

Noen ganger skjer dette ved at kroppen:

demper responsen
forskyver rytmen
eller holder stresshormoner høyere enn normalt

Dette er ikke nødvendigvis ideelle løsninger på lang sikt, men de kan være en måte kroppen forsøker å beskytte seg på i øyeblikket.

Rytmen kan finne tilbake

Den gode nyheten er at kortisolreguleringen ofte er mer fleksibel enn vi tror. Når kroppen får tydelige signaler om dag og natt, aktivitet og hvile, kan døgnrytmen gradvis stabilisere seg.

Dette handler sjelden om én enkelt løsning, men om en kombinasjon av faktorer:

stabil døgnrytme
tilstrekkelig søvn
dagslys tidlig på dagen
pauser og restitusjon
Mindfulness
bevegelse
redusert stressbelastning
støtte til nervesystemet

Over tid kan slike signaler hjelpe kroppen med å finne tilbake til en mer naturlig kortisolkurve.

Og når rytmen begynner å stabilisere seg, opplever mange mer energi, overskudd og glede. Vi kommer tilbake til oss selv igjen

Anti-inflammatorisk kosthold – hva og hvorfor

4. mars 2026/i Aktuelt, Kosthold/av Ragnhild Skari Iuell

Hva du spiser kan ha stor innvirkning på helse og velvære. Et såkalt anti-inflammatorisk kosthold kan være spesielt nyttig for deg som opplever stor stressbelastning og som har sykdommer relatert til immunsystemet. Her gir vi deg oppdaterte råd om hva et anti-inflammatorisk kosthold innebærer.

Inflammasjon – eller betennelse – er noe som kjennetegner et flertall av kroniske plager og sykdommer. Inflammasjon er i utgangspunktet reaksjoner som oppstår når virus, bakterier, slitasje, skade eller overbelastning påvirker oss. Kroppen lager inflammasjon for å bli kvitt det som truer oss. Dette er viktig for at vi skal holde oss friske, men av og til blir immunreaksjoner for kraftige eller «feil». Da oppstår for eksempel allergi eller såkalte autoimmune reaksjoner.

Overvekt har også sammenheng med lavgradig inflammasjon. Det er et stigende antall som blir overvektige i Norge. Forskning har vist at immunceller og andre celler i fettvevet kan bidra til å produsere stoffer som gir inflammasjon og at denne produksjonen generelt øker når fettmassen øker. Dette har vist seg å henge sammen med utvikling av diabetes og hjerte-karsykdom.

En «indre flamme som brenner»

Ofte kan vi ikke se inflammasjonen, men den er der. I for eksempel blodårer, ledd og tarmvegg kan det finnes en slags “indre flamme som brenner”. Inflammasjon er en viktig del av kroppens immunsystem, men kan bli et problem når den går over til å bli kronisk. Type to-diabetes, revmatisme, artrose/ leddplager, overvekt, hjerte-karsykdom, migrene, tarmplager og aldring er alle sykdommer som har en inflammasjonskomponent som del av årsaken til sykdommen. Det er interessant at så mange sykdommer henger sammen med inflammasjon i kroppen. Nettopp derfor kan tiltak som reduserer inflammasjon fungere på en lang rekke sykdommer. Nok søvn, et bra kosthold, stressmestring og fysisk aktivitet bidrar som en del av fundamentet for å dempe overdreven inflammasjon.

Matkvalitet – ikke bare næringsstoffer

Et anti-inflammatorisk kosthold er mat som er med på å dempe inflammasjonsreaksjoner i kroppen. Det finnes en del kunnskap om ulike næringsstoffer og enkeltmatvarer som kan dempe inflammasjon, men det som synes mer og mer tydelig er at det handler om mer enn dette. Variasjon i kostholdet, måltidsmønster, tilsetningsstoffer, sprøytemiddelrester og andre «fremmedstoffer» og hvor bearbeidet maten er, kan også spille en rolle.

