Aktuelt Arkiv - Side 3 av 3 - Balderklinikken

Er omlegging til vegansk kosthold en «Game changer»?

29. februar 2020/i Aktuelt/av Inge Lindseth

Det har vært mye «kirsebærplukking» og følelser i debatter om vegan- og vegetarkosthold og helseeffekter

Vi lever i en verden hvor kjøtt, fisk og fugl ofte blir produsert med dårlig dyrevelferd, og vi bruker mer av jordas ressurser enn det som er bærekraftig. Av disse grunnene er det ingen tvil om at reduksjon i inntak av animalsk mat og til dels sjømat vil være bra. Men er det et poeng å ta den helt ut – å bli vegetarianer eller veganer? Og er det sunnere?

Her får du først og fremst lese om noen – forhåpentligvis – oppklarende poenger om helserelaterte aspekter. Det tas utgangspunkt i den aktuelle dokumentaren Game Changers for å belyse temaet.

Game Changers

The Game Changers on Netflix Canada Mange har fått med seg Netflixdokumentaren Game Changers – der blant annet Arnold Schwarzenegger og kampsportutøveren James Wilks uttaler seg.

Dokumentaren forteller om veldig sterke og raske idrettsutøvere som er veganere eller vegetarianere, og hvordan de ikke bare klarte seg like bra som før de endret kostholdet, men hvordan mange av dem etter sigende både følte seg bedre og presterte bedre i sine idretter. Den trekker også fram hva dagens måte å produsere animalske produkter på og den høye mengden animalske produkter vi spiser gjør med våre økosystemer.

Dokumentaren er proft laget med hensyn til dramaturgi og hvilke personligheter de har fått med seg. Den får tydelig fram en del misforståelser som mange kan ha om det å være vegetarianer, og minner oss på at kjøttforbruket globalt sett må ned. Vi blir også kjent med noen av verdens sterkeste kvinner og menn som får fram poenget om at det er nok proteiner i et bra sammensatt vegansk kosthold til å bli veldig sterk. Den hinter også om hvilken kraft det ligger i å ha et bra kosthold når det gjelder fysisk prestasjonsevne, selv hos utøvere som allerede var blant de beste i sine idretter før de la om kostholdet.

Kirsebær og kortslutninger

Uheldigvis er dokumentaren også et eksempel på hvor galt det kan gå når ulike forskningsresultater “kirsebærplukkes”, og poenger fra studier framstilles på en måte som går langt ut over det studiene kan si noe om, eller at de direkte feiltolkes. Det blir også stilt få eller ingen kritiske spørsmål til idrettsutøverne i dokumentaren om at grunnen til at de opplevde forbedring på et vegansk kosthold kanskje var at de sluttet å spise det som alle ernæringseksperter vil si er usunn mat, og at de spiste mer plantemat – ikke at de kuttet ut kjøtt.

Dokumentaren reiser også problemstillinger som kan være av relevans for dem som ikke er så godt informert om ernæring, men som ikke engang er en problemstilling for ernæringsutdannede. Eksempelvis sier Wilks at “jeg har alltid blitt fortalt at proteiner er det som skal gi meg energi” og så får vi høre fra eksperter dokumentaren har valgt ut at “nei, proteiner er langt ifra vår viktigste energikilde”. Det er ingen lærebøker eller eksperter på idrettsernæring som har hevdet noe slikt de siste minst 50 årene uansett, og derfor bidrar en slik framstilling bare til å gi inntrykk av at filmskaperne er på sporet av noe nytt og troverdig, når det over hodet ikke er nytt.

Kreft, dårlig libido og hjerte-karsykdom

Kjøtt får passet sitt påskrevet når det gjelder en rekke ulike sykdommer. I dokumentaren serveres det store tall om hvordan rødt kjøtt fører til blant annet kreft. La oss se på hvilke tall det egentlig er snakk om.

“Hvis assosiasjonen mellom (uprosessert) rødt kjøtt og kreft skulle vise seg å være på grunn av at rødt kjøtt bidrar til å utvikle kreft….”

…. skriver WHO. Med andre ord er det slett ikke sikkert at inntak av rødt kjøtt bidrar til kreft i det hele tatt, ifølge WHO. Og økningen i risiko det er snakk om er på 1,2 prosent per porsjon kjøtt per dag. Slike prosenttall kan virke litt abstrakte, men til sammenligning vil risikoen for å få lungekreft i løpet av livet øke med omtrent 2000 prosent for et gjennomsnittsmenneske om man røyker til daglig og har gjort det i flere år. (Lungekreft er langt ifra ikke-eksisterende hos dem som ikke røyker. Altså er en slik stor relativ økning i høy grad av praktisk betydning. Se lenger ned for hvordan man kan bli villedet av statistikk,)

Sammenhengen mellom bearbeidet kjøtt og kreft er sterkere, men da snakker vi altså ikke om kjøtt i seg selv, men om andre faktorer som man kan velge bort når man spiser kjøtt.

Likevel, selv om man ser at det er sammenhenger mellom kjøtt og sykdommer (at økende mengder kjøtt i kostholdet er forbundet med økt sykdomsrisiko), betyr ikke dette automatisk at det er snakk om årsakssammenhenger. Kort sagt, kjøttetere kan ha gjort en rekke andre uheldige valg når det gjelder kosthold eller livsstil for øvrig som kan være den egentlige årsaken. Slike forhold forsøkes det å korrigeres for i studier som gjøres, men slike korrigeringer er langt ifra noen garanti for at hele sammenhengen man ser er forårsaket av noe helt annet enn kjøtt. Uten å gå nærmere inn på detaljer her, er riktignok ikke hele argumentasjonen om at kjøtt gir kreft basert på slike korrelasjonsstudier, men det synes som at de fleste som argumenterer for kjøtt gir kreft-synet bruker slike studier som det viktigste argumentet.

Ekspertene i filmen blir ikke motsagt

Professor John Ioannidis er en merittert og mye sitert forsker som langt ifra er imponert over hvordan slike assosiasjonsstudier brukes. Ioannidis ble ikke intervjuet i filmen. Han framsetter noe av sin kritikk mot slike studier og mot en av forskerne som intervjues i dokumentaren her. Nylig ble det også publisert flere artikler som kommer til en helt annen konklusjon enn det forskerne i dokumentaren kommer til når det gjelder kjøtt og kreft. Deres anbefaling er at evidensgrunnlaget er så usikkert at det ikke finnes grunnlag for å anbefale av kjøttinntaket reduseres i det hele tatt. Walter Willett, som er av forskerne som var med i dokumentaren var delaktig i et høyst uvitenskapelig forsøk på å stoppe disse artiklene før de ble publisert.

