probiotika Arkiv - Balderklinikken

Tag Archive for: probiotika

Tre artikler om IBD (Morbus Crohn/ulcerøs kolitt) og tarmflora

13. februar 2026/i Kosthold, Mage/Tarm/av Richard Knobel

IBD (Morbus Crohn/ulcerøs kolitt) og tarmflora

Det ble det trykt hele tre interessante artikler om tarmflora og IBD – altså sykdommene ulcerøs kolitt eller Morbus Crohn – i årets første utgave 2026, nr. 32, av tidsskriftet «Inflammatory Bowel Diseases».

Den første artikkelen (1),

er fra universitetsklinikken i Amsterdam. Den belyser sammensetningen av tarmbakteriefloraen i avføringen fra barn uten sykdom, med irritabel tarm eller med IBD. Målegrunnlaget var alfa‑diversiteten i tarmfloraen, altså artsmangfoldet blant tarmbakteriene. Resultatene viste tydelige forskjeller mellom de tre gruppene. Friske barn har et mye større antall forskjellige bakterier i tarmen. Gruppen av barn med andre fordøyelsesproblemer har allerede et redusert mangfold, de med IBD enda færre bakteriearter.

Den andre artikkelen (2),

med den norske legen Ketil Størdal som hovedforfatter, undersøker sammenhengen mellom antibiotikakurer i barndommen og senere IBD‑diagnose. Metaanalysen valgte 10 tidligere studier om emnet. Åtte av disse studiene hadde rapportert sammenheng mellom antibiotika og IBD. Den overordnede analysen viste at risikoen for IBD‑sykdom økte etter antibiotika med henholdsvis 25 og 40%. Konklusjonen av metaanalysen var at eksponering for antibiotika i barndommen er forbundet med økt risiko for å utvikle IBD. Den sterkeste sammenhengen ble observert for Crohns. Selv om årsaksrettet fortolkning bør foretas med forsiktighet, understreker disse funnene viktigheten av fornuftig bruk av antibiotika, spesielt i de første leveårene.

Den andre artikkelen (3),

fra en av Tysklands fremste forskere på dette feltet, undersøkte om tilstedeværelse av sykdomsfremkallende tarmbakterier kunne være en betennelsesfremmende faktor i slimhinnene til pasienter med IBD. Forfatterne tok utgangspunkt i at IBD er knyttet til unormal tarmflora. Studiene så på bakterieanalyser tatt av slim, tarmslimhinnene og avføring. Også her ble det observert redusert diversitet. En smittsom tarmbakterie med navnet Pseudomonas ble påvist i overraskende mange av tarmslimhinneprøvene fra IBD‑pasientene. Den ble ikke påvist i avføringsprøvene. Forskerne tror at bakteriene kan skade slimhinnene og dermed sette i gang en lokal betennelse. Om Pseudomonas‑infeksjon kan være hovedårsak til IBD, kan forskerne ikke uttale seg om.

Diskusjon:

IBD – inflammatory bowel disease (Morbus Crohn eller ulcerøs kolitt) – er en sykdom som er relatert til en tarmflora med redusert artsmangfold. En viktig faktor som reduserer antall bakterier, kan være antibiotikakurer tidlig i barndommen. En normal tarmflora er etter min mening en forutsetning for en velfungerende slimhinneimmunitet som beskytter mot overvekst av sykdomsfremkallende bakterier. Den siste artikkelen belyser nettopp overhyppigheten av sykdomsfremkallende bakterier av typen Pseudomonas i tarmslimhinnen hos IBD‑pasienter. Disse bakteriene har evnen til å bryte ned slimhinnene og forårsake betennelse.

