Årsaksrettet – ikke symptombasert medisin

Å finne den underliggende årsaken til sykdom gir bedre behandlingsresultater.

Av alle behandlinger som benyttes i dagens medisinske verden er mange av dem basert på innstillingen om at avvik i blodprøver eller sykdomssymptomer skal angripes direkte. Med andre ord: Har du smerter, får du smertestillende medikamenter. Har du lavt vitamin D, får du tilskudd av vitamin D. Har du betente ledd, får du betennelsesdempende medikamenter.

Det er særlig ved kroniske sykdommer denne tankegangen er utpreget. Det er neppe særlig nytt eller overraskende for de fleste at behandling av kroniske sykdommer er basert på dette prinsippet, for hadde behandlingene vært årsaksrettede, ville sykdommene nok i klart mindre grad fortsatt å være definert som kroniske sykdommer.

Imidlertid gjør disse erkjennelsene at man kan stille seg spørsmålet om hva flere av disse symptomdempende og «korrigerende» behandlingene gjør med kroppen i lengden, og om demping av symptomer hindrer kroppens forsøk på å reparere kroppen. Det reiser også spørsmålet om man følger et blindspor med hensyn til hva som er årsakene til kroniske sykdommer. Dette kan særlig være aktuelt når det gjelder såkalte autoimmune sykdommer, som revmatisme, stoffskiftesykdom og multippel sklerose:

Immundempende medisiner gir kortvarig symptomreduksjon, som regel ved å dempe kroppens eget forsøk på å fjerne mikrober. Imidlertid er tilbakefall og økt sykdomsalvorlighet vanlig blant pasienter som får disse medikamentene, fordi de på sikt tillater mikrober som bidrar til autoimmun sykdom å spre seg lettere i kroppen. […] Ved å bruke disse immundempende medisinene unngår vi å adressere den underliggende årsaken til disse sykdommene.

Proal A mfl. Curr Opin Rheumatol 2013, 25:234–240

Av alle kroniske sykdommer som de fleste antar ikke primært er forårsaket av infeksjoner, er det ingen av disse sykdommene som man i dag har funnet en medikamentell kur for. (Klare framganger i for eksempel kreftbehandling er riktignok gjort, men det synes fortsatt som at behandlingene i liten grad adresserer hva som er de underliggende årsakene til at kreften utvikles/opprettholdes). Det kan bety at det er grunnleggende vanskelig å finne gode medikamenter fordi at årsakene er så komplekse, men det kan også bety at forskningen i det store og det hele har en gal, grunnleggende ide om hvor man skal lete etter årsakene.

Sitatet fra Proal ovenfor peker på at immunstimulerende – ikke immundempende behandling – kan være veien å gå for å finne behandlinger som kan gi permanent bedring og fjerning av sykdomsprosessene ved kroniske sykdommer

Kolesterolsenkende behandling – mer av det samme
Enkelte vil hevde at høyt kolesterol er en direkte årsak til hjerte- og karsykdom, og at bruk av kolesterolsenkende medikamenter således er årsaksrettet behandling. Imidlertid gjør ikke kolesterolsenkende behandling noe med årsaken til at kolesterolet er høyt, og starter man med slik behandling er tanken at man skal ta slike medikamenter i lang tid. En årsaksrettet behandling ville derimot, i den minste om den var virkelig effektiv, ha fjernet behovet for videre medisinering.

For øvrig regnes det som god praksis av våre myndigheter å foreskrive de kolesterolsenkende medikamentene statiner uavhengig av kolesterolverdier i blodet. Mulige grunner til at statiner for noen grupper bidrar til mindre hjerte-karsykdom, i det minste på kort sikt, kan være at statinene har betennelsesdempende effekter. Om det er en «feilaktig» betennelsesrespons kroppen har startet eller om betennelsesprosessene har en beskyttende effekt på sikt er det vanskelig å si noe helt entydig om (og kanskje er det ulikt for ulike pasienter), men blant annet funn av levende bakterier i åreveggen til hjerte-karsykdomspasienter gjør at det kan stilles tvil om betennelsesdempende behandling er det riktige. (1)

Betennelsesdempende medisiner vil, som nevnt over, bare kunne bidra til at immunsystemet ikke får fjernet mikrober som kan forårsake sykdom. Betennelsesdempende behandling blir i dette scenarioet også en symptomdempende behandling ved hjerte- og karsykdom. Uansett gjør betennelsesdemping lite med årsakene til at betennelse oppstår.

