Balderklinikken - Naturlig friskere
  • Hjem
  • Bestill time
  • Priser
  • Tjenester
      • Osteopati
      • Akupunktur
      • Mindfulness
      • Homeopati
      • Lege
      • Barnelege
      • Ernæring
      • Gynekologi
      • Psykiatri
      • Gestaltterapi
      • Helsecoach
      • Balder apotek
  • Symptomer
  • Balderbloggen
  • Kurs
  • Om klinikken
    • Kontakt
    • Team Balder
    • Baldermetoden
    • Priser
    • Presse
    • Personvern
    • Jobbe med oss?
  • Søk
  • Menu Menu

Stottskiftesykdom og Balderklinikken

28. februar 2020/i Aktuelt, Stoffskifte/av Balderklinikken

Balderklinikken er blitt kjent i Norge og også ellers i Skandinavia for tilbudet vi har for pasienter med stoffskiftesykdom. I snart 20 år har pasienter fra hele landet strømmet til vår klinikk i håp om å få bedre hjelp. Og vi mener vi kan hjelpe mange av våre pasienter til en betydelig bedre livskvalitet.

Den suverent vanligste stoffskiftesykdommen er lavt stoffskifte (hypotyreose), og det er først og fremst pasienter med denne diagnosen vi jobber med. En del med lavt stoffskifte har først hatt høyt stoffskifte, og så fått lavt etter behandling av det høye med kirurgi eller radioaktivt jod. Noen har også hatt kreft i skjoldbruskkjertelen, og har fått lavt stoffskifte etter at skjoldbruskkjertelen ble fjernet. Ganske mange kommer også til oss uten at de har diagnosen lavt stoffskifte, men kjenner seg igjen i symptomene og ønsker en grundig sjekk.

Det er tre hovedaspekter i vår tilnærming til stoffskifte-pasienter:

  1. Kombinasjonsbehandling med NDT eller Liothyronin
  2. Helhetlig vurdering og behandling
  3. Lang konsultasjonstid og ‘teamwork’ med pasienten

Vi skal se litt nærmere på hvert av disse aspektene.

 

Kombinasjonsbehandling med NDT eller Liothyronin

Først litt grunnleggende stoffskiftefysiologi: Det er hovedsakelig to stoffskiftehormoner i kroppen: T4 og T3. T4 er hovedproduktet til skjoldbruskkjertelen, men virker ikke direkte i kroppen selv, og må omdannes til T3 – som er selve ‘master’-hormonet, og gjør stoffskiftejobben rundt i kroppens milliarder av celler. Altså – T4 er inaktivt og T3 er aktivt. T4 er kun ‘råvaren’ til T3. En frisk skjoldbruskkjertel lager mest T4, men også en liten dæsj T3 som en kick-start for stoffskiftet. T4 omdannes (aktiveres) til T3 i cellene av spesialiserte arbeidere (enzymer) som heter dejodinaser. For at stoffskiftet skal være oppe og gå, må disse arbeiderne være spreke og gjøre jobben sin på en bra og effektiv måte.

De siste 50 år har standard behandling av lavt stoffskifte vært å gi T4 alene – T4 ‘mono-behandling’. I Norge og Sverige er det mest brukte preparatet Levaxin. En har lenge antatt at det holder å bare gi T4 til alle, og at kroppen gjør en god nok jobb med å omdanne T4 til T3 – sånn at stoffskiftet kommer opp og går. Mange pasienter føler seg heldigvis fine på T4 monobehandling, og vil ikke trenge noen tilleggsmedisin. Men dette gjelder langt fra alle. Og mange av de som ikke føler de kommer i mål på T4 mono-behandling kommer til oss og lurer på om de må ha det sånn resten av livet…

En mulighet da er å gi en liten dose av det aktive stoffskiftehormonet T3 i tillegg. Dette kalles kombinasjonsbehandling. Vi har omfattende erfaring med slik behandling, og ser at mange pasienter kvikner til – opplever at hjernetåka forsvinner, at energien kommer opp mange hakk, at de blir lysere til sinns, at kuldefølelsen forsvinner, at hud og hår blir bedre – rett og slett at livskvaliteten bedrer seg betraktelig.

Det er hovedsaklig to typer kombibehandling: Levaxin med NDT og Levaxin med Liothyronin. Det er individuelt hva som foretrekkes. Vi har mye positiv klinisk erfaring med NDT. NDT står for ‘Natural Desiccated Thyroid’ og er tørket skjoldbruskkjertel (‘thyroid’) fra dyr – de som er mest brukt kommer fra svin, og heter Armour, Erfa og Nature-Throid. NDT inneholder både T4 og T3, men for lite T4 i forhold til det menneskekroppen trenger, og derfor kombinerer vi vanligvis NDT med en mindre dose ren T4 (Levaxin). Da oppnår vi en riktigere T4/T3 balanse, og får lettere normale stoffskifteprøver. NDT er per i dag ikke på blå resept i Norge. så det blir en ekstra kostnad for pasienten: med en moderat dosering ca. 200-400 kr i måneden. Noen pasienter ønsker NDT-alene-behandling, uten Levaxin. Det er mulig at enkelte kan ha det best med ren NDT-behandling, men ofte vil det være vanskeligere å oppnå normale stoffskifteprøver da – inkludert TSH, fT4 og fT3.