1. Vermeer E, Prins FM, Hidding IJ, et al. Metagenomic Sequencing Reveals Distinct Gut
Microbiome Profiles in Therapy-Naïve de Novo Pediatric Inflammatory Bowel Disease. Inflamm
Bowel Dis. 2026;32(2):207-219. doi:10.1093/ibd/izaf184

2. Systematic review and meta-analysis of childhood exposure to antibiotics and the subsequent risk
of IBD | Inflammatory Bowel Diseases | Oxford Academic. Accessed February 6, 2026.
https://academic.oup.com/ibdjournal/advance-article/doi/10.1093/ibd/izaf324/8446528?
searchresult=1

3. Schult-Hannemann D, Gassner C, Thur N, et al. Comparison of Different Sites of Microbiota
Shows Increased Pseudomonas Species in the Gut Mucosa in Inflammatory Bowel Disease.
Inflamm Bowel Dis. 2026;32(2):339-349. doi:10.1093/ibd/izaf185

IBS på Balderklinikken

19. januar 2026/i Kosthold, Mage/Tarm/av Richard Knobel

Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Irritabel tarmsyndrom (IBS) rammer opptil 10% av befolkningen i Norge, med økende forekomst fra 7,5% i 2006–2008 til 9,5% i nyere studier. Dette ble særlig
observert blant kvinner og yngre voksne. Diagnosen settes av primærhelsetjenesten basert på symptomer etter utelukkelse av alvorlige sykdommer. Mange pasienter får deretter beskjed om å leve med plagene, eller rådes til å forsøke lav-FODMAP-diett eller melkesyrebakterier, ofte uten videre oppfølging.
Balderklinikken benytter en funksjonell tilnærming der det i tillegg til symptomer og differensialdiagnoser, også legges stor vekt på oppfølging og mulige årsaker til at pasienten har utviklet sykdommen. På denne måten kan behandlingen individualiseres med mål om bedre og mer varige langtidsresultater.

Vanlige årsaker

Dårlig kosthold med lavt grønnsaksinntak, høyt sukkerforbruk og prosessert mat er en viktig årsaksfaktor. Gjentatte antibiotikakurer, tidligere matforgiftning og langvarig stress øker risikoen for utvikling av IBS.
Forskningen har vist at «postinfeksiøs IBS» oppstår hos over 10% av menneskene rammet av infeksiøs enteritt (matforgiftning). Risikoen for en slik utvikling er større etter et alvorlig sykdomsforløp, hos kvinner og ved betydelig psykisk belastning.
Noen av våre pasienter har hatt plagene sine fra fødselen av, de er ofte preget av forstoppelse og har foreldre med IBS symptomer.
Alle disse faktorene har noe til felles: de forskyver tarmbakteriene fra normalflora til sykdomsfremkallende flora preget av sopper og skadelige bakterier («dysbiose»)

Dysbiose og typer

En sunn tarmflora preget av gode tarmbakterier er i symbiose, mens en «dysbiotisk» flora er preget av sykdomsfremkallende mikrober – knyttes til IBS-symptomer.

Dysbiose kan deles inn i fire typer:

Postinfeksiøs IBS fra tykktarm: Overvekst av skadelige bakterier i tykktarmen etter matforgiftning kan gi kroniske fordøyelsesplager.

SIBO (Small Intestinal Bacterial Overgrowth): Bakterieovervekst i tynntarm etter matforgiftning eller medikamentbruk. Forekommer sannsynligvis i vanlig i 30–35% av IBS tilfellene med diare. Lav-FODMAP-diett lindrer symptomene betraktelig.

Fungal dysbiose: Overvekst av sopp (f.eks. Candida albicans). Denne tilstanden fremmes av antibiotika, høyt sukkerinntak og/ eller smitte av mor etter fødsel.

Parasittinfeksjon: Sjeldent, med gir mer sykliske plager.

Utredning

Legene på Balderklinikken vurderer behovet for avføringsprøver individuelt for å få bekreftet om det foreligger en dysbiose i tarmen hos den enkelte pasient. Matdagbok over tid er til stor hjelp for å kartlegge symptomer, identifisere mulige sammenhenger mellom mat og plager, og dermed bedre forstå de ulike IBS symptomene hos pasienten.

