Diverse Arkiv - Balderklinikken

Behandling av Menieres sykdom

25. februar 2020/i Diverse/av Inge Lindseth

Årsaker

Ménières sykdom er en kronisk sykdom i det indre øret som ytrer seg som anfall av svimmelhet (vertigo), nedsatt hørsel, trykkfølelse i øret og øresus. Det har tidligere vært antatt at Menieres oppstår som en direkte følge av trykkforandringer i det indre øret, nærmere bestemt i de såkalte membranlabyrintene. Disse membranene kan øke i størrelse på samme måte som en ballong når trykket inne i ballongen øker. Slike membranendringer kalles hydrops. Imidlertid er ikke slike hydrops funnet hos alle med Menieres sykdom og hydrops blir også funnet ved autopsi hos relativt mange som ikke har symptomer på Menieres sykdom mens de levde. 6 % av alle mennesker har hydrops når de dør, men bare 0,2 % har Menieres(1). Dermed må det være noe mer enn bare hydrops som forklarer hvorfor Menieres utvikles.

Immunsystemet
Det er gjort flere funn som sier noe om hvilke andre faktorer som kan spille en rolle. Tilstander der immunsystemet er involvert synes å være en viktig faktor. I en studie ble det funnet at pasienter med Menieres sykdom hadde en svært høy forekomst av thyroiditt, altså betennelse i skjoldbruskkjertelen(2). På den annen side ble det kun funnet økte verdier av en type immunstoffer (antifosfolipid antistoff) blant en lang rekke undersøkte autoimmune markører hos en gruppe pasienter med ensidig Menieres sykdom(3). (De ble også testet for CBC, ANA, anti-Sjøgren, RF, komplement, varmesjokkprotein, MHA (syfilistest) og borrelia.)

Det er ingen klare årsaker til forskjellene i disse studiene, men det kan være at antistoffene som ble valgt ut ikke er spesielt relevante for Menieres, eller at dobbeltsidig Menieres har større sammenheng med autoimmune tilstander enn ensidig.

Videre har det blitt funnet viralt DNA i den endolymfatiske sekken i øret samt antistoffer mot en rekke virus fra blodet til Menierespasienter(4).

Funnet av ulike antistoffer og mikroorganismer hos ulike grupper av Menieresrammede kan tyde på at immunsystemet har fått en generell svekkelse og at det snarere er et samspill av mikroorganismer som bidrar til sykdommen heller enn én eller bare noen få bestemte mikroorganismer for alle med Menieres(5).

Menierespasienter har også mer allergi en ikke-Menieresrammede og behandling av allergi kan gi reduksjon i symptomer på Menieres(6).

Prognose
Den typiske Menierespasient vil bli gradvis verre med tiden. Det viste en studie fra 2004 der pasienter ble fulgt så lenge som 20 år(7). Behandlingsresultater fra studier gjennomført i den senere tid tyder imidlertid på at det kan være noe pessimistisk å anta at de fleste pasienter gradvis vil bli verre så lenge en god behandling gjennomføres. Det finnes ingen kjent kurativ terapi for Menieres sykdom, men ulike behandlinger kan i stor grad redusere symptomene.

Bakterier og virus
Antiviral(8) og lokal antibakteriell behandling(9,10) kan gi bedring i symptomer på Menieres, noe som tyder på at aktiv infeksjon er en årsak til Menieres. Antivirale midler har i studier imidlertid ikke gitt noen stor bedring i symptomer, og de fleste av Menieressymptomene ser ut til ikke å bli påvirket av antiviral behandling. Antibakteriell behandling har på den annen side vist seg å gi gode effekter på flere ulike symptomer. Det antas at imidlertid at den viktigste virkningsmåten til lokal antibiotikabehandling er den vevsødeleggende effekten av den antibiotikatypen som vanligvis brukes.

En klinikk i Chicago hevder at bruk av lavdose-antibiotika gir betydelig bedre effekter enn høyere doser, se: http://www.dizziness-and-balance.com

Diuretika (vanndrivende midler)
Det er indikasjoner på at diuretika kan gi bedring i svimmelhet ved Menieres(11), mens andre symptomer ikke ser ut til å bli påvirket. En vurdering av den samlede litteraturen på Menieres konkluderer med at det ikke finnes noen studier som er av god nok kvalitet til å gjøre en god vurdering av effekten av diuretika(12).

Kosthold
En diett med lavt saltinnhold er en vanlig anbefaling for Menieresrammede. Tanken er at dette kan redusere blodtrykket og dermed trykket i det indre øret slik at symptomene reduseres. Noen pasienter oppgir å ha effekt av en reduksjon i saltinnholdet i maten, men det finnes ingen kontrollerte studier som har undersøkt hva de faktiske effektene er. Det ville vært noe overraskende om saltrestriksjon viser seg å gi effekter da graden av blodtrykkssenkning som kan oppnås med saltrestriksjon er svært liten(13). Det kan eventuelt være andre effekter av å redusere på saltinntaket, men det gjenstår det å forske på.

Da immunsystemet spiller en rolle ved Menieres har det vært forsøkt å dempe ”stresseffekter» som følger med immunreaksjoner. Som et eksempeI på hvordan ulike oksidativt stressreduserende terapier fungerer kan en studie nevnes der det ble gitt rebamipid (300 mg/d), vitamin C (600 mg/d) og/eller glutation (300 mg/d) til 25 forsøkspersoner med Menieres i en periode på minimum åtte uker(14). Etter endt forsøksperiode hadde 21 pasienter oppnådd en markert bedring av svimmelhet, 12 av 27 ører viste bedring i hørselsforstyrrelser og 18 av 25 pasienter oppnådde bedring i generell funksjon. Langtidseffekter av slik behandling er foreløpig ukjent og det bør gjøres flere studier for å si noe sikkert om behandlingen. Glutationterapi fungerer best gitt intravenøst. (På Balderklinikken vil vi ikke nødvendigvis bruke akkurat samme medisiner og tilskudd som i denne studien. Valg av behandlingsmetoder vil avgjøres ut i fra den enkeltes symptombilde og andre forhold. Studien er nevnt da den antyder at terapi som demper oksidativt stress kan ha god effekt.)

Annen type kostholdsbehandling er i liten grad testet ut ved Menieres. Da immunsystemet og infeksjoner synes å spille en klar rolle ved Menieres, og det er få bivirkninger ved å bruke kostholdet for å få et bedre fungerende immunsystem, anbefaler vi at kostholdet optimaliseres med hensyn til immunfunksjon.