For på kombibehandling med NDT+Levaxin eller Liothyronin+Levaxin kan vi hos de fleste fint oppnå helt normaliserte stoffskifteprøver, inkludert TSH. Noen tror at TSH alltid går i null ved NDT-behandling, men dette er etter vår erfaring langt fra tilfellet. Vi ser at mange blir forvirret av mye feilinformasjon som florerer på nettet. Ved å dosere forsiktig og ved å kombinere NDT med en liten Levaxindose, kan vi oppnå en helt ‘frisk’ TSH hos det store flertallet på kombibehandling. Ikke målbar TSH er dessverre altfor vanlig hos mange stoffskiftepasienter, og vi prøver så godt vi kan å hjelpe pasientene våre til å oppnå helt normaliserte prøver. For lav TSH er forbundet med et for høyt stoffskifte i kroppen skapt av for høye doser, og kan øke risikoen for hjerteproblemer, spesielt hjerteflimmer (atrieflimmer), og for benskjørhet. Imidlertid er det noen pasienter som føler seg klart dårligere på dosereduksjon, og da må vi være pragmatiske, diskutere pro et kontra, og akseptere at pasienten går på så høy dose at TSH undertrykkes (det vil si at TSH går i null) så sant det ikke er klare medisinske grunner til at det ikke er forsvarlig.

Vi ser dessverre en del pasienter som har fått diagnosen lavt stoffskifte på et usikkert eller noen ganger et helt feil grunnlag, og blitt startet opp på stoffskiftemedisin som de egentlig ikke trenger eller skal ha, og som egentlig ikke ‘fikser’ deres plager. Mange blir gående i et ‘evig’ feilfokus, og mange blir etter hvert klart overmedisinerte – dosene blir økt og økt i et forsøk på å bli bedre. Dette er av noen spesialister blitt kalt for ‘the cicle of misery’ (elendighets-syklusen).  Da må vi revurdere diagnosen og indikasjonen for behandling. Derfor ønsker vi å innhente prøvesvar fra før behandlingen ble startet. Hvis det ikke er gått alt for mange år, prøver vi, hvis pasienten er innstilt på det, å trappe ned stoffskiftemedisinen i løpet av noen måneder, og se om egen skjoldbruskkjertel kommer i gang igjen. I mange tilfeller lykkes vi med dette, pasientene føler seg som oftest bedre, og eventuelle andre aspekter som ligger bak symptomer kan bedre bli identifisert og ivaretatt.

Vi starter ikke opp med stoffskiftemedisinering hvis prøvene er normale. Såkalt hypotyreose type 2 er et problematisk begrep, og er ikke indikasjon for medisinering med stoffskifte-hormoner. Vi erkjenner imidlertid at det finnes en del pasienter som ligger i grenseland prøvemessig og har tegn på autoimmun betennelse i kjertelen (Anti-TPO-antistoffer, ultralydbilde av kjertelen som viser betennelse), og kan ha symptomer relatert til noe nedsatt stoffskifte. Da kan oppstart behandling vurderes.

 

Helhetlig vurdering og behandling

Stoffskifte er ikke alene i kroppen – ofte har pasientene vi ser sammensatte årsaker til sine symptomer. Og mange som lurer på om de har lavt stoffskifte fordi de kjenner seg igjen i symptomprofilen, har sine plager av andre årsaker. Ved å se hele mennesket, både fysisk og psykisk – og jobbe med flere forskjellige fundamentale aspekter – mener vi at vi kan hjelpe mange til å komme mye lenger enn om vi bare hadde fokusert på stoffskiftet alene.

Her er noen fundamentale områder som går igjen: Stress-overload, immunrelaterte aspekter, kostholdsfaktorer, insulinresistens og metabolsk ubalanse, og psykiske aspekter – se figur. Med en helhetlig gjennomgang og bred prøvetaking, kan vi identifisere de involverte aspektene hos hver enkelt pasient – og prøve å gjøre noe med dem. Her er en kort liten presentasjon av hver av disse aspektene.

Stress-overload: I et moderne samfunn sliter mange av oss med å holde total stress-belastning under kontroll. Vi blir presset fra mange kanter, og mange opplever at de lever i en konstant overbelastning. Urovekkende mange har helseplager relatert til overload av stress. Noen er mer sensitive enn andre, både tidligere negative livserfaringer og personlighetsprofil spiller inn. Stress er en naturlig del av livet, og vi har fundamentale stress-respons systemer i kroppen, som gjør at vi kan mobilisere når det trengs. Men kronisk oppregulering av stressrespons systemene har mange negative innvirkninger på helsen vår. Ganske mange vil etter hvert kunne oppleve utmattelse, utbrenthet og mange andre symptomer, både fysiske og mentale. Søvn og døgnrytme er en sentral bit av stressrespons-fysiologi og -regulering; mange mennesker sover for lite og for dårlig. Vi prøver å hjelpe pasientene våre til en best mulig balanse når det gjelder  stress.

Immunrelaterte aspekter: Den vanligste årsaken til både høyt og lavt stoffskifte er autoimmun reaksjon – det vil si. at immunsystemet kommer ut av likevekt, og begynner å angripe kroppens egne vev. Skjoldbruskkjertelen er et vanlig offer for en slik feilreaksjon i immunsystemet. Kvinner rammes veldig mye hyppigere enn menn. Immunangrepet fører til betennelse i skjoldbruskkjertelen – såkalt tyreoiditt. Vi vet ikke sikkert, men det er mulig at selve den autoimmune tilstanden i seg selv fører til symptomer.

Vi ser også at en del med stoffskiftesykdom – eller som lurer på om de har det – først og fremst har sine symptomer fra en nevroimmun ubalanse. Nevroimmun betyr at nervesystemet (spesielt stressresponssystemene) og immunsystemet spiller et dårlig ‘game’. Mange opplever utmattelse, betydelig nedsatt toleranse for stress og belastning, lang restitusjonstid og aktivering av feber/influensalignende følelse etter belastning, både fysisk og mental. Ved uttalt nevroimmun symptomatologi er det mulig at pasienten oppfyller diagnosekriteriene for ME (kronisk utmattelsessyndrom). Mange har en historie med kyssesyke eller annen infeksjon som sparket det hele i gang i tenårene eller ung voksen alder. Da kalles det en postinfeksiøs (=etter infeksjon) fatigue.

