Helicobacterinfeksjon – behandle eller ikke behandle?

Bakterien Helicobacter pylori er den viktigste årsaken til magesår.

I Norge er 30-40 prosent av befolkningen infisert av magesekkbakterien Helicobacter pylori, noe som gjør den til en av de vanligste kjente sykdomsfremkallende organismene i Norge. De fleste utvikler imidlertid ikke sykdommer i magesekken, eller resten av fordøyelseskanalen. Bare en av fem-seks som har denne bakterien vil utvikle magesår (ulcussykdom) i løpet av livet. Magesekkreftrisikoen er seksdoblet ved H pylori-infeksjon, men siden det er kun ca en av 18000 personer i Norge som utvikler magekreft i løpet av fem år (krefregisteret.no) innebærer det at risikoen for å få  magesekkreft er liten både med og uten H pylori-infeksjon.

Det er foreløpig få holdepunkter for at H. pylori forårsaker andre sykdommer enn magesår og kreft, med Acne rosacea (1) og Graves sykdom (2) som mulige unntak. Kronisk gastritt (eller ikke-magesårsdyspepsi) er et annet mulig unntak, men de relativt mange studiene som er utført med hensyn til fjerning av H pylori ved kronisk gastritt viser samlet sett ingen klar effekt av anti-H pylori-behandling. (3) Flere andre sykdommer, inkludert autoimmune sykdommer, har blitt undersøkt for mulig sammenheng med H pylori, men sammenhengene synes svake eller ikke-eksisterende blant de fleste av sykdommene som er undersøkt. (4)

Nobelpris for H pylori-oppdagelse
Barry Marshall fikk i 2005 Nobelprisen i medisin for sin oppdagelse av sammenhengen mellom magesår og H. pylori. Et ledd i å overbevise sine kolleger og andre om betydning av bakterien for magesårsutvikling var selv å svelge relativt store mengder av bakterien og observere hva som skjedde. Han utviklet etter kort tid klare symptomer på betennelse i magesekken og det ble funnet levende bakterier i magesekken hans flere dager etter at han svelget bakteriene. Senere har flere studier vist at de fleste med magesår har disse bakteriene i magesekken, og at de fleste som gjennomgår behandling for fjerning av bakteriene blir friske, forutsatt at andre årsaker til magesår er behandlet. Sammenhengen mellom magesår og H pylori-infeksjon er med andre ord godt dokumentert.

Årsakene til at noen utvikler sykdom som følge av bakterien og andre ikke er ikke fullstendig kjent. Kjente årsaker er genetiske variasjoner fra menneske til menneske, samt variasjoner i hvilken type H pylori man blir infisert av, og livsstil. Kostholdet er den livsstilsfaktoren som ser ut til å spille størst rolle. (5,6)

Hvem bør behandles?
Spørsmålet er liten grad hvem som skal behandles for H pylori, men hvem som skal utredes for mulig H pylori-infeksjon. I følge The American College of Gastroenterology bør det ikke gjøres utredning med hensyn til H pylori-infeksjon hos pasienter som ikke har symptomer eller funn som indikerer magesekksår, tolvfingertarmsår eller magesekkreft (7). Alle som deretter får påvist H pylori anbefales å starte behandling. Det er ikke holdepunkter for at fjerning av H pylori hos mennesker uten symptomer gir mindre risiko for magesekkskreft eller andre sykdommer. På den annen side er det holdepunkter for at H pylori kan virke beskyttende mot andre sykdommer, som kreft i spiserøret (8), inflammatorisk tarmsykdom (9) og gastroøsofagal reflukssyndrom (10) . Det er også vist at H pylori produserer antimikrobielle stoffer, noe som kan være en del av forklaringen på at H pylori-infiserte barn er mindre utsatt for diare (11).

Symptomer på magesår
Vanlige symptomer er:
– magesmerter. Hvis magesåret er i tolvfingertarmen vil et måltid gjerne gi en midlertidig reduksjon i smerter for så å øke noen timer senere, mens magesår i magesekken vil gi smerter rett etter måltidet.
– Raping, luftplager og generelt ubehag i mageregionen
– Sultfølelse, selv rett etter et normalt måltid
– Kvalme og oppkast
– Sure oppstøt
– Redusert appetitt og vekttap
– Blod i oppkast eller avføring

Symptomene varierer fra person til person og noen kan ha få eller ingen symptomer.

