Behandling av Menieres sykdom

Årsaker
Det har tidligere vært antatt at Menieres oppstår som en direkte følge av trykkforandringer i det indre øret, nærmere bestemt i de såkalte membranlabyrintene. Disse membranene kan øke i størrelse på samme måte som en ballong når trykket inne i ballongen øker. Slike membranendringer kalles hydrops. Imidlertid er ikke slike hydrops funnet hos alle med Menieres sykdom og hydrops blir også funnet ved autopsi hos relativt mange som ikke har symptomer på Menieres sykdom mens de levde. 6 % av alle mennesker har hydrops når de dør, men bare 0,2 % har Menieres(1). Dermed må det være noe mer enn bare hydrops som forklarer hvorfor Menieres utvikles.

Immunsystemet
Det er gjort flere funn som sier noe om hvilke andre faktorer som kan spille en rolle. Tilstander der immunsystemet er involvert synes å være en viktig faktor. I en studie ble det funnet at pasienter med Menieres sykdom hadde en svært høy forekomst av thyroiditt(2). På den annen side ble det kun funnet økte verdier av antifosfolipid antistoff blant en lang rekke undersøkte autoimmune markører hos en gruppe pasienter med ensidig Menieres sykdom(3). (De ble også testet for CBC, ANA, anti-Sjøgren, RF, komplement, varmesjokkprotein, MHA (syfilistest) og borrelia.)

Det er ingen klare årsaker til forskjellene i disse studiene, men det kan være at antistoffene som ble valgt ut ikke er spesielt relevante for Menieres, eller at dobbeltsidig Menieres har større sammenheng med autoimmune tilstander enn ensidig.

Videre har det blitt funnet viralt DNA i den endolymfatiske sekken i øret samt antistoffer mot en rekke virus fra blodet til Menierespasienter(4).

Funnet av ulike antistoffer og mikroorganismer hos ulike grupper av Menieresrammede kan tyde på at immunsystemet har fått en generell svekkelse og at det snarere er et samspill av mikroorganismer som bidrar til sykdommen heller enn én eller bare noen få bestemte mikroorganismer for alle med Menieres(5).

Menierespasienter har også mer allergi en ikke-Menieresrammede og behandling av allergi kan gi reduksjon i symptomer på Menieres(6).

Prognose
Den typiske Menierespasient vil bli gradvis verre med tiden viste en studie fra 2004 der pasienter ble fulgt så lenge som 20 år(7). Behandlingsresultater fra studier gjennomført i den senere tid tyder imidlertid på at det kan være noe pessimistisk å anta at de fleste pasienter gradvis vil bli verre så lenge en god behandling gjennomføres.Det finnes ingen kjent kurativ terapi for Menieres sykdom, men ulike behandlinger kan i stor grad redusere symptomene.

Bakterier og virus
Antiviral(8)  og lokal antibakteriell behandling(9,10) kan gi bedring i symptomer på Menieres, noe som tyder på at aktiv infeksjon er en årsak til Menieres. Antivirale midler har imidlertid ikke gitt noen stor bedring i symptomer, og de fleste av Menieressymptomene ser ut til ikke å bli påvirket av antiviral behandling. Antibakteriell behandling har på den annen side vist seg å gi gode effekter på flere ulike symptomer. Det antas at imidlertid at den viktigste virkningsmåten til lokal antibiotikabehandling er den vevsødeleggende effekten av den antibiotikatypen som vanligvis brukes.

En klinikk i Chicago hevder at bruk av lavdose-antibiotika gir betydelig bedre effekter enn høyere doser, se: http://www.dizziness-and-balance.com

Diuretika (vanndrivende midler)
Det er indikasjoner på at diuretika kan gi bedring i svimmelhet ved Menieres(11), mens andre symptomer ikke ser ut til å bli påvirket. En vurdering av den samlede litteraturen på Menieres konkluderer med at det ikke finnes noen studier som er av god nok kvalitet til å gjøre en god vurdering av effekten av diuretika(12).

Kosthold
En diett med lavt saltinnhold er en vanlig anbefaling for Menieresrammede. Tanken er at dette kan redusere blodtrykket og dermed trykket i det indre øret slik at symptomene reduseres. Noen pasienter oppgir å ha effekt av en reduksjon i saltinnholdet i maten, men det finnes ingen kontrollerte studier som har undersøkt hva de faktiske effektene er. Det ville vært noe overraskende om saltrestriksjon viser seg å gi effekter da graden av blodtrykkssenkning som kan oppnås med saltrestriksjon er svært liten(13). Det kan eventuelt være andre effekter av å redusere på saltinntaket, men det gjenstår det å forske på.

Da immunsystemet spiller en rolle ved Menieres har det vært forsøkt å dempe ”stresseffekter» som følger med immunreaksjoner. Som et eksempeI på hvordan ulike oksidativt stress-reduserende terapier fungerer kan en studie nevnes der det ble gitt rebamipid  (300 mg/d), vitamin C (600 mg/d) og/eller glutation (300 mg/d) til 25 forsøkspersoner med Menieres i en periode på minimum åtte uker(14). Etter endt forsøksperiode hadde 21 pasienter oppnådd en markert bedring av svimmelhet, 12 av 27 ører viste bedring i hørselsforstyrrelser og 18 av 25 pasienter oppnådde bedring i generell funksjon. Langtidseffekter av slik behandling er foreløpig ukjent og det bør gjøres flere studier for å si noe sikkert om behandlingen. Glutationterapi fungerer best gitt intravenøst. (På Balderklinikken vil vi ikke nødvendigvis bruke akkurat samme medisiner og tilskudd som i denne studien.  Valg av behandlingsmetoder vil avgjøres ut i fra den enkeltes symptombilde og andre forhold. Studien er nevnt da den antyder at terapi som demper oksidativt stress kan ha god effekt.)