Kostholdsfaktorer: Kostholdet er av fundamental betydning for vår helse. Vi får i oss både drivstoff og byggesteiner for at tusenvis av biokjemiske prosesser skal gå på skinner. Vi dyrker frem – på godt og vondt – vårt komplekse økosystem i tarmen –  tarmfloraen. Vi får i oss essensielle vitaminer og mineraler som deltar som fin olje i vår biokjemi. Og vi kan få i oss mat som provoserer vårt immunsystem, for.eksempel gluten som kan trigge diverse symptomer hos de med glutenintoleranse. Vår erfaring er at mange pasienter – som sliter med et vidt spekter av plager – har nytte av å jobbe med kostholdet. En typisk tilnærming er en eliminasjons-provokasjons-testdiett. Vi har ernæringsfysiologer som guider pasienter gjennom kostholdstiltakene. Og ganske mange pasienter trenger en oppjustering av enkelte vitaminer i kroppen, for eksempel B12, jern, magnesium og jod. Spesielt jod er svært viktig for skjoldbruskkjertelen. Jod er byggestein i T4 og T3. Jodmangel blir bare vanligere og vanligere. Noen pasienter trenger derfor heller å få en solid oppjustering av sitt jodnivå, og ikke bli startet opp på stoffskiftehormoner, som kan komme på plass bare kroppen får tilført det den trenger for å lage dem.

Insulinresistens og metabolsk ubalanse: Flere og flere sliter med overvekt og fedme. Kiloene ruller på så lett som ingenting, magefettet legger seg som et ikke så fint forkle rundt livet. Og for noen virker det nesten umulig å lykkes med vektreduksjon. Som kjent er overvekt, og spesielt magefettet, en betydelig risikofaktor for en lang rekke vanlige sykdommer: Diabetes type 2, hjerte-karsykdom og mange kreftformer. Så det er viktig å regulere kroppsvekten og kroppssammensetningen adekvat ikke bare for å komme inn i klærne sine og se bra ut, men først og fremst fordi det er viktig for helsen vår generelt.

Lavt stoffskifte er forbundet med vektøkning hos noen, men langt fra alle. Og mange med bra behandlet lavt stoffskifte, går likevel ikke ned i vekt. En viktig bakgrunn hos veldig mange er en mer fundamental metabolsk ubalanse, såkalt insulinresistens. Metabolisme handler om all forbrenning og energiomsetning i kroppen. Insulin er et viktig hormon for denne reguleringen, men hos mange moderne mennesker virker det ikke like effektivt på cellene – dette kalles insulinresistens. Flere og flere utvikler dette i et moderne stillesittende samfunn, arvelig tendens spiller en viktig bakgrunns-rolle for hvor lett det utvikler seg. På Balderklinikken er vi opptatt av å identifisere og behandle slike vanlige ubalanser – og ved adressere dette på en bra måte vil mange av våre pasienter – med stoffskifteproblem eller uten – lykkes bedre med å kvitte seg med de overflødige kiloene sine.

Psykiske aspekter: Psyken vår er grunnleggende for vår helse, og som mennesker vil vi alle kunne slite til tider i livene våre. Å føle seg nedstemt eller oppleve en indre uro er en naturlig del av livet. Livet byr på utfordringer for alle, og psykiske symptomer kan være helt sunne reaksjoner på dette. Men for noen blir de psykiske symptomene langvarige og dominerende i livet, og skaper betydelig uhelse, også fysisk. Noen har en tung bør av vanskelige livserfaringer, traumer, vanskelig oppvekst, lav selvfølelse. Som ikke er bearbeidet. Noen er i kinkige og vanskelige livssituasjoner, for eksempel negative relasjoner eller problematiske familieforhold. Da skapes det kronisk indre stress, og man blir kjempesliten. Ofte blir negative tankemønstre og negative følelser automatiserte, og spinner rundt i psyken ‘av seg selv’. Vi er opptatt av å se både det fysiske og det psykiske bak pasientens symptomer, og sammen med pasienten forstå så godt som mulig hvorfor ting har oppstått, og se hvordan vi kan bryte negative mønstre. Det er mye som ikke kan løses av medisinering direkte, selv om det kan hjelpe enkelte. Vi forsøker å guide pasientene våre til adekvat psykologisk hjelp der dette er nødvendig.

 

Lang konsultasjonstid og ‘teamwork’ med pasienten

For å møte pasientene våre på en adekvat måte og for å ivareta den komplekse helhetlige tankegangen må vi ha god nok tid i konsultasjonene. En av de vanligste frustrasjonene mange pasienter har i det vanlige helsevesenet er for liten tid inne hos legen. Mange blir lei seg eller sinte – eller begge deler – når de ikke opplever å bli sett og hørt av legen. Og på den andre siden vil mange leger oppleve at kort konsultasjonstid gjør det umulig å møte pasientene på en måte som de egentlig ønsker. På Balderklinikken setter vi av god tid – 90 minutter på både 1. og 2.gangs konsultasjonene – for å ha mulighet til å møte pasientene på en god måte. Det vi søker er en god samtale, et godt menneskelig møte, pasienten skal kunne senke skuldrene og legge frem alle sine plager og hele sin historie. Ikke bare ett symptom per konsultasjon som mange er vant med fra tidligere konsultasjoner hos leger.