Noen av de viktigste matvarer og kostholdsfaktorer i denne sammenheng er:
– Gurkemeie
– Bær
– Mørkegrønne grønnsaker (som spinat og brokkoli)
– Nøtter og mandler
– Et kosthold med relativt lite karbohydrater
– Omega-3-fettsyrer fra fisk
– Mariatistel
– Sink
– C-vitamin

Akupunktur
Det er vår erfaring med Menierespasienter at akupunktur kan hjelpe de som har Meniereanfall slik at anfallet både varer kortere og gir mindre symptomer, og at hyppigheten av Meniereanfall reduseres. Dette gjenspeiles også i en oppsummering av forskning gjort på området(15).

På Balderklinikken har vi akupunktører, leger og ernæringsfysiologer som samarbeider om den enkelte pasient som er rammet av Menieres.

Referanser
1. S D Rauch, S N Merchant, og B A Thedinger, «Meniere’s syndrome and endolymphatic hydrops. Double-blind temporal bone study», The Annals of Otology, Rhinology, and Laryngology 98, nr. 11 (november 1989): 873-883.
2. Michael Brenner, Dick L Hoistad, og Timothy C Hain, «Prevalence of thyroid dysfunction in patients with Ménière’s disease», Archives of Otolaryngology–Head & Neck Surgery 130, nr. 2 (februar 2004): 226-228.
3. Michael J Ruckenstein m.fl., «Immunologic and serologic testing in patients with Ménière’s disease», Otology & Neurotology: Official Publication of the American Otological Society, American Neurotology Society [and] European Academy of Otology and Neurotology 23, nr. 4 (juli 2002): 517-520; discussion 520-521.
4. Yoshiro Yazawa m.fl., «Detection of viral DNA in the endolymphatic sac in Ménière’s disease by in situ hybridization», ORL; Journal for Oto-Rhino-Laryngology and Its Related Specialties 65, nr. 3 (juni 2003): 162-168.
5. L L Williams, H W Lowery, og B T Shannon, «Evidence of persistent viral infection in Menière’s disease», Archives of Otolaryngology–Head & Neck Surgery 113, nr. 4 (april 1987): 397-400.
6. I Pyykko og J Zou, «Do viruses cause inner ear disturbances?», ORL; Journal for Oto-Rhino-Laryngology and Its Related Specialties 70, nr. 1 (2008): 32-40; discussion 40-41.
7. Mari Havia og Erna Kentala, «Progression of symptoms of dizziness in Ménière’s disease», Archives of Otolaryngology–Head & Neck Surgery 130, nr. 4 (april 2004): 431-435.
8. M Jennifer Derebery, Laurel M Fisher, og Zarina Iqbal, «Randomized double-blinded, placebo-controlled clinical trial of famciclovir for reduction of Ménière’s disease symptoms», Otolaryngology–Head and Neck Surgery: Official Journal of American Academy of Otolaryngology-Head and Neck Surgery 131, nr. 6 (desember 2004): 877-884.
9. Kimanh D Nguyen m.fl., «Vestibular function and vertigo control after intratympanic gentamicin for Ménière’s disease», Audiology & Neuro-Otology 14, nr. 6 (2009): 361-372.
10. Daniel Bodmer m.fl., «Long-term vertigo control in patients after intratympanic gentamicin instillation for Ménière’s disease», Otology & Neurotology: Official Publication of the American Otological Society, American Neurotology Society [and] European Academy of Otology and Neurotology 28, nr. 8 (desember 2007): 1140-1144.
11.G W van Deelen og E H Huizing, «Use of a diuretic (Dyazide) in the treatment of Menière’s disease. A double-blind cross-over placebo-controlled study», ORL; Journal for Oto-Rhino-Laryngology and Its Related Specialties 48, nr. 5 (1986): 287-292.
12. A S Thirlwall og S Kundu, «Diuretics for Ménière’s disease or syndrome», Cochrane Database of Systematic Reviews (Online) 3 (2006): CD003599.
13. Gunnar Nicolaysen og Per Ole Iversen, «[Salt and hypertension–100 years of unresolved issues]», Tidsskrift for Den Norske Lægeforening: Tidsskrift for Praktisk Medicin, Ny Række 124, nr. 24 (desember 16, 2004): 3191-3193.
14. Masaya Takumida, Matti Anniko, og Makiko Ohtani, «Radical scavengers for Ménière’s disease after failure of conventional therapy: a pilot study», Acta Oto-Laryngologica 123, nr. 6 (august 2003): 697-703.
15. Andrew F Long m.fl., «Exploring the Evidence Base for Acupuncture in the Treatment of Meniere’s Syndrome–A Systematic Review», Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine: eCAM (juni 8, 2009), http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19505974.

Artikkelen ble første gang publisert i 2011.

Antioksidanter i mat: Gir det deg noen helseeffekt?

7. februar 2020/i Diverse, Kosthold/av Inge Lindseth

Det kan være stor forskjell på hva som skjer i et laboratorium og hva som skjer i menneskekroppen.

Antioksidanter beskytter oss mot såkalte frie radikaler og er helt nødvendige for at kroppen skal fungere som den skal. Men visste du at kroppen selv produserer frie radikaler for å drepe mikrober og kreftceller, og at dannelse av frie radikaler under trening bidrar til å gi oss positiv effekt av treningen? Og, visste du at kroppen selv – ikke maten – bidrar med mesteparten av vår antioksidantkapasitet?

Dårlig opptak av antioksidanter fra mat og kosttilskudd
Opptaket fra tarmen av ulike stoffer i maten varierer sterkt. Mesteparten av C- og E-vitaminene du inntar tas opp i blodet fra tarmen. Dessuten vedvarer effekten på antioksidantforsvare av disse vitaminene i mange timer og dager etter at de er tatt opp i blodet.

Situasjonen er imidlertid en helt annen for ikke-vitamin-antioksidanter fra frukt, bær, grønnsaker og kosttilskudd. Slike antioksidanter (for det meste såkalte flavonoider) når en maksimalkonsentrasjon i blodet etter inntak som er 10 – 1000 ganger lavere enn for eksempel det C-vitaminnivået man har om man har et gjennomsnittlig kosthold.(1) Blodkonsentrasjonen av flavonoidene faller også raskt etter inntak.

