Kosthold

Faste-imiterende diett – bli med på kurs i regi av Balderklinikken

Inge Lindseth Posted on by Inge Lindseth

Vil du være med? Neste kurs starter 16. januar og du kan melde deg på her.

Periodisk fasting har blitt brukt for helsen og av religiøse grunner i tusenvis av år, men har blitt mer omtalt i media og økt i popularitet den siste tiden. Nyere forskning har gitt oss data på hvilke effekter faste og delvis faste kan ha på kroppen. Effekter som det forskes på er: reduksjon i aldring,

 » Les mer om: Faste-imiterende diett – bli med på kurs i regi av Balderklinikken  »

ME er ikke en gåtefull sykdom

Inge Lindseth Posted on by Inge Lindseth

Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth

Journalister og fagfolk omtaler gjerne myalgisk encefalomyelitt (ME/CFS) som en gåtefull sykdom. Det har sammenheng med minst tre forhold. For det første er det ingen enkel test som kan avgjøre om en person har ME, slik som ved diabetes eller cøliaki. For det andre er årsakene til ME uklare. For det tredje finnes det ingen etablert behandling som hjelper de fleste med ME.

Imidlertid gjelder ikke disse tre forholdene bare ved ME.

 » Les mer om: ME er ikke en gåtefull sykdom  »

Bilde av vekt

Vektkontroll. Spiller kalorier noen rolle i det hele tatt?

Inge Lindseth Posted on by Inge Lindseth

Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth

Hva ville du sagt til en person som på ditt spørsmål om hvorfor det er uvanlig mange pasienter på legevakten på et bestemt tidspunkt sier: Du skjønner, det har kommet flere pasienter inn på legevakten enn det som har kommet ut?

Det blir gjentatt i det uendelige: Skal du gå ned i vekt må du spise mindre enn det du forbruker.

Dette er selvfølgelig helt riktig.

 » Les mer om: Vektkontroll. Spiller kalorier noen rolle i det hele tatt?  »

Bilde av matvarer. Hypotyreose og kost

Kan du bli kvitt type 2-diabetes?

Inge Lindseth Posted on by Inge Lindseth

Av klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth

La det ikke være noen tvil: Type 2-diabetes (aldersdiabetes) er først og fremst en sykdom som har økt i omfang på grunn av vårt moderne levesett. Våre gener kan predisponere individer for type 2-diabetes, men det kreves et galt miljø/livsstil for å utvikle sykdommen. Dette vet vi fordi at antallet som har type 2-diabetes blant befolkninger som ikke er påvirket av et moderne levesett er tilnærmet lik null.

 » Les mer om: Kan du bli kvitt type 2-diabetes?  »

Bilde av antioksidanter

Antioksidanter i mat: Gir det deg noen helseeffekt?

Inge Lindseth Posted on by Inge Lindseth

Det kan være stor forskjell på hva som skjer i et laboratorium og hva som skjer i menneskekroppen.

Antioksidanter beskytter oss mot såkalte frie radikaler og er helt nødvendige for at kroppen skal fungere som den skal. Men visste du at kroppen selv produserer frie radikaler for å drepe mikrober og kreftceller, og at dannelse av frie radikaler under trening bidrar til å gi oss positiv effekt av treningen? Og, visste du at kroppen selv – ikke maten –

 » Les mer om: Antioksidanter i mat: Gir det deg noen helseeffekt?  »

FODMAP-diett: En ny motediett?

Richard Knobel Posted on by Richard Knobel

Av lege Richard Knobel, Balderklinikken

Er det mulig – enda en ny diett? Det kan det være lett å tenke når man får høre om den såkalte FODMAP-dietten. Men, dette er ikke snakk om en ny versjon av lavkarbodiett, lavkaloridiett eller noe annet som er godt kjent fra før.

Med andre ord er det enda en ting som kan være med på å gjøre kostholdet vanskeligere enn det er,

 » Les mer om: FODMAP-diett: En ny motediett?  »

Bilde av eple, hva er det i maten du spiser

Hva er det i maten du spiser?

Inge Lindseth Posted on by Inge Lindseth

Kaker som er holdbare i ett år. 10 ulike E-stoffer i ett og samme produkt. Miljøgifter. Genmodifisert soya. ”Stekt i vegetabilsk olje” (– hvilken olje, hvilken temperatur?) Avstanden er stor fra tiden da vi høstet og jaktet på (den rene) maten selv, og spiste den med en gang, til dagens industrielle, bearbeidede og modifiserte mat. Hva gjør dette med helsen vår? […]

Bilde av matvarer. Hypotyreose og kost

Lavere IQ på grunn av sprøytemidler

Inge Lindseth Posted on by Inge Lindseth

Fostre som utsettes for høye nivåer av vanlige sprøytemidler har lavere IQ enn sine jevnaldrende I det de når skolealder, i følge tre nye studier (1-3).

Studiene, som er gjennomført i USA på rundt 1000 kvinner og deres barn, er langt i fra de første som antyder negative helseeffekter av kjemikalier som det er lov å bruke i landbruket og i andre sammenhenger rundt om i verden, inkludert Norge. Det er tidligere blant annet funnet sammenheng mellom ulike sprøytemiddelingredienser og ADHD,

 » Les mer om: Lavere IQ på grunn av sprøytemidler  »

Drøvtyggere er gode b12-produsenter

Vitamin B12 – en hurtigguide

Inge Lindseth Posted on by Inge Lindseth

Vitamin B12, også kalt kobalamin eller bare B12, er et vitamin som må tilføres gjennom kosten (eventuelt tilskudd) som alle andre vitaminer. Det inneholder grunnstoffet kobolt, og er et av åtte vannløselige B-vitaminer. B-vitaminer er viktig for nydannelse av celler og for næringsomsetning i kroppen. Noen av B12s spesifikke roller er å inngå i dannelsen av arvestoffet vårt, samt i syntesen av lipider.