Akutte negative effekter av kjøtt?

Kjøtt skal visstnok også gi flere akutte effekter som er negative. Dårlig blodårefunksjon og erektil dysfunksjon kan skje i løpet av bare timer etter et kjøttmåltid ifølge dokumentaren. Vi får se tre unge menn som spiser enten et vegetarisk måltid eller et kjøttmåltid (som også inneholdt grønnsaker og annen plantemat) og så blir ereksjoner de har i løpet av natten målt. I filmen nevnes det at forsøket ikke er så rigid gjennomført som det burde, men det gis få forbehold gitt den mengden svakheter som forsøket hadde. Ikke ble det gjort randomisering av hvilken rekkefølge de fikk de ulike måltidene (det vil si at det varierte hvem som fikk kjøtt- eller vegetarmåltidet først), ikke ble det opplyst noe om at de gjorde noe som kan ha påvirket resultatene dagen før (om de hadde sex, trente hardere, drakk kaffe og så videre), og de var også bare tre forsøkspersoner. Tre forsøkspersoner vil i denne typen forsøk i de aller fleste tilfeller være for lite statistisk sett til å konkludere med noe som helst. Ikke minst synes det heller ikke å eksistere støtte fra den vitenskapelige litteraturen for at kjøtt kan ha disse akutte effektene. Dette er et forsøk som altså ikke viser noe som helst.

Svarte løgner, hvite løgner og statistikk

Dokumentarens omgang med statistikk er også tvilsom. For eksempel påstås det at mennesker som får sine proteiner fra planter reduserer sin risiko for hjerte-karsykdom med 55 prosent! Det kan høres mye ut. Men 55 prosent sammenlignet med hva, og for hvem? (Og hva var de andre detaljene i studien? Var det bare forskjeller i hvor proteinene kom fra eller var det andre forskjeller mellom gruppene som ble sammenlignet?) For å illustrere hvor lite betydningsfullt 55 prosent kan være kan man tenke på at man har omtrent 80 ganger lavere risiko for å dø av en meteoritt som detter ned på hodet ditt om du bruker en sykkelhjelm hele dagen. Det må med andre ord alltid nevnes hva som er de absolutte størrelsene i slike framstillinger. Relative tall holder ikke alene.

Får vi nok vitamin B12 fra plantemat (og vann) som er lite påvirket av moderne jordbruk?

Wilks, hovedpersonen i dokumentaren, hevder at vi tidligere fikk nok vitamin B12 fra vannet vi drakk og fra plantematen vi spiste. Etter at vi fikk moderne jordbruk og drikkevannshåndtering ble det ikke lenger mulig å dekke vitamin B12-behovet på denne måten, ifølge Wilks. Han henviser til en studie der mengden vitamin B12 i en engelsk innsjø ble målt. Mengden som fantes i vannet er imidlertid langt unna å dekke behovet til mennesker. Men alle monner drar som kjent.

Hva med maten? Wilks påpeker at det er vitamin B12 i plantemat om man ikke er så nøye med å vaske maten først. Jordbakterier produserer vitamin B12 og da vil noe av dette kunne finnes igjen på matvarene. Wilks trekker fram en studie der det vises til at enkelte veganere ikke får vitamin B12-mangel. Dette var imidlertid snakk om mat dyrket i jord hvor det var bruk av gjødsel i form av menneskeavføring, som inneholder vitamin B12 på grunn av at bakterier har produsert det.

Det ingen fagfolk tviler på er at planter ikke produserer vitamin B12. Heller ikke dyr produserer B12. Imidlertid er noen dyr laget slik at de ender opp med å inneholde vitamin B12 fordi at de har bakterier i seg som produserer vitaminet. Også veganere produserer på denne måten vitamin B12 i tykktarmen i nok mengder til å dekke kroppens behov. Vitaminet blir imidlertid ikke absorbert der, men tapes i avføringen. Les mer om kilder til vitamin B12 her.

Andre aspekter ikke direkte omtalt i dokumentaren

Burger, Veggie, Vegetarianer, Vegetar, Vegansk

Vegetarburger. Sunnere eller mer usunn fordi den er ultraprosessert?

Hva skjer i praksis når en tidligere kjøttspiser legger om til å bli veganer eller vegetarianer? Slik det framkommer for flere av idrettsutøverne i dokumentaren begynte disse å spise mer grønnsaker og frukt etter omlegging. Det er ikke overraskende, men dette innebærer en generell bedring i kostholdet som man også kunne fått til om man hadde fortsatt med samme inntaket av kjøtt. Samtidig kan veganere og vegetarianere nyte godt av næringsstoffene de fikk fra kjøttet et godt stykke inn i vegetarfasen. For eksempel kan det ta lang tid før jernmangel og vitamin B12-mangel gjør seg gjeldende etter omlegging til et kosthold som inneholder ikke-tilstrekkelige mengder (Jern er imidlertid ikke noe et vegetarkosthold nødvendigvis inneholder for lite av riktignok).

Vegetarprodukter er ikke ensbetydende med sunn mat. Like lite som kjøttbaserte produkter i alle dets former alltid er sunn mat. Men det går an å stille spørsmålet om den jevne veganer og vegetarianer ender opp med å spise mer sterkt bearbeidet mat enn før de la om. Sterkt bearbeidet mat, uavhengig av næringsstoffinnholdet, synes å øke risikoen for ulike helseplager. Ta en typisk vegetarpølse. Den oppfyller kriteriene for å bli definert som ultraprosessert mat med god margin.

Spis mer frukt og grønt!

