diabetes Arkiv - Balderklinikken

Innlegg

Kan du bli kvitt type 2-diabetes?

2. november 2017/i Kosthold /av Inge Lindseth

Av klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth

La det ikke være noen tvil: Type 2-diabetes (aldersdiabetes) er først og fremst en sykdom som har økt i omfang på grunn av vårt moderne levesett. Våre gener kan predisponere individer for type 2-diabetes, men det kreves et galt miljø/livsstil for å utvikle sykdommen. Dette vet vi fordi at antallet som har type 2-diabetes blant befolkninger som ikke er påvirket av et moderne levesett er tilnærmet lik null.

Selv om levesettet har veldig mye å si, betyr ikke det nødvendigvis at du selv lett kan få kontroll på alle faktorer som betyr noe. Det er fordi at vi ikke vet nok om hva ved vårt moderne levesett som bidrar til diabetes, og fordi at det er vanskelig å få ordnet opp i alle forhold selv, slik som for eksempel luftforurensing og epigenetikk.

Imidlertid vet vi nå nok til at langt de fleste type 2-diabetes-tilfeller kan forebygges, samt at de aller fleste med type 2-diabetes kan bremse eller snu sykdomsutviklingen og få færre komplikasjoner om de gjør en del relativt enkle tiltak.

Her er en kort oppsummering av den seneste kunnskapen på dette området:

Kosthold

Et slående eksempel på hvilken effekt kostholdsendringer kan ha for diabetespasienter er en studie utført av Eric Westman og medarbeidere ved Duke University Medical Center i USA i 2008. I denne studien ble én gruppe forsøkspersoner med type 2-diabetes satt til å spise en lavglykemisk (det vil si matvarer som gir lav blodsukkerstigning) og kaloriredusert diett i 24 uker (med 500 kcal underskudd og 55 % av energien fra karbohydrater).

Vil du komme igang med et bedre kosthold som fungerer i hverdagen? Meld deg på vårt gratis kostholdskurs for deg med type 2-diabetes

Langtidsblodsukkeret ble redusert med 0,5 %-poeng, og de oppnådde et vekttap på 6,9 kg. Hos 62 % av forsøkspersonene ble diabetesmedisinene redusert eller fjernet. Dette er et veldig bra resultat, og viser at det å endre kosthold fra det en gjennomsnittsdiabetiker spiser til et lavglykemisk og kaloriredusert kosthold, kan være en hensiktsmessig måte å få bedre kontroll med helsen på – i det minste på kort sikt. Men det var i den andre forsøksgruppen at man fant de virkelig interessante resultatene. Til forskjell fra gruppe en som spiste lavglykemisk kost, skulle forsøkspersonene i gruppe to ikke bevisst redusere matinntaket, men begrense karbohydratinntaket til mindre enn 20 gram per dag. Etter 24 uker var vekttapet 4,2 kg større enn i gruppe en, langtidsblodsukkeret var ett prosentpoeng lavere, og det var 33 prosent flere som hadde redusert eller helt kuttet ut bruk av diabetesmedisiner.

Med andre ord indikerer denne studien at selv om man velger lavglykemiske kilder til karbohydrater og forsøker å spise mindre mat, er det langt bedre å spise så mye man vil og nesten kutte helt ut karbohydrater hvis man har diabetes. Det skal imidlertid legges til at det er forskjell på ulike karbohydratkilder. Det kan være at for eksempel lite bearbeidede karbohydrater (både fint og grovt brød for eksempel faller IKKE inn i denne kategorien) ikke ville vært negativt for disse forsøkspersonene.

Det finnes også en lang rekke andre studier som viser hvordan et kosthold med mindre bearbeidet mat (inkludert mindre karbohydrater) og med mer grønnsaker og mindre sukker har positive effekter på dem som har fått diabetes eller for dem som vil forebygge diabetes. (1)

Andre, mer spesifikke stoffer og matvarer som spiller alt fra godt dokumenterte til mulige roller ved diabetes er:

Blåbær, druer og epler (men ikke fruktjuice) er assosiert med lavere risiko for type 2 diabetes (2)
Et høyt inntak av grillet eller stekt kjøtt og andre matvarer som er oppvarmet eller lagret lenge, og som inneholder en del proteiner, kan være negativt på grunn av et høyt innhold av såkalte AGEs (Advanced glycation endproducts). AGE dannes naturlig også i kroppen selv, men et høyt inntak fra kostholdet i tillegg kan gjøre at det oppstår negative effekter. (3) Det finnes lister over hvor det finnes mest av slike stoffer. Imidlertid kan noen enkle, praktiske forholdsregler være: at kjøttinntaket ikke overdrives, at man spiser lite av prosessert mat, og at man spiser variert av både oppvarmet og kald mat, inkludert frukt og bær
Gurkemeie synes å ha en viss effekt både i forebygging og behandling av diabetes (4)
Magnesiumtilskudd har vist seg å gi positive effekter i kliniske studier (5)
En nylig publisert studie fant at det å spise mindre av mat som er bearbeidet (for eksempel kjøttdeig/karbonadedeig og oppkuttede grønnsaker) og deretter lagret fra noen timer til dager, bidrar til et mindre aktivt immunsystem og lavere midjemål hos friske. Årsaken er at bearbeidet mat gjør det lettere for ulike mikrober å vokse i maten. Disse mikrobene produserer stoffer som «irriterer» kroppen. (6) Lavere midjemål er assosiert med bedring i sykdomstilstanden til diabetikere
Olivenbladekstrakt og urten ashwagandha har vist seg å kunne redusere insulinresistens (7-8)

Det kan også være verdt å merke seg hva som ikke fungerer som tiltak ved diabetes. Tilskudd av mineralet krom har vært testet ut i studier med hensyn på å bedre helsen til diabetikere, men dette synes ikke å hjelpe. (9)

Miljøgifter/sprøytemidler

Flere såkalte tverrsnittsstudier har funnet til dels sterke sammenhenger mellom hvor mye sprøytemidler og miljøgifter man har i kroppen og hvilken risiko man har for å få diabetes. (10,11) Det er verdt å merke seg at selv om tverrsnittsstudier i liten grad kan si noe om årsakssammenhenger, er det på en annen side lite dokumentasjon på at slike stoffer er trygge i de mengdene i de forekommer hos mennesker. De flere hundre fremmedstoffene som vestlige mennesker har i kroppen til enhver tid har aldri blitt testet ut i kombinasjon i forsøksdyr. Tester som gjøres før slike stoffer blir godkjent gjøres som oftest med et og et stoff av gangen. Å spise økologisk mat, samt ikke overdrive inntaket av fisk, er noen måter å redusere eksponeringen for slike stoffer på.

Trening

Både styrketrening og utholdenhetstrening kan gi gode effekter for diabetikere. (12)

Stress

Ulike stressmestringsteknikker kan ha gode effekter ved diabetes (13)

Stråling

Det er klare indikasjoner på at stråling fra mobiltelefoner, basestasjoner og wi-fi kan påvirke blodsukkeret og diabetesrisiko. (14)

Infeksjoner

Diabetes regnes som en ikke-infeksiøs sykdom. Men det betyr ikke at bakterier og andre mikrober ikke spiller en rolle for sykdommen. Mikrober som finnes i tarmen fra før kan gjøre skade dersom de ikke oppfører seg bra eller om de forflytter seg (via blodbanen) til steder i kroppen de ikke bør være. Det er foreløpig lite data når det gjelder mikrober i blodet og risiko for sykdommer som diabetes, men en studie som har undersøkt dette fant at diabetespasienter hadde større mengder levende bakterier i blodet enn friske. (15) Dessuten har det nylig blitt funnet at blodet inneholder langt flere mikrober enn tidligere antatt. Dette har mulige sammenhenger med en lang rekke sykdommer. Når det gjelder mikrober i tarmen og diabetes finnes det imidlertid langt mer data. Blant annet vet vi at diabetesmedisinene metformin og vildagliptin til en viss grad fungerer fordi at medisinen påvirker mengden av bestemte bakterier som har positive effekter på kroppen. (16,17) Probiotika («snille» bakterier) har vist seg å kunne redusere mengden bakterier som kommer over i blodet fra tarmen, men det er for tidlig å si hvilke langtidseffekter slik behandling vil ha. (18)

Hva bør du selv gjøre?