Hvor mye trenger du?

Anbefalt inntak av B12 er for voksne 2 mikrogram per dag.

 » Les mer om: Vitamin B12 – en hurtigguide  »

Blir vi aldri ferdige med fettdebatten?

Inge Lindseth Posted on by Inge Lindseth

(Denne artikkelen ble første gang publisert på 4mklinikken.no i oktober 2014)

Uenigheten om hvilken rolle mettet fett spiller for hjerte-karsykdom synes aldri å ta slutt. Senest i Dagsavisen den 1. oktober i år ble leserne kjent med en ny ernæringsekspert som synes å ta over stafettpinnen fra norske professorer som i årtier har hevdet at mettet fett spiller en viktig rolle for utviklingen av hjerte-karsykdom. Selv om det ikke eksplisitt hevdes i artikkelen i Dagsavisen at høyt inntak av mettet fett spiller en viktig rolle for utvikling av hjerte-karsykdom,

 » Les mer om: Blir vi aldri ferdige med fettdebatten?  »

Sure oppgulp?

Inge Lindseth Posted on by Inge Lindseth

Rådene mot gastroøsofageal refluks er i endring
Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD/GØRS) er en tilstand med plagsomme symptomer som kommer fra brystet/spiserørsregionen. Plagene oppstår fordi magesekkinnholdet beveger seg oppover spiserøret. Magesekkinnholdet inneholder enzymet pepsin som aktiveres under de sure forholdene i magesekken, og kan dermed irritere og gjøre skade på spiserøret. Typiske symptomer er brystbrann: en slags oppadstigende svie som starter fra nederste del av brystbenet (sternum). Plagene kommer som regel etter matinntak. Så mye som 5 – 15 prosent av alle nordmenn sliter med refluksplager.

 » Les mer om: Sure oppgulp?  »

Klinten kan ikke skilles fra hveten

Inge Lindseth Posted on by Inge Lindseth

Hvorfor en negativ cøliakitest ikke er siste stopp hvis du mistenker at du reagerer på hvete og annet som inneholder gluten

Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth

I 2013 ble det publisert en studie som tilsynelatende plasserte brorparten av alle «glutensensitive» i hypokonderkategorien. Studien ble av flere brukt som grunnlag for å hevde at den relativt store andelen som anser seg selv som glutenoverfølsom bare har innbilte reaksjoner på mat som inneholder gluten.

 » Les mer om: Klinten kan ikke skilles fra hveten  »

Mage-tarm-symptomer – hvordan finne ut hva som er galt?

Richard Knobel Posted on by Richard Knobel

Mange mennesker går i kortere eller lengre tid med mage-tarmplager som det er enkelt å få en bedring på. For å gjøre riktige tiltak må det gjøres utredning på flere ulike måter.

Kostholdsendringer er noe av det mest sentrale når det gjelder å redusere plager fra mage og tarm. Akkurat hvilke endringer som bør gjøres er imidlertid ikke lett å finne ut av, i det minste ikke på egenhånd. Her er en kort oversikt over hvilken utredning som kan gjøres for å finne ut av både hvilke kostholdsendringer og eventuelle andre tiltak som bør gjøres.

 » Les mer om: Mage-tarm-symptomer – hvordan finne ut hva som er galt?  »

Melkesyrebakterier mot tarmplager

Richard Knobel Posted on by Richard Knobel

Balderklinikken har en 25 år lang tradisjon i å anbefale melkesyrebakterier (”probiotika”) mot både diare og forstoppelse. Hva er tanken bak denne behandlingsformen, og hva sier den aktuelle forskningen?

Bestselgeren ”Sjarmen med tarmen” fra 2015, skrevet av den tyske legestudenten Giulia Enders, har bidratt til at allmennheten har fått øynene opp for betydningen av tarmmikrobene (det vil si bakterier, sopp, virus og så videre) for helsen.

Det er nå allment kjent at fosteret er nokså sterilt i mammas mage,

 » Les mer om: Melkesyrebakterier mot tarmplager  »

Bilde av glad familie, mat og adhd

ADHD: La maten bli din medisin!

Anne Helene Brudevoll Posted on by Anne Helene Brudevoll

Symptomene på ADHD kan reduseres og hverdagen blir bedre dersom maten tilpasses.

Endringene kan være enkle, spesielt dersom du oppdager effekten! Omlag 5 prosent av barna i verden får diagnosen ADHD. Sykdomsbildet kjennetegnes av uro, uoppmerksomhet og manglende impulskontroll som kan være så uttalt at barnets evne til å fungere normalt påvirkes. Per i dag finnes det ingen laboratorie- eller klinisk test som med sikkerhet kan stille diagnosen. Mange barn medisineres, vanligvis med Ritalin –

 » Les mer om: ADHD: La maten bli din medisin!  »

Matintoleranse og matallergi

Åse Noraker Posted on by Åse Noraker

La din mat være din medisin og din medisin være din mat sa Hippokrates for 2.400 år siden. Vi ser at stadig flere får hjelp for sine plager ved å legge om kostholdet.

Når vi utreder for matintoleranser, ønsker vi å finne ut om det er noen matvarer som bidrar til å gjøre deg syk eller hindre at du blir frisk igjen. Det kan være forskjellige årsaker til at du reagerer på bestemte matvarer.

 » Les mer om: Matintoleranse og matallergi  »