Hypothyreose og kosthold (del 1)

Skrevet av: Lege Lana Pocekaj og naturopat og ernæringsveileder Åse Noraker

Her får du en oversikt over hva du bør tenke og ikke tenke på når det gjelder kosthold for deg som har stoffskiftesykdom

KOSTHOLD OG OPPTAK AV MEDISINER

Opptak i tarmen av stoffskiftemedisiner kan bli svekket med alder, faste, visse mage- og tarmsykdommer (1), samtidig bruk av noen medisiner som f.eks. syrehemmere (1) eller ved inntak av visse matvarer (1,2,3).

For å oppnå best mulig opptak av medisinens virkestoffer, anbefales det at stoffskiftemedisiner ikke tas samtidig med mat. Det optimale er å ta medisinene med et glass vann omtrent 30 minutter før eller omtrent to timer etter måltid.

Vær spesielt oppmerksom på tidspunkt for inntak av matvarer som:

  • Fiberrike matvarer
  • Soya
  • Melk
  • Kaffe (2)
  • Druer, papaya (2)
  • Kosttilskudd som inneholder jern (1) og/eller kalsium (2) eller medisiner som inneholder disse mineralene.

GOITROGENE MATVARER

«Goitrogen» er et medisinsk begrep som brukes for å beskrive stoffer som forstyrrer funksjonen av skjoldbruskkjertelen. Selve ordet kommer fra «goitros» som er det latinske navnet for struma, som betyr forstørrelse av skjoldbruskkjertelen.

Noen legemidler og kjemiske giftstoffer er de mest kjente goitrogene stoffene, men mat kan også inneholde disse (4). Goitrogene matvarer er en samlebetegnelse på matvarer som hemmer produksjonen av stoffskiftehormoner. Det er noe uenighet om det er nødvendig eller ikke å redusere på mengden goitrogene matvarer, og i tilfellet hvilken mengde som er ok. Selv om mengden stoffskiftehormoner kan bli hemmet betyr ikke det at mengden stoffskiftehormoner blir for lav – skjoldbruskkjertelen kan kompensere for dette i de fleste tilfeller. 

Mesteparten av forskningen på sammenhengen mellom mat og skjoldbruskkjertelens funksjon kommer fra dyrestudier. I disse studiene har fokuset vært på kålarter (plantefamilien Brassica) som inkluderer brokkoli, rosenkål, kål, blomkål og sennep. Samt grønnsaker fra nepefamilien inklusiv raps og rapsolje.

Det vi vet, er at mye av de goitrogenene stoffene fjernes/inaktiveres ved koking og behandling av matvaren. Dette innebærer at det ikke er noe problem å spise varmebehandlede grønnsaker fra kål- eller nepefamilien, men at det derimot kan finnes større mengder goitrogene stoffer i juicer og rawfood.

Ellers er det verd å merke seg at når det gjelder oversikter over goitrogene matvarer, spenner disse seg fra matvarer med lite goitrogener til matvarer med mye goitrogener, uten at vi er helt sikre på eksakt innhold.

Mange av de goitrogene matvarene er også rike på sunne plantestoffer/antioksidanter, prebiotiske stoffer (mat til tarmfloraen) og andre gunstige næringsstoffer. Det finnes med andre ord flere grunner til å beholde disse matvarene i kosten. Mye tyder på at det egentlig kun er ved jodmangel en bør være forsiktig med goitrogene matvarer, og da er det vel bedre å optimere jodstatusen? Samtidig er det viktig å være klar over at mange av oss har for lave verdier av jod.

For de av pasientene som har en etablert hypotyreose, det vil si ikke lenger en fungerende skjoldbruskkjertel, er ikke goitrogenproblematikken like aktuell.

Goitrogene matvarer:

Korn og belgfrukter

Hirse*
Soya

Grønnsaker

Afrikansk kassava/maniok
Babassu (en palme med kokosnøttfrukt som finnes i Brasil og Afrika)
Bok Choy
Brokkoli
Kål – alle typer
Nepe
Raps (kaldpresset olje)
Reddiker*
Spinat*
Søtpotet *

Krydder

Sennepsfrø

Frukt og bær

Fersken*
Jordbær *
Pærer *

Nøtter, frø og kjerner

Peanøtter (5) *
Pinjekjerner *

* = antas å inneholde liten mengde av goitrogene stoffer

Les mer om goitrogener fra maten hos dem med stoffskiftesykdom her

SOYA

Det foreligger en god del studier av de potensielle helsemessige fordelene av isoflavoninntak i form av soyabønner og soyaprodukter (som tofu eller tempeh). Beintetthet, hjerte og karsykdommer og forebygging av kreft, er blant de områdene som har blitt studert. Resultatene er blandede og eksisterende data er utilstrekkelig til å støtte de fleste av de foreslåtte helsemessige fordelene av å innta soyaprotein eller isoflavoner (studie fra 2008). (8)

