Balderklinikken - Naturlig friskere
  • Hjem
  • Bestill time
  • Priser
  • Tjenester
      • Akupunktur
      • Mindfulness
      • Homeopati
      • Lege
      • Ernæring
      • Gynekologi
      • Psykiatri
      • Helsecoach
      • Balder apotek
  • Symptomer
  • Balderbloggen
  • Kurs
  • Om klinikken
    • Kontakt
    • Team Balder
    • Baldermetoden
    • Priser
    • Presse
    • Personvern
    • Jobbe med oss?
  • Click to open the search input field Click to open the search input field Søk
  • Menu Menu

Tag Archive for: Author#Lana Pocekaj

HISTORIEN BAK BEHANDLING MED TØRKET THYREOIDEAEKSTRAKT

18. mai 2026/i Diverse/av Balderklinikken

De første forsøkene på behandling

Behandlingen av hypotyreose har en lang og spennende historie. Før moderne hormonbehandling fantes, var hypotyreose en tilstand man ikke kunne behandle særlig godt.

Hypotyreose ble først beskrevet på 1800-tallet, men fikk ikke navnet sitt med en gang. Selve ordet «hypotyreose» ser ut til å ha kommet i bruk rundt 1900–1905, og er dannet av «hypo-» som betyr mangel eller under, og «thyroid», som viser til skjoldbruskkjertelen.

På 1870- og 1880-tallet ble tilstanden beskrevet og navngitt som «myksødem» av William Gull i 1874 og senere mer systematisk av William Ord i 1878.Myksødem ble først beskrevet som en karakteristisk tilstand med tørr hud, væskeansamling, kuldeintoleranse, mental treghet og betydelig tretthet, uten at man visste at årsaken lå i skjoldbruskkjertelen.

Først da kirurger la merke til at pasienter som hadde fått fjernet hele skjoldbruskkjertelen utviklet de samme plagene, forsto man at det var selve mangelen på skjoldbruskkjertelvev som ga denne tilstanden. Dette skapte et tydelig behandlingsmål: hvis sykdommen skyldes tap av en spesifikk kjertel, måtte behandlingen forsøke å erstatte kjertelen eller dens funksjon.

I starten besto behandlingen av støtteterapi og pleie. Pasientene fikk blant annet varme bad, ro og opphold på institusjon, men dette påvirket ikke sykdomsforløpet, og mange forble fortsatt alvorlig syke eller døde. Denne erfaringen gjorde det etter hvert tydelig at symptomlindring ikke var nok; man måtte finne en måte å tilføre det kroppen manglet.

 

Fremveksten av behovet for substitusjon

Man forsøkte først behandling med transplantasjon. Biter av frisk thyreoidea fra donor ble transplantert under hud eller andre steder, men dette ga bare kortvarig bedring. Det ledet til hypotesen om at det ikke var selve vevet som overlevde og fungerte, men at pasienten midlertidig ble bedre ved å absorbere «juicen» – de løselige hormonene – fra donorkjertelen.

Parallelt prøvde man «thyroid feeding» – inntak av rå eller kokt thyreoideakjertel fra dyr som mat. Dette fungerte dårlig fordi man inntok bearbeidet kjertelvev, der hormonkonsentrasjonen var ujevn både fra dyr til dyr og fra bit til bit. Dosen ble derfor vanskelig å kontrollere; noen fikk for lite effekt, mens andre kunne få for mye.

Et viktig gjennombrudd kom i 1891, da den britiske legen George Murray behandlet myksødem med ekstrakt av skjoldbruskkjertel fra sau. Behandlingen ble først gitt som injeksjoner, men man oppdaget snart at den også virket peroralt. Thyreoideavevet ble da tørket, finmalt og presset til tabletter for enklere bruk. Dette viste at symptomer på lavt stoffskifte kunne bedres ved å tilføre stoff fra skjoldbruskkjertelen. I flere tiår etter dette var tørket thyreoideaekstrakt fra dyr standardbehandlingen. Behandlingen hadde god klinisk effekt, men en betydelig svakhet: hormoninnholdet kunne variere mellom tabletter og mellom produksjonsserier. Det gjorde behandlingen mindre presis og mer ustabil enn dagens preparater.