Det synes ekstra viktig å se nøye på hva vitenskapelige forsøk og undersøkelser faktisk har undersøkt når temaet er kjøtt eller vegan- og vegetarkosthold. At et vegetarkosthold kan gi mange gode effekter på helsen er det liten tvil om, dersom utgangspunktet er et kosthold som inneholder lite frukt og grønt. Men det sier ingenting direkte om kjøtt måtte være skadelig eller ikke. Derfor kan noe av det viktigste å ta med seg fra filmer som Game changers være at et kosthold med mer frukt og grønt enn det som mange spiser kan ha mye å si for helsen, og at vi har en matproduksjon som det er mye å utsette på, både med hensyn til matkvalitet, miljø og dyrevelferd. Filmens vurdering av om kjøtt er farlig står imidlertid til stryk.

(Ikke alle utsagn er hentet direkte fra dokumentaren, men også fra uttalelser som er kommet fra de involverte i dokumentaren i etterkant.)

Stottskiftesykdom og Balderklinikken

28. februar 2020/i Aktuelt, Stoffskifte/av Balderklinikken

Balderklinikken er blitt kjent i Norge og også ellers i Skandinavia for tilbudet vi har for pasienter med stoffskiftesykdom. I snart 20 år har pasienter fra hele landet strømmet til vår klinikk i håp om å få bedre hjelp. Og vi mener vi kan hjelpe mange av våre pasienter til en betydelig bedre livskvalitet.

Den suverent vanligste stoffskiftesykdommen er lavt stoffskifte (hypotyreose), og det er først og fremst pasienter med denne diagnosen vi jobber med. En del med lavt stoffskifte har først hatt høyt stoffskifte, og så fått lavt etter behandling av det høye med kirurgi eller radioaktivt jod. Noen har også hatt kreft i skjoldbruskkjertelen, og har fått lavt stoffskifte etter at skjoldbruskkjertelen ble fjernet. Ganske mange kommer også til oss uten at de har diagnosen lavt stoffskifte, men kjenner seg igjen i symptomene og ønsker en grundig sjekk.

Det er tre hovedaspekter i vår tilnærming til stoffskifte-pasienter:

Kombinasjonsbehandling med NDT eller Liothyronin
Helhetlig vurdering og behandling
Lang konsultasjonstid og ‘teamwork’ med pasienten

Vi skal se litt nærmere på hvert av disse aspektene.

Kombinasjonsbehandling med NDT eller Liothyronin

Først litt grunnleggende stoffskiftefysiologi: Det er hovedsakelig to stoffskiftehormoner i kroppen: T4 og T3. T4 er hovedproduktet til skjoldbruskkjertelen, men virker ikke direkte i kroppen selv, og må omdannes til T3 – som er selve ‘master’-hormonet, og gjør stoffskiftejobben rundt i kroppens milliarder av celler. Altså – T4 er inaktivt og T3 er aktivt. T4 er kun ‘råvaren’ til T3. En frisk skjoldbruskkjertel lager mest T4, men også en liten dæsj T3 som en kick-start for stoffskiftet. T4 omdannes (aktiveres) til T3 i cellene av spesialiserte arbeidere (enzymer) som heter dejodinaser. For at stoffskiftet skal være oppe og gå, må disse arbeiderne være spreke og gjøre jobben sin på en bra og effektiv måte.

De siste 50 år har standard behandling av lavt stoffskifte vært å gi T4 alene – T4 ‘mono-behandling’. I Norge og Sverige er det mest brukte preparatet Levaxin. En har lenge antatt at det holder å bare gi T4 til alle, og at kroppen gjør en god nok jobb med å omdanne T4 til T3 – sånn at stoffskiftet kommer opp og går. Mange pasienter føler seg heldigvis fine på T4 monobehandling, og vil ikke trenge noen tilleggsmedisin. Men dette gjelder langt fra alle. Og mange av de som ikke føler de kommer i mål på T4 mono-behandling kommer til oss og lurer på om de må ha det sånn resten av livet…

En mulighet da er å gi en liten dose av det aktive stoffskiftehormonet T3 i tillegg. Dette kalles kombinasjonsbehandling. Vi har omfattende erfaring med slik behandling, og ser at mange pasienter kvikner til – opplever at hjernetåka forsvinner, at energien kommer opp mange hakk, at de blir lysere til sinns, at kuldefølelsen forsvinner, at hud og hår blir bedre – rett og slett at livskvaliteten bedrer seg betraktelig.

Det er hovedsaklig to typer kombibehandling: Levaxin med NDT og Levaxin med Liothyronin. Det er individuelt hva som foretrekkes. Vi har mye positiv klinisk erfaring med NDT. NDT står for ‘Natural Desiccated Thyroid’ og er tørket skjoldbruskkjertel (‘thyroid’) fra dyr – de som er mest brukt kommer fra svin, og heter Armour, Erfa og Nature-Throid. NDT inneholder både T4 og T3, men for lite T4 i forhold til det menneskekroppen trenger, og derfor kombinerer vi vanligvis NDT med en mindre dose ren T4 (Levaxin). Da oppnår vi en riktigere T4/T3 balanse, og får lettere normale stoffskifteprøver. NDT er per i dag ikke på blå resept i Norge. så det blir en ekstra kostnad for pasienten: med en moderat dosering ca. 200-400 kr i måneden. Noen pasienter ønsker NDT-alene-behandling, uten Levaxin. Det er mulig at enkelte kan ha det best med ren NDT-behandling, men ofte vil det være vanskeligere å oppnå normale stoffskifteprøver da – inkludert TSH, fT4 og fT3.

For på kombibehandling med NDT+Levaxin eller Liothyronin+Levaxin kan vi hos de fleste fint oppnå helt normaliserte stoffskifteprøver, inkludert TSH. Noen tror at TSH alltid går i null ved NDT-behandling, men dette er etter vår erfaring langt fra tilfellet. Vi ser at mange blir forvirret av mye feilinformasjon som florerer på nettet. Ved å dosere forsiktig og ved å kombinere NDT med en liten Levaxindose, kan vi oppnå en helt ‘frisk’ TSH hos det store flertallet på kombibehandling. Ikke målbar TSH er dessverre altfor vanlig hos mange stoffskiftepasienter, og vi prøver så godt vi kan å hjelpe pasientene våre til å oppnå helt normaliserte prøver. For lav TSH er forbundet med et for høyt stoffskifte i kroppen skapt av for høye doser, og kan øke risikoen for hjerteproblemer, spesielt hjerteflimmer (atrieflimmer), og for benskjørhet. Imidlertid er det noen pasienter som føler seg klart dårligere på dosereduksjon, og da må vi være pragmatiske, diskutere pro et kontra, og akseptere at pasienten går på så høy dose at TSH undertrykkes (det vil si at TSH går i null) så sant det ikke er klare medisinske grunner til at det ikke er forsvarlig.