Et ganske stort mindretall av befolkningen er i faresonen for å få diabetes, men helsemessig sett er dette bare toppen av isfjellet. Diabetes er sluttresultatet av prosesser som har pågått lenge i kroppen, og disse prosessene er i seg selv forbundet med dårligere helse. Mange flere har derfor startet på veien mot diabetes enn de som har sykdommen. Om du har risikofaktorer for diabetes, som forhøyet fastende insulin, økt midjemål og høyt blodtrykk, kan du med fordel endre på livsstilen, selv om avvikene skulle være små. Avhengig av hvor mye kosthold, treningsmengde og så videre skiller seg fra det som er nevnt her, kan du gjøre mange grep selv. Imidlertid ser vi på Balderklinikken at det ofte eksisterer usikkerhet om hvilke råd som skal følges og ikke minst hvordan man skal tilpasse rådene til sitt hverdagsliv. Aspektene nevnt i denne artikkelen gir noen hint om hva som kan være viktig å ta hensyn til, men det er stor forskjell på hvor viktige de ulike aspektene er. Dette vil også variere for den enkelte. En ernæringsfysiolog kan relativt raskt gjøre en vurdering av hvordan de ulike tiltakene skal vektlegges for den enkelte.

Vil du komme igang med et bedre kosthold som fungerer i hverdagen? Meld deg på vårt gratis kostholdskurs for deg med type 2-diabetes

Referanser

1) Pan Xi og Rui Hai Liu, «Whole Food Approach for Type 2 Diabetes Prevention», Molecular Nutrition & Food Research 60, nr. 8 (august 2016): 1819–36, https://doi.org/10.1002/mnfr.201500963.

2) Isao Muraki mfl., «Fruit Consumption and Risk of Type 2 Diabetes: Results from Three Prospective Longitudinal Cohort Studies», BMJ (Clinical Research Ed.) 347 (28. august 2013): f5001.

3) Jaime Uribarri mfl., «Restriction of Advanced Glycation End Products Improves Insulin Resistance in Human Type 2 Diabetes: Potential Role of AGER1 and SIRT1», Diabetes Care 34, nr. 7 (juli 2011): 1610–16, https://doi.org/10.2337/dc11-0091.

4) Dong-Wei Zhang mfl., «Curcumin and Diabetes: A Systematic Review», Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine: ECAM 2013 (2013): 636053, https://doi.org/10.1155/2013/636053.

5) Mario Barbagallo og Ligia J. Dominguez, «Magnesium and Type 2 Diabetes», World Journal of Diabetes 6, nr. 10 (25. august 2015): 1152–57, https://doi.org/10.4239/wjd.v6.i10.1152.

6) M. Herieka, T. A. Faraj, og C. Erridge, «Reduced Dietary Intake of Pro-Inflammatory Toll-like Receptor Stimulants Favourably Modifies Markers of Cardiometabolic Risk in Healthy Men», Nutrition, Metabolism, and Cardiovascular Diseases: NMCD 26, nr. 3 (mars 2016): 194–200, https://doi.org/10.1016/j.numecd.2015.12.001.

7) Martin de Bock mfl., «Olive (Olea Europaea L.) Leaf Polyphenols Improve Insulin Sensitivity in Middle-Aged Overweight Men: A Randomized, Placebo-Controlled, Crossover Trial», PloS One 8, nr. 3 (2013): e57622, https://doi.org/10.1371/journal.pone.0057622.

8) Taranjeet Kaur og Gurcharan Kaur, «Withania Somnifera as a Potential Candidate to Ameliorate High Fat Diet-Induced Anxiety and Neuroinflammation», Journal of Neuroinflammation 14, nr. 1 (12. oktober 2017): 201, https://doi.org/10.1186/s12974-017-0975-6.

9) Rebecca B. Costello, Johanna T. Dwyer, og Regan L. Bailey, «Chromium Supplements for Glycemic Control in Type 2 Diabetes: Limited Evidence of Effectiveness», Nutrition Reviews 74, nr. 7 (juli 2016): 455–68, https://doi.org/10.1093/nutrit/nuw011.

10) Luis Alberto Henríquez-Hernández mfl., «Persistent Organic Pollutants and Risk of Diabetes and Obesity on Healthy Adults: Results from a Cross-Sectional Study in Spain», The Science of the Total Environment 607–608 (31. desember 2017): 1096–1102, https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2017.07.075.

11) Elvis Ndonwi Ngwa mfl., «Persistent Organic Pollutants as Risk Factors for Type 2 Diabetes», Diabetology & Metabolic Syndrome 7 (2015): 41, https://doi.org/10.1186/s13098-015-0031-6.

12) Carlos Gabriel de Lade mfl., «Effects of Different Exercise Programs and Minimal Detectable Changes in Hemoglobin A1c in Patients with Type 2 Diabetes», Diabetology & Metabolic Syndrome 8 (2016): 13, https://doi.org/10.1186/s13098-016-0123-y.

13) Richard S. Surwit mfl., «Stress Management Improves Long-Term Glycemic Control in Type 2 Diabetes», Diabetes Care 25, nr. 1 (januar 2002): 30–34.

