Vektkontroll. Spiller kalorier noen rolle i det hele tatt?

20. desember 2017/i Diverse, Kosthold/av Inge Lindseth

Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth

Hva ville du sagt til en person som på ditt spørsmål om hvorfor det er uvanlig mange pasienter på legevakten på et bestemt tidspunkt sier: Du skjønner, det har kommet flere pasienter inn på legevakten enn det som har kommet ut?

Det blir gjentatt i det uendelige: Skal du gå ned i vekt må du spise mindre enn det du forbruker.

Dette er selvfølgelig helt riktig.

Helt riktig og samtidig ganske så uinteressant.

Det er like uinteressant som å vite at det har kommet flere inn på legevakten enn det som har kommet ut. Både når det gjelder legevakten og det å gå ned i vekt er et langt mer interessant spørsmål: Hvorfor har det kommet flere pasienter inn enn det som har kommet ut? Hvorfor har den overvektige spist mer enn det vedkommende trenger?

«Han spiste mye mat så det er ikke rart han ble så høy»
De færreste har en oppfatning om at et barn vokser i høyden fordi at barnet spiser så mye. Barnet spiser så mye FORDI at det vokser. Hvorfor blir oppfatningen om årsakssammenhenger annerledes når noen vokser i bredden? Hvorfor tas det med andre ord så lite hensyn til hva som kan gjøre at kroppen etterspør mer mat?

Mengde mat og type mat
Det finnes få eller ingen holdepunkter for oppfatningen om at overvektige har dårlig kontroll på mengden mat som inntas på grunn av at de mangler selvdisiplin, ikke skjønner når de bør slutte å spise, bare er ekstra glade i mat, har psykiske plager eller av andre mer eller mindre diffuse grunner spiser for mye. Det betyr ikke at en del overvektige kan være «karaktersvake» med hensyn til valg av type mat eller at av mangel på kunnskap eller andre årsaker velger en type mat som ikke er bra med hensyn til vektkontroll. Det kan imidlertid ikke konkluderes med at en overvektig person ville ha blitt overvektig på et hvert smakfullt kosthold fordi at vedkommende ikke har den kontrollen på mengden mat som inntas som normalvektige har.

Kroppsvekten er nøye regulert
De aller fleste normalvektige spiser akkurat så mye de ønsker til en hver tid og likevel opprettholdes omtrent den samme kroppsvekten år etter år. Det er med andre ord helt åpenbart at kroppsvekten er regulert av kroppen selv. Denne reguleringen er ikke fundamentalt forskjellig fra annen regulering kroppen gjør, som for eksempel regulering av kroppstemperatur. Det er mulig å senke kroppstemperaturen ved å oppholde seg ute i kulden, men det betyr ikke at kroppen ikke prøver å gjøre så godt den kan for å få temperaturen opp igjen. Det samme gjelder for vektregulering. Man kan gå ned i vekt ved å forsøke å spise mindre, men man må ikke innbille seg at kroppen ikke kommer med mottiltak for å stoppe vektnedgangen.

Spørsmålet som må stilles er derfor: Hvorfor er appetitten til overvektige forhøyet i forhold til det som er nødvendig for å opprettholde en normal kroppsvekt?

Spontan reduksjon i energiinntaket på 1000 kilokalorier
Vi vet en hel del om hvorfor appetitten er forhøyet hos overvektige. Et interessant eksempel på dette er hva som skjer når overvektige går over fra et karbohydratrikt, selvvalgt kosthold til å spise lite karbohydrater. En gruppe overvektige diabetespasienter som hadde et daglig energiinntak på 3111 kcal, reduserte spontant sitt energiinntak til 2164 kcal etter at karbohydratinntaket ble redusert til under 20 gram per dag.[1]

Det kan innvendes at det reduserte energiinntaket i nevnte studie skjedde fordi at den nye maten ikke var like smakfull eller hadde større volum (les: mindre kalorier per munnfull) enn det kostholdet som de hadde før. Dette kan være mulige forklaringer, men forsøkspersonene oppga selv at de ikke syntes at lavkarbohydratkostholdet var mindre smakfullt. Når det gjelder volum var dette neppe noe som kunne forklare redusert inntak. For det første var fiberinntaket høyere på den vanlige dietten (noe som kan brukes som en indikator på energitetthet) og for det andre er rent sukker mer enn dobbelt så volumkrevende som fett. At det var selve mengden karbohydrater som var viktig for vektnedgangen kan på den annen side heller ikke hevdes. Eksempelet viser imidlertid at visse typer karbohydratrike matvarer har en effekt på appetittregulering og kroppsvekt.

Droppe et sunt kveldsmåltid?
Pasienter av oss kan ofte trekke fram at de kanskje ikke går så mye ned i vekt som de kunne ha gått ned fordi at de har økt appetitt på kvelden og dermed spiser et ekstra måltid med nøtter eller annet protein- og fettrikt. Hvis alt annet holdes likt er det riktig at de fleste kunne ha gått ned mer i vekt ved å droppe dette måltidet, i det minste på kort sikt. Alt annet holdes vanligvis imidlertid ikke likt. Å droppe dette kveldsmåltidet vil bare øke appetitten til måltidene neste dag, redusere forbrenningen, øke lysten på energirik mat og redusere motivasjonen for å fortsette med kostholdsrestriksjoner. Forskningen på lavkaloridietter viser at en slik tilnærming for de fleste er dømt til å mislykkes i lengden. Med andre ord vil en bevisst reduksjon av kaloriinntaket sette i gang kroppens forsvarsmekanismer, enten det handler om å gjøre deg mer sulten eller å gi deg mindre lyst til å bevege på kroppen.

Hvorfor fungerer lavkaloridietter bra en stund?
Lavkaloridietter kan gi en stor vektreduksjon, og for mange er det ikke spesielt vanskelig å gå på en lavkaloridiett en stund. Sultfølelsen er gjerne noe økt, men ikke mer enn at den ganske lett overvinnes av den sterke lysten til å gå ned i vekt. Både av forskere, helsepersonell og den overvektige selv antas det som regel at slike dietter fungerer bra fordi at kaloriinntaket reduseres. Dette blir imidlertid som å si at det gis to eller flere medikamenter samtidig mot en sykdom og at grunnen til at den syke ble frisk var på grunn av kun ett av medikamentene. Når kaloriinntaket reduseres, er det ikke bare kaloriinntaket som reduseres. I studier som er gjennomført endres det alltid på andre faktorer i tillegg, som for eksempel mengden fett og karbohydrater, typen karbohydrater og mengden frukt og grønnsaker.

Dette gjelder også i stor grad når den overvektige på egenhånd reduserer kaloriinntaket: Det er ikke mange brusdrikkende og bollespisende overvektige som ikke kutter kraftig ned på slike sukkervarer når det settes i gang med en stor kalorireduksjon. Den overvektige har dermed gjort minst to ting: Redusert kaloriinntaket OG endret på karbohydratmengden. At det er kalorireduksjonen i seg selv som er årsaken til at det lykkes den overvektige i å gå ned i vekt kan dermed ikke fastslås.