For Balder-legen gir den lange konsultasjonstiden mulighet til å gå i både dybden og bredden. Vi kan gå grundig gjennom alle detaljene rundt selve stoffskiftet, og vi kan også prøve å identifisere de underliggende fundamentale aspektene hos hver enkelt pasient. Hver og en pasient har sin unike profil, sin unike konstellasjon av faktorer. Vi får anledning til å gå gjennom ‘tidslinjen’ og fotfølge hvordan symptomer og plager har oppstått og utviklet seg. Vi prøver å få øye på disponerende faktorer, triggere og opprettholdende faktorer. På den måten kan vi forhåpentligvis bli i stand til å forstå pasientene på en bedre måte – og treffe bedre med behandlingstiltakene som etter hvert igangsettes.

Målet er å samarbeide med pasienten om å oppnå en best mulig helserelatert livskvalitet. Vi ønsker å utruste pasienten med kunnskap og verktøy som gjør pasienten til ’sjef’ i eget hus – både i kropp og psyke. Vi er således ikke bare leger som skriver ut en resept, men samarbeidspartnere i pasientens reise mot en bedre helse.

Så selve møtet mellom lege og pasient kan i seg selv bidra til tilhelings-prosessen. Vi har sett mange stoffskifte-pasienter og andre pasienter, som etter 1.gangs konsultasjonen hos oss, med tårer i øynene sier: ‘Det var så utrolig godt å endelig bli sett’.

 

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2022/09/LO-2015-kopi.jpg 681 1024 Balderklinikken https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Balderklinikken2020-02-28 10:13:542022-09-06 10:36:11Stottskiftesykdom og Balderklinikken

Video og presentasjon fra foredrag om stoffskifte tirsdag 26. mars av lege Lars Omdal

18. april 2019/i Aktuelt, Stoffskifte/av Jan Ottersland

Åpen kveld: Lavt stoffskifte – fortsatte symptomer

Mange har det fint med vanlig T4-behandling (Levaxin), men en del opplever at de ikke kommer helt tilbake til ‘sitt gode gamle jeg’ (som før man fikk lavt stoffskifte). Hva kan grunnen være? Lege Lars Omdal snakker i foredraget om mulige forklaringer, og hvorfor en helhetlig og individualisert tilnærming er nødvendig for å prøve å finne ut hva som er hva, hjelpe pasienten til bedre forståelse, og til tiltak/behandling som forhåpentligvis kan bedre helse og livskvalitet.

PDF-presentasjon finner du her

 

 

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2019/02/lars_åpenkveld-e1552990247715.jpg 392 499 Jan Ottersland https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Jan Ottersland2019-04-18 09:08:252019-04-18 10:17:54Video og presentasjon fra foredrag om stoffskifte tirsdag 26. mars av lege Lars Omdal

Ernæringsveiledning ved hypotyreose?

20. desember 2018/i Karusell, Kosthold, Stoffskifte/av su-admin

Skrevet av ernæringsveileder Åse Noraker

På nettet og ellers, i regi av forskjellige kosteksperter, florerer det av forskjellige dietter og opplegg som alle med lavt stoffskifte anmodes om å følge. Omtrent med garanti for bedring. Det er lett å gå seg vill! Her er noen av mine vurderinger som ernæringsterapeut som kan gjøre det lettere å navigere i dette feltet.

Det er ikke sånn at alle med lavt stoffskifte skal ha samme kosthold. Alle er forskjellig skrudd sammen og har blant annet forskjellig biokjemi, selv om de skulle dele samme diagnose.

«Kan jeg spise frukt? I tilfellet hvor mye?»

«Hvilke typer fettstoffer skal jeg spise? Hvor mye?»

«Hvor mye karbohydrater skal jeg ha? Hvilke kilder er gode for meg?»

– Jeg mener det ikke finnes ett felles svar som gjelder for alle med lavt stoffskifte på noen av spørsmålene ovenfor.

Autoimmun protokoll

For ikke lenge siden hadde jeg en pasient som på eget initiativ hadde fulgt en streng autoimmun protokoll som hun hadde kombinert med et vegetarisk kosthold over et par måneder. Det viste seg at hun hadde tapt like mye muskelmasse som fett etter overgang til denne dietten. En autoimmun protokoll (AIP) er kort fortalt en strengere versjon av det som ofte betegnes paleodiett eller steinalderkosthold, men det varier mye i hvor omfattende den er, og den kan også deles inn i forskjellige faser. En av de strengere variantene utelater korn, nøtter og kjerner, meieriprodukter, egg, belgfrukter, nattskyggefamilien (inkludert bl.a. tomater, paprika, chilli, pepper, aubergine, potet),  diverse andre krydder, bearbeidede matvarer og oljer, sukker, søtstoffer og kunstige søtningsmiddel, kakao, kaffe og alkoholholdige drikkevarer og flere andre matvarer.

Hun er ikke alene om å oppleve negative effekter. Når vi kombinerer dietter, går på strenge dietter og/eller legger om til et plantebasert kosthold og ikke kan nok om kostsammensetning, kan det som skulle vært en sunn investering i egen helse, ikke bli helt som ønsket.

Jeg har også snakket med de som har blitt direkte syke av å følge en streng autoimmun protokoll, mens andre får en kjempeeffekt. Igjen – vi er forskjellige.

Lavkarbokosthold

Lavkarbokosthold er egentlig en fellesbetegnelse på flere typer kosthold som har fellesnevneren karbohydratrestriksjon. Dette kan være snakk om et et kosthold som i hovedsak består av mettet fett og protein til et kosthold som i hovedsak er plantebasert – og dermed inneholder rikelig med fiber.  Hvor restriktiv det er hensiktsmessig å være når det gjelder karbohydrater, vil være individuelt.