Vi ser dessverre en del pasienter som har fått diagnosen lavt stoffskifte på et usikkert eller noen ganger et helt feil grunnlag, og blitt startet opp på stoffskiftemedisin som de egentlig ikke trenger eller skal ha, og som egentlig ikke ‘fikser’ deres plager. Mange blir gående i et ‘evig’ feilfokus, og mange blir etter hvert klart overmedisinerte – dosene blir økt og økt i et forsøk på å bli bedre. Dette er av noen spesialister blitt kalt for ‘the cicle of misery’ (elendighets-syklusen). Da må vi revurdere diagnosen og indikasjonen for behandling. Derfor ønsker vi å innhente prøvesvar fra før behandlingen ble startet. Hvis det ikke er gått alt for mange år, prøver vi, hvis pasienten er innstilt på det, å trappe ned stoffskiftemedisinen i løpet av noen måneder, og se om egen skjoldbruskkjertel kommer i gang igjen. I mange tilfeller lykkes vi med dette, pasientene føler seg som oftest bedre, og eventuelle andre aspekter som ligger bak symptomer kan bedre bli identifisert og ivaretatt.

Vi starter ikke opp med stoffskiftemedisinering hvis prøvene er normale. Såkalt hypotyreose type 2 er et problematisk begrep, og er ikke indikasjon for medisinering med stoffskifte-hormoner. Vi erkjenner imidlertid at det finnes en del pasienter som ligger i grenseland prøvemessig og har tegn på autoimmun betennelse i kjertelen (Anti-TPO-antistoffer, ultralydbilde av kjertelen som viser betennelse), og kan ha symptomer relatert til noe nedsatt stoffskifte. Da kan oppstart behandling vurderes.

Helhetlig vurdering og behandling

Stoffskifte er ikke alene i kroppen – ofte har pasientene vi ser sammensatte årsaker til sine symptomer. Og mange som lurer på om de har lavt stoffskifte fordi de kjenner seg igjen i symptomprofilen, har sine plager av andre årsaker. Ved å se hele mennesket, både fysisk og psykisk – og jobbe med flere forskjellige fundamentale aspekter – mener vi at vi kan hjelpe mange til å komme mye lenger enn om vi bare hadde fokusert på stoffskiftet alene.

Her er noen fundamentale områder som går igjen: Stress-overload, immunrelaterte aspekter, kostholdsfaktorer, insulinresistens og metabolsk ubalanse, og psykiske aspekter – se figur. Med en helhetlig gjennomgang og bred prøvetaking, kan vi identifisere de involverte aspektene hos hver enkelt pasient – og prøve å gjøre noe med dem. Her er en kort liten presentasjon av hver av disse aspektene.

Stress-overload: I et moderne samfunn sliter mange av oss med å holde total stress-belastning under kontroll. Vi blir presset fra mange kanter, og mange opplever at de lever i en konstant overbelastning. Urovekkende mange har helseplager relatert til overload av stress. Noen er mer sensitive enn andre, både tidligere negative livserfaringer og personlighetsprofil spiller inn. Stress er en naturlig del av livet, og vi har fundamentale stress-respons systemer i kroppen, som gjør at vi kan mobilisere når det trengs. Men kronisk oppregulering av stressrespons systemene har mange negative innvirkninger på helsen vår. Ganske mange vil etter hvert kunne oppleve utmattelse, utbrenthet og mange andre symptomer, både fysiske og mentale. Søvn og døgnrytme er en sentral bit av stressrespons-fysiologi og -regulering; mange mennesker sover for lite og for dårlig. Vi prøver å hjelpe pasientene våre til en best mulig balanse når det gjelder stress.

Immunrelaterte aspekter: Den vanligste årsaken til både høyt og lavt stoffskifte er autoimmun reaksjon – det vil si. at immunsystemet kommer ut av likevekt, og begynner å angripe kroppens egne vev. Skjoldbruskkjertelen er et vanlig offer for en slik feilreaksjon i immunsystemet. Kvinner rammes veldig mye hyppigere enn menn. Immunangrepet fører til betennelse i skjoldbruskkjertelen – såkalt tyreoiditt. Vi vet ikke sikkert, men det er mulig at selve den autoimmune tilstanden i seg selv fører til symptomer.

Vi ser også at en del med stoffskiftesykdom – eller som lurer på om de har det – først og fremst har sine symptomer fra en nevroimmun ubalanse. Nevroimmun betyr at nervesystemet (spesielt stressresponssystemene) og immunsystemet spiller et dårlig ‘game’. Mange opplever utmattelse, betydelig nedsatt toleranse for stress og belastning, lang restitusjonstid og aktivering av feber/influensalignende følelse etter belastning, både fysisk og mental. Ved uttalt nevroimmun symptomatologi er det mulig at pasienten oppfyller diagnosekriteriene for ME (kronisk utmattelsessyndrom). Mange har en historie med kyssesyke eller annen infeksjon som sparket det hele i gang i tenårene eller ung voksen alder. Da kalles det en postinfeksiøs (=etter infeksjon) fatigue.

Kostholdsfaktorer: Kostholdet er av fundamental betydning for vår helse. Vi får i oss både drivstoff og byggesteiner for at tusenvis av biokjemiske prosesser skal gå på skinner. Vi dyrker frem – på godt og vondt – vårt komplekse økosystem i tarmen – tarmfloraen. Vi får i oss essensielle vitaminer og mineraler som deltar som fin olje i vår biokjemi. Og vi kan få i oss mat som provoserer vårt immunsystem, for.eksempel gluten som kan trigge diverse symptomer hos de med glutenintoleranse. Vår erfaring er at mange pasienter – som sliter med et vidt spekter av plager – har nytte av å jobbe med kostholdet. En typisk tilnærming er en eliminasjons-provokasjons-testdiett. Vi har ernæringsfysiologer som guider pasienter gjennom kostholdstiltakene. Og ganske mange pasienter trenger en oppjustering av enkelte vitaminer i kroppen, for eksempel B12, jern, magnesium og jod. Spesielt jod er svært viktig for skjoldbruskkjertelen. Jod er byggestein i T4 og T3. Jodmangel blir bare vanligere og vanligere. Noen pasienter trenger derfor heller å få en solid oppjustering av sitt jodnivå, og ikke bli startet opp på stoffskiftehormoner, som kan komme på plass bare kroppen får tilført det den trenger for å lage dem.