Behandlingstilnærming

Behandlingen innledes vanligvis med kostendringer, der det tas hensyn til matintoleranser, eventuelt SIBO, samt reduksjon av sukkerinntak og ultraprosessert/ferdigmat for å avlaste tarmen. Deretter benyttes utvalgte probiotika for å styrke tarmens normale mikrobiota og støtte oppbygging av en mer robust tarmbarriere. I siste fase rettes tiltakene mer spesifikt mot å redusere eller fjerne dysbiotiske og sykdomsfremkallende mikroorganismer, med mål om å gjenopprette en mest mulig balansert og sunn tarmflora

Kilder:

-Prevalence, Risk Factors, and Outcomes of Irritable Bowel Syndrome After Infectious Enteritis: a Systematic Review and Meta-analysis. Gastroenterology 2017;152(5):1042-1054

-The changes in prevalence and risk of irritable bowel syndrome over time in a population-based cohort, the HUNT study, Norway https://doi.org/10.1080/00365521.2022.2028005

-Prevalence, Risk Factors, and Outcomes of Irritable Bowel Syndrome After Infectious Enteritis: a Systematic Review and Meta-analysis https://doi.org/10.1053/j.gastro.2016.12.039

-Prevalence, comorbidity and impact of irritable bowel syndrome in Norway

https://doi.org/10.1080/00365520500442542

-Irritable bowel syndrome. Nutritional and lifestyle risk factors in a Norwegian population

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10609453/

-Gut Dysbiosis in Irritable Bowel Syndrome: A Narrative Review on Correlation with Disease Subtypes and Novel Therapeutic Implications

https://doi.org/10.3390/microorganisms11102369

-Gut microbiota and irritable bowel syndrome: status and prospect

https://doi.org/10.3389/fmed.2024.1429133

-Gut fungal dysbiosis and altered bacterial-fungal interaction in patients with diarrhea-predominant irritable bowel syndrome: An explorative study

https://doi.org/10.1111/nmo.13891

-Intestinal Fungal Dysbiosis Is Associated With Visceral Hypersensitivity in Patients With Irritable Bowel Syndrome and Rats https://doi.org/10.1053/j.gastro.2017.06.004

-Correlation between small intestinal bacterial overgrowth and irritable bowel syndrome and the prognosis of treatment doi: 10.21037/apm-21-427

-Small Intestinal Bacterial Overgrowth and Irritable Bowel Syndrome – An Update https://doi.org/10.3389/fpsyt.2020.00664

-Risk Factors of Developing Postinfectious Irritable Bowel Syndrome in Shigellosis Patients, 5 Years After Hospitalization During the Outbreak

https://doi.org/10.1093/ofid/ofae032

-The effect of low-FODMAP diet on patients with irritable bowel syndrome

https://www.nature.com/articles/s41598-025-01163-3

-Low FODMAP Diet: Evidence, Doubts, and Hopes https://doi.org/10.3390/nu12010148

Behandling av irritabel tarm med probiotika: Ny studie fra Imperial College

10. oktober 2025/i Kosthold, Mage/Tarm/av Richard Knobel

En fersk studie fra Imperial College London undersøker effekten av høydosert probiotika på symptomer ved irritabel tarm (IBS). Studien inkluderte 70 kvinner med IBS-diagnose stilt etter Roma IV-kriteriene, hvor plager som gjentakende magesmerter, endrede tarmvaner og konsistens var sentrale for utvalget.

Metode og gjennomføring

Deltakerne ble tilfeldig fordelt i to grupper: én mottok en daglig formulering med 25 milliarder levende humane melkesyrebakterier, mens kontrollgruppen fikk placebo. Symptomaktivitet ble målt før, under og etter åtte ukers behandling med anerkjente selvrapporteringsverktøy (IBS-Symptom Severity Score og bowel habit diary), samt kartlagt psykisk helse ved hjelp av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS).

Resultater og betydning

Forskerne fant signifikant bedring i samtlige symptommål hos gruppen som mottok probiotika sammenlignet med placebo. Dette gjaldt ikke bare klassiske IBS-plager som fordøyelsesbesvær, men også psykiske aspekter som angst og depresjon. Studien demonstrerer at tarm-hjerne-forbindelsen muligens kan påvirkes positivt gjennom målrettet probiotikabehandling hos kvinner med IBS, selv om mekanismene bak effekten ikke ble nærmere forklart i artikkelen.

Videre spørsmål

Det gjenstår å avklare om effekten av behandlingen vedvarer etter at kuren er avsluttet. Etterkontroll av pasientene i månedene etter avsluttet behandling ville kunne belyse dette ytterligere, og slik gi mer innsikt i varigheten av symptomforbedringen.