Antiinflammatorisk kost

Et antiinflammatorisk kosthold er ekstra viktig for de med autoimmun tyroiditt/betennelse i skjoldbruskkjertelen, men om det i tillegg er lurt å unngå andre matvarer som for eksempel gluten, melk og soya, mener jeg vil være individuelt.

Eliminasjon av matvarer 

Man bør ikke uten videre eliminere matvarer på egen hånd. Å unngå næringsmessig gunstige matvarer uten grunn, er ingen tjent med. En eliminasjons- og provokasjonsdiett bør veiledes av en fagperson for å sikre god ernæringsstatus underveis.

Middelhavskosthold

Skulle man i tillegg til lavt stoffskifte være belastet med hjerte-karproblemer eller metabolsk syndrom, vil kanskje et middelhavskosthold være ekstra gunstig? I det tradisjonelle middelhavskostholdet har man et høyt inntak av grønnsaker, frukt, olivenolje og nøtter. Moderate mengder fisk, fugl, korn og vin, og et lavt inntak av meieriprodukter, rødt kjøtt, bearbeidet mat, sukker og søtt.

Goitrogene matvarer

Også har vi spørsmålet angående goitrogene matvarer. Hvilke er disse og skal de unngås? Se her for mer om dette temaet. Et problem med å unngå disse matvarene er at vi blant annet mister matvarer som har en svært gunstig effekt på både fjerning av fremmedstoffer og tarmflora/mikrobiotaen i tarmen.

Fasteimiterende diett

Forskning viser at fasteimiterende diett blant annet påvirker metabolismen i riktig retning. Etter lovende resultater i museforsøk på multippel sklerose (MS) og mennesker med denne sykdommen, ønskes det videre å teste fasteimiterende diett på pasienter med autoimmune sykdommer. Mye tyder på at denne dietten kan nullstille/omprogrammere immunsystemet, men det finnes foreløpig ikke direkte forskning på stoffskiftepasienter. Vi tenker allikevel at mange stoffskiftepasienter kan ha store helsemessige gevinster ved å gjennnomføre fasteimiterende diett. Dette ikke minst ved insulinresistens, vektproblemer og betennelsessymptomer.

Balderklinikkens ernæringsveiledere tilbyr kurs og individuell veiledning for fasteimiterende diett.

Er jeg tjent med å investere i kostveiledning?

Kjenner du at du ikke er interessert i, eller ikke har kapasitet til de store kostendringene, er det sånn at det er bedre å gjøre noe enn ingen ting. Det kan faktisk vise seg å utgjøre en stor helsemessig gevinst.

Selv om du føler du kan mye om kost, kan det mange ganger være lurt å ha en å rådføre seg med, ta en sjekk og se om det ser bra ut. Kanskje noen små justeringer gjør kosten enda bedre? Det er nå engang sånn at det kan være vanskelig å se alt selv.

Ellers er det ofte avgjørende for et vellykket resultat at vi har en motiverende og kunnskapsrik støttespiller når vi skal gå inn for kost- og livsstilsendringer.

Vårt ønske er å møte deg der du er. «Ingenting er for lite, ingenting for stort»

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2019/01/ja-ma-216495-1024x683.jpg 683 1024 su-admin https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png su-admin2018-12-20 14:03:522021-02-15 15:33:10Ernæringsveiledning ved hypotyreose?

Hypothyreose og kosthold (del 1)

28. mars 2017/i Stoffskifte/av Lana Pocekaj
Skrevet av: Lege Lana Pocekaj og naturopat og ernæringsveileder Åse Noraker

Her får du en oversikt over hva du bør tenke og ikke tenke på når det gjelder kosthold for deg som har stoffskiftesykdom

KOSTHOLD OG OPPTAK AV MEDISINER

Opptak i tarmen av stoffskiftemedisiner kan bli svekket med alder, faste, visse mage- og tarmsykdommer (1), samtidig bruk av noen medisiner som f.eks. syrehemmere (1) eller ved inntak av visse matvarer (1,2,3).

Les mer

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2017/03/fullsizerender-1.jpg 1080 1126 Lana Pocekaj https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Lana Pocekaj2017-03-28 11:29:432018-10-22 17:59:50Hypothyreose og kosthold (del 1)

Stoffskiftesykdom – hva skal du spise?

9. januar 2017/i Kosthold, Stoffskifte/av Inge Lindseth

Kostholdet kan både hemme og styrke stoffskiftefunksjonen

Kostholdet er ekstra viktig ved stoffskiftesykdom, siden stoffskiftepasienter ofte har lite nok å gå på fra før når det gjelder overskudd og energi til daglige gjøremål. Et dårlig kosthold vil bare bety en ekstra belastning på en kropp som allerede sliter.

Det som er et sunt kosthold for de fleste vil også være et sunt kosthold for dem med stoffskiftesykdom. Denne artikkelen handler imidlertid ikke om hva som er de generelle prinsippene for et sunt kosthold, men om det er spesielle hensyn stoffskiftepasienter (her er kun hypotyreose omtalt) trenger å ta når det gjelder deres kosthold. To hovedkategorier kan være av interesse å gjennomgå i den forbindelse: mineralinntak, og inntak av stoffer som kan hemme funksjonen av skjoldbruskkjertelen (goitrogener).

Mineralinntak
Ett mineral er særlig viktig for skjoldbruskjertelfunksjonen: jod. Jod inngår i stoffskiftehormonene T3 og T4, og dannelse av stoffskiftehormoner er ikke mulig uten jod.

