Kan du bli kvitt type 2-diabetes?

Bilde av matvarer. Hypotyreose og kost

Av klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth

La det ikke være noen tvil: Type 2-diabetes (aldersdiabetes) er først og fremst en sykdom som har økt i omfang på grunn av vårt moderne levesett. Våre gener kan predisponere individer for type 2-diabetes, men det kreves et galt miljø/livsstil for å utvikle sykdommen. Dette vet vi fordi at antallet som har type 2-diabetes blant befolkninger som ikke er påvirket av et moderne levesett er tilnærmet lik null.

Selv om levesettet har veldig mye å si, betyr ikke det nødvendigvis at du selv lett kan få kontroll på alle faktorer som betyr noe. Det er fordi at vi ikke vet nok om hva ved vårt moderne levesett som bidrar til diabetes, og fordi at det er vanskelig å få ordnet opp i alle forhold selv, slik som for eksempel luftforurensing og epigenetikk.

Imidlertid vet vi nå nok til at langt de fleste type 2-diabetes-tilfeller kan forebygges, samt at de aller fleste med type 2-diabetes kan bremse eller snu sykdomsutviklingen og få færre komplikasjoner om de gjør en del relativt enkle tiltak.

Her er en kort oppsummering av den seneste kunnskapen på dette området:

Kosthold

Et slående eksempel på hvilken effekt kostholdsendringer kan ha for diabetespasienter er en studie utført av Eric Westman og medarbeidere ved Duke University Medical Center i USA i 2008. I denne studien ble én gruppe forsøkspersoner med type 2-diabetes satt til å spise en lavglykemisk (det vil si matvarer som gir lav blodsukkerstigning) og kaloriredusert diett i 24 uker (med 500 kcal underskudd og 55 % av energien fra karbohydrater).

Langtidsblodsukkeret ble redusert med 0,5 %-poeng, og de oppnådde et vekttap på 6,9 kg. Hos 62 % av forsøkspersonene ble diabetesmedisinene redusert eller fjernet. Dette er et veldig bra resultat, og viser at det å endre kosthold fra det en gjennomsnittsdiabetiker spiser til et lavglykemisk og kaloriredusert kosthold, kan være en hensiktsmessig måte å få bedre kontroll med helsen på – i det minste på kort sikt. Men det var i den andre forsøksgruppen at man fant de virkelig interessante resultatene. Til forskjell fra gruppe en som spiste lavglykemisk kost, skulle forsøkspersonene i gruppe to ikke bevisst redusere matinntaket, men begrense karbohydratinntaket til mindre enn 20 gram per dag. Etter 24 uker var vekttapet 4,2 kg større enn i gruppe en, langtidsblodsukkeret var ett prosentpoeng lavere, og det var 33 prosent flere som hadde redusert eller helt kuttet ut bruk av diabetesmedisiner.

Med andre ord indikerer denne studien at selv om man velger lavglykemiske kilder til karbohydrater og forsøker å spise mindre mat, er det langt bedre å spise så mye man vil og nesten kutte helt ut karbohydrater hvis man har diabetes. Det skal imidlertid legges til at det er forskjell på ulike karbohydratkilder. Det kan være at for eksempel lite bearbeidede karbohydrater (både fint og grovt brød for eksempel faller IKKE inn i denne kategorien) ikke ville vært negativt for disse forsøkspersonene.

Det finnes også en lang rekke andre studier som viser hvordan et kosthold med mindre bearbeidet mat (inkludert mindre karbohydrater) og med mer grønnsaker og mindre sukker har positive effekter på dem som har fått diabetes eller for dem som vil forebygge diabetes. (1)

Andre, mer spesifikke stoffer og matvarer som spiller alt fra godt dokumenterte til mulige roller ved diabetes er:

  • Blåbær, druer og epler (men ikke fruktjuice) er assosiert med lavere risiko for type 2 diabetes (2)
  • Et høyt inntak av grillet eller stekt kjøtt og andre matvarer som er oppvarmet eller lagret lenge, og som inneholder en del proteiner, kan være negativt på grunn av et høyt innhold av såkalte AGEs (Advanced glycation endproducts). AGE dannes naturlig også i kroppen selv, men et høyt inntak fra kostholdet i tillegg kan gjøre at det oppstår negative effekter. (3) Det finnes lister over hvor det finnes mest av slike stoffer. Imidlertid kan noen enkle, praktiske forholdsregler være: at kjøttinntaket ikke overdrives, at man spiser lite av prosessert mat, og at man spiser variert av både oppvarmet og kald mat, inkludert frukt og bær
  • Gurkemeie synes å ha en viss effekt både i forebygging og behandling av diabetes (4)
  • Magnesiumtilskudd har vist seg å gi positive effekter i kliniske studier (5)
  • En nylig publisert studie fant at det å spise mindre av mat som er bearbeidet (for eksempel kjøttdeig/karbonadedeig og oppkuttede grønnsaker) og deretter lagret fra noen timer til dager, bidrar til et mindre aktivt immunsystem og lavere midjemål hos friske. Årsaken er at bearbeidet mat gjør det lettere for ulike mikrober å vokse i maten. Disse mikrobene produserer stoffer som «irriterer» kroppen. (6) Lavere midjemål er assosiert med bedring i sykdomstilstanden til diabetikere
  • Olivenbladekstrakt og urten ashwagandha har vist seg å kunne redusere insulinresistens (7-8)