Og så siger kiloene på igjen….
Etter hvert som vektreduksjonen på en lavkaloridiett har pågått en stund og man begynner å nærme seg sitt vektmål, øker gjerne sultfølelsen ytterligere samtidig som man er fornøyd med at vekten er på et relativt bra nivå. Et bryllup med mye god mat, en tur på byen eller en stressende periode på jobb kan gjøre at kalorikontrollen kommer litt ute av syne, og føre til at den tidligere overvektige tippes over kanten av stupet. Om det ved slike begivenheter og perioder i livet spises økte mengder av maten som var del av kostholdet i overvektig tilstand, kan mekanismene som førte til overvekten være tilbake for fullt. Da blir det ekstra vanskelig å motstå neste fristelse i matveien og helsprekken er et faktum. Etter ganske kort tid er vekten tilbake på samme nivå som utgangspunktet. Selvfølelsen har imidlertid nådd et nytt lavmål.

Skal man aldri tenke på kaloriinntaket?
Det er ikke nødvendigvis noe galt i å redusere bevisst på kaloriinntaket i en kort periode. Det kan være at du får en raskere vektreduksjon når du gjør dette og at det gir deg den kickstarten du trenger for å komme i gang med trening og blir motivert for å gjøre andre endringer i kostholdet. I teorien kan det også være slik at det skjer endringer i kroppen (feks med tarmfloraen) gjennom et slik opplegg som vil være fordelaktig med hensyn til vektkontroll. Men en slik tilnærming må alltid etterfølges av en plan for hvordan du skal klare å opprettholde vekttapet på en annen måte enn å ha et kalorifokus.

Vil du komme igang med et bedre kosthold som fungerer i hverdagen? Meld deg på vårt gratis kostholdskurs for deg med type 2-diabetes

Referanse

[1] Guenther Boden mfl, “Effect of a low-carbohydrate diet on appetite, blood glucose levels, and insulin resistance in obese patients with type 2 diabetes,” Annals of Internal Medicine 142, nr. 6 (Mars 15, 2005): 403-411

Publisert 20. desember 2017

Kan du bli kvitt type 2-diabetes?

2. november 2017/i Kosthold/av Inge Lindseth

Av klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth

La det ikke være noen tvil: Type 2-diabetes (aldersdiabetes) er først og fremst en sykdom som har økt i omfang på grunn av vårt moderne levesett. Våre gener kan predisponere individer for type 2-diabetes, men det kreves et galt miljø/livsstil for å utvikle sykdommen. Dette vet vi fordi at antallet som har type 2-diabetes blant befolkninger som ikke er påvirket av et moderne levesett er tilnærmet lik null.

Selv om levesettet har veldig mye å si, betyr ikke det nødvendigvis at du selv lett kan få kontroll på alle faktorer som betyr noe. Det er fordi at vi ikke vet nok om hva ved vårt moderne levesett som bidrar til diabetes, og fordi at det er vanskelig å få ordnet opp i alle forhold selv, slik som for eksempel luftforurensing og epigenetikk.

Imidlertid vet vi nå nok til at langt de fleste type 2-diabetes-tilfeller kan forebygges, samt at de aller fleste med type 2-diabetes kan bremse eller snu sykdomsutviklingen og få færre komplikasjoner om de gjør en del relativt enkle tiltak.

Her er en kort oppsummering av den seneste kunnskapen på dette området:

Kosthold

Et slående eksempel på hvilken effekt kostholdsendringer kan ha for diabetespasienter er en studie utført av Eric Westman og medarbeidere ved Duke University Medical Center i USA i 2008. I denne studien ble én gruppe forsøkspersoner med type 2-diabetes satt til å spise en lavglykemisk (det vil si matvarer som gir lav blodsukkerstigning) og kaloriredusert diett i 24 uker (med 500 kcal underskudd og 55 % av energien fra karbohydrater).

Vil du komme igang med et bedre kosthold som fungerer i hverdagen? Meld deg på vårt gratis kostholdskurs for deg med type 2-diabetes

Langtidsblodsukkeret ble redusert med 0,5 %-poeng, og de oppnådde et vekttap på 6,9 kg. Hos 62 % av forsøkspersonene ble diabetesmedisinene redusert eller fjernet. Dette er et veldig bra resultat, og viser at det å endre kosthold fra det en gjennomsnittsdiabetiker spiser til et lavglykemisk og kaloriredusert kosthold, kan være en hensiktsmessig måte å få bedre kontroll med helsen på – i det minste på kort sikt. Men det var i den andre forsøksgruppen at man fant de virkelig interessante resultatene. Til forskjell fra gruppe en som spiste lavglykemisk kost, skulle forsøkspersonene i gruppe to ikke bevisst redusere matinntaket, men begrense karbohydratinntaket til mindre enn 20 gram per dag. Etter 24 uker var vekttapet 4,2 kg større enn i gruppe en, langtidsblodsukkeret var ett prosentpoeng lavere, og det var 33 prosent flere som hadde redusert eller helt kuttet ut bruk av diabetesmedisiner.

Med andre ord indikerer denne studien at selv om man velger lavglykemiske kilder til karbohydrater og forsøker å spise mindre mat, er det langt bedre å spise så mye man vil og nesten kutte helt ut karbohydrater hvis man har diabetes. Det skal imidlertid legges til at det er forskjell på ulike karbohydratkilder. Det kan være at for eksempel lite bearbeidede karbohydrater (både fint og grovt brød for eksempel faller IKKE inn i denne kategorien) ikke ville vært negativt for disse forsøkspersonene.

Det finnes også en lang rekke andre studier som viser hvordan et kosthold med mindre bearbeidet mat (inkludert mindre karbohydrater) og med mer grønnsaker og mindre sukker har positive effekter på dem som har fått diabetes eller for dem som vil forebygge diabetes. (1)

Andre, mer spesifikke stoffer og matvarer som spiller alt fra godt dokumenterte til mulige roller ved diabetes er:

Blåbær, druer og epler (men ikke fruktjuice) er assosiert med lavere risiko for type 2 diabetes (2)
Et høyt inntak av grillet eller stekt kjøtt og andre matvarer som er oppvarmet eller lagret lenge, og som inneholder en del proteiner, kan være negativt på grunn av et høyt innhold av såkalte AGEs (Advanced glycation endproducts). AGE dannes naturlig også i kroppen selv, men et høyt inntak fra kostholdet i tillegg kan gjøre at det oppstår negative effekter. (3) Det finnes lister over hvor det finnes mest av slike stoffer. Imidlertid kan noen enkle, praktiske forholdsregler være: at kjøttinntaket ikke overdrives, at man spiser lite av prosessert mat, og at man spiser variert av både oppvarmet og kald mat, inkludert frukt og bær
Gurkemeie synes å ha en viss effekt både i forebygging og behandling av diabetes (4)
Magnesiumtilskudd har vist seg å gi positive effekter i kliniske studier (5)
En nylig publisert studie fant at det å spise mindre av mat som er bearbeidet (for eksempel kjøttdeig/karbonadedeig og oppkuttede grønnsaker) og deretter lagret fra noen timer til dager, bidrar til et mindre aktivt immunsystem og lavere midjemål hos friske. Årsaken er at bearbeidet mat gjør det lettere for ulike mikrober å vokse i maten. Disse mikrobene produserer stoffer som «irriterer» kroppen. (6) Lavere midjemål er assosiert med bedring i sykdomstilstanden til diabetikere
Olivenbladekstrakt og urten ashwagandha har vist seg å kunne redusere insulinresistens (7-8)

