Antioksidanter i mat: Gir det deg noen helseeffekt?

Bilde av antioksidanter

Det kan være stor forskjell på hva som skjer i et laboratorium og hva som skjer i menneskekroppen.

Antioksidanter beskytter oss mot såkalte frie radikaler og er helt nødvendige for at kroppen skal fungere som den skal. Men visste du at kroppen selv produserer frie radikaler for å drepe mikrober og kreftceller, og at dannelse av frie radikaler under trening bidrar til å gi oss positiv effekt av treningen? Og, visste du at kroppen selv – ikke maten – bidrar med mesteparten av vår antioksidantkapasitet?

Dårlig opptak av antioksidanter fra mat og kosttilskudd
Opptaket fra tarmen av ulike stoffer i maten varierer sterkt. Mesteparten av C- og E-vitaminene du inntar tas opp i blodet fra tarmen. Dessuten vedvarer effekten på antioksidantforsvare av disse vitaminene i mange timer og dager etter at de er tatt opp i blodet.

Situasjonen er imidlertid en helt annen for ikke-vitamin-antioksidanter fra frukt, bær, grønnsaker og kosttilskudd. Slike antioksidanter (for det meste såkalte flavonoider) når en maksimalkonsentrasjon i blodet etter inntak som er 10 – 1000 ganger lavere enn for eksempel det C-vitaminnivået man har om man har et gjennomsnittlig kosthold.(1) Blodkonsentrasjonen av flavonoidene faller også raskt etter inntak.

Noe av de ”forsvunne” flavonoidene kan gjenfinnes utenfor blodbanen og gjøre nytte der, men det meste blir raskt fanget opp av leveren for nedbrytning og omdanning til produkter som lettere kan skilles ut med nyrene.

Likevel økning i antioksidantforsvaret
Selv om absorpsjonen og livslengden til flavonoidene i blodbanen er lav, ser man som regel en klar økning i den totale antioksidantkapasiteten etter inntak av flavonoidrike matvarer. Hvordan kan det henge sammen?

For det første er den økningen som ses nesten uten sammenheng med hvilken antioksidantkapasitet de enkelte matvarene har når de testes utenfor menneskekroppen (in vitro). Det vil for eksempel si at øl (som inneholder relativt lite antioksidanter) ikke skiller seg vesentlig fra blåbær (som inneholder relativt mye antioksidanter) i hvilken blodbaneantioksidantkapasitet inntak av matvarene gir. For det andre inneholder antioksidantrike matvarer ofte andre stoffer som indirekte øker antioksidantkapasiteten. Eksempler på dette er fruktose, sukrose, sorbitol og methylxantiner.(2) Disse stoffene gir økning i urinsyre i blodet. Urinsyre har antioksidantegenskaper og synes blant annet derfor å være en stor del av grunnen til at inntak av disse matvarene gir økt antioksidantkapasitet i blodet.(2)

Lite dokumentasjon på at antioksidanter fra maten beskytter mot sykdom
Det har vært gjennomført en rekke store studier på effekten av ulike vitaminer med antioksidantegenskaper med hensyn til deres eventuelle sykdomsforebyggende effekt, blant annet på hjerte-karsykdom. Samlet sett viser studiene på hjerte-karsykdom ingen klar fordel av antioksidanttilskudd.(3)  Det har imidlertid ikke manglet på forsøk på forklaringer på hvorfor tilskuddene ikke ga noen effekt: Enten skal dosene av antioksidanter ha vært for små, antioksidantene skal ha blitt gitt for sent i sykdomsprosessen eller i for kort tid, antioksidantene antas å fungere mye bedre når de gis sammen med riktige doser av andre antioksidanter (ulike antioksidanter ”samarbeider”), samt flere andre grunner. Mange av disse ankepunktene kan være forklaringer på manglende effekt, men status per i dag er at forskningen ikke har klart å komme fram til at tilskudd av antioksidanter hjelper når det gjelder forebygging av hjerte- og karsykdom. Bildet er også tilsvarende for kreft.(4)

Når det heller ikke finnes godt underbyggede hypoteser for hvordan antioksidanter er ment å beskytte mot sykdom (se senere), synes det å være få grunner til å ta tilskudd av antioksidanter i håp om at det gir en allmenn beskyttelse mot sykdom. Det er også slik at bruk av antioksidanter ikke er uten risiko, i det minste teoretisk. Blant annet kan høye doser av enkelte antioksidanter gi den motsatte effekten av å beskytte mot oksidering, det vil si, de kan gi prooksidative effekter.(5)

Men bildet er ikke helt svart/hvitt. Om sykdom først er utviklet, eller ernæringsstatus hos et individ er relativt dårlig finnes det flere eksempler på at ”antioksidantvitaminer” og til dels ”antioksidantmineraler” kan gi bedring i markører som er relatert til sykdomsprosesser eller funksjonsevne.(6-10) Imidlertid finnes det også her foreløpig lite data på harde endepunkter, det vil si holdepunkter for at tilskuddene gir reduksjon i komplikasjoner/følgeeffekter av en sykdom.