Det kan også være verdt å merke seg hva som ikke fungerer som tiltak ved diabetes. Tilskudd av mineralet krom har vært testet ut i studier med hensyn på å bedre helsen til diabetikere, men dette synes ikke å hjelpe. (9)

Miljøgifter/sprøytemidler

Flere såkalte tverrsnittsstudier har funnet til dels sterke sammenhenger mellom hvor mye sprøytemidler og miljøgifter man har i kroppen og hvilken risiko man har for å få diabetes. (10,11) Det er verdt å merke seg at selv om tverrsnittsstudier i liten grad kan si noe om årsakssammenhenger, er det på en annen side lite dokumentasjon på at slike stoffer er trygge i de mengdene i de forekommer hos mennesker. De flere hundre fremmedstoffene som vestlige mennesker har i kroppen til enhver tid har aldri blitt testet ut i kombinasjon i forsøksdyr. Tester som gjøres før slike stoffer blir godkjent gjøres som oftest med et og et stoff av gangen. Å spise økologisk mat, samt ikke overdrive inntaket av fisk, er noen måter å redusere eksponeringen for slike stoffer på.

Trening

Både styrketrening og utholdenhetstrening kan gi gode effekter for diabetikere. (12)

Stress

Ulike stressmestringsteknikker kan ha gode effekter ved diabetes (13)

Stråling

Det er klare indikasjoner på at stråling fra mobiltelefoner, basestasjoner og wi-fi kan påvirke blodsukkeret og diabetesrisiko. (14)

Infeksjoner

Diabetes regnes som en ikke-infeksiøs sykdom. Men det betyr ikke at bakterier og andre mikrober ikke spiller en rolle for sykdommen. Mikrober som finnes i tarmen fra før kan gjøre skade dersom de ikke oppfører seg bra eller om de forflytter seg (via blodbanen) til steder i kroppen de ikke bør være. Det er foreløpig lite data når det gjelder mikrober i blodet og risiko for sykdommer som diabetes, men en studie som har undersøkt dette fant at diabetespasienter hadde større mengder levende bakterier i blodet enn friske. (15) Dessuten har det nylig blitt funnet at blodet inneholder langt flere mikrober enn tidligere antatt. Dette har mulige sammenhenger med en lang rekke sykdommer. Når det gjelder mikrober i tarmen og diabetes finnes det imidlertid langt mer data. Blant annet vet vi at diabetesmedisinene metformin og vildagliptin til en viss grad fungerer fordi at medisinen påvirker mengden av bestemte bakterier som har positive effekter på kroppen. (16,17) Probiotika («snille» bakterier) har vist seg å kunne redusere mengden bakterier som kommer over i blodet fra tarmen, men det er for tidlig å si hvilke langtidseffekter slik behandling vil ha. (18)

Hva bør du selv gjøre? 

Et ganske stort mindretall av befolkningen er i faresonen for å få diabetes, men helsemessig sett er dette bare toppen av isfjellet. Diabetes er sluttresultatet av prosesser som har pågått lenge i kroppen, og disse prosessene er i seg selv forbundet med dårligere helse. Mange flere har derfor startet på veien mot diabetes enn de som har sykdommen. Om du har risikofaktorer for diabetes, som forhøyet fastende insulin, økt midjemål og høyt blodtrykk, kan du med fordel endre på livsstilen, selv om avvikene skulle være små. Avhengig av hvor mye kosthold, treningsmengde og så videre skiller seg fra det som er nevnt her, kan du gjøre mange grep selv. Imidlertid ser vi på Balderklinikken at det ofte eksisterer usikkerhet om hvilke råd som skal følges og ikke minst hvordan man skal tilpasse rådene til sitt hverdagsliv. Aspektene nevnt i denne artikkelen gir noen hint om hva som kan være viktig å ta hensyn til, men det er stor forskjell på hvor viktige de ulike aspektene er. Dette vil også variere for den enkelte. En ernæringsfysiolog kan relativt raskt gjøre en vurdering av hvordan de ulike tiltakene skal vektlegges for den enkelte.

Referanser

1) Pan Xi og Rui Hai Liu, «Whole Food Approach for Type 2 Diabetes Prevention», Molecular Nutrition & Food Research 60, nr. 8 (august 2016): 1819–36, https://doi.org/10.1002/mnfr.201500963.