Det er også blitt forsket på om isoflavoner kan ha en potensiell negativ effekt på skjoldbruskkjertelen. For det første har isoflavoner vist seg å innvirke på aktiviteten til tyroid peroksidase (TPO). TPO er et enzym som bidrar til å feste jod til en aminosyre som heter tyrosin. Denne jod-tyrosin kombinasjonen danner grunnlaget for produksjonen av tyreoideahormoner. Hvorfor isoflavoner er i stand til å forstyrre TPO-aktiviteten er ikke fullt ut forstått, men det viser seg at den reduserer aktiviteten uten å påvirke nivået av stoffskiftehormoner, verken struktur eller størrelse. (6)

For det andre viser forskningen at jodopptaket i skjoldbruskkjertelen kan bli forstyrret av isoflavoner. Funnene gir imidlertid ikke indikasjon på at friske folk med et adekvat jodinntak får negativ påvirkning av skjoldbruskkjertelen dersom de bruker soya/isoflavoner i kosten.

Enkelte studier tyder på at soyaprodukter, ved å hemme opptaket, kan gi stoffskiftepasienter økt behov for medisiner.  

Det er fortsatt en teoretisk mulighet for, basert på in vitro og dyreforsøk, at for personer med nedsatt skjoldbruskkjertelfunksjon og/eller som har et lavt jodinntak, kan soyaprodukter øke risikoen for å utvikle klinisk hypotyreose. Det er derfor viktig for soyaforbrukere å sørge for at jodinntaket deres er tilstrekkelig. (7)

SELEN

Selen er viktig for oss på mange måter. Den er en kraftig antioksidant og dermed viktig for immunforsvaret. Selen inngår i glutation peroksidase som er et enzym som inaktiverer frie radikaler og beskytter bl.a. tyroidea mot oksidativt stress (16). Dette er viktig for å forebygge tyroidea mot betennelse og autoimmun sykdom som bl.a. Hashimotos sykdom. Hashimotos er den vanligste årsaken til hypotyreose.

Selen er viktig for produksjonen av aktive stoffskiftehormoner gjennom deiodinase-systemet. Ellers er selen også en viktig bestanddel i forskjellige andre enzymer.

Selen er toksisk i høye doser, det vil si at inntak over 400 mcg bør unngås.

Funn av selenmangel ses oftere hos de som har følgende diagnoser: Hypotyreose, autoimmun tyroideasykdom (AIT), struma, subklinisk hypotyreose eller Graves sykdom, viste en studie fra Kina (9).

Hos friske mennesker uten stoffskifteproblemer viser det seg at et økt inntak av selen gjennom tilskudd gir lavere nivå av tyroideahormon (lavere TSH og FT4) (10), men at det helsemessig har moderat effekt med ikke noe særlig virkning eller konsekvenser.

For de som har autoimmun tyreoideasykdom (AIT), har det vist seg at økt tilskudd av selen kan redusere nivået på anti-TPO (11,12), men at det ikke gir noen bedring av livskvalitet, ingen effekt på endring av tyroideahormon nivå, og heller ingen endring av ultralydstatus (13).

Selenrike matvarer:

  • Paranøtter – en klar nr. 1!
    • 5 paranøtter gir 200 mcg selen
  • Fisk og skalldyr
  • Kjøtt og innmat (lever, nyre)
  • Fullkorn dyrket i selenrik jord
    • Jorda i Europa, inkludert Norge, er fattig på selen. Derimot er jordsmonnet i USA og Canada rikt på selen.

JOD

Jod er essensielt for produksjonen av de viktigste av skjoldbruskkjertelens hormoner; T4 (tyroksin) som inneholder fire jod-atomer og T3 (trijodthyronin) som inneholder tre jod-atomer. Når kroppen mangler jod og dens evne til å produsere tyreoideahormoner blir svekket, vokser kjertelen i et forsøk på å opprettholde kroppens behov for skjoldbruskkjertelhormoner.

Dosering

Jodbehovet varierer med hensyn til alder.  WHO anbefaler (14):

  • Fra 9-14 år: 120 mcg jod daglig
  • Fra 14 år og voksne (både kvinner og menn): 150 mcg jod daglig
  • Gravide: 220 mcg jod daglig
  • Ammende: 290 mcg jod daglig

For høyt inntak, dvs. over 1000-2000 mcg, er derimot skadelig og kan gi hypertyreote symptomer, aktivere latent hypotyreose eller hypertyreose eller øke tendens til autoimmun tyroidea sykdom (AIT) og struma (15).