Det kan også være verdt å merke seg hva som ikke fungerer som tiltak ved diabetes. Tilskudd av mineralet krom har vært testet ut i studier med hensyn på å bedre helsen til diabetikere, men dette synes ikke å hjelpe. (9)

Miljøgifter/sprøytemidler

Flere såkalte tverrsnittsstudier har funnet til dels sterke sammenhenger mellom hvor mye sprøytemidler og miljøgifter man har i kroppen og hvilken risiko man har for å få diabetes. (10,11) Det er verdt å merke seg at selv om tverrsnittsstudier i liten grad kan si noe om årsakssammenhenger, er det på en annen side lite dokumentasjon på at slike stoffer er trygge i de mengdene i de forekommer hos mennesker. De flere hundre fremmedstoffene som vestlige mennesker har i kroppen til enhver tid har aldri blitt testet ut i kombinasjon i forsøksdyr. Tester som gjøres før slike stoffer blir godkjent gjøres som oftest med et og et stoff av gangen. Å spise økologisk mat, samt ikke overdrive inntaket av fisk, er noen måter å redusere eksponeringen for slike stoffer på.

Trening

Både styrketrening og utholdenhetstrening kan gi gode effekter for diabetikere. (12)

Stress

Ulike stressmestringsteknikker kan ha gode effekter ved diabetes (13)

Stråling

Det er klare indikasjoner på at stråling fra mobiltelefoner, basestasjoner og wi-fi kan påvirke blodsukkeret og diabetesrisiko. (14)

Infeksjoner

Diabetes regnes som en ikke-infeksiøs sykdom. Men det betyr ikke at bakterier og andre mikrober ikke spiller en rolle for sykdommen. Mikrober som finnes i tarmen fra før kan gjøre skade dersom de ikke oppfører seg bra eller om de forflytter seg (via blodbanen) til steder i kroppen de ikke bør være. Det er foreløpig lite data når det gjelder mikrober i blodet og risiko for sykdommer som diabetes, men en studie som har undersøkt dette fant at diabetespasienter hadde større mengder levende bakterier i blodet enn friske. (15) Dessuten har det nylig blitt funnet at blodet inneholder langt flere mikrober enn tidligere antatt. Dette har mulige sammenhenger med en lang rekke sykdommer. Når det gjelder mikrober i tarmen og diabetes finnes det imidlertid langt mer data. Blant annet vet vi at diabetesmedisinene metformin og vildagliptin til en viss grad fungerer fordi at medisinen påvirker mengden av bestemte bakterier som har positive effekter på kroppen. (16,17) Probiotika («snille» bakterier) har vist seg å kunne redusere mengden bakterier som kommer over i blodet fra tarmen, men det er for tidlig å si hvilke langtidseffekter slik behandling vil ha. (18)

Hva bør du selv gjøre?

Et ganske stort mindretall av befolkningen er i faresonen for å få diabetes, men helsemessig sett er dette bare toppen av isfjellet. Diabetes er sluttresultatet av prosesser som har pågått lenge i kroppen, og disse prosessene er i seg selv forbundet med dårligere helse. Mange flere har derfor startet på veien mot diabetes enn de som har sykdommen. Om du har risikofaktorer for diabetes, som forhøyet fastende insulin, økt midjemål og høyt blodtrykk, kan du med fordel endre på livsstilen, selv om avvikene skulle være små. Avhengig av hvor mye kosthold, treningsmengde og så videre skiller seg fra det som er nevnt her, kan du gjøre mange grep selv. Imidlertid ser vi på Balderklinikken at det ofte eksisterer usikkerhet om hvilke råd som skal følges og ikke minst hvordan man skal tilpasse rådene til sitt hverdagsliv. Aspektene nevnt i denne artikkelen gir noen hint om hva som kan være viktig å ta hensyn til, men det er stor forskjell på hvor viktige de ulike aspektene er. Dette vil også variere for den enkelte. En ernæringsfysiolog kan relativt raskt gjøre en vurdering av hvordan de ulike tiltakene skal vektlegges for den enkelte.

Vil du komme igang med et bedre kosthold som fungerer i hverdagen? Meld deg på vårt gratis kostholdskurs for deg med type 2-diabetes

Referanser

1) Pan Xi og Rui Hai Liu, «Whole Food Approach for Type 2 Diabetes Prevention», Molecular Nutrition & Food Research 60, nr. 8 (august 2016): 1819–36, https://doi.org/10.1002/mnfr.201500963.

2) Isao Muraki mfl., «Fruit Consumption and Risk of Type 2 Diabetes: Results from Three Prospective Longitudinal Cohort Studies», BMJ (Clinical Research Ed.) 347 (28. august 2013): f5001.

3) Jaime Uribarri mfl., «Restriction of Advanced Glycation End Products Improves Insulin Resistance in Human Type 2 Diabetes: Potential Role of AGER1 and SIRT1», Diabetes Care 34, nr. 7 (juli 2011): 1610–16, https://doi.org/10.2337/dc11-0091.

4) Dong-Wei Zhang mfl., «Curcumin and Diabetes: A Systematic Review», Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine: ECAM 2013 (2013): 636053, https://doi.org/10.1155/2013/636053.

5) Mario Barbagallo og Ligia J. Dominguez, «Magnesium and Type 2 Diabetes», World Journal of Diabetes 6, nr. 10 (25. august 2015): 1152–57, https://doi.org/10.4239/wjd.v6.i10.1152.

6) M. Herieka, T. A. Faraj, og C. Erridge, «Reduced Dietary Intake of Pro-Inflammatory Toll-like Receptor Stimulants Favourably Modifies Markers of Cardiometabolic Risk in Healthy Men», Nutrition, Metabolism, and Cardiovascular Diseases: NMCD 26, nr. 3 (mars 2016): 194–200, https://doi.org/10.1016/j.numecd.2015.12.001.

7) Martin de Bock mfl., «Olive (Olea Europaea L.) Leaf Polyphenols Improve Insulin Sensitivity in Middle-Aged Overweight Men: A Randomized, Placebo-Controlled, Crossover Trial», PloS One 8, nr. 3 (2013): e57622, https://doi.org/10.1371/journal.pone.0057622.