Noe av de ”forsvunne” flavonoidene kan gjenfinnes utenfor blodbanen og gjøre nytte der, men det meste blir raskt fanget opp av leveren for nedbrytning og omdanning til produkter som lettere kan skilles ut med nyrene.

Likevel økning i antioksidantforsvaret
Selv om absorpsjonen og livslengden til flavonoidene i blodbanen er lav, ser man som regel en klar økning i den totale antioksidantkapasiteten etter inntak av flavonoidrike matvarer. Hvordan kan det henge sammen?

For det første er den økningen som ses nesten uten sammenheng med hvilken antioksidantkapasitet de enkelte matvarene har når de testes utenfor menneskekroppen (in vitro). Det vil for eksempel si at øl (som inneholder relativt lite antioksidanter) ikke skiller seg vesentlig fra blåbær (som inneholder relativt mye antioksidanter) i hvilken blodbaneantioksidantkapasitet inntak av matvarene gir. For det andre inneholder antioksidantrike matvarer ofte andre stoffer som indirekte øker antioksidantkapasiteten. Eksempler på dette er fruktose, sukrose, sorbitol og methylxantiner.(2) Disse stoffene gir økning i urinsyre i blodet. Urinsyre har antioksidantegenskaper og synes blant annet derfor å være en stor del av grunnen til at inntak av disse matvarene gir økt antioksidantkapasitet i blodet.(2)

Lite dokumentasjon på at antioksidanter fra maten beskytter mot sykdom
Det har vært gjennomført en rekke store studier på effekten av ulike vitaminer med antioksidantegenskaper med hensyn til deres eventuelle sykdomsforebyggende effekt, blant annet på hjerte-karsykdom. Samlet sett viser studiene på hjerte-karsykdom ingen klar fordel av antioksidanttilskudd.(3) Det har imidlertid ikke manglet på forsøk på forklaringer på hvorfor tilskuddene ikke ga noen effekt: Enten skal dosene av antioksidanter ha vært for små, antioksidantene skal ha blitt gitt for sent i sykdomsprosessen eller i for kort tid, antioksidantene antas å fungere mye bedre når de gis sammen med riktige doser av andre antioksidanter (ulike antioksidanter ”samarbeider”), samt flere andre grunner. Mange av disse ankepunktene kan være forklaringer på manglende effekt, men status per i dag er at forskningen ikke har klart å komme fram til at tilskudd av antioksidanter hjelper når det gjelder forebygging av hjerte- og karsykdom. Bildet er også tilsvarende for kreft.(4)

Når det heller ikke finnes godt underbyggede hypoteser for hvordan antioksidanter er ment å beskytte mot sykdom (se senere), synes det å være få grunner til å ta tilskudd av antioksidanter i håp om at det gir en allmenn beskyttelse mot sykdom. Det er også slik at bruk av antioksidanter ikke er uten risiko, i det minste teoretisk. Blant annet kan høye doser av enkelte antioksidanter gi den motsatte effekten av å beskytte mot oksidering, det vil si, de kan gi prooksidative effekter.(5)

Men bildet er ikke helt svart/hvitt. Om sykdom først er utviklet, eller ernæringsstatus hos et individ er relativt dårlig finnes det flere eksempler på at ”antioksidantvitaminer” og til dels ”antioksidantmineraler” kan gi bedring i markører som er relatert til sykdomsprosesser eller funksjonsevne.(6-10) Imidlertid finnes det også her foreløpig lite data på harde endepunkter, det vil si holdepunkter for at tilskuddene gir reduksjon i komplikasjoner/følgeeffekter av en sykdom.

Men, antioksidantrike matvarer ER sunne!
Selv om det synes usikkert om antioksidanter fra mat har en sykdomsforebyggende effekt (i det minste for dem som ikke har klare næringsstoffmangler fra før) betyr det langt i fra at antioksidantrike matvarer ikke vil være bra for helsen. Antioksidantrike matvarer er som regel rike på andre nyttige stoffer, eller inneholder lite av forskjellige uheldige stoffer sammenlignet med en rekke andre matvarer. Stoffer fra blåbær, vin, epler, brokkoli og mange flere matvarer kan blant annet påvirke genreguleringen, påvirke tarmfloraen og virke hemmende på veksten av bakterier, sopp og virus. Blåbærekstrakt (anthocyaniner) har for eksempel vist seg å forebedre blodårefunksjonen, redusere betennelse og redusere blodtrykket.(11) En annet eksempel er rødbeter. Rødbeter er rikt på nitrat, noe som kan gi bedre blodgjennomstrømning der blodet trengs mest til en hver tid, og gi en reduksjon i blodtrykket.(9) Det finnes en lang rekke slike eksempler fra andre matvarer.

Vil den optimale antioksidantblandingen likevel hjelpe?
La oss nå si at studiene som er gjennomført med hensyn til effekter av antioksidanter på forebygging av sykdom ikke har vært gjennomført på en særlig god måte, vil framtidens optimale antioksidantkombinasjon, gitt i riktige doser, kunne gi gode effekter? Dette spørsmålet er det selvfølgelig vanskelig å gi noe sikkert svar på, men indikasjoner på svaret kan vi få fra kunnskap om hva som er de grunnleggende årsakene til at sykdom utvikles. Når det gjelder antioksidanter kan følgende spørsmål stilles: Er oksidativt stress nært forbundet med sykdom? Spiller oksidativt stress en sentral rolle i selve sykdomsutviklingen?

Alle, eller i det minste et stort flertall av sykdommer man kan pådra seg i løpet av livet, er forbundet med inflammasjon/betennelse. Inflammasjon er igjen forbundet med økt oksidativt stress/økt mengde frie radikaler. Det er dermed mulig at det som forårsaker at kroppen reagerer med å skape inflammasjonsprosesser er det som er den egentlige årsaken til kroniske sykdommer, mens oksidativt stress bare er en følgeeffekt. Eller det kan være slik at oksidativt stress er forårsaket av andre prosesser enn inflammasjon også, som på en eller annen måte er forbundet med den eller de underliggende/direkte årsakene til sykdom. Per i dag synes det ikke å foreligge holdepunkter for at oksidativt stress spiller en selvstendig rolle i utvikling av sykdom. (Dette betyr ikke at oksidativt stress ikke er med på å ødelegge strukturer i cellene våre, i det minste midlertidig. Spørsmålet er om en økning i oksidativ beskyttelse vil gi en totaleffekt på kroppen som er positiv.)