 

Diagnostiske metoder

På den tiden fantes verken kunnskap eller teknologi til å måle TSH, og man hadde heller ingen pålitelige metoder for å kvantifisere T3 og T4 i serum. TSH er et hypofysehormon som finnes i svært lave konsentrasjoner i blodet, og det var først med utviklingen av radioimmunologisk analyse (RIA) på slutten av 1960‑ og begynnelsen av 1970‑tallet at man fikk en tilstrekkelig sensitiv og spesifikk metode til å måle TSH. Frem til da måtte diagnosen stilles ved hjelp av mer indirekte markører.

På 1920‑ og 30‑tallet ble måling av basalmetabolisme (BMR) tatt i bruk som et viktig diagnostisk og terapeutisk verktøy. Skalaen ble kalibrert slik at normalområdet lå rundt 0%, mens uttalt hypotyreose ofte ga verdier omkring −40%.

Senere, da man erkjente at stoffskifte hormoner var jodholdige, ble serum proteinbundet jod (PBI) introdusert som den første biokjemiske markøren for tyreoidea-status. Fra 1950‑tallet var PBI den eneste laboratorietesten man hadde for å vurdere om pasienten hadde lavt, normalt eller høyt nivå av stoffskifte hormon. PBI hadde likevel klare begrensninger. Den reflekterte den totale mengden jod bundet til serumproteiner, ikke spesifikt T4 og T3, og ulike behandlingsregimer påvirket derfor PBI på ulik måte. Dette gjorde at verken BMR eller PBI kunne gi et helt presist bilde av pasientens hormonstatus, og resultatene måtte alltid tolkes i lys av klinikk og valgt behandling.

 

Fra ekstrakt til standardisert medisin

Tyroksin (T4-hormon) ble første gang isolert i ren form rundt 1914, og den kjemiske strukturen ble klarlagt omkring 1926. Noen år senere, i 1927, lyktes man med å lage syntetisk tyroksin, men den første varianten ble laget som en syreform som ble dårlig tatt opp fra tarmen. I 1949 kom en natriumsalt‑form av tyroksin (levotyroksin) som egnet seg til tablettbehandling og var kjemisk lik kroppens eget T4. Likevel var mange leger i starten tilbakeholdne med å gå helt over til behandling med bare T4, fordi de var redde for at pasientene skulle få for lite T3.

Den avgjørende endringen kom da man på 1960- og 1970-tallet påviste omdanning av T4-hormon til T3-hormon i kroppen hos pasienter uten egen skjoldbruskkjertel, samtidig som man fikk utviklet en presis metode for å måle TSH. Dette gjorde det mulig å justere behandlingen nøyaktig etter en god markør for stoffskiftet.

Bedre forståelse av kroppens regulering, lavere kostnader, jevnere tablettstyrke og økende misnøye med variasjonen i naturpreparatene, gjorde at behandling med levotyroksin gradvis ble førstevalg. Etter hvert ble det vanlig å justere dosen slik at TSH ble normalisert ved bruk av levotyroksin, og dette ble etablert som standardbehandling ved primær hypotyreose.

Dagens preparater av tørket skjoldbruskkjertelvev oppfyller USP‑kvalitetskravene og har derfor langt mer stabil styrke enn før 1980‑tallet. De er mer standardiserte enn de historiske dyreekstraktene, men når det gjelder presisjon og stabilitet over tid, regnes levotyroksinpreparater fortsatt som mer forutsigbare. Derfor er levotyroksin fortsatt hovedbehandlingen ved hypotyreose, mens kombinasjonsbehandling med desikerte thyroideaekstrakter bare brukes i utvalgte tilfeller.