8) Taranjeet Kaur og Gurcharan Kaur, «Withania Somnifera as a Potential Candidate to Ameliorate High Fat Diet-Induced Anxiety and Neuroinflammation», Journal of Neuroinflammation 14, nr. 1 (12. oktober 2017): 201, https://doi.org/10.1186/s12974-017-0975-6.

9) Rebecca B. Costello, Johanna T. Dwyer, og Regan L. Bailey, «Chromium Supplements for Glycemic Control in Type 2 Diabetes: Limited Evidence of Effectiveness», Nutrition Reviews 74, nr. 7 (juli 2016): 455–68, https://doi.org/10.1093/nutrit/nuw011.

10) Luis Alberto Henríquez-Hernández mfl., «Persistent Organic Pollutants and Risk of Diabetes and Obesity on Healthy Adults: Results from a Cross-Sectional Study in Spain», The Science of the Total Environment 607–608 (31. desember 2017): 1096–1102, https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2017.07.075.

11) Elvis Ndonwi Ngwa mfl., «Persistent Organic Pollutants as Risk Factors for Type 2 Diabetes», Diabetology & Metabolic Syndrome 7 (2015): 41, https://doi.org/10.1186/s13098-015-0031-6.

12) Carlos Gabriel de Lade mfl., «Effects of Different Exercise Programs and Minimal Detectable Changes in Hemoglobin A1c in Patients with Type 2 Diabetes», Diabetology & Metabolic Syndrome 8 (2016): 13, https://doi.org/10.1186/s13098-016-0123-y.

13) Richard S. Surwit mfl., «Stress Management Improves Long-Term Glycemic Control in Type 2 Diabetes», Diabetes Care 25, nr. 1 (januar 2002): 30–34.

14) Sultan Ayoub Meo mfl., «Association of Exposure to Radio-Frequency Electromagnetic Field Radiation (RF-EMFR) Generated by Mobile Phone Base Stations with Glycated Hemoglobin (HbA1c) and Risk of Type 2 Diabetes Mellitus», International Journal of Environmental Research and Public Health 12, nr. 11 (13. november 2015): 14519–28, https://doi.org/10.3390/ijerph121114519.

15) Junko Sato mfl., «Gut Dysbiosis and Detection of ‘Live Gut Bacteria’ in Blood of Japanese Patients with Type 2 Diabetes», Diabetes Care 37, nr. 8 (august 2014): 2343–50, https://doi.org/10.2337/dc13-2817.

16) Sophie A. Montandon og François R. Jornayvaz, «Effects of Antidiabetic Drugs on Gut Microbiota Composition», Genes 8, nr. 10 (30. september 2017), https://doi.org/10.3390/genes8100250.

17) Qian Zhang mfl., «Vildagliptin Increases Butyrate-Producing Bacteria in the Gut of Diabetic Rats», PloS One 12, nr. 10 (2017): e0184735, https://doi.org/10.1371/journal.pone.0184735.

18) Junko Sato mfl., «Probiotic Reduces Bacterial Translocation in Type 2 Diabetes Mellitus: A Randomised Controlled Study», Scientific Reports 7, nr. 1 (21. september 2017): 12115, https://doi.org/10.1038/s41598-017-12535-9.

FODMAP-diett: En ny motediett?

5. september 2017/i Diverse, Karusell, Kosthold/av Richard Knobel

Av lege Richard Knobel, Balderklinikken

Er det mulig – enda en ny diett? Det kan det være lett å tenke når man får høre om den såkalte FODMAP-dietten. Men, dette er ikke snakk om en ny versjon av lavkarbodiett, lavkaloridiett eller noe annet som er godt kjent fra før.

Med andre ord er det enda en ting som kan være med på å gjøre kostholdet vanskeligere enn det er, og noe som noen kan tjene penger på – og som ikke har dokumentasjon på effekt – eller?

Forskningsbasert

Selv om det allerede er flere som har skrevet bøker om dietten, og kanskje oversolgt hva dietten skal hjelpe på, er FODMAP-dietten noe som har kommet til verden fordi at forskningen har vist at dietten bedrer symptomer hos enkelte som har mageplager. Det er altså ingen diett for hvem som helst i befolkningen, og representerer på langt nær noen vei til å løse alle mulige helseproblemer slik motedietter ofte lover.

Som lege har jeg i mer enn 18 år behandlet pasienter med kroniske tarmlidelser. De siste årene i økende grad også med FODMAP-diett, som forskere ved Monash-universitetet i Melbourne satte på kartet i 2010. Jeg gjør dette fordi at det er et virksomt tilskudd i mitt arsenal av behandlingsmetoder for tarmrelaterte plager.

Hva går dietten ut på?

Forkortelsen FODMAP står for en gruppe fermenterbare karbohydrater og sukkeralkoholer, som forekommer i relativt høye konsentrasjoner i visse vanlige matvarer, som melkeprodukter, brødmat, kål og epler.

Ifølge forskerne Peter Gibson og Sue Shepherd ved Monash-universitetet kan disse stoffene under visse omstendigheter fore bakterier i tynntarmen i for stor grad, slik at det produseres økte mengde gasser eller det kommer økt mengde væske fra blodet og ut i tarmen. Dermed oppstår de typiske «FODMAP-symptomene» som oppblåsthet, luftsmerter og diare. Pasienten vil altså oppleve en tydelig forverring når store mengder FODMAP-matvarer spises. Observasjonen at man reagerer på løk med symptomer som oppblåsthet, eller at uskyldige matvarer som avokado eller epler fører til diare leder gjerne innpå FODMAP-tanken.

Dermed har vi en forklaring på fordøyelsesplager som oppblåsthet. Men hvilken diagnose representerer dette egentlig? SIBO er et uttrykk og en diagnose som kan være med på å forklare hva som skjer i tarmen. SIBO står for Small Intestinal Bacterial Overgrowth – altså overvekst av bakterier i tynntarmen. Bakteriell overvekst i tarmen er fra før kjent for leger som ”Blind-loop-syndrome” som kan skje etter visse tarmoperasjoner, eller ”tropisk sprue” som kobles opp mot visse bakterielle infeksjoner. Årsakene til hvorfor SIBO oppstår er lite kjent, men undertegnede har observert at mange SIBO-pasienter har utviklet symptomer i etterkant av en episode med matforgiftning.

De finnes flere pustetester for å avklare om SIBO foreligger eller ikke. Undertegnende har gått gjennom litteraturen, og det er intet entydig bilde av hvor nyttige slike tester er. De enkleste tiltakene for å bekrefte mistanken går på observasjoner av matreaksjoner, eliminasjoner av mistenkte matvarer, og gjerne såkalte åpne provokasjoner. En nokså entydig provokasjon kaller undertegnende ”DENT- testen”. Opplever pasienten en betydelig forverring av luftplagene eller diareen etter å ha spist DENT eller andre matvarer med sukkeralkoholer er det stor sannsynlighet for overvekst av mikrober i tynntarmen.