Hva som vil virke inflammasjonsdempende vil variere noe fra en person til en annen, men generelt kan man si at dette dreier seg om grønnsaker (gjerne i alle regnbuens farger!), forskjellige frukt og bær, sopp, belgvekster, rotfrukter, fisk og skalldyr, nøtter og frø, krydder og egg. Begrens inntak av ultra-bearbeidede matvarer generelt, inkludert sukker og en rekke melvarer, samt salt og alkohol.

Slik spiser og lever du anti-inflammatorisk

Tenk gjennom hvordan du kan få i deg mer av de nevnte matvarene over. Er det bare middagen du umiddelbart ser at du lett kan gjøre litt om på? Da kan du starte med den.

Ofte kan det være greit å ta utgangspunkt i måltider du allerede lager, og legge til mer av enkelte matvarer.

Pizza? – Sleng på mer grønnsaker og frukt, enten du lager pizzaen selv eller spiser kjøpepizza. Sopp, ananas, fennikel og grønnkål er bare noen av mange eksempler som kan passe på pizza. Uansett hvordan du går fram, er det ikke tvil om at du trenger å ha gjort deg et minimum av refleksjoner rundt hvordan du skal sørge for at du faktisk gjør det du har bestemt deg for.

Spis mye deilige grønnsaker i alle regnbuens farger. Når spiste du sist en lilla grønnsak?
Dropp gjerne frokosten eller spis kun en liten frokost. Eller du kan spise siste måltid før kl 18, og beholde frokosten. Hensikten med å begrense spisevinduet ditt er at du spiller mer på lag med kroppens rytmer om du ikke “spiser hele dagen”. Om du ofte ender opp med å spise snacks før lunsj eller velge mer usunt til lunsj bør du derimot ikke droppe frokosten. Husk at med færre måltider er det helt naturlig at porsjonene blir større – ikke noe galt i det.
Få i deg omega-3-fettsyrer. Du får dem blant annet fra fet fisk og nøtter. Omega-3 er noe av det mest anti-inflammatoriske enkeltstoffet du kan innta. De såkalte langkjedete omega-3-fettsyrene er de mest «aktive» og finnes først og fremst i fisk, men også noe i for eksempel kjøtt.
Drikk vann og urte-te som dine primære væskekilder.
Unngå ferdigprodukter. Bruk heller rene kjøtt-, fugl- og fiskeprodukter. Hva med å innføre 1-2 vegetardager i uka?
Unngå sukker og hvitt mel.
Melkeprodukter som ost, kefir og yoghurt kan gjerne være en del av kosten, men gir nok ikke like stor påvirkning på inflammasjon som andre matvarer nevnt her.
Spis kornvarer som havregryn, pumpernickelbrød og annet kornbasert som ikke er malt til mel. Flere kan ha nytte av å begrense mengden melbasert mat.
Velg økologisk mat.
Spis mest mulig fersk, “hel” mat. Dette gjelder særlig mat som ikke er tørrvarer og som er bearbeidet før de blir til ferdige produkter i butikken. (Bakterielle produkter som oppstår i slik mat er en årsak til at produktene kan gi mer inflammasjon.)
Daglig fysisk aktivitet går hånd i hånd med et sunt kosthold. Det være seg å gå, jogge, sykle, arbeide i hagen, gå trapper og så videre.
Ha noen fasteperioder i året (såkalt fasteimiterende diett er en måte å faste på som kan være lettere å gjennomføre enn vannfaste/fullstendig faste).

Eksempler på anti-inflammatoriske måltider

Frokost: Havregryn (eller helst: steel cut svarthavre) med kefir, nøtter, honning og grapefrukt

Lunsj: Rødbetsalat med chevre, valnøtter, fersk dill, eddik, granateple, rødløk, rosiner, shitakesopp

Middag: Makrell med poteter, agurk, rømme, nykål, Bær til dessert.

Sunn snacks: Grønnkålchips og ristede pekannøtter

Mindfulnesslegen: Grensesetting som omsorg i julen.

4. desember 2025/i Aktuelt, Kosthold, Mindfulness, Stress/av Jan Ottersland

Grensesetting som omsorg i julen

– Julen er en invitasjon til å lande i kroppen og huske at de enkle tingene ofte betyr mest, sier lege og mindfulnessinstruktør Ragnhild Skari Iuell.