Insulinresistens og metabolsk ubalanse: Flere og flere sliter med overvekt og fedme. Kiloene ruller på så lett som ingenting, magefettet legger seg som et ikke så fint forkle rundt livet. Og for noen virker det nesten umulig å lykkes med vektreduksjon. Som kjent er overvekt, og spesielt magefettet, en betydelig risikofaktor for en lang rekke vanlige sykdommer: Diabetes type 2, hjerte-karsykdom og mange kreftformer. Så det er viktig å regulere kroppsvekten og kroppssammensetningen adekvat ikke bare for å komme inn i klærne sine og se bra ut, men først og fremst fordi det er viktig for helsen vår generelt.

Lavt stoffskifte er forbundet med vektøkning hos noen, men langt fra alle. Og mange med bra behandlet lavt stoffskifte, går likevel ikke ned i vekt. En viktig bakgrunn hos veldig mange er en mer fundamental metabolsk ubalanse, såkalt insulinresistens. Metabolisme handler om all forbrenning og energiomsetning i kroppen. Insulin er et viktig hormon for denne reguleringen, men hos mange moderne mennesker virker det ikke like effektivt på cellene – dette kalles insulinresistens. Flere og flere utvikler dette i et moderne stillesittende samfunn, arvelig tendens spiller en viktig bakgrunns-rolle for hvor lett det utvikler seg. På Balderklinikken er vi opptatt av å identifisere og behandle slike vanlige ubalanser – og ved adressere dette på en bra måte vil mange av våre pasienter – med stoffskifteproblem eller uten – lykkes bedre med å kvitte seg med de overflødige kiloene sine.

Psykiske aspekter: Psyken vår er grunnleggende for vår helse, og som mennesker vil vi alle kunne slite til tider i livene våre. Å føle seg nedstemt eller oppleve en indre uro er en naturlig del av livet. Livet byr på utfordringer for alle, og psykiske symptomer kan være helt sunne reaksjoner på dette. Men for noen blir de psykiske symptomene langvarige og dominerende i livet, og skaper betydelig uhelse, også fysisk. Noen har en tung bør av vanskelige livserfaringer, traumer, vanskelig oppvekst, lav selvfølelse. Som ikke er bearbeidet. Noen er i kinkige og vanskelige livssituasjoner, for eksempel negative relasjoner eller problematiske familieforhold. Da skapes det kronisk indre stress, og man blir kjempesliten. Ofte blir negative tankemønstre og negative følelser automatiserte, og spinner rundt i psyken ‘av seg selv’. Vi er opptatt av å se både det fysiske og det psykiske bak pasientens symptomer, og sammen med pasienten forstå så godt som mulig hvorfor ting har oppstått, og se hvordan vi kan bryte negative mønstre. Det er mye som ikke kan løses av medisinering direkte, selv om det kan hjelpe enkelte. Vi forsøker å guide pasientene våre til adekvat psykologisk hjelp der dette er nødvendig.

Lang konsultasjonstid og ‘teamwork’ med pasienten

For å møte pasientene våre på en adekvat måte og for å ivareta den komplekse helhetlige tankegangen må vi ha god nok tid i konsultasjonene. En av de vanligste frustrasjonene mange pasienter har i det vanlige helsevesenet er for liten tid inne hos legen. Mange blir lei seg eller sinte – eller begge deler – når de ikke opplever å bli sett og hørt av legen. Og på den andre siden vil mange leger oppleve at kort konsultasjonstid gjør det umulig å møte pasientene på en måte som de egentlig ønsker. På Balderklinikken setter vi av god tid – 90 minutter på både 1. og 2.gangs konsultasjonene – for å ha mulighet til å møte pasientene på en god måte. Det vi søker er en god samtale, et godt menneskelig møte, pasienten skal kunne senke skuldrene og legge frem alle sine plager og hele sin historie. Ikke bare ett symptom per konsultasjon som mange er vant med fra tidligere konsultasjoner hos leger.

For Balder-legen gir den lange konsultasjonstiden mulighet til å gå i både dybden og bredden. Vi kan gå grundig gjennom alle detaljene rundt selve stoffskiftet, og vi kan også prøve å identifisere de underliggende fundamentale aspektene hos hver enkelt pasient. Hver og en pasient har sin unike profil, sin unike konstellasjon av faktorer. Vi får anledning til å gå gjennom ‘tidslinjen’ og fotfølge hvordan symptomer og plager har oppstått og utviklet seg. Vi prøver å få øye på disponerende faktorer, triggere og opprettholdende faktorer. På den måten kan vi forhåpentligvis bli i stand til å forstå pasientene på en bedre måte – og treffe bedre med behandlingstiltakene som etter hvert igangsettes.

Målet er å samarbeide med pasienten om å oppnå en best mulig helserelatert livskvalitet. Vi ønsker å utruste pasienten med kunnskap og verktøy som gjør pasienten til ’sjef’ i eget hus – både i kropp og psyke. Vi er således ikke bare leger som skriver ut en resept, men samarbeidspartnere i pasientens reise mot en bedre helse.

Så selve møtet mellom lege og pasient kan i seg selv bidra til tilhelings-prosessen. Vi har sett mange stoffskifte-pasienter og andre pasienter, som etter 1.gangs konsultasjonen hos oss, med tårer i øynene sier: ‘Det var så utrolig godt å endelig bli sett’.

Har du lite energi uten å skjønne hvorfor?

5. februar 2020/i Aktuelt, Mindfulness/av Balderklinikken

Kanskje går mye av energien din til å være i alarmmodus?

Det er bra at mindfulness er blitt et ord mange av oss bruker, men hva betyr det egentlig å være mindful? Er det noe du trenger i livet ditt? Er det noe som kan gi deg mer energi, ro og livsglede?