Referanser

McAninch EA, Bianco AC. The history and future of treatment of hypothyroidism. Ann Intern Med. 2016;164(1):50–56. doi:10.7326/M15-1799. PMID: 26747302

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2026/05/Historie-bak.png 768 1408 Balderklinikken https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Balderklinikken2026-05-18 13:51:242026-05-19 10:07:59HISTORIEN BAK BEHANDLING MED TØRKET THYREOIDEAEKSTRAKT

MUSKELKRAMPER

4. mai 2026/i Diverse, Kosthold, Stress/av Balderklinikken

Kroppens bevegelse krever at musklene hele tiden skifter mellom å trekke seg sammen
(muskelkontraksjon) og å slappe helt av (muskelrelaksasjon), ofte med raske skiftninger.
Nervesystemet sender signaler til muskelcellene for å utløse kontraksjonen. Dette kan skje bevisst
når du for eksempel løfter en kaffekopp til munnen, eller helt automatisk og ubevisst når du går uten
å tenke over det. Men hva skjer når avslapningssignalet svikter? Da kommer krampene inn på
scenen.

Er muskelkramper bare en fiende – eller en smart alarmklokke?

Tenk deg musklene dine som en travel danselåt på repeat: kontraksjon – avslapning – kontraksjon –
avslapning. Akkurat som du ikke kan stå i spagat hele dagen, kan ikke musklene jobbe non-stop!
Derfor oppstår kramper: Muskelen klarer ikke å slappe av, det gjør vondt, den varsler oss, og tvinger
oss til å stoppe all bevegelse og alt vi hadde lyst til å gjøre. For det er akkurat det musklene ønsker:
tid til å slappe av!

Favorittsteder for muskelkramper:
  • Leggen (klassikeren – midt i nattens timer)
  • Lårbaksiden (setter hele beinet i forbudssone)
  • Fotbladet (når man prøver å krølle tærne)
Når leggene streiker etter fjellturen

Kramper kan komme når som helst på døgnet, men oftest om natten eller etter lengre fysisk
aktivitet når du starter bevegelse igjen – for eksempel når du går ut av bilen etter en lang fjelltur.
Varigheten varierer fra noen sekunder til flere minutter. Lengre kramper kan endre intensitet
underveis, og du kan ofte kjenne ømhet i muskelen etterpå.

Krampe-mysteriet avslørt

Muskelkramper har mange årsaker, her er de vanligste:
Muskeltretthet etter mye aktivitet, dehydrering fra for lite væske, og elektrolyttforstyrrelser er
hyppige årsaker. Eldre og gravide får ofte kramper, spesielt i leggene. Deretter finnes mange
sykdommer og tilstander som kan utløse kramper som: åreknuter, nedsatt sirkulasjon i beina,
dialysebehandling, alkoholmisbruk med leverskader, diabetes når behandling fører til for lavt
blodsukker, ubehandlet eller dårlig regulert stoffskiftesykdom (både hypo- og hyperthyreose).
En del legemidler kan gi muskelkramper som bivirkninger, blant annet vanndrivende medikamenter
(ofte pga. elektrolyttforstyrrelse), enkelte blodtrykksmedikamenter og kolesterolsenkende
medikamenter og andre.
Alvorligere tilstander som nervesykdommer (MS, ALS, Parkinson) kan gi muskelkramper, men her
finnes ofte andre tilleggssymptomer som vil tyde på at nevrologisk sykdom foreligger.

Krampeknapp: Av!

Muskelkramper går vanligvis over av seg selv før du rekker å gjøre noe. Noen ganger kan du
imidlertid lindre dem ved å strekke muskelen eller masse området. For noen hjelper det også å reise
seg og belaste foten. Hvile er viktig for å hindre at kramper kommer tilbake. Tøying etter trening har
derimot ikke vist noen klar forebyggende effekt. Ved hyppige kramper har vanlige smertestillende
ofte liten effekt. Smertestillende rekker sjelden å virke før kramper er over.

Musklene sier takk

Muskeltretthet: Reduser aktiviteten midlertidig, øk gradvis aktivitet og prioriter hvile.

Dehydrering/elektrolyttmangel: Tilfør væske og salt, særlig under aktivitet.