14) Sultan Ayoub Meo mfl., «Association of Exposure to Radio-Frequency Electromagnetic Field Radiation (RF-EMFR) Generated by Mobile Phone Base Stations with Glycated Hemoglobin (HbA1c) and Risk of Type 2 Diabetes Mellitus», International Journal of Environmental Research and Public Health 12, nr. 11 (13. november 2015): 14519–28, https://doi.org/10.3390/ijerph121114519.

15) Junko Sato mfl., «Gut Dysbiosis and Detection of ‘Live Gut Bacteria’ in Blood of Japanese Patients with Type 2 Diabetes», Diabetes Care 37, nr. 8 (august 2014): 2343–50, https://doi.org/10.2337/dc13-2817.

16) Sophie A. Montandon og François R. Jornayvaz, «Effects of Antidiabetic Drugs on Gut Microbiota Composition», Genes 8, nr. 10 (30. september 2017), https://doi.org/10.3390/genes8100250.

17) Qian Zhang mfl., «Vildagliptin Increases Butyrate-Producing Bacteria in the Gut of Diabetic Rats», PloS One 12, nr. 10 (2017): e0184735, https://doi.org/10.1371/journal.pone.0184735.

18) Junko Sato mfl., «Probiotic Reduces Bacterial Translocation in Type 2 Diabetes Mellitus: A Randomised Controlled Study», Scientific Reports 7, nr. 1 (21. september 2017): 12115, https://doi.org/10.1038/s41598-017-12535-9.

Hva betyr blodsukkerverdiene?

25. august 2014/i Diverse /av Inge Lindseth

Langtidsblodsukker, fastende blodsukker og glukosetoleransetest – hva ligger bak begrepene og hva sier de om helsetilstanden?

En av våre pasienter med diabetes var bekymret fordi at den gode utviklingen i det fastende blodsukkeret hadde snudd. Tidligere hadde hun etter kostomlegging klart å få blodsukkeret ned fra diabetiske nivåer til å være innenfor normalområdet. Men etter en ferietur, med noe dårligere kosthold, var det fastende blodsukkeret igjen utenfor normalområdet. Pasienten lurte på om hun nå hadde ødelagt alt og at hun igjen hadde «fått» diabetes.

Akkurat som at natten langsomt blir til dag, og motsatt, gjelder det samme for type 2-diabetes: selv om sola kommer over horisonten (la oss si at det betyr at blodsukkeret er utenfor normalområdet) betyr ikke det at det er som å slå på en lysbryter – det tar tid før det blir helt lyst – og lysningen starter også før sola kommer over horisonten. Dessuten er ikke sola borte bare fordi den er ute av syne, den ligger der «latent» – akkurat som hvis man har fått diagnosen diabetes, men har klart å snu utviklingen noe.

Med andre ord: Har man nettopp gjort endringer som har fått blodsukkeret fra høyt til normalt nivå, vil sola ligge mye nærmere horisonten enn det som er tilfelle for en som er helt frisk. En forverring i kostholdet eller andre belastninger vil da kunne få «sola til å stå opp» igjen, men det behøver ikke bety mer enn liten endring i hvor frisk kroppen er.

I figuren er det angitt at man har diabetes ved et fastende blodsukkernivå på 7,0 mmol/l. Det er noe mer omfattende å få en diabetesdiagnose enn som så, og en diabetesdiagnose kan stilles selv om blodsukkeret er lavere enn denne grensen hvis andre målinger ligger utenfor normalen. Nylig har også offisielle retningslinjer for diabetesdiagnostisering blitt endret fra å basere seg på fastende blodsukker til først og fremst å basere seg på langtidsblodsukker.

Hva er langtidsblodsukker?
Mens én tilfeldig blodsukkermåling kan gi verdifull informasjon om tilstanden akkurat der og da, er en slik måling mindre egnet til å si noe sikkert om tilstanden i løpet av de siste månedene. Det gjelder særlig hvis man i forkant av prøven har drukket alkohol, vært utsatt for stress, er syk eller nettopp har spist.

Langtidsblodsukkeret (eller HbA1c/glykosylert hemoglobin) kan derimot si noe mer sikkert om hvordan blodsukkeret har vært i snitt de siste månedene. Dette er fordi at målingen baserer seg på at de røde blodcellene har en levetid som i snitt er relativt lik fra person til person, og at sukkeret i blodet binder seg irreversibelt til hemoglobinet i de røde blodcellene, når det først gjør det. Jo høyere blodsukkeret er over tid, jo flere sukkermolekyler bindes til hemoglobinmolekylene i cellene. Langtidsblodsukkeret uttrykkes som prosent av den totale mengden hemoglobin i blodet i den aktuelle blodprøven. En prosentandel på over 6,5 regnes som diabetiske nivåer.