Konklusjon
Spis mye grønnsaker, bær og andre matvarer som er rike på antioksidanter, men ikke vær for sikker på at antioksidantene i maten har noe med helseeffektene du får av å innta matvarene.

Referanser

Silvina B Lotito og Balz Frei, «Consumption of flavonoid-rich foods and increased plasma antioxidant capacity in humans: cause, consequence, or epiphenomenon?», Free Radical Biology & Medicine 41, nr. 12 (desember 15, 2006): 1727–1746.
Ibid.
Deepak P Vivekananthan mfl., «Use of antioxidant vitamins for the prevention of cardiovascular disease: meta-analysis of randomised trials», Lancet 361, nr. 9374 (juni 14, 2003): 2017–2023.
Michael Goodman mfl., «Clinical trials of antioxidants as cancer prevention agents: past, present, and future», Free Radical Biology & Medicine 51, nr. 5 (september 1, 2011): 1068–1084.
R G Berger mfl., «Antioxidants in food: mere myth or magic medicine?», Critical Reviews in Food Science and Nutrition 52, nr. 2 (2012): 162–171.
Mohammad Afkhami-Ardekani og Ahmad Shojaoddiny-Ardekani, «Effect of vitamin C on blood glucose, serum lipids & serum insulin in type 2 diabetes patients», The Indian Journal of Medical Research 126, nr. 5 (november 2007): 471–474.
G Paolisso mfl., «Daily vitamin E supplements improve metabolic control but not insulin secretion in elderly type II diabetic patients», Diabetes Care 16, nr. 11 (november 1993): 1433–1437.
Yanna Zhu mfl., «Purified anthocyanin supplementation improves endothelial function via NO-cGMP activation in hypercholesterolemic individuals», Clinical Chemistry 57, nr. 11 (november 2011): 1524–1533.
Pricilla Regina Oliveira Fernandes Fernandes mfl., «Vitamin C restores blood pressure and vasodilator response during mental stress in obese children», Arquivos brasileiros de cardiologia 96, nr. 6 (juni 2011): 490–497.
Stuart Brody mfl., «A randomized controlled trial of high dose ascorbic acid for reduction of blood pressure, cortisol, and subjective responses to psychological stress», Psychopharmacology 159, nr. 3 (januar 2002): 319–324.
Leonardo F Ferreira og Bradley J Behnke, «A toast to health and performance! Beetroot juice lowers blood pressure and the O2 cost of exercise», Journal of Applied Physiology (Bethesda, Md.: 1985) 110, nr. 3 (mars 2011): 585–586.

Denne artikkelen ble først publisert i 2014.

Type 2-diabetes? Meld deg på vårt gratis e-kostholdskurs

4. februar 2020/i Diverse/av Inge Lindseth

Vil du komme igang med et bedre kosthold som fungerer i hverdagen? Meld deg på vårt gratis kostholdskurs for deg med type 2-diabetes

Kurset består av flere e-poster som gir deg gode råd for et sunnere kosthold i hverdagen. Mange av rådene kan også være en god start for de som er friske men vil ta noen grep, eller for de som er syke og trenger et lite push. Ved at du får råd i små porsjoner spredt utover i tid kan du lettere mentalt omstille deg til endring og slipper å ta inn all kunnskapen som trengs med en gang.

Spør Balderlegen: Hva er binyretretthet?

14. november 2019/i Diverse/av Ragnhild Skari Iuell

Jeg lurer på om dere på Balderklinikken kan gi meg og mange andre en generell forklaring på «binyretretthet». Hvorfor er det en «tilstand/diagnose» som ikke får gehør i den offentlige helsetjenesten? Jeg og veldig mange har lave kortisol-verdier i spytt, men ikke i blod og Synacthen-test er også ok. Så hos fastlege og endokrinologer er vi «friske», men det føles langt fra slik. Hva er det med disse spyttprøvene som viser lave verdier, men som ikke blir tatt hensyn til i det offentlige helsevesenet?

Dr. Iuell svarer:

Binyrebarktretthet eller adrenal fatigue er ingen diagnose i det offentlige helsevesenet. Derimot finner vi diagnoser som utbrenthet, stress og utmattelse. Jeg tenker at dette er noe av det samme og skal prøve å forklare hvordan jeg tenker. Kanskje kan dysfunksjonell stressrespons være ok å bruke som diagnose?

Hva skjer i kroppen når vi utsettes for vedvarende stress eller krenkelser?
Hjernen – hypothalamus tar imot informasjon både fra utsiden og innsiden av kroppen. Hypothalamus er et slags sentralbord. Når det stadig kommer signaler til «sentralbordet» medfører dette en kronisk stressrespons. Det blir en «alarm» som skrus på og som ikke skrur seg av igjen. Hos for eksempel barn som utsettes for vedvarende krenkelser vil denne alarmen kunne medføre mange fysiologiske reaksjoner. «Krenkede barn blir syke voksne»- som professor Anne Luise Kirkengen skriver i sin bok.

Kronisk stress påvirker kroppen på mange forskjellige måter.
Binyrene blir først veldig aktive og vi får forøkede nivåer av kortisol. Etterhvert vil binyrene bli «slitne» og vi får en dysfunksjonell stressrespons. Da er min erfaring at kortisol i spyttnivåene endres. De er ofte lavere på morgen – det vil si kurven blir avflatet. Noen ganger kan ettermiddags- eller kveldsprøvene være forøkede, men ofte blir de også lave.

Symptomer som mange kjenner seg igjen i er:
– Lite energi, utmattelse
– Indre uro – spenning
– Nedsatt toleranse for stress
– Søvnforstyrrelse
– Kognitive plager
– Nedsatt toleranse for lyd, lys og så videre
– Nedstemthet, irritasjon, apati, vanskelig å komme i gang med daglige gjøre mål.
– Vektendring.

Utredning og behandling kan som du har erfart være vanskelig. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men det offentlige helsevesen er kanskje bedre på akutte en kroniske plager?

Mvh
Dr. Iuell

(første gang publisert i 2016)

Har du startet, eller skal du starte eliminasjonsdiett hos oss? – Husk på dette

1. oktober 2019/i Diverse/av Inge Lindseth

Nytten av å gå på en eliminasjonsdiett kan være stor. Samtidig kan en slik diett kreve mye av deg. Derfor er det viktig at du gjør det riktig når du først setter i gang, slik at du får best mulig betalt for innsatsen.