I dagens verden handler mye om effektivitet og vellykkethet. Vi strever for å rekke over alt og ligger ofte i fortid eller fremtid. Vi lever livet i hodene våre. Mange av de sykdommer jeg daglig ser som lege henger sammen med det samfunnet vi ser idag. Verden er blitt høyteknologisk og de fleste av oss er lite tilstede i øyeblikkene som kanskje betyr mest, fordi at vi hele tiden ser videre til det neste vi skal gjøre. Mobiler og stadig nye tekniske muligheter forsterker tendensen. Snart får vi jo 5G -nettet også.

Mange av mine pasienter sover dårlig, har lite energi, sliter med muskler og leddplager, fordøyelsesplager, utvikler høyt blodtrykk og kroniske sykdommer. Vi har av en eller annen grunn blitt dårligere til å regulere oss selv. Det er som vi ikke lenger kan kjenne etter hva vi egentlig trenger og hva som er viktig for oss. Vi har kanskje en sterk indre intuisjon av og til som forteller oss at vi mister noe veldig verdifullt: Evnen til å være fullt og helt tilstede i livene våre og leve den på en måte som betyr noe, men så glipper det allikevel.

Kanskje husker du selv veldig godt øyeblikk hvor du har vært helt tilstede-i en fortrolig samtale, du «tok inn» en nydelig blomst, på tur i en stille skog eller når du hørte på nydelig musikk? Øyeblikk hvor du levde livet ditt som om det virkelig betydde noe. Øyeblikk hvor du sanset med ørene, luktet og kjente vinden som strøk på huden din og hvor du ble berørt?

Både hjernen, nervesystemet, hormonene og cellene våre påvirkes av stress og totalbelastning. Det betyr at vi i stor grad kan påvirke oss selv og helsen på en god måte og det er jo utrolig bra.

Det er det autonome nervesystemet som regulerer stressresponsen. Dette nervesystemet er todelt og automatisert.

1) Det sympatiske nervesystemet (SNS).

2) Det parasympatiske nervesystemet( PNS).

Det sympatiske nervesystemet( SNS) skal hjelpe oss å reagere hurtig og presist på fare. Vi kan få flere responser – «fight, flight eller freeze». Da øker pulsen, blodtrykket stiger, vi puster raskere, binyrene aktiveres og kroppen skiller ut hormonene adrenalin og noradrenalin. Det samme skjer i for eksempel et dyr som utsettes for fare. Tenk deg en gnu som jages av en løve. Det er fantastisk hvordan kroppene våre prøver å hjelpe oss til å møte de utfordringene vi møter hver dag.

Det parasympatiske nervesystemet hjelper oss til å hvile, restituere og ha en god fordøyelse.

Daglig møter jeg mange pasienter hvor stressresponsen er kommet ut av balanse. De er i ALARM-modus hele tiden. Det er akkurat som om nervesystemet har glemt hvordan det skal skru seg over i HVILE- og RESTITUSJONS-modus. Elastisiteten i nervesystemet blir gradvis dårligere og dårligere. Det blir rett og slett for mye input til hjernen. Vanlige symptomer er:

Lite energi – mye uro

Smerter og stramhet i muskel og skjelett

Søvnforstyrrelse. For eksempel vansker med å sovne, hyppig oppvåkning og lite uthvilende søvn

Nedsatt kognitiv funksjon. Huske dårlig, sliter med å konsentrere seg og lære seg nye ting

Humøret påvirkes. En del er irriterte og blir fort lei seg. Mange er nedstemte, deprimerte og engstelige

Vektøkning

Hvis vi allikevel ikke skjønner hva som skjer og bare fortsetter kan det ende i full kollaps med plager som høyt blodtrykk, depresjon, mage-tarmplager, kronisk søvnforstyrrelse, forverring av tinnitus, migrene, hodepine, infeksjoner og debut av sykdommer som «ligger på lur». Noen begynner også å «selvmedisinere» seg med piller, alkohol, mat og mer bruk av sosiale medier. Kanskje kan vi kalle det stress, utbrenthet eller binyretretthet? Binyretretthet er ikke en diagnose i medisink terminologi, men den gir allikevel en slag forklaring på hvordan ting henger sammen-synes jeg.

Så tilbake til Mindfulness. Mindfulness handler om å være tilstede i øyeblikkene i livene våre – det vil si her og nå med en aksepterende og mindre dømmende holdning. Det er allikevel mer enn en god ide. For å være effektivt krever mindfulness en kroppslig forståelse av hva det betyr. En annen måte å forklare Mindfulness på er som Mark Williams and Danny Pennmann sier: «Mindfulness er en praksis og en måte å leve på». Det er en måte å være på mer enn en god ide eller en smart teknikk. Det er en tusen år gammel tradisjon og ofte benevnt som » Hjertet av Buddistmeditasjon»- selv om essensen – som handler om oppmerksomhet (Attention) og tilstedeværelse (Awareness) – er universell. Det å kultivere mindfulness er en prosess som krever standhaftighet og disiplin. De fleste av oss trenger et kursopplegg eller noen vi kan dele denne reisen med. Jeg har selv hatt og har gleden av å delta i mindfulnessgrupper med gode veiledere. De siste 10 årene har jeg også selv veiledet mange pasienter via 8-ukers MBSR (mindfulnesbasert stress reduksjon) og MBCT-(mindfulnessbasert kognitivterapi) kurs.

Mindfulnesspraksis har vist seg å potensiere god helse, lykke og velvære. Forskning viser også at det forebygger tilbakevendende depresjon og gjør oss bedre til å takle stress.

Her kommer en øvelse du kan kanskje vil prøve deg på idag: Bodyscan.

Du finner lydsporet på Spotify: Mindfulness i øyeblikket – av Ragnhild Skari Iuell.

Spor 1: Introduksjon til kroppsscanning til bodyscan og spor 2: Kroppsscanning

I denne øvelsen trener vi på på å flytte fokus til kroppen. Det gjør at hodet får hvile seg litt og nervesystemet får trent på å være i HVILE- og RESTITUSJONSMODUS.

Lykke til!

Følelser er ikke farlige

15. desember 2019/i Aktuelt, Coaching/av Balderklinikken

Coach Helene Moxheim ved Balderklinikken opplever at flere og flere ungdommer sliter med stressrelaterte symptomer.

Hva stresser ungdom med Helene?