Mageproblemer
Mange kan gå i flere år med en «kranglete» mage, enten det er snakk om luftplager, vansker med å få tømt seg, diare, smerter eller generelt ubehag, uten at det gjøres særlige forsøk på å finne ut av hvorfor plagene er der. Det er synd fordi det er relativt mange som har lett identifiserbare årsaker til plagene.

Beskjeden som flere av pasientene som kommer til oss har fått høre – at det ikke er noe å gjøre og at de må bare innstille seg på å leve med plagene – blir det ofte ganske raskt tydelig at ikke er riktig etter at nærmere utredning er gjort.

Utredningen og behandlingen vi gjør har som en fremtredende tanke at «det må jo være en grunn til at disse plagene har oppstått».

Ikke svart-hvitt
Det skal sies at det også hos oss i flere tilfeller kan være en definisjonssak om behandlingstiltaket primært er årsaksrettet eller om det har mer karakter av å være symptomdemping. Vi vil likevel hevde at i den grad et av våre tiltak er mer symptomdempende enn årsaksrettet, vil symptomdempingen ikke, eller i liten grad, hemme kroppslige funksjoner som kan bidra til god helse på sikt. Ett slikt eksempel er det å fjerne matvarer fra kostholdet som en pasient reagerer på. Selv om vi ikke vet hvorfor pasienten reagerer på matvaren vil fjerning av en matvare, så lenge kostholdet totalt sett er godt sammensatt, bidra til symptomdemping, men neppe ta vekk noe som har betydning for at kroppen skal fungere optimalt.

Når vi vet at en av 100 nordmenn har cøliaki (I følge Norsk cøliakiforening) og så mange som tre av fire er udiagnostiserte, og at omtrent 60 % av pasientene med irritabel tarm blir klart bedre av en eliminasjonsdiett, (2) er det tydelig at det bør legges innsats i å finne ut av årsaken til mageplagene – de fleste får gjort noe med årsaken til at de har plager.

Sykdom kommer ikke av ingenting
Det er kanskje en selvfølge for mange at de aller fleste sykdomstilfeller ikke oppstår på grunn av ren uflaks, eller på grunn av at kroppen bare «velger» å feilfungere. Med andre ord: det er helt spesifikke miljømessige årsaker til at sykdom utvikles. Dersom disse årsakssammenhengene blir godt kartlagt vil potensialet for å finne en varig kur for den aktuelle sykdommen være stor.  Det synes imidlertid ikke som innstillingen om å finne de underliggende årsaker til sykdom er særlig fremtredende når det gjelder hvordan en del av medisinen praktiseres. Noen ganger er grunnen til dette at det ikke finnes gode årsaksrettede tiltak å sette inn, men det er vår oppfatning at mange pasienter kunne ha blitt utsatt for mer «gravearbeid» for å finne ut av hvorfor kroppen ikke fungerer som den skal.

 
Referanser
1. Brian Rafferty et al., “Cultivation of Enterobacter Hormaechei from Human Atherosclerotic Tissue,” Journal of Atherosclerosis and Thrombosis 18, no. 1 (2011): 72–81.
2. G F Stefanini et al., “Oral Cromolyn Sodium in Comparison with Elimination Diet in the Irritable Bowel Syndrome, Diarrheic Type. Multicenter Study of 428 Patients,” Scandinavian Journal of Gastroenterology 30, no. 6 (June 1995): 535–541.