Jodmangel er et stort problem i visse deler av verden der jordsmonnet er fattig på jod og det importeres lite matvarer som er jodrike. I Norge har blant annet både fôr til dyr og bordsalt vært tilsatt jod, slik at jodmangel har vært så godt som ikke-eksisterende i siste halvdel av 1900-tallet. Imidlertid har senere tids endringer i norsk landbruk ført til at jodmangel igjen er et aktuelt tema. I en studie på norske gravide kvinner som ble publisert i 2014 viser det seg at så mange som halvparten ikke hadde et tilstrekkelig inntak av jod. (1)

Sjømat og melkeprodukter er de viktigste kildene til jod i Norge. Inntar du svært lite sjømat og melkeprodukter kan tilskudd av jod anses som helt nødvendig.

Selen er et annet mineral som kan ha betydning ved stoffskiftesykdommer. Selen inngår i flere enzymer som er viktige for dannelsen av stoffskiftehormoner og finnes også i sjømat, blant annet. Inntar du lite sjømat og har et ensidig kosthold ellers kan det være nødvendig med tilskudd. Eventuelt kan du sørge for å få i deg paranøtter, som er en svært god kilde til selen. Blodverdier av selen gir en viss indikasjon på om selentilskudd er nødvendig.

Goitrogener
Goitrogener er navnet på stoffer som påvirker skjoldbruskkjertelen slik at den produserer mindre stoffskiftehormoner. Redusert mengde stoffskiftehormoner fører i neste omgang til at kroppen forsøker å kompensere ved å stimulere (økt TSH-produksjon) til økt utskillelse av disse hormonene, noe som fører til vekst av skjoldbruskkjertelen, men ikke nødvendigvis til økt produksjon av stoffskiftehormoner (Hormonene T3 og T4). Antakelig er hemming av anvendelsen av mineralet jod, som er en bestanddel i T3 og T4, den viktigste måten goitrogener påvirker produksjonen av T3 og T4 på. (2)

Hvor mye goitrogener finnes i ulike matvarer?
Dessverre er det store huller i kunnskapen om hvor mye det finnes av goitrogener i ulike matvarer og hvor goitrogene de enkelte stoffene er når de inntas gjennom mat (i motsetning til tester gjort i et reagensrør). Vi vet imidlertid at såkalte isothiocyanater (3) (fra krusiferøse grønnsaker), fytoøstrogener (4) (av typen isoflavoner når de kommer fra soya) og en lang rekke andre såkalte flavonoider kan påvirke skjoldbruskkjertelen. (5) Koking av goitrogene matvarer, og avhelling av vannet etterpå reduserer innholdet av goitrogener. (6)

Effekter av goitrogener fra maten hos friske
Det synes ikke å finnes holdepunkter for at et høyt inntak av goitrogener hos friske fører til dysfunksjon av skjoldbruskkjertelen, eller øvrig dysfunksjon eller sykdom. (7)

Effekter av goitrogener fra maten hos dem med stoffskiftesykdom
Dersom man har subklinisk hypothyreose eller allerede har utviklet sykdommen kan et høyt inntak av goitrogener framskynde diagnosen.(8) At et høyt inntak kan framskynde diagnosen skal på ingen måte tolkes som at goitrogener fra mat fører til sykdommen, eller at goitrogener vil framskynde utviklingen av sykdommen etter at man har fått diagnosen. Det som imidlertid synes klart er at når det allerede eksisterer en redusert skjoldbruskkjertelfunksjon vil et høyt inntak av goitrogener kunne redusere stoffskiftehormonproduksjonen noen hakk. Behovet for medisiner vil dermed være økt i forhold til hva behovet ville vært med et lavere inntak av goitrogener, men dette har sannsynligvis lite med den underliggende sykdomsprosessen å gjøre.

I studien referert til ovenfor var mengden goitrogener som ble testet ut i den ene gruppen – i den gruppen som fikk framskyndet sin diagnose – åtte ganger høyere enn det som er vanlig i et vestlig kosthold. Gruppen som inntok en mengde goitrogener som er likt det som finnes i et vestlig kosthold fikk ingen påvisbare negative effekter i denne studien.

I praksis betyr dette at goitrogener kan påvirke deg som har stoffskiftesykdom, men dersom du har et kosthold der soyaprodukter og andre goitrogene matvarer ikke inntas i et betydelig større monn enn det som er vanlig i Norge, vil du neppe påvirkes negativt. Dersom du har et høyt inntak og ønsker å fortsette med det, betyr det antakeligvis bare at du trenger noe mer medisiner enn om du har et lavt inntak. Det betyr også at du bør ta blodprøver for å sjekke om behovet for medisiner endres dersom du går fra et lavt til et høyt inntak av matvarer som inneholder goitrogener, eller motsatt.

I teorien kan det være slik at periodevise store inntak hva gjelder mengden goitrogener kan gi ustablitet og dermed økte symptomer. Siden påvirkningen fra goitrogener fra mat uansett er såpass lav, og at effekten av endrede nivåer at stoffskiftehormoner tar flere dager før den viser seg, er det lite sannsynlig at for eksempel ett eller to måltider med relativt store mengder goitrogen mat vil ha noe å si.

Hvilke andre matvarer inneholder goitrogener?
«De sunneste matvarene» inneholder mer goitrogener enn andre matvarer. Det er mange stoffer som finnes i plantematvarer som er kjent for sine positive helseeffekter som også har goitrogen aktivitet. (5) Med tanke på den sannsynligvis minimale effekten goitrogener fra mat har på skjoldbruskkjertelen risikerer man ved å unngå eller redusere inntaket av slike matvarer at man får i seg lite av stoffer som kan virke positivt inn på helsen totalt sett.