– Med skole, utseendet og med å finne plassen sin i det sosiale nettverket. Ungdomstiden er en tid da mye er i forandring og omveltning. Kroppen endrer seg, hjernen er under ombygging og sterke følelser settes i sving. Ungdom opplever et press om å prestere på skolen og samtidig er det et press om delta på mye sosialt. De har en timeplan som er fylt opp fra morgen til kveld. Teknologien åpner opp en hel verden og det er mye informasjon å ta inn. Tiden fylles opp med aktiviteter og det blir liten tid til å kope og kjede seg, fordøye inntrykk og kjenne på følelser. Underholdning og avledning er et tastetrykk unna. Ofte går mobilbruken utover søvnen.

Er dette veldig forskjellig fra for eksempel 30 år siden?
– Verden og samfunnet endrer seg raskt i takt med utviklingen av ny teknologi. Tempoet er annerledes. Før tok ting tid, og nå er det en forventning om at alt skal skje raskt. Sosiale plattformer som Instagram og Snapchat gjør at ungdom til enhver tid kan se hva venner foretar seg, og kan gi følelsen av å være utenfor. Antall følgere og likes definerer deres sosiale posisjon. Kravet om å være pålogget tar oppmerksomheten. Mobiltelefonen blir bindeleddet til venner og verden rundt. Istedenfor å ta inn omgivelsene oppleves virkeligheten gjennom en skjerm.

Hvilken rolle har foreldrene? Skolen?
– Hverdagen utfordrer både voksne og barn. Foreldre er forbilder og læremestere, og hvordan vi lever og håndterer vårt liv påvirker ungdommen. Det at vi voksne håndterer stress på en god måte og klarer å lage en god ramme rundt hverdagen, er læring i seg selv og skaper trygghet. Ungdom trenger grenser. Disse skal testes og tøyes. Fokus på skole og prestasjoner kan oppleves som et konstant press. Det kan gi følelsen av at hvem de er, er knyttet opp mot hva de presterer. Det er viktig å gi tilbakemeldinger som bygger selvtillitt og trygghet på den de er i kraft av å bare være seg selv.

Vi mister oss selv til bekymringer og katastrofetanker.

Hva er det du mener er riktig måte å ta tak i barn og ungdoms stressopplevelse på?
– Om det er barn, ungdom eller voksne som opplever at stress er et problem i hverdagen, er det viktig å få tak i hva som skaper stresset. Når vi er stresset er vi fanget i hodet vårt, av negative tanker og bekymringer som setter i gang følelser som utilstrekkelighet, dette får jeg ikke til, redsel og usikkerhet. Vi mister kontakten med oss selv. Det er tankespinn som tar over og gir en dårlig følelse i kroppen som kan sette seg som en klump i brystet eller følelse i magen og et kaos i hodet. Pusten kan være en inngang til å komme i kontakt med oss selv igjen. Da kan vi tåle ubehaget uten at følelsen tar helt overhånd. Vi finner lettere fram til løsninger og får tilgang til andre ressurser, og den dårlige følelsen slipper lettere taket. Følelser er ikke farlige. Det å tåle de ubehagelige følelsene herder oss og vi ruster oss for livet. Hva som er utfordringen for hver enkelt kan variere. Det hjelper å bli bevisst hva som skjer inni oss. Og at det er mulig å styre tankene inn i et annet spor som skaper en annen opplevelse. En opplevelse av mestring.

Tankene i seg selv kan skape stress, og stresset setter seg som en følelse i kroppen.

Hva er lett å gjøre feil når man skal hjelpe barn og unge som har, eller mistenker har, for mye stress og feil stress i livene sine?
– Ofte er utfordringen å nå inn til ungdommene. Vi ønsker å hjelpe og komme med gode råd men oppnår bare mer motstand. Vi glemmer å lytte og trer våre løsninger ned over hodet på dem. Det handler om at vi er tålmodige og tåler å stå i ubehaget sammen med dem. Vi vil jo det beste for våre barn og det kan være tøft å se at de sliter.

Pust med magen og kjenn på at du har føttene på jorda (bokstavelig talt), det løsner tankekjøret og du blir roligere i kroppen og klarere i hodet. Beholder vi bakkekontakten er det lettere å stå i følelsene og finne tilbake til balansen.

Hvordan får man de unge med på laget når man skal hjelpe dem?
– Det viktigste er å lytte. Hvordan opplever ungdommen din stresset? Det at de opplever at du forstår og er tilstede gjør at de lettere åpner seg for deg. De får lettere tilgang til hva som plager dem. Det er enklere å få til en endring når løsningene kommer fra dem selv. Ungdom er svært mottakelig for endring og påvirkning. De er en takknemlig gruppe å jobbe med, og de tar verktøyene i bruk veldig raskt. Uheldige reaksjonsmønstre på stress har ikke satt seg så fast. Ofte er det noen små knep som skal til.

Når en ungdom er i opposisjon er det ikke alltid enkelt å nå igjennom med gode råd. Da kan det være godt å få litt hjelp utenfra.

Les mer om psykiske plager blant unge på ungdata.

Coach Helene Moxheim Graf

Hvilke reaksjonsmønstre har du som ikke lenger er nyttige?

17. mai 2019/i Aktuelt, Coaching, Karusell, Stress/av Helene Moxheim Graf

Ønsker du å jobbe med deg selv?
NLP-coaching er et verktøy som hjelper deg til å ta riktige valg for å få et liv med mindre stress.
Vår coach kan hjelpe deg til ny vekst og utvikling.

Hva motiverer deg til endring?

God helse, overskudd og livsglede henger sammen med valg vi gjør i livet. For å ta gode valg trenger vi både å kjenne oss selv, og å finne ut av hvilke gamle handlingsmønstre vi vil erstatte med nye og mer hensiktsmessige.

Det er perioder i livet som gir oss større utfordringer enn andre. Årsakene til disse er mange. Det kan være «tidsklemma», samlivsproblemer, konflikter på jobben eller sviktende helse. Disse tøffe periodene er imidlertid ikke bare av det onde. De gir oss også mulighet til å ta grep, gjøre en endring og vokse. Ved hjelp av NLP-coaching får du veiledning og konkrete verktøy til å sortere tankene dine, gi deg større klarhet og trygghet til å ta gode valg fremover.