Magnesiummangel: Vurder tilskudd, spesielt om leggkramper under svangerskapet. Ved lavt
magnesiumnivå blir musklene lett overstimulert – de trekker seg lett sammen, men slapper ikke av
normalt.

Underliggende sykdom: Behandle årsaken.

Garrison SR et al. Magnesium for skeletal muscle cramps.Meta-Analysis Cochrane Database Syst Rev
2020;(9):CD009402.
nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/idrettsskader/muskelkrampe

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2026/05/Muskelkramper.png 768 1408 Balderklinikken https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Balderklinikken2026-05-04 11:20:282026-05-04 11:39:24MUSKELKRAMPER

Hypothyreose og kosthold (del 1)

28. mars 2017/i Stoffskifte/av Lana Pocekaj
Skrevet av: Lege Lana Pocekaj og naturopat og ernæringsveileder Åse Noraker

Her får du en oversikt over hva du bør tenke og ikke tenke på når det gjelder kosthold for deg som har stoffskiftesykdom

KOSTHOLD OG OPPTAK AV MEDISINER

Opptak i tarmen av stoffskiftemedisiner kan bli svekket med alder, faste, visse mage- og tarmsykdommer (1), samtidig bruk av noen medisiner som f.eks. syrehemmere (1) eller ved inntak av visse matvarer (1,2,3).

Les mer

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2017/03/fullsizerender-1.jpg 1080 1126 Lana Pocekaj https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Lana Pocekaj2017-03-28 11:29:432018-10-22 17:59:50Hypothyreose og kosthold (del 1)

Er du klar for din neste reise?

31. mars 2016/i Diverse/av Lana Pocekaj

Noen har nylig vært på påskeferie og nå nærmer det seg snart sommerferie. Det innebærer også tid for å reise for mange. Enkelte ganger kan en flytur føre til at vi opplever endringer i vår helsetilstand når vi ankommer feriedestinasjonen eller at vi kommer hjem i dårlig form.

Hva skjer egentlig med kroppen når vi er oppe i lufta og hvordan vi kan forberede oss på en lengre flytur?

Noen ganger er det umulig å forhindre at du blir syk eller skadet på reise. De fleste skader kan du ta forhåndsregler mot, samt at du kan forebygge mot de vanligste plagene (mygg stikk, solbrenthet ,muskel smerter, blemmer, reisediaré). Det kan være greit å ha et lite førstehjelpsskrin med seg på reisen som inneholder solkrem, krem mot kløe, salver for brannskader, probiotika som man tar før og under reisen (særlig til eksotiske land), et par Paracet tabletter, plaster, små bandasjer og multivitamin brusetabletter eller saltpulver (Om du reiser til varme strøk). For mer alvorlige plager er det greit å lese seg opp på hvor nærmeste legevakt eller annen medisinsk hjelp er å finne på ditt reisemål.

Hva skjer med kroppen din når du flyr, og hvordan forberede seg på best mulig måte for flyturen?

1. Mindre oksygen i kroppen. Oksygenet i blodet synker, noe som gjør deg søvnig.

Når man befinner seg over 3500 meter i lufta, absorberer blodet mindre oksygen. Da synker oksygennivået i kroppen. De fleste tilpasser seg godt til endringer i trykk, temperatur og oksygen på flyet. Men hos blant annet de som har pustevansker kan dette over tid føre til hypoxia eller oksygenmangel. Det er viktig at du opplyser flyvertinnen om dette og at du får oksygentilførsel eller at luftstrømmen økes. Tegn på hypoxia kan være svimmelhet, pustvansker, konsentrasjonsvansker og verkende ledd.