Hvordan bli kvitt disse plagene?
Også melkesyrebakterier foreslås i behandlingen. Etter alle årene med SIBO-pasienter har jeg best erfaring med en kombinasjon av diett, melkesyrebakterier og medisinske urter.

Viktig er det å bemerke at langvarige dietter kan være ugunstige for både tarmbakterieflora og psyken til vedkommende. Derfor er det viktig å finne årsaken til matreaksjonene, som ofte synes å være den bakterielle overveksten. Dernest kan bakteriene bli forsøkt redusert i antall i tynntarmen. Ofte øker toleransen for matvarene allerede under den pågående behandlingen. Er bakteriemengden blitt tilstrekkelig redusert bør man kunne leve et normalt liv med et vanlig sunt kosthold.

Hva er det i maten du spiser?

1. august 2017/i Kosthold/av Inge Lindseth

Kaker som er holdbare i ett år. 10 ulike E-stoffer i ett og samme produkt. Miljøgifter. Genmodifisert soya. ”Stekt i vegetabilsk olje” (– hvilken olje, hvilken temperatur?) Avstanden er stor fra tiden da vi høstet og jaktet på (den rene) maten selv, og spiste den med en gang, til dagens industrielle, bearbeidede og modifiserte mat. Hva gjør dette med helsen vår? Les mer

Lavere IQ på grunn av sprøytemidler

1. august 2017/i Diverse, Kosthold/av Inge Lindseth

Fostre som utsettes for høye nivåer av vanlige sprøytemidler har lavere IQ enn sine jevnaldrende I det de når skolealder, i følge tre nye studier (1-3).

Studiene, som er gjennomført i USA på rundt 1000 kvinner og deres barn, er langt i fra de første som antyder negative helseeffekter av kjemikalier som det er lov å bruke i landbruket og i andre sammenhenger rundt om i verden, inkludert Norge. Det er tidligere blant annet funnet sammenheng mellom ulike sprøytemiddelingredienser og ADHD, type 2-diabetes (4), Parkinsons sykdom (5,6) og kreft (6-8).

I disse tre nye studiene var det sammenhengen mellom såkalte organofosfater og IQ som ble undersøkt. I det ene studien ble det funnet at barn som ble utsatt for de høyeste nivåene av sprøytemiddelingredienser hadde en IQ som lå sju poeng lavere sammenlignet med dem som hadde blitt utsatt for de laveste nivåene.

Dette tilsvarer IQ-forskjellene man tidligere så mellom dem som var mest eksponert for bly sammenlignet med dem som hadde minst eksponering. Som et resultat av denne forskningen ble bly i det store og det hele fjernet fra bensin, maling og andre produkter. Spørsmålet er om det bør gå på samme måte med mange av stoffene i sprøytemidler som det gjorde med bly.

Det er mulig at sammenhengene som er observert mellom sprøytemidler og helse i flere tilfeller har med at syke mennesker har redusert evne til å skille ut sprøytemiddelingredienser enn friske, eller at de som er utsatt for mest sprøytemidler på andre måter lever usunt. Imidlertid er det flere forhold som tyder på at dette ikke er gode forklaringer. Sammenhengene er fortsatt til stede etter justering for slike faktorer, som for eksempel ulike andre giftstoffer (9) (som tobakksrøyk og polysykliske aromatiske hydrokarboner). Videre er det vist at graden av utskillelse av slike sprøytemiddelingredienser ikke er relatert til hvor lenge man har hatt en sykdom som er forbundet med sprøytemidler, som for eksempel type 2-diabetes (10). Det er også tvilsomt om de som har et sunt kosthold får i seg mindre sprøytemidler enn de som har et mer usunt kosthold da sprøytemiddelmengden gjerne er høyere i grønnsaker og frukt enn i mer usunne matvarer.

Cocktaileffekt

Hvis du til tross for de nevnte funnene er skeptisk til at det er så farlig med sprøytemidler, i det minste i de mengdene vi utsettes for her i Norge, kan det være av interesse å se nærmere på hvordan nivåene for hva som er trygge mengder av sprøytemidler er vurdert. For det første er mye av grenseverdivurderingene satt ut i fra hvilke doser som skal til for å gi lett observerbare skader hos forsøksdyr, som for tidlig død, kreftsvulster eller misdannelser. Om forsøksdyrene blir hyperaktive, får lavere IQ eller får diabetes i relativt høy alder blir sjelden tatt med i betraktningen når grenseverdiene settes. For det andre blir slike stoffer sjelden testet mer enn ett av gangen. Danske forskere viste i et forsøk at tre ulike stoffer ikke ga noen negative effekter på forsøksdyr, mens når forsøksdyrene ble utsatt for de samme tre stoffene på samme tid ga dette hormonforstyrrelser.

Hva bør du gjøre?

Vårt råd er at du er føre var når det gjelder sprøytemidler og velger økologisk mat der du kan. Om du ikke velger å kjøpe all maten økologisk kan denne listen være en guide til hvor du har mest igjen for å velge økologisk.

Referanser

1. Maryse F. Bouchard mfl., «Prenatal Exposure to Organophosphate Pesticides and IQ in 7-Year Old Children», Environmental Health Perspectives (2011), http://ehp03.niehs.nih.gov/article/fetchArticle.action;jsessionid=B4208A478BEB8BC54E6D275DD1011CC6?articleURI=info%3Adoi%2F10.1289%2Fehp.1003185.

2. Stephanie M. Engel mfl., «Prenatal Exposure to Organophosphates, Paraoxonase 1, and Cognitive Development in Childhood», Environmental Health Perspectives (2011), http://ehp03.niehs.nih.gov/article/fetchArticle.action;jsessionid=B4208A478BEB8BC54E6D275DD1011CC6?articleURI=info%3Adoi%2F10.1289%2Fehp.1003183.

3. Virginia Rauh mfl., «7-Year Neurodevelopmental Scores and Prenatal Exposure to Chlorpyrifos, a Common Agricultural Pesticide», Environmental Health Perspectives (2011), http://ehp03.niehs.nih.gov/article/fetchArticle.action;jsessionid=B4208A478BEB8BC54E6D275DD1011CC6?articleURI=info%3Adoi%2F10.1289%2Fehp.1003160.

4. Duk-Hee Lee mfl., «Low dose of some persistent organic pollutants predicts type 2 diabetes: a nested case-control study», Environmental Health Perspectives 118, nr. 9 (september 2010): 1235-1242.

5. F Kamel mfl., «Pesticide exposure and self-reported Parkinson’s disease in the agricultural health study», American Journal of Epidemiology 165, nr. 4 (februar 15, 2007): 364-374.

6. Caroline M Tanner mfl., «Occupation and risk of parkinsonism: a multicenter case-control study», Archives of Neurology 66, nr. 9 (september 2009): 1106-1113.