Julen beskrives gjerne som en tid for glede og fellesskap, men for mange kan den også vekke stress, sorg og overveldelse. Lege, mindfulnessinstruktør og yogalærer Ragnhild Skari Iuell minner oss om at julen først og fremst handler om nærvær – ikke prestasjon.

I et intervju med Psykologisk.no deler hun perspektiver på hvordan vi kan møte høytiden med mer ro og egenomsorg.

Julen som en invitasjon til å lande

Skari Iuell beskriver julen som en invitasjon til å «lande i kroppen». I en tid preget av høyt tempo og forventningspress, kan det være verdifullt å rette oppmerksomheten mot sansene – duften av appelsin, kulden mot kinnene etter en gåtur, eller latteren rundt middagsbordet.

Hennes budskap er enkelt: Det er i de små øyeblikkene vi faktisk kjenner at vi lever. For mange blir disse øyeblikkene oversett i strevet etter å få alt «perfekt».

Grensesetting er også omsorg

Legen understreker at vi ikke trenger å delta i alt vi blir invitert til. Å si nei, eller å sette grenser, kan være en form for omsorg – både for oss selv og våre nærmeste.

For de som kjenner uro eller vemod rundt høytiden, anbefaler hun å lage en liten «indre juletradisjon»: et øyeblikk av ro. Det kan være alt fra en mindful pause på ti minutter til en kopp te i stillhet.

– Høytider aktiverer hele følelsesspekteret – og ingenting av det betyr at du gjør noe feil, sier hun.

Humor, pust og vennlighet

Når samtalene rundt julebordet blir krevende, anbefaler Skari Iuell å droppe alkoholen, bruke humor som sosialt smøremiddel og legge inn «usynlige pauser» før man svarer når man blir trigget.

Et enkelt pust kan gjøre underverker, minner hun om. «Alle bærer på sin egen julehistorie – litt ekstra vennlighet er den beste konfliktforebyggingen som finnes.»

Tre strategier for å lade batteriene

Mot overgangen til det nye året har Skari Iuell tre personlige ritualer:

En stille morgenstund med te og fem minutters nærvær.
En liten tur ut – uansett vær.
En god latter med dem hun er glad i.

Når disse elementene er på plass, sier hun, er hun klar for hva enn januar måtte bringe.

Helhetlig helse inn i det nye året

Avslutningsvis uttrykker legen et håp for fremtidens helsearbeid: at kropp og sinn behandles som én helhet, og at ro, egenomsorg og nervesystemregulering forstås som grunnleggende helse – ikke luksus.

– Å trene hjernen og prioritere aktiv hvile bør bli like naturlig som å trene kroppen, sier hun.

Artikkelen bygger på intervju av Julie Borge Blystad, publisert 2. desember 2025 i Psykologisk.no:
https://psykologisk.no/2025/12/grensesetting-er-ogsa-omsorg-i-jula-sier-legen/

Det siste året har vår egen lege: Ragnhild Skari Iuell skrevet boken.

8. august 2024/i Aktuelt, Kosthold, Stress/av Jan Ottersland

Hei kjære deg!

Vi håper du har en fin sommer og lader batteriene dine.

Det siste året har vår egen lege: Ragnhild Skari Iuell skrevet boken:

Naturlig friskere – 6 effektive og enkle vaner for å skape en god helse og et godt liv!

Ragnhild har jobbet på Balderklinikken i snart 20 år og er levende opptatt av hvordan du kan ta vare på din egen helse. Hun har ut fra sin kunnskap og erfaring som lege utviklet «Balansemodellen».

Den består av 6 pilarer som kan gi deg store helseeffekter.

3 av pilarene stresser kroppen din ned: Natur, Nærvær og Bevegelse

3 av pilarene stresser kroppen din opp: Faste, Kulde og Varme.

Poenget er ikke å være i balanse hele tiden, men at kroppen og sinnet ditt tilpasser seg, slik at du kan mestre livet når det svinger.

Hun er opptatt av at nervesystemet ditt trenger tydelige signaler for å vite hva det betyr å være -av og tydelige signaler for å vite hva det betyr å være-på.

