Hvordan få barna til å spise sunt, – uten protest

Barn som spiser, matvaner

Hvis du har barn som har etablert en del usunne matvaner og ønsker å få dem til å spise sunnere, kan disse tipsene hjelpe. 

Barn kommer i alle varianter og størrelser. Noen er tynne, kresne og småspiste. Andre er nysgjerrige på all mat og alltid sultne. Noen legger på seg lett og andre kan spise nesten hva det skal være uten at det har noe å si for vekten. Akkurat som med voksne. Barn er heldigvis svært tilpasningsdyktige, og deres matpreferanser er blant annet et produkt av det de har blitt servert. Barn som er eldre enn to-tre år er sanssynligvis svært bevisste på hva de ønsker å spise eller hva de liker og ikke liker. Det kan være en utfordring å endre matvaner hos så store barn, og tid er en suksessfaktor.

Gradvis introduksjon

Å introdusere nye retter til middag bør skje gradvis. En splitter ny ukesmeny fungerer nok ikke så godt for barn. Du vet hva barna dine liker, og kan derfor bevisst velge å introdusere noe nytt som du tror vil falle i smak. Liker barnet kylling, vil kalde kyllingvinger i matboksen ved siden av brødskiven trolig være populært.

Overrask med noe positivt, da vil de trolig være mer positivt innstilt og nysgjerrig på hva det neste blir. Vent heller med det du tror er mer utfordrende, slik at barna ikke blir skeptiske til dine krumspring i matveien og ikke vil samarbeide.

God smak og fristende utseende motiverer

Helse er som regel ikke en motivasjonsfaktor for barn, og bør kanskje ikke nevnes i det hele tatt. Kroppsvekt er irrelevant å introdusere for barn i barneskolen. Smak og fristende utseende på maten er derimot det du må spille på overfor barn. Bruk fargesterke grønnsaker, det er som regel fristende. Mange barn liker bedre rå grønnsaker. Server ulike grønnsaker hver for seg i skåler eller på et stort fat, slik at de selv kan velge de typene de liker. Du kan også lage en dipsaus ved siden av. Bruk for eksempel dipmiks som er beregnet til å bruke til potetchips eller tilsvarende snacks og server det sammen med grønnsaker. Det er ofte populært.

Gutter kan være opptatt av å bli store og sterke, bli bedre i fotball eller slå kameraten sin på ski. Jenter som er aktive innen en idrett kan også være opptatt av å være i god form. Det kan brukes som en motivasjonsfaktor for å spise mer proteinholdig mat, grønnsaker og frukt for å få viktige vitaminer, eller spise mindre sukker og godteri fordi man blir slapp og sliten av det.

Ikke lag stort vesen ut av ny mat som introduseres

Det kan være lurt å ikke snakke så mye om at «nå skal du få smake på noe godt» eller «nå må du spise opp», «hvis du spiser opp middagen skal du få dessert» osv. Bare server maten dere har laget og ikke forvent noen reaksjon. Ikke press barna til å smake på ny mat hvis de ikke ønsker å smake.

Vil de ikke ha maten kan man si «Er du ikke sulten? – ok da kan du få gå fra bordet så spiser vi andre.» Litt større barn kan man stille litt større krav til enn barn under skolealder. Det er rimelig å forvente at de gradvis smaker på flere matvarer og at de innretter seg i større grad. Dersom du gir barna en mulighet til å ta en skive brød dersom de ikke liker middagen eller ønsker å smake på den, er slaget tapt.

Involver barna i matlaging

Noen velger å ta barna med i matlagingen. Dette kan lettere la seg gjennomføre i helgene når de fleste har mer tid. Dersom dere har et utvalg retter dere kunne tenke dere å prøve, kan barna være med på å velge ut hvilken rett som skal forsøkes først.

Deltakelse i matlaging virker også som en motivasjon til å smake på noe nytt for noen barn. Her må man prøve seg frem til det som kan fungere i deres familie. Ved å la barna delta i planlegging, innkjøp og matlaging kan de lære mye om kosthold, hvorfor man skal spise sunt, hvor mye ting koster, hvordan man tilbereder ulike matretter og de vil etter hvert bli selvstendige unge mennesker som kan ta vare på seg selv og sin egen helse.

Matboksmat og mat etter skolen

Brødmat blir ofte protein- og fettfattig og lite næringstett. I matboksen kan du begynne med å legge til noe mer proteinholdig mat som ostebiter, et kokt egg, kald omelett, kyllingvinger eller karbonader. Det er garantert sukess. Grønnsaker kan du også snike inn, og noen nøtter eller mandler. Så kan du redusere antall brødskiver gradvis.

Alternativt kan du gå over til en annen brødtype, og lage tykkere lag med pålegg av kjøtt, fisk og ost eller egg. Er barna deres glad i middagsmat, finnes det ikke noe mer lettvint enn å lage litt ekstra til middag. La det stå igjen et par porsjoner som de kan varme opp etter skolen, eller dersom det ikke blir tid til å lage middag før de skal ut på fritidsaktiviteter. Kanskje du kan lage et tapasfat til barnet ditt: Legg grønnsaker, nøtter, oliven, druer, oste- og skinkebiter på en tallerken og la barnet plukke det det vil ha.

Vær bevisst på hva du vil at barnet ditt skal spise – fra før det blir født

For deg som leser dette, og ikke har barn ennå eller har spedbarn, så vær klar over at du kan gjøre mye for å forme ditt barns smakspreferanser og matvaner. Det krever at du er bevisst som forelder. Det er dumt å begynne å lage spesiell barnemiddag. Lag vanlig sunn mat og forvent at barna også spiser dette uten noen diskusjoner. Vil de ikke alltid ha de grønnsakene dere har laget så får de ta kjøtt og poteter, kanskje de vil smake neste gang dere har disse grønnsakene. Det at et barn ikke liker blomkål en dag når det er 2 år, betyr ikke at barnet ikke liker blomkål når det er 2 ½ år eller 4 år. Så bare lag det dere ønsker at barna etter hvert skal like. De fleste barn liker heller ikke blåskimmelost, røkelaks, surkål osv når de er små, men så plutselig en dag er dette helt topp. Vi utvikler oss i matveien når vi stadig introduseres for nye smaker og nye retter.

I mange hjem er det blitt slik at de voksne i mange år lager «barnemat» til middag. Mat som de vet at alle vil spise slik at de skal slippe å lage flere middager. Hva har skjedd underveis? Hvorfor har det blitt slik? Er foreldrene fornøyde med kostholdet sitt og med kostholdet til barna? Etablerer de gode vaner for barna og for seg selv? Når har de tenkt til å begynne å lage normal mat igjen? Er det barnas skyld- eller er det foreldrenes skyld? Mange spørsmål og trolig mange svar. Men barn har ikke kunnskap om ernæring eller vet hva kroppen faktisk trenger. Det er derfor foreldrenes ansvar at barna får i seg riktig og sunn mat slik at barna vokser og holder seg friske og sunne i den grad det er mulig å påvirke.