7. L Orsi mfl., «Occupational exposure to pesticides and lymphoid neoplasms among men: results of a French case-control study», Occupational and Environmental Medicine 66, nr. 5 (mai 2009): 291-298.

8. Brian C-H Chiu mfl., «Agricultural pesticide use and risk of t(14;18)-defined subtypes of non-Hodgkin lymphoma», Blood 108, nr. 4 (august 15, 2006): 1363-1369.

9. Rauh mfl., «7-Year Neurodevelopmental Scores and Prenatal Exposure to Chlorpyrifos, a Common Agricultural Pesticide».

10. Joel E Michalek, Norma S Ketchum, og Ram C Tripathi, «Diabetes mellitus and 2,3,7,8-tetrachlorodibenzo-p-dioxin elimination in veterans of Operation Ranch Hand», Journal of Toxicology and Environmental Health. Part A 66, nr. 3 (februar 14, 2003): 211-221.

Vitamin B12 – en hurtigguide

31. mai 2017/i Diverse, Kosthold/av Inge Lindseth

Vitamin B12, også kalt kobalamin eller bare B12, er et vitamin som må tilføres gjennom kosten (eventuelt tilskudd) som alle andre vitaminer. Det inneholder grunnstoffet kobolt, og er et av åtte vannløselige B-vitaminer. B-vitaminer er viktig for nydannelse av celler og for næringsomsetning i kroppen. Noen av B12s spesifikke roller er å inngå i dannelsen av arvestoffet vårt, samt i syntesen av lipider.

Hvor mye trenger du?

Anbefalt inntak av B12 er for voksne 2 mikrogram per dag. Ved å eksempelvis spise 200 gram kjøtt vil denne mengden nås. Barn under ti år blir anbefalt et lavere inntak (men det er ikke skadelig å spise mer).

Hvor finner du det?

Det er bare bakterier som kan lage B12. Slike bakterier finnes blant annet i magen/tarmen til drøvtyggere. Etter at B12 er dannet av disse bakteriene blir vitaminet absorbert i tarmen og fraktet videre ut i kroppen. På denne måten kommer B12 inn i kjøttet vi spiser. Bakteriene som lever i tarmen til mennesker produserer også B12, men produksjonen er liten. Det meste lages også lenger ned i tarmen enn der B12 tas opp.

I kosten finnes B12 i animalske matvarer som for eksempel egg, fisk og kjøtt. Selv om innholdet av B12 nesten er tilsvarende i egg og kjøtt, er opptaket av vitaminet svært lavt fra egg (omtrent 5 %).(1) Det samme gjelder for melkeprodukter: Mengden B12 er lavere enn i kjøtt, og både omdanning av melk til andre produkter og produksjonstiden (låve til bord-reisen) fører til at mye av vitaminet forsvinner. Dette er en del av forklaringen til at det er relativt vanlig med B12-mangel også blant lakto-ovo-vegetarianere. Mengden og opptaket av B12 fra fisk er omtrent likt som i kjøtt. Oppvarming av mat, særlig i mikrobølgeovn, vil redusere mengden B12.

«Lister over B12-innholdet i matvarer kan ikke brukes som grunnlag alene for hvordan man legger opp kostholdet»

Siden opptaket av B12 varierer så mye avhengig av hvilken matvare det er snakk om og hvordan matvarene er behandlet, vil lister over B12-rike matvarer ikke kunne brukes som grunnlag alene for hvordan man legger opp kostholdet med hensyn til å dekke behovet for B12. Om du har et variert kosthold, som også inneholder noe kjøtt og fisk, skal det imidlertid mye til for at du får i deg for lite B12. Dersom du på den annen side har et kosthold som ikke er særlig variert, du ikke spiser kjøtt eller andre matvarer som både inneholder en del B12 og som tas opp lett i kroppen, bør du vurdere å ta kontakt med lege for å måle B12- mengden i blodet, og eventuelt få veiledning av ernæringsfysiolog.

Hva hvis du er vegetarianer?

Vegetarianere – også de som unngår melk og egg – får i seg noe vitamin B12 av den grunn at bakterier som lever på maten vi spiser har produsert vitaminet. Mengdene i slik vegetabilsk mat er imidlertid altfor liten til å komme i nærheten av det anbefalte inntaket. Ved å spise en del gjærede matvarer kan man riktignok få i seg en del mer. Men det gjelder slett ikke alle gjærede matvarer. Det fermenterte/gjærede soyaproduktet tempeh kan inneholde alt fra litt mindre enn mengden i kjøtt til klart mer, mens mange andre gjærede produkter inneholder så små mengder at det ikke har praktisk betydning. (2)

Alger kan også inneholde B12, men også her varierer mengden sterkt. Grønt sjøgress (tang og tare) av typen enteromorpha og porphyra spises en del rundt om i verden og kan inneholde klart mer vitamin B12 enn for eksempel kjøtt (opp mot 64 mikrogram per 100 gram er målt). Andre algesorter inneholder ingen målbare mengder av vitamin B12. Algen chlorella inneholder biologisk aktivt vitamin b12, men med store variasjoner i mengde blant kommersielle produkter. (3) Når det gjelder spirulina, aphanizomenon og nostoc inneholder disse en del vitamin B12, men dette dreier seg om pseudovitamin B12 som er biologisk inaktivt i mennesker. (3)

Med andre ord skal du som vegetarianer ha god kunnskap både om ernæring og god oversikt over enkeltmatvarer for å kunne få i deg nok B12 uten å ta kosttilskudd.

Hvor godt hjelper B12-tilskudd på B12-status?

Om mage-tarmfunksjonen er slik den skal, vil mengden vitamin B12 fra et variert kosthold være tilstrekkelig for en god B12-status. Imidlertid er det flere tarmsykdommer som kan føre til dårligere opptak, noe som også er en av grunnene til at en del leger anbefaler B12 i injeksjonsform. Imidlertid er det klare holdepunkter for at vitamin B12-sprøyter svært sjelden vil være nødvendig. (4)

Over 60-års alder vil mange ha større behov for vitamin B12. Dette er som regel på grunn av atrofisk gastritt, som er ganske vanlig blant eldre, og som gjør at mindre mengder B12 blir frigitt fra maten i magesekken. Tilskudd av vitamin B12 vil fungere omtrent like bra som hos yngre da opptaket av fritt vitamin B12 ikke er redusert. (5)

Hva bør B12-konsentrasjonen i blod være?

Det er viktig å huske på at normalområdet for konsentrasjonen av et vitamin eller mineral i blodet ikke er det samme som aksjonsgrensen. Det vil si at det i flere tilfeller kan være grunn til å forsøke å øke eller senke nivået av et næringsstoff, selv om konsentrasjonen er såkalt «normal». Normalområdet for B12 er 170-650 pmol/L. Det er holdepunkter for at B12-nivåer under 260 pmol/L kan ha sammenheng med ikke-optimal helse. (6) Imidlertid finnes det for lite data til å komme med relativt sikre anbefalinger for hvilket nivå som er forbundet med optimal helse, og hvordan dette varierer fra menneske til menneske.

