stress Arkiv - Balderklinikken

Tag Archive for: stress

Når kortisolkurven mister rytmen

16. mars 2026/i Aktuelt, Kosthold/av Ragnhild Skari Iuell

De tre vanligste mønstrene når kortisolkurven mister rytmen

Kortisol følger normalt en tydelig døgnrytme. Nivåene er lave om natten, stiger mot morgenen, når et toppunkt kort tid etter oppvåkning og faller deretter gradvis utover dagen.

Når kroppen har vært utsatt for belastning over tid – enten det skyldes stress, sykdom, dårlig søvn eller langvarig overaktivering av nervesystemet – kan denne rytmen endre seg. I stedet for en jevn og naturlig bølge kan kortisolkurven bli mer uregelmessig.

I forskning på døgnrytme og stress beskrives særlig tre mønstre som går igjen. Disse representerer ikke diagnoser, men biologiske tilpasninger kroppen kan gjøre når belastningen blir stor eller langvarig.

De tre vanligste mønstrene er:

en flat kortisolkurve
for høyt kortisol om kvelden
for lav morgenrespons

La oss se nærmere på hva som skjer i kroppen i hver av disse tilstandene.

1. Den flate kortisolkurven

En sunn kortisolkurve ligner en bølge: høy om morgenen og gradvis fallende utover dagen. I en flat kurve er denne variasjonen mindre tydelig.

Kortisolnivået kan være relativt lavt gjennom hele dagen, eller det kan ligge på et middels nivå uten de normale svingningene.

Forskjellen mellom morgen og kveld blir da mindre.

Dette mønsteret er i forskning ofte knyttet til langvarig belastning på stressystemet. Når kroppen over tid har vært aktivert, kan reguleringen i HPA-aksen bli mindre fleksibel.

I stedet for tydelige topper og daler blir kurven mer jevn og dempet.

Personer med en flat kortisolprofil beskriver ofte symptomer som:

vedvarende tretthet
lite energi gjennom dagen
lav motivasjon
vansker med konsentrasjon
redusert stresstoleranse

Noen opplever også en følelse av å være «tappet for energi», selv etter hvile.

Dette mønsteret er observert i forskning på blant annet kronisk stress, utmattelsestilstander og enkelte langvarige sykdommer.

Det betyr ikke at kroppen har «sluttet å produsere kortisol». Snarere ser det ut til at reguleringssystemet forsøker å beskytte seg mot langvarig overstimulering ved å dempe responsen.

På mange måter kan dette ses som en energisparende tilpasning.

2. Høy kveldskortisol

Et annet vanlig mønster er at kortisolnivået er for høyt sent på dagen eller om kvelden.

Normalt skal kortisol gradvis falle utover ettermiddagen og være relativt lavt om kvelden. Dette gjør det mulig for søvnhormonet melatonin å øke og hjelpe kroppen inn i hvilemodus.

Når kortisol forblir høyt om kvelden, kan dette forstyrre denne prosessen.

Personer med høy kveldskortisol beskriver ofte:

vansker med å sovne
tankekjør om kvelden
en følelse av å være «trøtt men våken»
ny energi sent på kvelden
uro i kroppen når man egentlig ønsker å slappe av

Dette fenomenet omtales noen ganger som “second wind”, eller en slags ny energibølge sent på kvelden.

Dette kan oppstå når nervesystemet har vært aktivert gjennom dagen uten tilstrekkelig nedregulering. Kroppen klarer ikke helt å skifte fra dagmodus til nattmodus.

Flere faktorer kan bidra til høy kveldskortisol:

langvarig stress
mye mental aktivering sent på dagen
skjermbruk og sterkt lys om kvelden
uregelmessig døgnrytme
bekymringer eller emosjonell belastning

Når kortisol forblir høyt om kvelden, kan det også påvirke søvnkvaliteten. Selv om man sovner, kan søvnen bli lettere eller mer fragmentert.

Over tid kan dette igjen påvirke neste dags kortisolrytme, siden søvn og døgnrytme er tett koblet til hormonregulering.

3. Lav morgenkortisol

Det tredje mønsteret er en svak eller redusert morgenrespons.

Som nevnt tidligere er det normalt at kortisol stiger tydelig etter oppvåkning. Denne responsen – Cortisol Awakening Response (CAR) – hjelper kroppen med å mobilisere energi for dagen.

Når denne responsen er svakere enn normalt, kan morgenen føles tung.

Personer med lav morgenkortisol beskriver ofte:

vansker med å våkne
behov for flere alarmer
treg oppstart av dagen
lite energi de første timene etter oppvåkning
behov for koffein eller sukker for å komme i gang

Noen opplever at energien først kommer senere på dagen.

Lav morgenrespons kan sees i forbindelse med:

langvarig stress
dårlig søvn
utmattelsestilstander
forstyrret døgnrytme
sykdom eller langvarig belastning

Det betyr ikke nødvendigvis at kroppen produserer for lite kortisol totalt. I mange tilfeller handler det om timing – at hormonene ikke følger den rytmen kroppen trenger.