Vi har et samfunnsproblem der så mange lever i en kombinasjon av kronisk stress og komfortkrisen. Denne uheldige kombinasjonen bidrar til mange symptomer og plager i dagens samfunn, som lite energi, indre uro, stress, overvekt, søvnforstyrrelse etc.

Med å aktivt bruke de 6 pilarene gir du nervesystemet ditt tydelige signaler slik at det blir mer robust og fleksibelt.

Å prestere uten hvile er ikke mulig. Vi trenger både hvile og aktivitet.

Du kan høre mer om episoden i podcasten: Helsetipspodden -episode 66.

LINK TIL FORHÅNDSSALG:

https://bok.norli.no/naturlig-friskere

Medisiner eller livsstilstiltak mot hjerte-karsykdom?

9. mai 2023/i Aktuelt/av Balderklinikken

Alle som tar medisiner mot høyt kolesterol bør vite hva effekten av disse medisinene har når det gjelder hvor stor beskyttelse de gir mot hjerte-karsykdom og død, og hvor store bivirkningene kan være. Det er neppe alle som får forklart hva effektene er på en forståelig måte, slik at et godt informert valg kan tas. Her er noen funn fra uttestingen av den mest vanlige gruppen med kolesterolsenkende medisiner, såkalte statiner, som alle bør kjenne til før det startes opp med slike medisiner:

Om du har hatt et hjerteinfarkt allerede vil daglig medisinering med statiner i 5 år kunne forventes å forlenge livet ditt med ikke mer enn et par uker, sammenlignet med om du ikke tar disse medisinene.
Om du har hatt et hjerteinfarkt allerede vil daglig medisinering med statiner i 5 år senke risikoen for å dø med mindre enn 2 prosent, i snitt.
I studiene der statiner har vært testet ut har så mye som en tredjedel av deltakerne blitt tatt ut av studien før selve studiene startet, blant annet på grunn av bivirkninger. Men disse bivirkningene er ikke tatt med i vurderingen av hvor stor bivirkninger statinene har, noe som gir en grov underestimering av hvor mye bivirkninger statinene gir.

For mer om disse aspektene ved statiner se:

Når vi vet at statinene ikke senker risiko for hjerte-karsykdom gjennom å senke kolesterolet, men gjør det blant annet gjennom å redusere inflammasjon, gir det mer mening å bruke andre måter å redusere inflammasjon på, slik som gjennom kosthold.

For referanser, se videoen over.

Om søvn og døgnrytme

15. april 2023/i Aktuelt, Mindfulness, Stress/av Ragnhild Skari Iuell

SØVN og HVILE

Nyere forskning viser at hvis vi tar pauser, hviler oss og sover mer, kan vi ta bedre valg, forbedre våre relasjoner, føle oss lykkeligere, leve lengre, være friskere, eldes senere og være mer kreative.

Det skjer så mye i hjernen din om natten og når du hviler deg at det å fokusere på ¨å ikke jobbe” faktisk vil kunne gi deg et bedre liv. Hjernen trenger å hvile, restituere og reparere for at vi skal kunne transformere livene våre. Heldigvis er det å hvile seg en egenskap vi kan trene på.

Søvn er grunnleggende viktig for alt fra fysisk til mental helse, vekt, overskudd, og til og med aldring. Vi kan si at god søvn påvirker alle cellene i kroppen vår. Hvis du sover lite eldes du raskere. Både livskvalitet og helse påvirkes av søvn. Utilstrekkelig søvn påvirker dagliglivets prestasjoner og er ofte en faktor ved trafikkulykker og arbeids- og hjemmeulykker. Lite og dårlig søvn er assosiert med hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og insulinresistens. Lite søvn er også assosiert med overvekt og utvikling av Alzheimer. Nyere forskning viser også at mangel på søvn gir et lavere testosteron nivå. Søvnproblemer rammer mange mennesker. Tall fra FHI (Folkehelseinstituttet) viser at ca 15-20 prosent av voksne har insomni. Om lag en tredel av unge voksne kvinner sliter med søvnen. Det er altså et stort folkehelseproblem, men det finnes gode råd.