Eliminasjonsdiett gjennomføres for å vurdere om helsetilstanden blir bedre når ulike matvarer som mistenkes å gi symptomer utelukkes fra kostholdet. Hvilke matvarer som utelukkes kan baseres både på blodprøver/hudtester, egne erfaringer med hva som mistenkes å gi symptomer, og kunnskap om hva det er vanlig å reagere på i kostholdet. En eliminasjonsdiett, med påfølgende spising (provokasjon) av én og én utelukket matvare kan sies å være gullstandarden for å finne ut av hvilke matvarer som gir symptomer. Annen testing (for eksempel blodprøver) skal brukes orienterende – ikke som definitiv diagnose.
Hva bør du IKKE gjøre?
– Droppe provokasjon av matvarer etter eliminasjon. Hvis du har blitt klart bedre på eliminasjonsdietten, kan det være lite fristende å spise mat som kanskje gjør deg dårligere igjen, selv om det bare er for en liten periode. Vår erfaring er imidlertid at provokasjon gir bedre motivasjon til å fortsette å unngå matvarer som gir symptomer, at kostholdet blir mer variert (flere av de mistenkte matvarene viser det seg ofte at man ikke reagerer på) og at det er mindre sannsynlig at du etter hvert sklir ut av dietten som du skal følge, fordi at du ved en provokasjon har fått bekreftet at du virkelig ikke tåler den aktuelle matvaren.
– Tro at dietten ikke er bra for deg om du skulle føle deg dårligere de første dagene på dietten. Det er relativt vanlig å bli dårligere før man blir bedre på en slik diett. Grunnen til dette er ikke klarlagt, men det kan sammenlignes med å venne seg av stoffer man er avhengig av. Som regel går dette over innen ti dager. Om du fortsatt skulle være dårligere etter 14 dager må du ta kontakt med din behandler.
– Jukse på dietten. Det kan være utfordrende, kanskje særlig sosialt sett, å holde seg unna bestemte matvarer. Husk imidlertid på at dietten bare er for en periode, og at avvik fra dietten kan hindre deg i å finne ut av hvor mye matreaksjoner betyr for dine symptomer. Ett stort avvik kan ødelegge for flere dagers god innsats.
– Unngå matvarer du reagerer på resten av livet. Hvis du gjennom provokasjonen av matvarer finner ut at du reagerer på noen matvarer, betyr det langt i fra at det er sikkert at du vil komme til å reagere på disse resten av livet. («Klassisk allergi», med utslag på IgE-tester, er gjerne annerledes, og omtales ikke her.) Ofte vil unngåelse av matvarene i et halvt år være tilstrekkelig til at kroppens immunsystem har nedjustert sine reaksjoner på disse matvarene. Om du gjentatte ganger, med seks måneders mellomrom, får symptomer av provokasjon med de aktuelle matvarene, kan det tyde på at du ikke vil bli kvitt dem eller at andre tiltak bør gjøres for å få tarmen/immunsystemet til å bli friskere.

Hva BØR du gjøre?
– Skrive ned hvilke symptomer du har før du starter dietten. Det er lett å glemme hvilke symptomer, og hvor sterke symptomer, man en gang hadde. Dersom du på en detaljert måte skriver ned hvilke symptomer du har før du starter dietten, kan motivasjonen for å holde seg på dietten bli større. Hvis du er i ferd med å falle for fristelsen å spise forbudt mat, kan en titt i notatene dine hindre deg fra det.
– Notere nøye hvilke symptomer du får når du gjennomfører provokasjon. Når systematisk testing etter eliminasjon gjennomføres er som regel reaksjonene på matvarer ganske tydelige. Skulle det ikke være tilfelle vil nedskrivning av symptomer og fullstendig diettregistrering være nyttig for å avgjøre hvilke matvarer som bør unngås framover.
– Være forberedt på ulike sosiale situasjoner som involverer mat. Den tiden du bruker på planlegging av kostholdet før du setter i gang med eliminasjonsdietten, både rent praktisk og mentalt, vil du få igjen for i rikt monn mens du går på dietten. Vet du godt hva du skal si til verten for et middagsselskap du skal i, eller at du har gode, smakfulle og enkle alternativer til jobblunsjen, vil dietten bli mindre problematisk.

Lykke til!

(Denne artikkelen ble første gang publisert i 2013)

Baldermetoden – forskningsbasert

17. august 2019/i Diverse/av Inge Lindseth

Har du noen gang lurt på hvor alle helsegjennombruddene som det rapporteres om i media blir av? Med alle oppslagene om lovende metoder eller funn om for eksempel hva som kan kurere kreft, burde det ikke vært langt mindre sannsynlighet for å dø av kreft enn det som faktisk er tilfellet?

John Ioannidis er kanskje den som har fått aller mest oppmerksomhet når det gjelder å belyse hvordan dagens forskning fungerer, og hvorfor mange lovende funn til syvende og sist ikke viser seg å holde stikk. Hans artikkel «Hvorfor de fleste medisinske funn er feil» er den mest nedlastede artikkelen noensinne fra PLOS Medicine – et av de mest anerkjente medisinske tidsskriftene som finnes.

Artikkelens tittel vitner imidlertid ikke om at forskere innen medisin er spesielt håpløse, men snarere om at måten medisinsk forskning er organisert på gjør at det ikke skjer så helt sjelden at det trekkes feil konklusjoner. En del av grunnen til dette har med ren statistikk å gjøre (som for eksempel det faktum at 5 % sannsynlighet for at et forskningsfunn er feil, «aksepteres» som et signifikant funn), mens publikasjonsskjevhet, forskningsjuks, slurv og for øvrig dårlig designede og gjennomførte studier også spiller en rolle.

Med andre ord skal man ha tungen rett i munnen når man vurderer forskningsresultater. At «de fleste medisinske funn er feil» betyr altså ikke at man ikke skal stole på den medisinske forskningen, det gjelder bare å bruke den på riktige måte til å bestemme seg for hva som er riktig å gjøre med den enkelte pasient.