For å finne ut mer om ditt eget optimale nivå, kan B12-målinger suppleres med andre målinger som sier noe om funksjonell mangel. Metylmalonylsyre er et stoff som naturlig forekommer i kroppen, og er (indirekte) avhengig av B12 for å bli omdannet til andre stoffer. En forhøyet konsentrasjon av dette stoffet kan derfor brukes som ytterligere indikasjon på B12-mangel.

Er det noe grunn til å ta store doser B12?

Ved sykdom finnes det teoretiske årsaker til å ta større doser enn det som er anbefalt over. Imidlertid er det foreløpig lite eller ingen holdepunkter fra kontrollerte studier for at dette vil gi bedring av spesifikke tilstander.

Referanser

1. A. S. Levine og A. Doscherholmen, «Vitamin B12 Bioavailability from Egg Yolk and Egg White: Relationship to Binding Proteins», The American Journal of Clinical Nutrition 38, nr. 3 (september 1983): 436–39.

2. M.j.r. Nout og F.m. Rombouts, «Recent Developments in Tempe Research», Journal of Applied Bacteriology 69, nr. 5 (1. november 1990): 609–33, doi:10.1111/j.1365-2672.1990.tb01555.x.

3. Fumio Watanabe mfl., «Vitamin B12-Containing Plant Food Sources for Vegetarians», Nutrients 6, nr. 5 (5. mai 2014): 1861–73, doi:10.3390/nu6051861.

4. «Peroral behandling av vitamin B12-mangel», Tidsskrift for Den norske legeforening, 12, åpnet 28. april 2017, http://tidsskriftet.no/2016/01/kommentar-og-debatt/peroral-behandling-av-vitamin-b12-mangel.

5. H. W. Baik og R. M. Russell, «Vitamin B12 Deficiency in the Elderly», Annual Review of Nutrition 19 (1999): 357–77, doi:10.1146/annurev.nutr.19.1.357.

6. Eliyahu H. Mizrahi, Emilia Lubart, og Arthur Leibovitz, «Low Borderline Levels of Serum Vitamin B12 May Predict Cognitive Decline in Elderly Hip Fracture Patients», The Israel Medical Association Journal: IMAJ 19, nr. 5 (mai 2017): 12.

Fremmer høyt inntak av omega 6-fettsyrer betennelse?

14. mars 2017/i Kosthold/av Inge Lindseth

Solsikkeolje og annen mat med et høyt innhold av omega 6-fettsyrer er beskyldt for å gi økt betennelsestendens. Forskning har gjentatte ganger vist at det ikke er tilfelle. Les mer

Har du startet, eller skal du starte eliminasjonsdiett hos oss? – Husk på dette

28. februar 2017/i Diverse, Kosthold/av Inge Lindseth

Av klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth, Balderklinikken

Nytten av å gå på en eliminasjonsdiett kan være stor. Samtidig kan en slik diett kreve mye av deg. Derfor er det viktig at du gjør det riktig når du først setter i gang, slik at du får best mulig betalt for innsatsen. Les mer

Mage-tarm-symptomer – hvordan finne ut hva som er galt?

18. januar 2017/i Kosthold/av Richard Knobel

Mange mennesker går i kortere eller lengre tid med mage-tarmplager som det er enkelt å få en bedring på. For å gjøre riktige tiltak må det gjøres utredning på flere ulike måter.

Kostholdsendringer er noe av det mest sentrale når det gjelder å redusere plager fra mage og tarm. Akkurat hvilke endringer som bør gjøres er imidlertid ikke lett å finne ut av, i det minste ikke på egenhånd. Her er en kort oversikt over hvilken utredning som kan gjøres for å finne ut av både hvilke kostholdsendringer og eventuelle andre tiltak som bør gjøres.

I hvilken rekkefølge bør utredningen gjøres?
Individuelle forhold er med på å bestemme hvilken utredning vi behandlere på Balderklinikken gjør først, men dersom ingen undersøkelser er gjort i det hele tatt, er det mest hensiktsmessig å starte med å undersøke det som kan undersøkes med en standard blodprøve. Viktigst her er cøliakitest (les her for mer om cøliaki). Cøliaki er vanlig i befolkningen og det er mange som ikke vet at de har sykdommen.

Pasientsamtale (Anamnese)
Det er mye informasjon å hente fra en samtale med pasienten, og i noen tilfeller kan det være nok til å sette i gang tiltak. Noe av det viktigste som legen (eller eventuelt annet helsepersonell) ved Balderklinikken forsøker å kartlegge er:

– når plagene startet og om det var spesielle hendelser som kan ha sammenheng med starten på plagene
– om det kan være snakk om alvorlig sykdom som krever andre tiltak enn det som gjelder for de fleste
– hvor sterke plagene er og detaljer om plagene, som for eksempel avføringshyppighet, hvor i mageområdet plagene er sterkest, når på døgnet plagene er sterkest, om matinntak forverrer plagene og så videre
– hvilken utredning som allerede måtte ha vært gjort
– sykdom i familien
– antibiotikabruk
– stress

Matvareallergipanel (IgE-tester/RAST-test)
De som har utslag på såkalte IgE-tester på ulike matvarer, vet som regel om at de reagerer på bestemte matvarer før testen tas fordi at reaksjonene kommer så akutt etter matinntak og er såpass sterke. Men det finnes unntak og fjerning av matvarer som det er utslag på på en slik test kan gi bedring i symptomene.

Ultralyd/røntgen/biopsi
Ultralydundersøkelse av magen (abdomen) kan i noen få tilfeller være aktuelt. Slik undersøkelse gir i liten grad informasjon om tarmens beskaffenhet, men kan gi et inntrykk av om det er sykdom i organer som har med tarmens funksjon å gjøre (bukspyttkjertel og lever). Direkte skader på tarmen kan undersøkes med mer invasive undersøkelser som gastroskopi/coloskopi. I sjeldne tilfeller forordnes det CT (en type røntgen) av abdomen eller MR.

Avføringsprøver
Det er ulike ting som det kan undersøkes for i avføringen, hovedsakelig:
– blod
– betennelsesmarkører (for eksempel FeCaltest: tarmens ”senkningsreaksjon”)
– dysbiose (det vil si at det ikke nødvendigvis påvises direkte skadelige tarmorganismer, men at det er tegn på ubalanse i tarmfloraen)
– infeksjoner (sopp, virus, bakterier, parasitter)

Standard avføringsprøver, som rekvireres på sykehus eller av fastlegen, sjekker kun for en liten del av det som kan være galt når det gjelder dysbiose/infeksjoner i tarm. På Balderklinikken sender vi også prøver til utenlandske laboratorier der analysene er bredere, blant annet letes det etter langt flere bakteriearter. Dette kan gi en indikasjon på såkalt dysbiose (dysfunksjonell mikrobiota). Slik dysbiose har ofte sammenheng med matvarereaksjoner, og de fleste med dysbiose vil derfor gjennomgå mavarereaksjonstester og/eller eliminasjonsdiett.