Det å sove så mye at hjernen får hvilt seg og restituerer er derfor mye viktigere enn de fleste av oss tror. Nyere forskning viser at det skjer veldig mye i hjernen når du sover.

Jeg anbefaler alle å lese boka Hvorfor vi sover, av Allan Walker. Det er en fantastisk spennende og god bok.

Som Allan Rechtschaffen skriver i boka Rest: “If sleep doesn’t serve some vital function, it is the biggest mistake evolution ever made”.

Døgnrytme (circadian rhythm):

Siden 1930-tallet har søvnforskere studert hva som skjer når vi sover. Ny, spennende forskning viser at hjernen er mer aktiv når vi sover enn når vi er våkne. Visste du at søvnen styres av en 24-timers indre klokke – en circadianrytme? Døgnrytmen følger skiftet mellom lys og mørke, og mange fysiologiske og biokjemiske funksjoner har et mønster basert på denne aktivitet-hvile-rytmen.Eksempler er økt kroppstemperatur og økt nivå av plasmakortisol like før naturlig oppvåkning, kanskje for å forberede et økt energikrav. Døgnrytmen i aktivering samvarierer med døgnrytmen i kroppstemperatur, med et maksimum i 16–17-tiden og et minimum i 4–5-tiden. Den endogene døgnrytmen går gjerne over nærmere 25 timer og «stilles» hver morgen til 24 timer av tidsgivere som lys, kosthold aktivitet og sosiale faktorer.

Tidspunktet man står opp og begynner å være aktiv er uhyre viktig for å stille døgnrytmen. Dagslys før kl 11 er derfor ekstremt viktig for at du skal sove godt på natten. En god natts søvn starter allerede fra morgenen av. Døgnrytmen reguleres fra et område i hjernen som kalles den suprachiasmatiske kjerne. Dette området samarbeider igjen med andre hjernestrukturer og regulerer søvnrytmen via hormonet melatonin. Om du er morgenfugl eller nattmenneske er delvis styrt av «klokkegener». Hormonet melatonin produseres i et område i hjernen som kalles epifysen når det er mørkt og produksjonen hemmes av lys. Melatoninet synkroniserer de biologiske rytmene slik at disse tilpasses lys og mørke. Nyere forskning viser at adenosin er viktig for å regulere søvnen. Adenosin bygger seg opp når vi er våkne. Det forteller hjernen at vi er slitne og trenger å sove.

Områdene i hjernen vår påvirkes av at vi er aktive. Aktiveringen holdes oppe ved en strøm av sanseinntrykk og andre nerveimpulser til sentrale deler av hjernen. Mindre aktivitet fører til reduksjon av denne impulsstrømmen og dermed til at områdene som er ansvarlige for aktivitet deaktiveres, som kan oppleves som søvnighet. Deaktivering under et visst nivå er nødvendig for innsovning. Derfor må man unngå høy aktivering, både fysisk og mentalt, om kvelden og natten. En måte å øke mengden adenosin på er å trene. Når vi trener vil det bli lettere å sovne på kvelden, så lenge kroppen ikke blir aktivert for mye på andre måter av treningen.

I tillegg til de rent fysiologiske klokkene styres vi av søvnbehov og ikke minst av vaner og adferd.

Døgnrytmene:

Vi har flere søvnfaser:

Søvnstadium 1 er døsighet og en overgang mellom våkenhet og søvn, der alfaaktiviteten gradvis avløses av langsommere thetaaktivitet (4–7 Hz). Stadium 2 er lett søvn. Stadium 3 og stadium 4 med langsom deltaaktivitet (< 2 Hz) er dyp søvn og blir ofte omtalt som «slow-wave sleep». Deltaaktiviteten uttrykker redusert aktivering sentralt i hjernen og anses som det nevrofysiologiske substrat for oppbygd søvnbehov eller homøostatisk faktor. Søvnstadiene 1–4 blir ofte med en fellesbetegnelse kalt non-REM eller NREM-søvn.

De ulike søvnfasene:

Den siste del av natten består stort sett av stadium 2 og REM-søvn. Det er særlig den dype søvnen som er viktig for at vi skal føle oss uthvilt.

Hva skjer i hjernen om natten?