Annen type kostholdsbehandling er i liten grad testet ut ved Menieres. Da immunsystemet og infeksjoner synes å spille en klar rolle ved Menieres, og det er få bivirkninger ved å bruke kostholdet for å styrke immunsystemet, anbefaler vi at kostholdet optimaliseres med hensyn til immunfunksjon.

Noen av de viktigste matvarer og kostholdsfaktorer i denne sammenheng er:
– Gurkemeie
– Bær
– Mørkegrønne grønnsaker (som spinat og brokkoli)
– Nøtter og mandler
– Et kosthold med relativt lite karbohydrater
– Omega-3-fettsyrer fra fisk
– Mariatistel
– Sink
– C-vitamin

Akupunktur
Det er vår erfaring med Menierespasienter at akupunktur kan hjelpe de som har Meniereanfall slik at anfallet både varer kortere og gir mindre symptomer, og at hyppigheten av Meniereanfall reduseres. Dette gjenspeiles også i en oppsummering av forskning gjort på området(15).

På Balderklinikken har vi akupunktører, leger og ernæringsfysiologer som samarbeider om den enkelte pasient som er rammet av Menieres.

Referanser
1. S D Rauch, S N Merchant, og B A Thedinger, «Meniere’s syndrome and endolymphatic hydrops. Double-blind temporal bone study», The Annals of Otology, Rhinology, and Laryngology 98, nr. 11 (november 1989): 873-883.
2. Michael Brenner, Dick L Hoistad, og Timothy C Hain, «Prevalence of thyroid dysfunction in patients with Ménière’s disease», Archives of Otolaryngology–Head & Neck Surgery 130, nr. 2 (februar 2004): 226-228.
3. Michael J Ruckenstein m.fl., «Immunologic and serologic testing in patients with Ménière’s disease», Otology & Neurotology: Official Publication of the American Otological Society, American Neurotology Society [and] European Academy of Otology and Neurotology 23, nr. 4 (juli 2002): 517-520; discussion 520-521.
4. Yoshiro Yazawa m.fl., «Detection of viral DNA in the endolymphatic sac in Ménière’s disease by in situ hybridization», ORL; Journal for Oto-Rhino-Laryngology and Its Related Specialties 65, nr. 3 (juni 2003): 162-168.
5. L L Williams, H W Lowery, og B T Shannon, «Evidence of persistent viral infection in Menière’s disease», Archives of Otolaryngology–Head & Neck Surgery 113, nr. 4 (april 1987): 397-400.
6. I Pyykko og J Zou, «Do viruses cause inner ear disturbances?», ORL; Journal for Oto-Rhino-Laryngology and Its Related Specialties 70, nr. 1 (2008): 32-40; discussion 40-41.
7. Mari Havia og Erna Kentala, «Progression of symptoms of dizziness in Ménière’s disease», Archives of Otolaryngology–Head & Neck Surgery 130, nr. 4 (april 2004): 431-435.
8. M Jennifer Derebery, Laurel M Fisher, og Zarina Iqbal, «Randomized double-blinded, placebo-controlled clinical trial of famciclovir for reduction of Ménière’s disease symptoms», Otolaryngology–Head and Neck Surgery: Official Journal of American Academy of Otolaryngology-Head and Neck Surgery 131, nr. 6 (desember 2004): 877-884.
9. Kimanh D Nguyen m.fl., «Vestibular function and vertigo control after intratympanic gentamicin for Ménière’s disease», Audiology & Neuro-Otology 14, nr. 6 (2009): 361-372.
10. Daniel Bodmer m.fl., «Long-term vertigo control in patients after intratympanic gentamicin instillation for Ménière’s disease», Otology & Neurotology: Official Publication of the American Otological Society, American Neurotology Society [and] European Academy of Otology and Neurotology 28, nr. 8 (desember 2007): 1140-1144.
11.G W van Deelen og E H Huizing, «Use of a diuretic (Dyazide) in the treatment of Menière’s disease. A double-blind cross-over placebo-controlled study», ORL; Journal for Oto-Rhino-Laryngology and Its Related Specialties 48, nr. 5 (1986): 287-292.
12. A S Thirlwall og S Kundu, «Diuretics for Ménière’s disease or syndrome», Cochrane Database of Systematic Reviews (Online) 3 (2006): CD003599.
13. Gunnar Nicolaysen og Per Ole Iversen, «[Salt and hypertension–100 years of unresolved issues]», Tidsskrift for Den Norske Lægeforening: Tidsskrift for Praktisk Medicin, Ny Række 124, nr. 24 (desember 16, 2004): 3191-3193.
14. Masaya Takumida, Matti Anniko, og Makiko Ohtani, «Radical scavengers for Ménière’s disease after failure of conventional therapy: a pilot study», Acta Oto-Laryngologica 123, nr. 6 (august 2003): 697-703.
15. Andrew F Long m.fl., «Exploring the Evidence Base for Acupuncture in the Treatment of Meniere’s Syndrome–A Systematic Review», Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine: eCAM (juni 8, 2009), http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19505974.