Referanser
1. Anne Lise Brantsæter et al., “Risk of Suboptimal Iodine Intake in Pregnant Norwegian Women,” Nutrients 5, no. 2 (February 2013): 424–440, doi:10.3390/nu5020424.
2. L van Middlesworth, “Thiocyanate Feeding with Low Iodine Diet Causes Chronic Iodine Retention in Thyroids of Mice,” Endocrinology 116, no. 2 (February 1985): 665–670.
3. P Langer and M A Greer, “Antithyroid Activity of Some Naturally Occurring Isothiocyanates in Vitro,” Metabolism: Clinical and Experimental 17, no. 7 (July 1968): 596–605.
4. R L Divi, H C Chang, and D R Doerge, “Anti-thyroid Isoflavones from Soybean: Isolation, Characterization, and Mechanisms of Action,” Biochemical Pharmacology 54, no. 10 (November 15, 1997): 1087–1096.
5. A C F Ferreira et al., “Inhibition of Thyroid Type 1 Deiodinase Activity by Flavonoids,” Food and Chemical Toxicology: An International Journal Published for the British Industrial Biological Research Association 40, no. 7 (July 2002): 913–917.
6. Amar K Chandra et al., “Goitrogenic Content of Indian Cyanogenic Plant Foods & Their in Vitro Anti-thyroidal Activity,” The Indian Journal of Medical Research 119, no. 5 (May 2004): 180–185.
7. M McMillan, E A Spinks, and G R Fenwick, “Preliminary Observations on the Effect of Dietary Brussels Sprouts on Thyroid Function,” Human Toxicology 5, no. 1 (January 1986): 15–19.
8. Thozhukat Sathyapalan et al., “The Effect of Soy Phytoestrogen Supplementation on Thyroid Status and Cardiovascular Risk Markers in Patients with Subclinical Hypothyroidism: a Randomized, Double-blind, Crossover Study,” The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 96, no. 5 (May 2011): 1442–1449, doi:10.1210/jc.2010-2255.

(Denne artikkelen ble første gang publisert i 2015)

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2016/01/art_item.jpg 349 500 Inge Lindseth https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Inge Lindseth2017-01-09 11:30:042020-02-24 20:32:23Stoffskiftesykdom – hva skal du spise?

Åpen klinikk: Lavt stoffskifte – T3 og NDT

27. april 2016/i Stoffskifte/av Balderklinikken

Her kommer som annonsert video av vårt største event noensinne, der vi sammen med en egen ressursgruppe klarte å samle hele 460 gjester til en hyggelig kveld sammen med oss på Balderklinikken. Les mer

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2016/04/unnamed-2.jpg 900 1600 Balderklinikken https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Balderklinikken2016-04-27 10:36:032016-04-27 10:36:03Åpen klinikk: Lavt stoffskifte – T3 og NDT

Når skal du ta stoffskiftemedisinen din?

21. mai 2013/i Stoffskifte/av Inge Lindseth

Kan du ta stoffskiftemedisinen sammen med mat? Sammen med andre medisiner? Bør du tilpasse tidspunktet til kroppens egne rytmer?

Når du har sykdom i skjoldbruskkjertelen og er avhengig av å få tilførsel av stoffskiftemedisin er det flere forhold som det kan være aktuelt å ta hensyn til. Det alle leger og pasienter ganske sikkert gjør seg noen tanker om før de tar sin første tablett med stoffskiftemedisin, er hvilken dose som skal inntas. Men det snakkes kanskje mye sjeldnere om når man skal ta medisinen sin.

Mat og drikke
Flere matvarer har vist seg å kunne påvirke opptaket av levotyroxin (også kjent som Levaxin – den vanligste stoffskiftemedisinen brukt mot lavt stoffskifte). Imidlertid er det gjennomført få undersøkelser på hvilke forskjeller det er mellom ulike matvarer. Måltider generelt har vist seg å kunne hemme opptaket av stoffskiftemedisinen, med et observert opptak fra 80 prosent helt ned til halvparten av hva fastende inntak gir. (1) Imidlertid har det vist seg at noen pasienter ikke får noen målbar reduksjon i opptaket. (2) Det kan tyde på at det er visse typer matvarer eller kostholdsmønstre som ikke gir reduksjon i opptaket, eller at noen blir mindre påvirket av måltider enn andre.

Soya, kaffe, fiber, samt jern- og kalsiumtilskudd er blant spesifikke matvarer som har vist seg å kunne redusere mengden stoffskiftemedisin som kommer inn i blodet.(3-7)

Kroppens egne rytmer
Kroppens hormoner blir som regel skilt ut i «porsjonspakker», og i ulike mengder, avhengig av blant annet tid på dagen og hvilke belastninger kroppen blir utsatt for. Dette gjelder også for stoffskiftehormonene TSH, T3 og T4. Man kan tenke seg at det er mulig at det er en fordel å etterligne kroppens egne rytmer når det gjelder utskillelsen av disse hormonene.

Rytmen på utskillelsen varier fra person til person. I figuren ser man hvordan blodverdiene av hormonene varierer i løpet av døgnet hos to ulike personer. Disse to personene er valgt ut (blant 33 friske voksne) fordi de ligger i hver sin ende av skalaen med hensyn til hvor store forskjeller som ses i løpet av et døgn. Hos dem som har svak rytmisitet, er det nesten ikke forskjeller i T3 og T4 i løpet av døgnet, mens hos dem som har sterk, stiger T3-nivået med 20 prosent og T4-nivået med nesten 30 prosent, fra det laveste nivået. (8)

Ut i fra dette er minst to konklusjoner mulige:

1. Det er mulig at tidspunktet for når man tar medisinen sin kan ha noe å si for hvordan dette påvirker helsen/symptomer

2. Dersom det har noe å si når man tar medisinen er det sannsynlig at det er relativt store forskjeller i hvordan det å ta hensyn til døgnprofiler påvirker den enkelte

Det kan imidlertid også være slik at den som har en sterk svingning eller svak svingning representer ulike grader av hvor velfungerende kropp man har, og at det optimale for alle er å forsøke å etterligne det en frisk person har av svingninger.