Kilde: Perry, J., et al. (2024). «Gut-brain axis effects of a multi-strain probiotic in women with irritable bowel syndrome: A randomized placebo-controlled trial.» Neurogastroenterology & Motility. doi: 10.1111/nmo.14751.

Pre- og probiotisk mat

24. februar 2016/i Diverse/av Åse Noraker

Det kommer stadig nye studier som øker kunnskapen vår om hvor avgjørende det er å ha en god bakterieflora i tarmen for å fremme god helse. Det vi spiser bidrar til å forme denne.

PREBIOTISK mat er mat som gir næring til gode bakterier i tarmen.

PROBIOTISK mat, er mat som inneholder og tilfører gode bakterier til tarmen.

Den beste måten å gjenoppbygge en god tarmflora/mikrobiota i tarmen er gjennom probiotisk mat. Fermentert mat nærmest bobler over av en hel rekke gode bakterier. Det er moro – og ikke minst utrolig gunstig – at denne gamle skikken igjen er blitt populær.

Den vanligste fermenterte maten er:

Yoghurt, helst syrnet selv av råmelk eller økologisk upasteurisert melk
Rå melkesyregjærede grønnsaker som surkål, kimchi og suragurker.
Kokosnøttvannkefir
Rå fermenterte mikroalger, som spirulina
Fermentert soya, som miso, tempeh og natto

Fermenteringsprosessen øker næringsstoffenes biotilgjengelighet og resulterer i:

* levende gunstige bakteriestammer

* aktive enzymer

* aminosyrer

* antioksidanter

* vitaminer og mineraler

Lag fermenterte grønnsaker selv – kimchi
Kimchi er Koreas nasjonalrett, bestående av fermenterte grønnsaker og iblant reker eller andre små sjødyr. Grønnsakene varierer, men basisen er ofte kinakål sammen med hvitløk, reddik og frisk, rød chilipepper. Kimchi har en sterk smak og duft og er et nærmest obligatorisk tilbehør til et koreansk måltid. Kimchi kan spises direkte, eller tilberedt sammen med andre ingredienser for å lage forskjellige retter. Fordi Kimchi er både smaksrik og sunn, har retten blitt stadig mere populær rundt om i verden.

Fornorsket kimchi
Bruk mest mulig økologiske produkter – det gir best bakterietilførsel.

1 stor kinakål eller annen økologisk kål, f.eks. hodekål. Fjern hard stilk og visne blader.Deles deretter i biter.
2-3 gulrøtter skrelles og skjæres i strimler
10 dl vann til å bløtlegge grønnsakene i
2 ss – 1 dl havsalt (avhengig av hvor god tid du har)
½ – 1 hel kinesisk hvitløk (uten fedd)
Ca. 1 fersk chili, renset for frø. Mengde avhengig av hvor sterk den ønskes.
1 bit frisk ingefær
4 – 5 dadler uten sten eller 2 ss kokossukker
3 ss ublandet fiskesaus eller Vitabiosa
1 dl kokt og avkjølt vann
1 bunt vårløk – hakket

Start med å lage lake av salt og vann. Bløtlegg kinakål/annen kål og gulrotstrimelene slik at alle bitene blir dekket av laken.

2 ss salt = bløtlegging over natten.
1 dl salt = bløtlegging i 1 – 2 timer.
Skyll grønnsakene deretter skikkelig godt, fri for saltet. La det renne av i dørslag.

Lag deretter pasta av finhakket ingefær, chili, dadler/kokossukker, fiskesaus/Vitabiosa, 1 dl kokt og avkjølt vann og hvitløk. Kan moses i blender.

Bland vårløken, kålen og gulrøttene godt med kimchipastaen. Alle biter skal være dekket av pastaen.

Ha kimchien i en beholder. Dekk til med et rent kopphåndkle og et lokk / tallerken og la den stå på et lunt sted og fermenteres i 3 – 7 dager. Jo mindre beholder, jo kjappere syrning.

Bruker du bare lokk, bør kimchien luftes en gang om dagen.

Sjekk kimchien etter 1 – 2 dager. Da skal den ha startet å boble. Lukter det surt, er den ferdig. Oppbevares da i tett beholder i kjøleskapet.