Forståelsesbasert medisin
Såkalt «evidensbasert (dokumentasjonsbasert) medisin», som Ioannidis først og fremst tar et oppgjør med, blir mindre «farlig» dersom man kombinerer dette med vitenskapsbasert (forståelsesbasert) medisin. Forenklet sagt betyr vitenskapsbasert medisin at det er forståelsen for hvilke mekanismer som er involvert i sykdomsprosessene som står i førersetet. Dersom mekanismen bak effekten av et stoff, det være seg et registrert legemiddel eller en urt, er godt beskrevet og den passer godt inn i hva man mener er årsaken til en sykdom, og eventuelt kostnader og risikoer ved bruk av stoffet vurderes som lavt – eller det finnes få andre behandlingsalternativer for den gitte sykdom – bør det ikke være så strenge krav til hvilken dokumentasjon som foreligger fra kontrollerte, store utprøvningsstudier (evidensbasert medisin) før medisinen brukes mot sykdommen.

Slik vitenskapsbasert medisin skal imidlertid på ingen måte brukes til å forsvare fortsatt bruk av metoder som har vist seg ineffektive. Det finnes derfor ingen unnskyldning for å gå bort i fra praksiser som viser seg ikke å ha den effekten man tror den har. Dette skjer derimot langt i fra alltid. I en oversiktsartikkel fra 2009 ble det funnet at omtrent halvparten av etablerte metoder innen medisinen hvor det hadde blitt gjennomført minst én større, kontrollert medikamentuttestingsstudie som talte sterkt i mot behandlingsmetoden etter at metoden hadde blitt vanlig praksis, hadde det ikke ført til at vanlig praksis ble endret. (1)

På Balderklinikken
Med dette som bakteppe – hvordan går vi på Balderklinikken fram for å gjøre vår behandling forskningsbasert?

Slik som nevnt i punkt en av Baldermetoden er vår behandling årsaksrettet. I dette prinsippet alene ligger det at behandlingen (også) er vitenskapsbasert, og dermed er sannsynligheten mindre for å utføre behandlinger som er feil eller skadelig.

Men først og fremst er vår behandling forskningsbasert fordi at vi forsøker å følge med på hva som publiseres av litteratur og hele tiden avstemmer dette med hva vi opplever fungerer og ikke fungerer i behandlingen av våre pasienter.

Der det ikke finnes publisert litteratur som kan si noe sikkert om en behandlingseffekt, gir vi i flere tilfeller behandling likevel fordi at summen av egne erfaringer og forståelsen av mekanismene for den aktuelle tilstand tilsier at fordelene er klart større enn ulempene.

Referanse

1. Vinay Prasad, Victor Gall, and Adam Cifu, “The Frequency of Medical Reversal,” Archives of Internal Medicine 171, no. 18 (October 10, 2011): 1675–1676, doi:10.1001/archinternmed.2011.295.

Publisert torsdag 8. august, 2013

7 tips for en bedre ferie

23. juli 2019/i Diverse, Mindfulness, Stress/av Ragnhild Skari Iuell

For mange er ferie en utfordring. Her er syv tips fra lege og mindfulnessinstruktør ved Balderklinikken Ragnhild Skari som kan gjøre det enklere for deg å få en ferie som gjør deg skikkelig uthvilt.

1. 1. Sett grenser. Ikke vær mer sosial enn det som er OK for deg.
  2. Prioriter å sove nok.
  3. Spis regelmessig. Fyll på med mye antiinflammatorisk mat, altså gode fettstoffer, grønnsaker i alle regnbuens farger, bær, frukt, belgfrukter og bønner, fisk, skalldyr, nøtter og frø.
  4. Gjør rolige pusteøvelser i fem minutter hver morgen.
  5. Vær i fysisk aktivitet hver dag. Du kan for eksempel løpe, danse, gå, sykle eller svømme.
  6. Tren på å være her og nå.
  7. Ikke sammenlign deg med andre. Gjør så godt du kan. Det er bra nok.

Ragnhild Skari Iuell studerte medisin ved Universitetet i Oslo, og har tilleggsutdannelse innen funksjonell medisin i USA, mindfullness og søvnmedisin. Hun holder kurs i mindfulness og stressmestring på Balderklinikken.

Skrevet av lege Ragnhild Skari Iuell

5 tips: Slik skrur du av ALARMEN og slapper av

11. april 2019/i Diverse, Mindfulness/av Balderklinikken

Skrevet av lege Ragnhild Skari Iuell

Folk som har mest behov for en pustepause, har som regel ikke tid til det. Her gir lege og mindfulnessinstruktør Ragnhild Skari Iuell fem tips som kan hjelpe deg å slappe av.

1. Legg vekk mobilen
… og andre fristende elektroniske dingser. Da kan du komme i bedre kontakt med deg selv, venner, kjæreste og andre mennesker generelt. Med det mener jeg hjerte-til-hjerte-kontakt. Det å bli sett, hørt og tatt på er mangelvare i dagens samfunn.

2. Gi mer «beng» i hva andre mener
Prøv å ikke sammenligne deg med andre. Det vil uansett alltid være noen som er bedre, flinkere eller penere enn deg. Tren på å gjøre ingenting, en hel time eller en dag.

3. Pust
Studier viser at når vi langsomt trekker pusten og puster ut, eller bare er oppmerksom på at vi puster, så aktiverer vi det «rolige nervesystemet» vårt og kroppen skrur ned stressreaksjonen. Både når vi mediterer og gjør yoga er pusten helt essensiell. Pusten er selve kjernen i praksisen.

4. Bruk naturen uten mobilen
Kjenn vinden i ansiktet, nyt alt det vakre du kan se og lytt til stillheten. Det virker utrolig positivt for både kropp og sinn.

5. Smil mer!
Studier viser at når du smiler, starter det mange reaksjoner i nervesystemet som fører til at du skiller ut hormoner og signaler som gjør at du blir gladere.

Ragnhild Skari Iuell har sin medisinutdannelse fra Universitetet i Oslo, og har tilleggsutdannelse innen funksjonell medisin i USA, mindfullness og søvnmedisin. Hun holder kurs i mindfulness og stressmestring på Balderklinikken. Hør podcast med Ragnhild under.

Hvor er ditt pusterom?

5. september 2018/i Diverse, Karusell/av Ragnhild Skari Iuell

Stress.

Hva skjer i deg når du leser ordet stress?

Puste. Rolig.

Hva skjedde i deg nå?