2. Flyet gjør deg dehydrert, huden mister fuktighet, øyne blir tørre.

Kroppen vår er laget for å være mest komfortabel mellom 40 og 60 prosent luftfuktighet. På flyet faller fuktigheten, noen ganger helt ned til 10 prosent. Dette kan føre til dehydrering. Tegn på uttøring er tørr hud, øyne, munn og slimhinner. Det kan føre til hodepine, tørste, redusert vannlating, forstoppelse og i alvorlige tilfeller lavt blodtrykk og rask puls. Alle disse tilstandene kan gjøre oss mer utsatte for smitte. For å bekjempe disse symptomene er det viktig å drikke mye vann (ca 1 dl vann hvert 15-20 minutt), både før og under flyturen bør man unngå alkohol, kaffe og te, brus eller andre væsker som virker vanndrivende. For å gjøre det behageligere på turen kan man ta med små pakker med hudkrem, øyedråper eller nesespray.

3. Hovne bein og blodpropp.

Jo lavere trykket i kabinen er, jo lavere er blodtrykket i kroppen. Dette påvirker blodsirkulasjonen. Det kan spesielt på lange flyreiser, føre til at du kan oppleve hevelse i føtter, ankler og legger. For å begrense hevelse, kan du bruke støttesokker og prøve å bevege deg hvert 30. minutt. I setet kan du bøye og strekke ut beina for å øke blodsirkulasjonen. Det er hjelpsomt å ta av skoene når du sitter, føttene kan nemlig øke opptil to skostørrelser. Det å bevege seg på flyet er særlig viktig for unngå risikoen for å utvikle blodpropp.

4. Fordøyelses endringer: Smaksløkene blir nummene, gass blir fanget.

På grunn av tørr flyluft som reduserer neseslim, og kabintrykksetting som fører til at slimhinnene hovner opp, blir vår smakssans svekket. Maten smaker mindre søtt eller salt. Når flyet stiger faller kabintrykket ned, og vil gass i tarmen utvides. Det kan bli trangt i magen og du kan få smerter og oppblåsthet. Dette kan man blant annet se på vannflasker man har med seg på flyet ved at de er litt utvidet, og at det slippes ut litt trykk når de åpnes. Hvis du har behov for å kvitte deg med noe overskudd av gass er det bare å sette i gang.

5. Vondt i ører eller tenner.

Svingninger i trykk påvirker også ørene i løpet av en flynedstigning. Røret som forbinder munnhulen med mellomøret og slipper luft inn og ut for å opprettholde øretrykket, reagerer ikke raskt nok. Dermed vil ikke luft kunne beveg seg igjennom. For å åpne røret og la luftstrømmen passere og gi øret normalt trykk, er det greit å svelge, gjespe eller bruke Valsalvas manøver (utføres ved å klemme neseborene og lukke munnen, samtidig som man presser luft opp i nesesvelgrommet).

Om du er forkjølet eller har bihulebetennelse, vil det være vanskelig åpne rørene på denne måten. Dette fører til at trommehinnen buler innover, noe som utløser økte smerter. I ekstreme tilfeller kan dette også føre til at trommehinnen sprekker. Noe som kan hjelpe er betennelsesdempende medisiner eller det å skylle nesa med fysiologisk saltvann 15 minutter før flyets nedstigning. Gass kan sette seg fast i andre hulrom også, som tenner, og forårsake tannpine og smerter i bihuler. Løsningen: Besøk tannlegen din før du flyr og oppretthold god oral hygiene i forkant av ferien.

6. Jetlag – Forberede kroppen for endringer i tidssone.

Når du flyr på tvers av tidssoner kan det ta kroppen litt tid å justere seg. Da kan vi oppleve ubehagelige plager som tretthet, søvnløshet, irritasjon, forvirring, redusert konsentrasjonsevne, hodepine m.m. Det anbefales at du prøver å gå til sengs tidligere et par netter før avreise hvis du reiser til øst, men hvis du reiser til vest, prøv å gå senere til sengs et par netter. Prøv å unngå å sove på flyet hvis det er dag på destinasjonen din, hvis det er natt, prøv å sove. Unngå å spise mat på flyet, siden det vanligvis serveres med en tidsplan som er i samsvar med den tidssonen du forlater, ikke den du kommer til. Hvis du er sulten, spis i henhold til destinasjonen du reiser til. Noen bruker sovetabletter for å prøve å lindre jet lag. Men enkelt ganger kan dette være farlig, fordi sovetabletter fører til mindre eller ingen kroppsbevegelser, og langvarig ubevegelighet under flyturen kan føre til blodpropp.