Jodrike matvarer

  • Hvit fisk og skalldyr
  • Melk og melkeprodukter
  • Egg
  • Vanlig salt er tilsatt jod
  • Tang og tare (kan inneholde veldig store mengder)

 

Kilder:
  1. Clin Ther. 2017 Jan 30. pii: S0149-2918(17)30038-3. doi: 10.1016/j.clinthera.2017.01.005. [Epub ahead of print]Factors Affecting Gastrointestinal Absorption of Levothyroxine: A Review. Skelin M1Lucijanić T2Amidžić Klarić D3Rešić A4Bakula M5Liberati-Čizmek AM5Gharib H6Rahelić D2.
  2. (Eur Rev Med Pharmacol Sci. 2014;18(4):451-6.Levothyroxine absorption in health and disease, and new therapeutic perspectives.Ianiro G1Mangiola FDi Rienzo TABibbò SFranceschi FGreco AVGasbarrini A.)
  3. ( Thyroid. 2011 May;21(5):483-6. doi: 10.1089/thy.2010.0296. Absorption of levothyroxine when coadministered with various calcium formulations. Zamfirescu I1Carlson HE.)
  4. Brent GA. Environmental Exposures and Autoimmune Thyroid Disease. Thyroid 2010 July; 20(7): 755—761. doi: 10.1089/thy.2010.1636
  5. Indian J Exp Biol.2015 Mar;53(3):143-51. Synergic actions of polyphenols and cyanogens of peanut seed coat (Arachis hypogaea) on cytological, biochemical and functional changes in thyroid. Chandra AKMondal CSinha SChakraborty APearce EN.
  6. (Daniel R. Doerge and Daniel M. Sheehan, Goitrogenic and Estrogenic Activity of Soy Isoflavones,Environmental Health Perspectives, Volum 110, Supplement 3: 349-353, Junie 2002)
  7. Thyroid. 2006 Mar;16(3):249-58. Effects of soy protein and soybean isoflavones on thyroid function in healthy adults and hypothyroid patients: a review of the relevant literature. Messina M1Redmond G.
  8. J Nutr.2008 Jun;138(6):1244S-9S. Health effects of soy protein and isoflavones in humans.Xiao CW1.
  9. J Clin Endocrinol Metab.2015 Nov;100(11):4037-47. doi: 10.1210/jc.2015-2222. Epub 2015 Aug 25.Low Population Selenium Status Is Associated With Increased Prevalence of Thyroid Disease. Wu Q1, Rayman MP1, Lv H1, Schomburg L1, Cui B1, Gao C1, Chen P1, Zhuang G1, Zhang Z1, Peng X1, Li H1, Zhao Y1, He X1, Zeng G1, Qin F1, Hou P1, Shi B1.
  10. Eur J Endocrinol.2015 Jun;172(6):657-67. doi: 10.1530/EJE-15-0069. Epub 2015 Mar 4. Does selenium supplementation affect thyroid function? Results from a randomized, controlled, double-blinded trial in a Danish population. Winther KH1Bonnema SJ2Cold F2Debrabant B2Nybo M2Cold S2Hegedüs L2.
  11. Endokrynol Pol. 2016;67(6):567-571. doi: 10.5603/EP.2016.0064. Selenium supplementation could restore euthyroidism in subclinical hypothyroid patients with autoimmune thyroiditis. Pirola IGandossi EAgosti BDelbarba ACappelli C1.
  12. Thyroid.2007 Jul;17(7):609-12. Effects of 12 months treatment with L-selenomethionine on serum anti-TPO Levels in Patients with Hashimoto’s thyroiditis. Mazokopakis EE1Papadakis JAPapadomanolaki MGBatistakis AGGiannakopoulos TGProtopapadakis EEGanotakis ES.
  13. Trials.2014 Apr 9;15:115. doi: 10.1186/1745-6215-15-115. The chronic autoimmune thyroiditis quality of life selenium trial (CATALYST): study protocol for a randomized controlled trial.Winther KH1Watt TBjørner JBCramon PFeldt-Rasmussen UGluud CGram JGroenvold MHegedüs LKnudsen NRasmussen ÅKBonnema SJ.
  14. World Health Organization. United Nations Children’s Fund & International Council for the Control of Iodine Deficiency Disorders. Assessment of iodine deficiency disorders and monitoring their elimination. 3rd ed. Geneva, Switzerland: WHO, 2007.
  15. Int J Mol Sci.2014 Jul 21;15(7):12895-912. doi: 10.3390/ijms150712895. Iodine excess as an environmental risk factor for autoimmune thyroid disease. Luo Y1Kawashima A2Ishido Y3Yoshihara A4Oda K5Hiroi N6Ito T7Ishii N8Suzuki K9.
  16. J Clin Endorinol Metab 2010  95: 5180-5188