Hudtest
Balderklinikken gjennomfører noen ganger hudtester (intradermaltester) for å bekrefte eller avkrefte uklare funn når det gjelder reaksjoner på mat/dysbiose i tarmen.

Forsøksdiett/eliminasjonsdiett
Basert på kostanamnesen, sykehistorien og kunnskap om hva det er vanligst å reagere på av matvarer, kan det settes opp enn såkalt eliminasjonsdiett. I enkelte tilfeller kan man også bruke en såkalt IgG-test som en orienterende test før oppsett av eliminasjonsdiett. Hensikten er å vurdere om slik eliminasjon fører til bedring i symptomene. Oppnås bedring etterfølges dietten av en systematisk testing (der matvarene spises) av en og en av de mistenkte matvarene. Det er svært viktig at slik testing gjennomføres, både fordi at kostholdet skal bli så variert som mulig og fordi at det blir tydeligere for pasienten hvor viktig det er å holde seg unna matvarene man reagerer på.

IgG-mat-tester
I likhet med IgE-tester måler IgG-mat-tester om immunsystemet på en eller annen måte blir aktivert av bestemte matvarer. Forskjellen mellom IgE og IgG er at et positiv utslag på IgG sjelden er forbundet med straksreaksjoner og mer alvorlige reaksjoner på mat. Slik tilfellet er med IgE måler heller ikke IgG noen sikker reaksjon på mat, da et slikt utslag ikke måler om andre deler av immunsystemet blir tilstrekkelig aktivert til å skape merkbare symptomer eller gi feilfunksjon i kroppen som har betydning for helsen på sikt.

Organiske syrer
Til utredningen av såkalt SIBO (small intestinal bacterial overgrowth) finnes det noe forskning som antyder at analyse av organiske syrer i urin kan være av verdi. Dersom det finnes bakterier (og sopp og parasitter) i økt antall og/eller av en uønsket type i tynntarmen og første del av tykktarmen, vil disse mikrobene produsere spesielle organiske syrer som tas opp i kroppen og deretter skilles ut i urinen. (1)

Mer om mage-tarmplager:

SIBO – luftplager og irritert tarm

Tarmplagene mine startet på en tur til sydlige strøk …

Utmattet, smerter og mageubehag (irritabel tarm)

Matintoleranse og matallergi

Litteratur

1. Richard S Lord and J Alexander Bralley, “Clinical Applications of Urinary Organic Acids. Part 2. Dysbiosis Markers,” Alternative Medicine Review: a Journal of Clinical Therapeutic 13, no. 4 (December 2008): 292–306.

(Denne artikkelen ble første gang publisert i 2015)

Melkesyrebakterier mot tarmplager

17. januar 2017/i Kosthold/av Richard Knobel

Balderklinikken har en 25 år lang tradisjon i å anbefale melkesyrebakterier (”probiotika”) mot både diare og forstoppelse. Hva er tanken bak denne behandlingsformen, og hva sier den aktuelle forskningen?

Bestselgeren ”Sjarmen med tarmen” fra 2015, skrevet av den tyske legestudenten Giulia Enders, har bidratt til at allmennheten har fått øynene opp for betydningen av tarmmikrobene (det vil si bakterier, sopp, virus og så videre) for helsen.

Det er nå allment kjent at fosteret er nokså sterilt i mammas mage, men blir kolonisert av morens mikrober under og rett etter fødselen, og i hele spedbarnsperioden. Den mikrobielle utrustningen fra det første leveåret er med på å bygge opp en optimal tarmhelse og et optimalt immunsystem. Under visse omstendigheter kan denne nokså automatiske prosessen være forstyrret. Barn som fødes med keisersnitt eller ikke ammes bruker omtrent åtte måneder for å oppnå den samme bakterielle floraen som ”vanlige” barn.

Antibiotikakurer kan noen ganger etterlate varige sporer i mikrobefloraen (”mikrobiomet”) gjennom å redusere de gode tarmbakteriene. En sjelden gang kan en matforgiftning føre til langvarige smitte, her snakker vi om ”dysbiose”. Tanken her er altså å erstatte de forsvunne bakteriene med ”kunstige” melkesyrebakterier. Et tiltak som har vist seg å fungere i vår praksis.

Forskning på bruk av probiotika mot forstoppelse
En oversiktsartikkel fra 2014 tar for seg flere studier som behandler forstoppelse med melkesyrebakterier. Det ble sett på transittiden i tarmen, avføringsmengden, og andre forstoppelsessymptomer hos voksne. 14 studier ble funnet å være av tilstrekkelig god kvalitet, og ble tatt med i analysen (1182 pasienter var med i disse studiene totalt sett). Man så i alle studiene en signifikant reduksjon av transitt-tiden, og en økt avføringsfrekvens med gjennomsnittlig 1,3 tømninger i uken. Melkesyrebakteriestammen Bifidobakterium lactis pekte seg ut som spesielt gunstig. Det finnes imidlertid altfor mange forskjellige bakteriestammer til at en sammenligning av flere studier blir lett å tolke. Konklusjonen er, forsiktig sagt, at probiotika heller kan forbedre fordøyelsen enn det motsatte. Det trengs mye mer forskning i fremtiden.

Et høydosert probiotikum ”VSL#3” ble undersøkt av flere universiteter i Korea. Før oppstart av den eksperimentelle korttidsbehandling i fire uker hadde de undersøkte pasientene betydelig lavere antall av de “probiotiske”, altså helsebringende bakteriene Bifidobakterium og Bacteroides, sammenlignet med en kontrollgruppe. Etter inntak av produktet økte mengden av spontane avføringer signifikant.

En betydelig symptombedring ble rapportert: Hos 70 prosent ble avføringsfrekvensen normal. Tilsvarende for avføringskonsistens og oppblåsthet var henholdsvis 60 og 47 prosent. Etter avsluttet kur opplevde 44 prosent et tilbakeslag av symptomene i løpet av en måned.

Legene og ernæringsveilederne på Balderklinikken følger en litt mer «aggressiv» strategi gjennom kombinasjon av probiotika med antimikrobielle urter eller soppdrepende medisiner. Dette synes å gi mer varige resultater.

(Denne artikkelen ble første gang publisert januar 2016)

Hva ville du sagt til en person som på ditt spørsmål om hvorfor det er uvanlig mange pasienter på legevakten på et bestemt tidspunkt sier: Du skjønner, det har kommet flere pasienter inn på legevakten enn det som har kommet ut?

Kosthold

Miljøgifter/sprøytemidler

Trening

Stress

Stråling

Infeksjoner

Hva bør du selv gjøre?

Referanser

Referanser

«Lister over B12-innholdet i matvarer kan ikke brukes som grunnlag alene for hvordan man legger opp kostholdet»

Referanser

Balderklinikken

Åpningstider