Siden levetiden til de røde blodcellene er omtrent 120 dager, vil denne testen gi et inntrykk av blodsukkernivået de siste fire månedene.

Tidsrommet som ligger nærmest opp til testtidspunktet vil ha mer å si enn tidsrommet som ligger lenger unna. Det er hovedsakelig fordi at en større andel av unge blodceller som ble utsatt for en gitt blodsukkerkonsentrasjon vil være i live etter hvert som tiden går, sammenlignet med eldre celler. Med andre ord: dersom man for eksempel etter 24 timer med forhøyet blodsukker (sammenlignet med månedene før) tar en Hba1c-måling, vil så godt som alle cellene i blodet ha blitt utsatt for forhøyet blodsukker. Dersom man på den annen side venter for eksempel 120 dager med å gjøre en Hba1c-måling etter dette døgnet med forhøyet blodsukker vil så godt som alle blodcellene som ble utsatt for forhøyet blodsukker være fjernet fra blodet (noen celler vil være igjen, fordi at levetiden til røde blodceller er 120 dager i snitt).

Det samme gjelder hvis man tar en måling etter for eksempel 90 dager. Da vil flesteparten av de cellene som for 90 dager siden hadde 90 dager eller mindre igjen å leve være borte fra blodet. Forhøyet blodsukker i dagene 90 til 120 dager før en test vil således bidra kun ti prosent til en hba1c-måling, mens dag 0 til 30 vil bidra omtrent 50 prosent (1).

Glukosetoleransetest – en oppskrift på hvordan du unngår «å stryke»
Glukosetoleransetest har blitt brukt en del i diagnostiseringen av diabetes. Den går ut på å drikke 75 gram med rent sukker (glukose/druesukker) og måle blodsukkeret etter to timer. Dersom nivået er over 11,1 stilles diagnosen diabetes. Dette kan sies å være en metode som man kan stole på dersom man har et gjennomsnittlig norsk kosthold (hvor omtrent halvparten av kaloriene kommer fra karbohydrater).

Dersom kroppen i kortere eller lengre tid ikke har vært vant til å håndtere særlige mengder karbohydrater, blir imidlertid situasjonen en annen: Kroppen reagerer slappere på det sukkeret som kommer inn i blodet og blodsukkeret kan etter to timer ligge på diabetiske nivåer selv om langtidsblodsukkeret er normalt, eller kun er forhøyet til prediabetiske nivåer. Bare ett fettrikt måltid kan redusere kroppens blodsukkersenkende kapasitet (2), og et karbohydratfattig og fettrikt kosthold som man har hatt over flere uker eller lengre vil redusere kapasiteten enda mer. Dersom du har et karbohydratfattig kosthold og vil unngå «å stryke» på denne testen, spiser du bare 120 gram karbohydrater eller mer de siste tre dagene før testen slik at du måles på samme premisser som dem som testen er utviklet for. Resultatene du får da vil være det sanne målet på din helsetilstand.

Selvfølgelig, dersom du har utviklet type 2-diabetes, og reelt sett fortsatt har det, hjelper ikke tre dager med mer karbohydrater for å bestå denne testen.

Forhøyet fastende blodsukker kun om morgenen?
Flere med type 2-diabetes opplever at blodsukkeret er høyere på morgenen enn til andre tider av døgnet. Til og med uten at det er inntatt mat kan blodsukkeret være høyere enn etter for eksempel lunsjmåltidet. Grunnen til at det er slik er ikke så godt kjent, men har du ennå ikke fått en diabetesdiagnose og stadig har et fastende morgenblodsukker som ligger over normale verdier, er det grunn til å passe ekstra på. Det kan være at du da er på vei til å få diabetes.

Referanser

1. David E. Goldstein et al., “Tests of Glycemia in Diabetes,” Diabetes Care 27, no. 7 (July 1, 2004): 1761–1773, doi:10.2337/diacare.27.7.1761.
2. Motoi Takizawa et al., “The Relationship between Carbohydrate Intake and Glucose Tolerance in Pregnant Women,” Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica 82, no. 12 (December 2003): 1080–1085.
Fredag 10. juli, 2015