Påvisning av H pyloriinfeksjon
Det finnes flere tester for utredning av H pyloriinfeksjon. En såkalt pusteprøve benyttes mest, både på grunn av at det er en relativt sikker test (sensitivitet og spesifisitet på 95%) og at den er enkel å gjennomføre. Pasienten drikker en løsning med ”merket” urea og det måles deretter om det pustes ut et nedbrytningsprodukt av urea. H pylori produserer urease som bryter ned urea og det vil da dannes gass som pustes ut.

Det kan også tas vevsprøve fra magesekken for påvisning av H pylori. En fordel med vevsprøve er at det kan testes hvilke typer antibiotika som vil være mest virkningsfull for den H pylori-arten den enkelte har.

Påvisning av antistoffer fra blod eller fra avføring gir usikre resultater og påvisning av antistoffer vil også kunne være tilstede en stund etter at H pylori ikke lenger finnes i kroppen.

Behandling
Den vanligste behandlingen er såkalt trippelbehandling. Det vil si en kombinasjon av to ulike typer antibiotika, og en protonpumpehemmer (reduserer magesyreutskillelse). (Tidligere ble et vismutpreparat brukt i stedet for en av antiobiotikatypene).Ved uteblivende respons på behandling  vil det oftest forsøkes med en runde til med slik behandling, men med andre typer antibiotika. En fortsatt manglende respons på behandling krever nøyere utredning og blir for omfattende å gå inn på her.

Referanser
1. Elizabeth Lazaridou mfl, “The potential role of microorganisms in the development of rosacea,” Journal Der Deutschen Dermatologischen Gesellschaft = Journal of the German Society of Dermatology: JDDG (November 8, 2010)
2. Vincenzo Bassi mfl, “Identification of a correlation between Helicobacter pylori infection and Graves’ disease,” Helicobacter 15, nr. 6 (Desember 2010): 558-562.
3.L Laine, P Schoenfeld, og M B Fennerty, “Therapy for Helicobacter pylori in patients with nonulcer dyspepsia. A meta-analysis of randomized, controlled trials,” Annals of Internal Medicine 134, nr. 5 (Mars 6, 2001): 361- 369.
4. Konstantinos X Papamichael mfl, “Helicobacter pylori infection and endocrine disorders: is there a link?,” World Journal of Gastroenterology: WJG 15, nr. 22 (Juni 14, 2009): 2701-2707.
5. Tamer H Farag mfl, “Diet as a factor in unexpectedly low prevalence of Helicobacter pylori infection,”
Transactions of the Royal Society of Tropical Medicine and Hygiene 102, nr. 11 (November 2008): 1164-1165.
6. Meira Epplein mfl, “Association of Helicobacter pylori infection and diet on the risk of gastric cancer: a casecontrol study in Hawaii,” Cancer Causes & Control: CCC 19, nr. 8 (Oktober 2008): 869-877.
7. William D Chey og Benjamin C Y Wong, “American College of Gastroenterology guideline on the management of Helicobacter pylori infection,” The American Journal of Gastroenterology 102, nr. 8 (August 2007): 1808- 1825.
8. Catherine de Martel mfl, “Helicobacter pylori infection and the risk of development of esophageal
adenocarcinoma,” The Journal of Infectious Diseases 191, nr. 5 (Mars 1, 2005): 761-767.
9. Jay Luther mfl, “Association between Helicobacter pylori infection and inflammatory bowel disease: a metaanalysis and systematic review of the literature,” Inflammatory Bowel Diseases 16, nr. 6 (Juni 2010): 1077- 1084.
10. J E Richter, G W Falk, og M F Vaezi, “Helicobacter pylori and gastroesophageal reflux disease: the bug may not be all bad,” The American Journal of Gastroenterology 93, nr. 10 (Oktober 1998): 1800-1802.
11. D Rothenbacher mfl, “Inverse relationship between gastric colonization of Helicobacter pylori and diarrheal illnesses in children: results of a population-based cross-sectional study,” The Journal of Infectious Diseases 182, nr. 5 (November 2000): 1446-1449.