Kroppen er god på å regulere seg selv og stressresponsen er viktig. Den hjelper oss når vi må yte ekstra. I eldre tider var den ekstra viktig for å overleve og vi er derfor sett i et utviklingsperspektiv gode på å legge merke til fare og ubehag. Når vi utsettes for det som hjernen vår opplever farlig eller truende settes det i gang mange prosesser for å hjelpe oss til å overleve. (fight, fright, flight, freeze). Kroppen skrur seg over i alarmmodus (PÅ) og den ene delen av det autonome nervesystemet – det sympatiske nervesystemet – aktiveres. Hjernen aktiverer flere hormonsystemer bla adrenalin og kortisol som virker på bla hjerte, lunger, muskler og binyrer. Hjertet slår fortere, vi puster raskere, musklene fungerer bedre, vi blir årvåkne og oppmerksomme. Vi blir rett og slett klare til «kamp» og til å yte maksimalt. Dette er til god hjelp i det daglige når vi trenger å yte litt ekstra. For eksempel en eksamen, når du trenger å løpe fort, slåss eller forsvare deg.

Det koster mye energi å være i alarmmodus, så samtidig skrur kroppen ned andre funksjoner som fordøyelse, immunsystem og evne til å falle i søvn. Kroppen er smart, så når faren er over går det autonome nervesystemet tilbake til hvilemodus – AV-knappen slås på. Da jobber den andre delen av det autonome nervesystemet – det parasympatiske nervesystemet. Det hjelper oss å sove godt, fordøye maten vi spiser, hvile og hente oss inn igjen.

I dagens samfunn med mange ytre og indre påvirkninger kan en del av oss oppleve at av- og påknappen ikke fungerer helt optimalt. Vi overtolker alle de signalene som kommer inn til hjernen og oppfatter dette som FARE. Særlig de av oss som har vært utsatt for krenkelser som barn og ungdom er ekstra utsatte. Dermed vil det autonome nervesystemet være påskrudd mye av tiden. Da er det nesten som vi er på vakt 24:7 og det har en kostnad. Vi får en såkalt kronisk stressrespons.

KRONISK STRESSRESPONS:

Hvordan merker du det?

Hjernen er årvåken og bruker mye energi. Vi blir ofte slitne og urolige.
Mange sover dårlig. Kanskje sliter du med å sovne inn, våkner lett opp eller er trøtt og sliten på morgenen.
Fordøyelsen blir dårligere. Noen får treg mage – andre vekslende løs og treg avføring. Noen blir oppblåste, får luftplager eller sure oppstøt.
Noen får høyt blodtrykk.
Pusten blir overfladisk og rask. Det gjør at vi ikke bruker den avknappen som dyp pust er.
Mange får smerter i muskel-skjelettsystemer. Kanskje spesielt i nakke-skulderområdet.
Mange legger på seg fordi kroppen blir så opptatt av «å spare» at den lagrer det du spiser rundt midjen.
Immunsystemet påvirkes og du får lettere forkjølelse og så videre
Du tisser ofte.
Nedsatt toleranse for belastninger generelt og spesielt for stress. Kanskje merker du også at du blir sliten av å gjøre «hyggelige ting», og kan reagere på lyd, lys og bagateller.
Hukommelse og konsentrasjon påvirkes. Det kan bli vanskeligere å huske ting og holde fokus. Mange tenker mye og særlig dukker det opp mange negative og selvkritiske tanke rekker
Mange føler seg også triste, irriterte og urolige. Angst og depresjon kan komme etterhvert.

Hva kan gjøres?

Stopp opp og ta en pause.
Kjenn etter hvordan du har det uten å dømme deg selv, og prøv å gjøre det på en vennlig måte.
Lat som du er din egen beste venn og spør deg selv hva som skal til for å få det bedre.
Er det noe akutt som har skjedd eller er det stor belastning over tid som gjør at du har det som nå? Eller aner du ikke hvorfor?

Strakstiltak:

Sette av tid til å gjøre ingenting :-)
Sover du nok? De fleste trenger å sove syv til åtte timer per natt.
Spise regelmessig og ta deg tid til å tygge maten ordentlig. Ikke spis og jobb samtidig. Fylle på med mat i alle regnbuens farger, fisk, krydderurter og vann.
Rolig aktivitet, slik som turer i skog og mark. Noen kan også like annen trening, men pass på at du ikke er mer sliten dagene etter trening. Da er det lurt å ta en pause og kanskje prioritere rolig yoga, Chi-gong eller pilates.
Når du merker at du er stresset så ta deg et PUSTEROM. ( se oppskrift under)
Kanskje kommer du deg og kan ta gode valg for hvordan DU vil ha det.
Bli sjef i eget liv.
Det er ikke alltid vi kan gjøre endringer her og nå. Kanskje må du ha litt tålmodighet og planlegge over tid.

Mindfulnesskurs kan også være et alternativ på sikt. Gjerne et åtteukers MBSR/MBCT-kurs hos en sertifisert instruktør. De fleste av oss kan ha nytte av å lære enkle teknikker for å lære å balansere kroppen og bli mer stabile. Kanskje vil det være spesielt spennende for deg å lære hvordan du kan legge merke til kroppens signaler når det blir for mye? Kanskje kan du da unngå at det samme skjer igjen ?

Uansett svar kan det være lurt å ta kontakt med legen din for en samtale og en undersøkelse hvis plagene dine ikke går over.

PUSTEROM:

Stopp opp og flytt oppmerksomheten til kroppen din. Gjør det så vennlig du kan uten å kritisere deg selv. Bare legge merke til det som er der.
Kjenn etter om du kan kjenne pusten i kroppen. Kjenner du den i magen, i brystet eller i nesa? La den være som den er.
La pusten utvide seg til hele kroppen. Fortsett noen pust.
Ferdig:-).

Skrevet av lege Ragnhild Skari Iuell

Hvordan få barna til å spise sunt, – uten protest

7. februar 2018/i Diverse/av Inge Lindseth

Hvis du har barn som har etablert en del usunne matvaner og ønsker å få dem til å spise sunnere, kan disse tipsene hjelpe.

Barn kommer i alle varianter og størrelser. Noen er tynne, kresne og småspiste. Andre er nysgjerrige på all mat og alltid sultne. Noen legger på seg lett og andre kan spise nesten hva det skal være uten at det har noe å si for vekten. Akkurat som med voksne. Barn er heldigvis svært tilpasningsdyktige, og deres matpreferanser er blant annet et produkt av det de har blitt servert. Barn som er eldre enn to-tre år er sanssynligvis svært bevisste på hva de ønsker å spise eller hva de liker og ikke liker. Det kan være en utfordring å endre matvaner hos så store barn, og tid er en suksessfaktor.