Det har vært gjennomført minst en kontrollert studie på om det spiller noen rolle når på døgnet man tar levotyroksindosen sin (T4). (9) Forsøkspersonene i denne studien inntok medisinen enten om morgenen eller om kvelden. Det var imidlertid ingen forskjeller verken i stoffskiftehormoner i blodet, eller ulike mål på livskvalitet, inkludert hvor trette og slitne de var. Det er dermed ikke holdepunkter for at det har noe å si når på døgnet man tar medisinen (på gruppenivå), men det kan likevel være individuelle forskjeller som ikke er fanget opp. Pasienter kan diskutere med legen om det er vært et forsøk å prøve andre tidspunkter for medisininntak.

T3
Medisin som inneholder T3 har per i dag ikke blitt testet systematisk for eventuelle forskjellige effekter på symptomer avhengig av når på døgnet medisinen tas, men siden T3 er en mer ferdigdannet/aktiv form for stoffskiftehormon er det mulig at tidspunktet for medisindosen kan påvirke symptomer.

Andre medisiner
Flere ulike medisiner kan også påvirke opptaket av levotyroksin.

Referanser

1. Thien-Giang Bach-Huynh et al., “Timing of Levothyroxine Administration Affects Serum Thyrotropin Concentration,” The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 94, no. 10 (October 2009): 3905–3912, doi:10.1210/jc.2009-0860.
2. Thien-Giang Bach-Huynh et al., “Timing of Levothyroxine Administration Affects Serum Thyrotropin Concentration,” The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 94, no. 10 (October 2009): 3905–3912, doi:10.1210/jc.2009-0860.
3. D S Bell and F Ovalle, “Use of Soy Protein Supplement and Resultant Need for Increased Dose of Levothyroxine,” Endocrine Practice: Official Journal of the American College of Endocrinology and the American Association of Clinical Endocrinologists 7, no. 3 (June 2001): 193–194.
4. Salvatore Benvenga et al., “Altered Intestinal Absorption of L-thyroxine Caused by Coffee,” Thyroid: Official Journal of the American Thyroid Association 18, no. 3 (March 2008): 293–301, doi:10.1089/thy.2007.0222.
5. Y Liel, I Harman-Boehm, and S Shany, “Evidence for a Clinically Important Adverse Effect of Fiber-enriched Diet on the Bioavailability of Levothyroxine in Adult Hypothyroid Patients,” The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 81, no. 2 (February 1996): 857–859.
6. N R Campbell et al., “Ferrous Sulfate Reduces Thyroxine Efficacy in Patients with Hypothyroidism,” Annals of Internal Medicine 117, no. 12 (December 15, 1992): 1010–1013.
7. N Singh, P N Singh, and J M Hershman, “Effect of Calcium Carbonate on the Absorption of Levothyroxine,” JAMA: The Journal of the American Medical Association 283, no. 21 (June 7, 2000): 2822–2825.
8. W Russell et al., “Free Triiodothyronine Has a Distinct Circadian Rhythm That Is Delayed but Parallels Thyrotropin Levels,” The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 93, no. 6 (June 2008): 2300–2306, doi:10.1210/jc.2007-2674.
9. Rajesh Rajput, Sumanto Chatterjee, and Meena Rajput, “Can Levothyroxine Be Taken as Evening Dose? Comparative Evaluation of Morning Versus Evening Dose of Levothyroxine in Treatment of Hypothyroidism,” Journal of Thyroid Research 2011 (2011): 505239, doi:10.4061/2011/505239.

Fredag 8. november, 2013

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2016/01/tabletter.jpg 375 500 Inge Lindseth https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Inge Lindseth2013-05-21 17:26:562019-04-30 18:52:09Når skal du ta stoffskiftemedisinen din?

Kategorier

  • Aktuelt
  • Akupunktur
  • Coaching
  • Diverse
  • Fysikalsk behandling
  • gynekologi
  • Karusell
  • Kiropraktikk
  • Kosthold
  • Kurs
  • Mindfulness
  • Osteopati
  • Stoffskifte
  • Stress

Balderklinikken

Munchs gate 7
0165 Oslo

Telefon: +47 22991700
Fax : 22 99 17 99
Epost: post@balderklinikken.no

Personvernerklæring

  • facebook

Åpningstider

Klinikk er åpen :             

Man/Ons/Torsdag : 08:00 – 20: 00

Tirs/Fredag:               08:00 – 16:00

Resepsjonen/Telefon er åpen: 

Man/Ons/Torsdag : 08:00 – 17: 00

Tirs/Fredag:              08:00 – 16:00

Meld deg på nyhetsbrev

Laboratoriet

Mandag til torsdag: kl. 08.30-15.00
Fredag ( og dager før helligdager) : kl. 08:30-12:00

Maps were disabled by the visitor on this site. Click to open the map in a new window.
© Balderklinikken 2018 | Utviklet av New Element
  • Hjem
  • Bestill time
  • Priser
  • Tjenester
  • Symptomer
  • Balderbloggen
  • Kurs
  • Om klinikken
Scroll to top
X
X