Men, antioksidantrike matvarer ER sunne!
Selv om det synes usikkert om antioksidanter fra mat har en sykdomsforebyggende effekt (i det minste for dem som ikke har klare næringsstoffmangler fra før) betyr det langt i fra at antioksidantrike matvarer ikke vil være bra for helsen. Antioksidantrike matvarer er som regel rike på andre nyttige stoffer, eller inneholder lite av forskjellige uheldige stoffer sammenlignet med en rekke andre matvarer. Stoffer fra blåbær, vin, epler, brokkoli og mange flere matvarer kan blant annet påvirke genreguleringen, påvirke tarmfloraen og virke hemmende på veksten av bakterier, sopp og virus. Blåbærekstrakt (anthocyaniner) har for eksempel vist seg å forebedre blodårefunksjonen, redusere betennelse og redusere blodtrykket.(11) En annet eksempel er rødbeter. Rødbeter er rikt på nitrat, noe som kan gi bedre blodgjennomstrømning der blodet trengs mest til en hver tid, og gi en reduksjon i blodtrykket.(9) Det finnes en lang rekke slike eksempler fra andre matvarer.

Vil den optimale antioksidantblandingen likevel hjelpe? 
La oss nå si at studiene som er gjennomført med hensyn til effekter av antioksidanter på forebygging av sykdom ikke har vært gjennomført på en særlig god måte, vil framtidens optimale antioksidantkombinasjon, gitt i riktige doser, kunne gi gode effekter? Dette spørsmålet er det selvfølgelig vanskelig å gi noe sikkert svar på, men indikasjoner på svaret kan vi få fra kunnskap om hva som er de grunnleggende årsakene til at sykdom utvikles. Når det gjelder antioksidanter kan følgende spørsmål stilles: Er oksidativt stress nært forbundet med sykdom? Spiller oksidativt stress en sentral rolle i selve sykdomsutviklingen?

Alle, eller i det minste et stort flertall av sykdommer man kan pådra seg i løpet av livet, er forbundet med inflammasjon/betennelse. Inflammasjon er igjen forbundet med økt oksidativt stress/økt mengde frie radikaler. Det er dermed mulig at det som forårsaker at kroppen reagerer med å skape inflammasjonsprosesser er det som er den egentlige årsaken til kroniske sykdommer, mens oksidativt stress bare er en følgeeffekt. Eller det kan være slik at oksidativt stress er forårsaket av andre prosesser enn inflammasjon også, som på en eller annen måte er forbundet med den eller de underliggende/direkte årsakene til sykdom. Per i dag synes det ikke å foreligge holdepunkter for at oksidativt stress spiller en selvstendig rolle i utvikling av sykdom. (Dette betyr ikke at oksidativt stress ikke er med på å ødelegge strukturer i cellene våre, i det minste midlertidig. Spørsmålet er om en økning i oksidativ beskyttelse vil gi en totaleffekt på kroppen som er positiv.)

Konklusjon
Spis mye grønnsaker, bær og andre matvarer som er rike på antioksidanter, men ikke vær for sikker på at antioksidantene i maten har noe med helseeffektene du får av å innta matvarene.

Referanser

  1. Silvina B Lotito og Balz Frei, «Consumption of flavonoid-rich foods and increased plasma antioxidant capacity in humans: cause, consequence, or epiphenomenon?», Free Radical Biology & Medicine 41, nr. 12 (desember 15, 2006): 1727–1746.
  2. Ibid.
  3. Deepak P Vivekananthan mfl., «Use of antioxidant vitamins for the prevention of cardiovascular disease: meta-analysis of randomised trials», Lancet 361, nr. 9374 (juni 14, 2003): 2017–2023.
  4. Michael Goodman mfl., «Clinical trials of antioxidants as cancer prevention agents: past, present, and future», Free Radical Biology & Medicine 51, nr. 5 (september 1, 2011): 1068–1084.
  5. R G Berger mfl., «Antioxidants in food: mere myth or magic medicine?», Critical Reviews in Food Science and Nutrition 52, nr. 2 (2012): 162–171.
  6. Mohammad Afkhami-Ardekani og Ahmad Shojaoddiny-Ardekani, «Effect of vitamin C on blood glucose, serum lipids & serum insulin in type 2 diabetes patients», The Indian Journal of Medical Research 126, nr. 5 (november 2007): 471–474.
  7. G Paolisso mfl., «Daily vitamin E supplements improve metabolic control but not insulin secretion in elderly type II diabetic patients», Diabetes Care 16, nr. 11 (november 1993): 1433–1437.
  8. Yanna Zhu mfl., «Purified anthocyanin supplementation improves endothelial function via NO-cGMP activation in hypercholesterolemic individuals», Clinical Chemistry 57, nr. 11 (november 2011): 1524–1533.
  9. Pricilla Regina Oliveira Fernandes Fernandes mfl., «Vitamin C restores blood pressure and vasodilator response during mental stress in obese children», Arquivos brasileiros de cardiologia 96, nr. 6 (juni 2011): 490–497.
  10. Stuart Brody mfl., «A randomized controlled trial of high dose ascorbic acid for reduction of blood pressure, cortisol, and subjective responses to psychological stress», Psychopharmacology 159, nr. 3 (januar 2002): 319–324.
  11. Leonardo F Ferreira og Bradley J Behnke, «A toast to health and performance! Beetroot juice lowers blood pressure and the O2 cost of exercise», Journal of Applied Physiology (Bethesda, Md.: 1985) 110, nr. 3 (mars 2011): 585–586.

Denne artikkelen ble først publisert i 2014.