2) Isao Muraki mfl., «Fruit Consumption and Risk of Type 2 Diabetes: Results from Three Prospective Longitudinal Cohort Studies», BMJ (Clinical Research Ed.) 347 (28. august 2013): f5001.

3) Jaime Uribarri mfl., «Restriction of Advanced Glycation End Products Improves Insulin Resistance in Human Type 2 Diabetes: Potential Role of AGER1 and SIRT1», Diabetes Care 34, nr. 7 (juli 2011): 1610–16, https://doi.org/10.2337/dc11-0091.

4) Dong-Wei Zhang mfl., «Curcumin and Diabetes: A Systematic Review», Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine: ECAM 2013 (2013): 636053, https://doi.org/10.1155/2013/636053.

5) Mario Barbagallo og Ligia J. Dominguez, «Magnesium and Type 2 Diabetes», World Journal of Diabetes 6, nr. 10 (25. august 2015): 1152–57, https://doi.org/10.4239/wjd.v6.i10.1152.

6) M. Herieka, T. A. Faraj, og C. Erridge, «Reduced Dietary Intake of Pro-Inflammatory Toll-like Receptor Stimulants Favourably Modifies Markers of Cardiometabolic Risk in Healthy Men», Nutrition, Metabolism, and Cardiovascular Diseases: NMCD 26, nr. 3 (mars 2016): 194–200, https://doi.org/10.1016/j.numecd.2015.12.001.

7) Martin de Bock mfl., «Olive (Olea Europaea L.) Leaf Polyphenols Improve Insulin Sensitivity in Middle-Aged Overweight Men: A Randomized, Placebo-Controlled, Crossover Trial», PloS One 8, nr. 3 (2013): e57622, https://doi.org/10.1371/journal.pone.0057622.

8) Taranjeet Kaur og Gurcharan Kaur, «Withania Somnifera as a Potential Candidate to Ameliorate High Fat Diet-Induced Anxiety and Neuroinflammation», Journal of Neuroinflammation 14, nr. 1 (12. oktober 2017): 201, https://doi.org/10.1186/s12974-017-0975-6.

9) Rebecca B. Costello, Johanna T. Dwyer, og Regan L. Bailey, «Chromium Supplements for Glycemic Control in Type 2 Diabetes: Limited Evidence of Effectiveness», Nutrition Reviews 74, nr. 7 (juli 2016): 455–68, https://doi.org/10.1093/nutrit/nuw011.

10) Luis Alberto Henríquez-Hernández mfl., «Persistent Organic Pollutants and Risk of Diabetes and Obesity on Healthy Adults: Results from a Cross-Sectional Study in Spain», The Science of the Total Environment 607–608 (31. desember 2017): 1096–1102, https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2017.07.075.

11) Elvis Ndonwi Ngwa mfl., «Persistent Organic Pollutants as Risk Factors for Type 2 Diabetes», Diabetology & Metabolic Syndrome 7 (2015): 41, https://doi.org/10.1186/s13098-015-0031-6.

12) Carlos Gabriel de Lade mfl., «Effects of Different Exercise Programs and Minimal Detectable Changes in Hemoglobin A1c in Patients with Type 2 Diabetes», Diabetology & Metabolic Syndrome 8 (2016): 13, https://doi.org/10.1186/s13098-016-0123-y.

13) Richard S. Surwit mfl., «Stress Management Improves Long-Term Glycemic Control in Type 2 Diabetes», Diabetes Care 25, nr. 1 (januar 2002): 30–34.

14) Sultan Ayoub Meo mfl., «Association of Exposure to Radio-Frequency Electromagnetic Field Radiation (RF-EMFR) Generated by Mobile Phone Base Stations with Glycated Hemoglobin (HbA1c) and Risk of Type 2 Diabetes Mellitus», International Journal of Environmental Research and Public Health 12, nr. 11 (13. november 2015): 14519–28, https://doi.org/10.3390/ijerph121114519.

15) Junko Sato mfl., «Gut Dysbiosis and Detection of ‘Live Gut Bacteria’ in Blood of Japanese Patients with Type 2 Diabetes», Diabetes Care 37, nr. 8 (august 2014): 2343–50, https://doi.org/10.2337/dc13-2817.

16) Sophie A. Montandon og François R. Jornayvaz, «Effects of Antidiabetic Drugs on Gut Microbiota Composition», Genes 8, nr. 10 (30. september 2017), https://doi.org/10.3390/genes8100250.

17) Qian Zhang mfl., «Vildagliptin Increases Butyrate-Producing Bacteria in the Gut of Diabetic Rats», PloS One 12, nr. 10 (2017): e0184735, https://doi.org/10.1371/journal.pone.0184735.

18) Junko Sato mfl., «Probiotic Reduces Bacterial Translocation in Type 2 Diabetes Mellitus: A Randomised Controlled Study», Scientific Reports 7, nr. 1 (21. september 2017): 12115, https://doi.org/10.1038/s41598-017-12535-9.