Bruk av antihistaminer frarådes siden de har en tendens til å tørke kroppen, og forverrer uttørring på flyet. Melatonin er hormonet kroppen naturlig skaper rundt den tiden du vanligvis går til sengs. Tabletter som inneholder melatonin bør ikke tas når du ønsker å sove, men når det er den nye sengetiden du prøver å få kroppen din til å tilpasse seg etter (feks bruke den etter ankomst til det nye reisemålet). Når det gjelder bruk av melatonin tabletter, anbefaler vi at du forhører deg med legen din, for å være sikker på at det er trygt for deg og om det er nødvendig for deg å bruke. Det finnes studier som viser at forskjellige doser melatonin ikke er noe bedre enn placebo ved for å hindre symptomer på jetlag. (1)

7. Andre faktorer å være oppmerksom på

Om du lider av høyt blodtrykk, uregelmessig hjerterytme, astma eller pustevansker bør du være spesielt oppmerksom på lange flyturer. Diabetikere som bruker insulin og de som er under behandling for søvnforstyrrelser bør diskutere bruken av medisiner med sin lege før de reiser.

Om du har for vane å dykke eller klatre på store høyder/dyp som ligger under eller over havnivå, bør du være ekstra oppmerksom på dette: Dykking kan være farlig for alle som flyr kort tid etter et dykk (ca 15 m under havet) eller har oppholdt seg på store høyder 48 timer før flyturen. Man kan få symptomer på flyet som hodepine, leddsmerter og pusteproblemer. Resultatet av dette kan til tross for beskjedne høyder, være dødelige. Hvis du føler deg dårlig på flyet er det viktig at du umiddelbart kontakter flybesetningen. For å unngå stress og panikk på flyet bør du planlegge reisen godt og ta høyde for punktene over før du reiser. Slik får du en hyggelig og sikker reise.

God tur!

(1): Petrie K, Dawson AG, Thompson L, Brook R. A double-blind trial of melatonin as a treatment for jet lag in international cabin crew. Biol Psychiatry 1993; 33:526-530.

https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2016/03/116dc05a.jpeg 1080 1620 Lana Pocekaj https://balderklinikken.no/wp-content/uploads/2018/09/Balderlogo.png Lana Pocekaj2016-03-31 15:27:282019-01-31 16:16:28Er du klar for din neste reise?

Kategorier

  • Aktuelt
  • Akupunktur
  • Coaching
  • Diverse
  • Fysikalsk behandling
  • gynekologi
  • Karusell
  • Kosthold
  • Kurs
  • Mage/Tarm
  • Mindfulness
  • Osteopati
  • Stoffskifte
  • Stress

Balderklinikken

Munchs gate 7
0165 Oslo

Telefon: +47 22991700 

Epost: post@balderklinikken.no

Personvernerklæring

  • facebook

Åpningstider

Klinikken : 

NB: Laboratoriet har egne åpningstider (se lenger ned på siden)

Ordinære åpningstider for behandlinger:

Man- Fredag : 08:00 – 20: 00

Resepsjonen/Telefon er åpen:

Man/Ons/Torsdag : 08:00 – 17: 00

Tirs/Fredag:              08:00 – 16:00

Meld deg på nyhetsbrev

Laboratoriet’s  åpningstider: 

Mandag/onsdag og torsdag: kl. 08.30-15.00

Tirsdager: kl 08.30 – 13.00 og 14.00 – 15.00 ( stengt mellom 13-14)

Fredag ( og dager før helligdager) : kl. 08:30-12:00

Maps were disabled by the visitor on this site. Click to open the map in a new window.
© Balderklinikken 2018 | Utviklet av New Element
  • Hjem
  • Bestill time
  • Priser
  • Tjenester
  • Symptomer
  • Balderbloggen
  • Kurs
  • Om klinikken
Scroll to top Scroll to top Scroll to top
X
X