Gjennom natten er det mye aktivitet i hjernen. Forskerne har satt elektroder på hjernene våre og resultatene har vist at det er mest aktivitet i hjernen når vi er i dyp søvn. Hjernen beveger seg seg som nevnt mellom fem forskjellige søvnfaser. I fase fire skiller kroppen ut et vekstfrigjørende hormon (VH) som hjelper cellene våre med å reparere skader og bekjempe infeksjoner. VH hjelper også til med selve søvnen. Hos tenåringer er det høyere nivå av VH. Det er ekstra viktig å sove nok når kroppen vokser.

Noe annet spennende som skjer når du er i dyp søvn er at noen spesielle nerveceller lager et stoff som heter myelin. Myelin er særlig viktig for å beskytte og hjelpe nervecellene våre til å snakke med hverandre.

Når du sover bruker også hjernen tid på å lagre nye minner og ting du har lært slik at du kan bruke det senere. Det kan igjen påvirke deg ved at du blir mer kreativ og kan bygge videre på de erfaringene du gjør deg.

Hormonet leptin som er med å styre følelse av metthet er høyt, mens hormonet ghrelin som øker når vi er sultne, er lavt når du sover. Det betyr at søvnen i stor grad er med på å styre hvor mye vi spiser. Det synes som den væsken som omgir hjernen vår – cerebrospinalvæsken – spiller en viktig rolle i opprydding av avfall og giftstoffer fra hjernen.

Forskning har vist at det er stor pulserende aktivitet i cerebrospinalvæsken når vi sover. Dette kalles det glymfatiske system. Hjernen oversømmes i pulserende bølger med cerebrospinalvæske som vasker ut toksiner og avfallsstoffer. Hjernen “dusjer” om natten for å rense seg.

Beta-amyloid er et protein som finnes naturlig i hjernen. Alzheimers sykdom er en kronisk hjernesykdom som gir demens.Hjerneforskere har lenge visst at mennesker med Alzheimer har store mengder beta-amyloid i hjernen. Vi vet at denne prosessen setter i gang lang tid i forkant av symptomdebut og at de fleste som får Alzheimers sykdom er kvinner. Det synes som dårlig søvn er en faktor som kan medvirke til utvikling av Alzheimer.

Hva er nok søvn?

Det er store individuelle forskjeller i hvor mye søvn man trenger for å fungere optimalt om dagen. Gjennomsnittlig søvntid hos voksne angis gjerne til omkring sju timer, de aller fleste sover mellom seks og ni timer. I et stort materiale fra USA er det funnet lavest dødelighetsrisiko hos dem som sover i 6,5–7,5 timer. Den dype søvnen regnes for å være den viktigste for å kjenne seg uthvilt.

Barne- og tenåringshjernen trenger mer søvn – gjerne 10 timer. Tenåringer har ofte en litt forsinket søvnrytme -som betyr at tenåringer ofte sovner senere og sover lengre, mens eldre derimot ofte både sovner og våkner tidligere. Hvis du er syk, trener mye eller har andre store belastninger kan det også være at du trenger mer søvn.

Konsekvenser av lite søvn over tid:

Hvis du ikke sover nok vil du ganske raskt prestere dårligere. Du får mindre energi, og dårligere konsentrasjon. Vi blir også mer utsatt for ulykker. Nyere forskning viser også at mange utvikler en nedsatt toleranse for stress. De forskjellige delene av hjernen snakker rett og slett dårligere sammen når vi sover for lite. Toleransen for sykdom blir lavere.

Aldringen går fortere og de som sover dårlig/for lite har tidlige tegn på at huden eldes sammenlignet med de “som er gode til å sove”. Overvekt, hjerte/kar sykdom og sukkersyke (diabetes) er også negativt assosiert med lite søvn.

I tillegg er du mer utsatt for å utvikle Alzheimer og demens, særlig hvis du er kvinne.I tillegg viser forskning at testosteronnivået hos menn går ned.

Hvis du vil spille på lag med hjernen din er det lurt å sove i gjennomsnitt 7,5-8 timer per natt. Men – det er lurt å ikke stresse med å sove så mye hvis du føler deg uthvilt etter 7 timer.