Innlærte tankemønstre

Våre reaksjonsmønstre er ofte ubevisste. Reaksjoner som en gang var hensiktsmessige behøver ikke lenger være det, men de kommer likevel. Opplevelser setter i gang tanker, følelser og handlinger. Tidligere erfaringer preger hvordan vi opplever og håndterer disse. Vår coach kan bistå deg med å identifisere hvilke automatiserte reaksjoner som bør endres og hvordan du best kan gjøre det.

Stressmestring

Vi har forskjellig tålegrense for stress. Kroppens reaksjon på stress er i utgangspunktet en beskyttelse for å håndtere en akutt situasjon. Vedvarer stresset er det en stor belastning for kroppen. Vi vet at stress er en medvirkende årsak til mange helseplager som høyt blodtrykk, diabetes, betennelsesreaksjoner og depresjon. Når vi behandler personer med stoffskiftesykdom, fordøyelsesplager, utbrenthet, uro og dårlig søvn ser vi ofte at for høy stressbelastning en del av sykdomsbildet. Derfor er det viktig å ta grep for å få et liv med mindre stress.

Stress kommer vi likevel ikke helt unna og det er også noe vi kaller positivt stress. Det har også noe å si hvordan vi ser på stress. Når vi vet at stressreaksjoner som høy puls og klamme hender er helt naturlig i en del situasjoner vil stresset påvirke oss annerledes enn om man tenker at slikt (kortvarig) stress er negativt. Klarer vi å forstå våre reaksjoner bedre og ikke la de negative følelsene overvelde oss, vil vi også tåle mer av hverdagens utfordringer. Bekymrede tanker og en underliggende uro kan lettere slippe taket og gi plass til glede, økt livskvalitet og mer energi i hverdagen hvis vi har et bevisst forhold til hvordan vi skal håndtere utfordringene.

Våre verdier

Våre verdier er med og bestemmer små og store valg vi tar i livet. Det er ikke alltid vi er så bevisste disse, og vi kan oppleve at viktige verdier ikke kan forenes. Ved å øke bevisstheten om våre verdier hjelper det oss til å bli tryggere i våre valg og å se klarere hvilke grep som må til for å få en god hverdag.

NLP-coaching

For at du skal få en bedre helse er det viktig å se hele deg og din livssituasjon i sammenheng. NLP-coaching er en helhetlig prosess med praktiske verktøy som vil hjelpe deg i arbeidet mot en ny og bedre hverdag ikke bare for deg selv, men også for andre relasjoner i livet ditt.

Video og presentasjon fra foredrag om stoffskifte tirsdag 26. mars av lege Lars Omdal

18. april 2019/i Aktuelt, Stoffskifte/av Jan Ottersland

Åpen kveld: Lavt stoffskifte – fortsatte symptomer

Mange har det fint med vanlig T4-behandling (Levaxin), men en del opplever at de ikke kommer helt tilbake til ‘sitt gode gamle jeg’ (som før man fikk lavt stoffskifte). Hva kan grunnen være? Lege Lars Omdal snakker i foredraget om mulige forklaringer, og hvorfor en helhetlig og individualisert tilnærming er nødvendig for å prøve å finne ut hva som er hva, hjelpe pasienten til bedre forståelse, og til tiltak/behandling som forhåpentligvis kan bedre helse og livskvalitet.

PDF-presentasjon finner du her

Trygg behandling av overgangsplager

19. mars 2019/i Aktuelt, gynekologi/av Inge Lindseth

Overgangsplager kan også inkludere psykiske symptomer. Det er det ikke alle som vet.

Balderklinikkens gynekolog Anne Stensløkken har lang erfaring med behandling av overgangsplager.

Hva burde kvinner vite om overgangsalderen, Anne?

– At plagene som kan oppstå kan være veldig forskjellige. Noen har store plager, andre mindre. Vanlige tegn på at overgangsalderen er i gang kan være at man føler seg uvanlig varm før menstruasjonen. Men det mange ikke vet er at det også kan dreie seg om psykiske symptomer og nedstemthet. Eksempelvis kan bedriftsledere få problemer med å tale i forsamlinger, eller det kan bli vanskelig å delta i vanlig sosialt liv på grunn av angst.

Hva kan være grunnen til at slikt kommer overraskende på mange?

– Overgangsalderen er en del av kvinnelivet som får liten oppmerksomhet. I våre dager skal vi jo helst være unge så lenge som mulig. Da blir det usexy å ha stor oppmerksomhet på overgangsalderen og spesielt hvis man får psykiske plager i tillegg. Dessuten er det liten oppmerksomhet om kvinnehelse generelt.

Hva er de vanligste feiloppfatningene når det gjelder behandling av overgangsplager?

– At østrogenbehandling (hormonbehandling) er farlig. For ikke så mange år siden kom det noen forskningsresultater som indikerte at slik behandling kunne gi økt risiko for brystkreft. Disse forskningsresultatene er revurdert i senere studier av bedre kvalitet. Dagens behandling med små doser, gitt gjennom huden enten plaster, spray eller gele har ikke vist seg i studier å gi økt brystkreftrisiko sammenlignet med de som ikke tar hormoner.

Hva er god og trygg behandling av overgangsplager?

– Både såkalt bioidentisk og kunstig hormonbehandling kan hjelpe mange. Det foreligger imidlertid ikke dokumentasjon på at bioidentiske hormoner vil være bedre. Å få hormonbehandling gjennom huden er bedre fordi hormonet går rett inn i blodet. Ved tablettbehandling må tabletten brytes ned i magen og så i tarmen, deretter suges opp av blodstrømmen og fraktes inn til leveren som tilslutt frigjør det aktive stoffet. Bruker man østrogen bør man som hovedregel også bruke progesteron, for å beskytte livmorslimhinnen.

Kan man gjøre noe i tillegg til å bruke medisiner?

– Soyabønner kan være nyttig. Dette kan også fås i kosttilskuddsform, for eksempel produktet Femarel. Dessuten kan urten Cimicifuga racemosa (klaseormdrue) hjelpe. Både soya og Cimicifuga racemosa inneholder såkalte planteøstrogener. Akupunktur kan også ha gode effekter på mange. Forøvrig vil alle ekstra belastninger gi sterkere symptomer, alt fra stress til alkoholinntak. Generelle livsstilsråd som sunn mat, inkludert mye grønnsaker og moderat mosjon er viktige og vil hjelpe, i alle fall litt.

Mer litteratur?

Østrogener i menopausen – på tide å endre anbefalingene?