Gradvis introduksjon

Å introdusere nye retter til middag bør skje gradvis. En splitter ny ukesmeny fungerer nok ikke så godt for barn. Du vet hva barna dine liker, og kan derfor bevisst velge å introdusere noe nytt som du tror vil falle i smak. Liker barnet kylling, vil kalde kyllingvinger i matboksen ved siden av brødskiven trolig være populært.

Overrask med noe positivt, da vil de trolig være mer positivt innstilt og nysgjerrig på hva det neste blir. Vent heller med det du tror er mer utfordrende, slik at barna ikke blir skeptiske til dine krumspring i matveien og ikke vil samarbeide.

God smak og fristende utseende motiverer

Helse er som regel ikke en motivasjonsfaktor for barn, og bør kanskje ikke nevnes i det hele tatt. Kroppsvekt er irrelevant å introdusere for barn i barneskolen. Smak og fristende utseende på maten er derimot det du må spille på overfor barn. Bruk fargesterke grønnsaker, det er som regel fristende. Mange barn liker bedre rå grønnsaker. Server ulike grønnsaker hver for seg i skåler eller på et stort fat, slik at de selv kan velge de typene de liker. Du kan også lage en dipsaus ved siden av. Bruk for eksempel dipmiks som er beregnet til å bruke til potetchips eller tilsvarende snacks og server det sammen med grønnsaker. Det er ofte populært.

Gutter kan være opptatt av å bli store og sterke, bli bedre i fotball eller slå kameraten sin på ski. Jenter som er aktive innen en idrett kan også være opptatt av å være i god form. Det kan brukes som en motivasjonsfaktor for å spise mer proteinholdig mat, grønnsaker og frukt for å få viktige vitaminer, eller spise mindre sukker og godteri fordi man blir slapp og sliten av det.

Ikke lag stort vesen ut av ny mat som introduseres

Det kan være lurt å ikke snakke så mye om at «nå skal du få smake på noe godt» eller «nå må du spise opp», «hvis du spiser opp middagen skal du få dessert» osv. Bare server maten dere har laget og ikke forvent noen reaksjon. Ikke press barna til å smake på ny mat hvis de ikke ønsker å smake.

Vil de ikke ha maten kan man si «Er du ikke sulten? – ok da kan du få gå fra bordet så spiser vi andre.» Litt større barn kan man stille litt større krav til enn barn under skolealder. Det er rimelig å forvente at de gradvis smaker på flere matvarer og at de innretter seg i større grad. Dersom du gir barna en mulighet til å ta en skive brød dersom de ikke liker middagen eller ønsker å smake på den, er slaget tapt.

Involver barna i matlaging

Noen velger å ta barna med i matlagingen. Dette kan lettere la seg gjennomføre i helgene når de fleste har mer tid. Dersom dere har et utvalg retter dere kunne tenke dere å prøve, kan barna være med på å velge ut hvilken rett som skal forsøkes først.

Deltakelse i matlaging virker også som en motivasjon til å smake på noe nytt for noen barn. Her må man prøve seg frem til det som kan fungere i deres familie. Ved å la barna delta i planlegging, innkjøp og matlaging kan de lære mye om kosthold, hvorfor man skal spise sunt, hvor mye ting koster, hvordan man tilbereder ulike matretter og de vil etter hvert bli selvstendige unge mennesker som kan ta vare på seg selv og sin egen helse.

Matboksmat og mat etter skolen

Brødmat blir ofte protein- og fettfattig og lite næringstett. I matboksen kan du begynne med å legge til noe mer proteinholdig mat som ostebiter, et kokt egg, kald omelett, kyllingvinger eller karbonader. Det er garantert sukess. Grønnsaker kan du også snike inn, og noen nøtter eller mandler. Så kan du redusere antall brødskiver gradvis.

Alternativt kan du gå over til en annen brødtype, og lage tykkere lag med pålegg av kjøtt, fisk og ost eller egg. Er barna deres glad i middagsmat, finnes det ikke noe mer lettvint enn å lage litt ekstra til middag. La det stå igjen et par porsjoner som de kan varme opp etter skolen, eller dersom det ikke blir tid til å lage middag før de skal ut på fritidsaktiviteter. Kanskje du kan lage et tapasfat til barnet ditt: Legg grønnsaker, nøtter, oliven, druer, oste- og skinkebiter på en tallerken og la barnet plukke det det vil ha.

Vær bevisst på hva du vil at barnet ditt skal spise – fra før det blir født

For deg som leser dette, og ikke har barn ennå eller har spedbarn, så vær klar over at du kan gjøre mye for å forme ditt barns smakspreferanser og matvaner. Det krever at du er bevisst som forelder. Det er dumt å begynne å lage spesiell barnemiddag. Lag vanlig sunn mat og forvent at barna også spiser dette uten noen diskusjoner. Vil de ikke alltid ha de grønnsakene dere har laget så får de ta kjøtt og poteter, kanskje de vil smake neste gang dere har disse grønnsakene. Det at et barn ikke liker blomkål en dag når det er 2 år, betyr ikke at barnet ikke liker blomkål når det er 2 ½ år eller 4 år. Så bare lag det dere ønsker at barna etter hvert skal like. De fleste barn liker heller ikke blåskimmelost, røkelaks, surkål osv når de er små, men så plutselig en dag er dette helt topp. Vi utvikler oss i matveien når vi stadig introduseres for nye smaker og nye retter.

I mange hjem er det blitt slik at de voksne i mange år lager «barnemat» til middag. Mat som de vet at alle vil spise slik at de skal slippe å lage flere middager. Hva har skjedd underveis? Hvorfor har det blitt slik? Er foreldrene fornøyde med kostholdet sitt og med kostholdet til barna? Etablerer de gode vaner for barna og for seg selv? Når har de tenkt til å begynne å lage normal mat igjen? Er det barnas skyld- eller er det foreldrenes skyld? Mange spørsmål og trolig mange svar. Men barn har ikke kunnskap om ernæring eller vet hva kroppen faktisk trenger. Det er derfor foreldrenes ansvar at barna får i seg riktig og sunn mat slik at barna vokser og holder seg friske og sunne i den grad det er mulig å påvirke.