Ved å fokusere på å sove nok gir du deg selv en mulighet til god energi, en hjerne som samarbeider og et godt immunsystem. Du styrker også evnen til å være kreativ og forebygger utvikling av hjernesykdom.

SØVNRÅD:

Det du gjør på dagen påvirker i stor grad hvordan du sover.
Bygg opp faste rutiner: Stå opp og legg deg til ca. samme tid hver dag.
Pass på å være ute minst 30 min i naturlig dagslys hver dag. Helst før kl 11 uten solbrillerJ
Jobb med stressmestring og ikke bruk opp all energien på dagtid.
Regelmessig fysisk aktivitet er lurt, men ikke for sent på kvelden. Da kan du blir mer våken.
Ro ned før leggetid: Unngå blått LED lys (mobil, pc etc), kaffe, alkohol, brus og stressende aktiviteter. Ikke jobb for sent.
Ikke spis for sent. Faste stimulerer GABA-som bidrar til roligere «hjerne».
Spar soverommet til sex og søvn.
Ro ned og gå gjerne en liten tur eller ta et bad før du legger deg.
Legg til rette for en god natts søvn ved å ha det kald og mørkt på soverommet.
Bruk gjerne Yoga nidra, bodyscan eller andre avspennings teknikker når du legger deg.
Hvis du ikke sovner innen 20-30 minutter: stå opp og gjør noe annet til du blir trøtt igjen.
Tilskudd av Melatonin hjelper ved jet leg
Det er ok med korte “naps”, men ikke for sent på kvelden.

Har du vedvarende søvnplager anbefaler jeg deg å kontakte lege.

Kanskje kan det være en hjelp å føre en søvndagbok? Eventuelt kan du måle søvnen med Garmin, Whoop-bånd eller Ouraring?

Mediyoga – vårkurs

11. april 2023/i Aktuelt/av Helene Moxheim Graf

MEDIYOGA – VÅRKURS

Møt våren med økt energi og en indre ro

Balderklinikken har gleden av å introdusere Medisinsk yoga (Mediyoga) i våre nydelige yogalokaler i 6.etasje i Munchsgate 7

Mediyoga er en terapeutisk yogaform som er utviklet for å forebygge sykdom og helseplager og for å understøtte rehabilitering ved kronisk sykdom og helseutfordringer. Den utføres av yogalærere med helsefaglig bakgrunn. Mediyoga er en yogaform med enkle rolige øvelser, myke uttøyninger og lang avspenning. Hver time avsluttes med en guidet meditasjon.

Vi inviterer deg til et 6-ukers vårkurs i:

MEDIYOGA FOR ENERGIFLYT OG INDRE BALANSE

Fredager kl.11-1215
Start 28. april – t.o.m 2.juni
Pris 1500.-
Sted BalderYoga, Munchsgate 7, 6.etasje, 0165 Oslo
Påmelding : post@balderklinikken.no , direkte til Helene på hm@balderklinikken.no
eller på telefon 22 99 17 00

Hvem passer dette kurset for?
Mediyoga passer for alle som ønsker å praktisere en rolig meditativ yogaform uten krav til prestasjon. Fokuset er rettet innover mot deg selv og din pust. Du trenger ingen forkunnskaper i yoga og øvelsene kan også utøves på stol hvis det er bedre for deg. Gjennom pusten og de fysiske øvelsene får du kontakt med sinnet og en økt
tilstedeværelse i deg selv.

Yoga har mange gode helsemessige virkninger. Gjennom øvelser og pust hjelper vi kroppen med å regulere stress og bedre søvnkvalitet som igjen har gode effekter på vår hormonbalanse, fordøyelse samt vårt stoffskifte. Med økt kroppskontakt og pust løsner vi spenninger, bedrer sirkulasjonen og øker energiflyten i kroppen.

Om instruktøren
Helene Moxheim Graf jobber til daglig som terapeut på Balderklinikken og er utdannet Mediyogalærer i 2018. I tillegg er hun nå i sluttspurten av sin Mediyogaterapeut-utdannelse.

Gi en gave til deg selv denne våren