Når morgentoppen blir svakere, kan hele døgnkurven forskyves.

Kroppen forsøker å beskytte seg

Det er viktig å forstå at disse mønstrene ikke er tegn på at kroppen «feiler». De er ofte uttrykk for hvordan kroppen forsøker å tilpasse seg belastning.

Stressystemet er utviklet for å hjelpe oss gjennom krevende situasjoner. Når belastningen varer lenge, må systemet justere seg.

Noen ganger skjer dette ved at kroppen:

demper responsen
forskyver rytmen
eller holder stresshormoner høyere enn normalt

Dette er ikke nødvendigvis ideelle løsninger på lang sikt, men de kan være en måte kroppen forsøker å beskytte seg på i øyeblikket.

Rytmen kan finne tilbake

Den gode nyheten er at kortisolreguleringen ofte er mer fleksibel enn vi tror. Når kroppen får tydelige signaler om dag og natt, aktivitet og hvile, kan døgnrytmen gradvis stabilisere seg.

Dette handler sjelden om én enkelt løsning, men om en kombinasjon av faktorer:

stabil døgnrytme
tilstrekkelig søvn
dagslys tidlig på dagen
pauser og restitusjon
Mindfulness
bevegelse
redusert stressbelastning
støtte til nervesystemet

Over tid kan slike signaler hjelpe kroppen med å finne tilbake til en mer naturlig kortisolkurve.

Og når rytmen begynner å stabilisere seg, opplever mange mer energi, overskudd og glede. Vi kommer tilbake til oss selv igjen

Mindfulnesslegen: Grensesetting som omsorg i julen.

4. desember 2025/i Aktuelt, Kosthold, Mindfulness, Stress/av Jan Ottersland

Grensesetting som omsorg i julen

– Julen er en invitasjon til å lande i kroppen og huske at de enkle tingene ofte betyr mest, sier lege og mindfulnessinstruktør Ragnhild Skari Iuell.

Julen beskrives gjerne som en tid for glede og fellesskap, men for mange kan den også vekke stress, sorg og overveldelse. Lege, mindfulnessinstruktør og yogalærer Ragnhild Skari Iuell minner oss om at julen først og fremst handler om nærvær – ikke prestasjon.

I et intervju med Psykologisk.no deler hun perspektiver på hvordan vi kan møte høytiden med mer ro og egenomsorg.

Julen som en invitasjon til å lande

Skari Iuell beskriver julen som en invitasjon til å «lande i kroppen». I en tid preget av høyt tempo og forventningspress, kan det være verdifullt å rette oppmerksomheten mot sansene – duften av appelsin, kulden mot kinnene etter en gåtur, eller latteren rundt middagsbordet.

Hennes budskap er enkelt: Det er i de små øyeblikkene vi faktisk kjenner at vi lever. For mange blir disse øyeblikkene oversett i strevet etter å få alt «perfekt».

Grensesetting er også omsorg

Legen understreker at vi ikke trenger å delta i alt vi blir invitert til. Å si nei, eller å sette grenser, kan være en form for omsorg – både for oss selv og våre nærmeste.

For de som kjenner uro eller vemod rundt høytiden, anbefaler hun å lage en liten «indre juletradisjon»: et øyeblikk av ro. Det kan være alt fra en mindful pause på ti minutter til en kopp te i stillhet.

– Høytider aktiverer hele følelsesspekteret – og ingenting av det betyr at du gjør noe feil, sier hun.

Humor, pust og vennlighet

Når samtalene rundt julebordet blir krevende, anbefaler Skari Iuell å droppe alkoholen, bruke humor som sosialt smøremiddel og legge inn «usynlige pauser» før man svarer når man blir trigget.

Et enkelt pust kan gjøre underverker, minner hun om. «Alle bærer på sin egen julehistorie – litt ekstra vennlighet er den beste konfliktforebyggingen som finnes.»

Tre strategier for å lade batteriene

Mot overgangen til det nye året har Skari Iuell tre personlige ritualer:

En stille morgenstund med te og fem minutters nærvær.
En liten tur ut – uansett vær.
En god latter med dem hun er glad i.

Når disse elementene er på plass, sier hun, er hun klar for hva enn januar måtte bringe.

Helhetlig helse inn i det nye året

Avslutningsvis uttrykker legen et håp for fremtidens helsearbeid: at kropp og sinn behandles som én helhet, og at ro, egenomsorg og nervesystemregulering forstås som grunnleggende helse – ikke luksus.

– Å trene hjernen og prioritere aktiv hvile bør bli like naturlig som å trene kroppen, sier hun.

Artikkelen bygger på intervju av Julie Borge Blystad, publisert 2. desember 2025 i Psykologisk.no:
https://psykologisk.no/2025/12/grensesetting-er-ogsa-omsorg-i-jula-sier-legen/

Is well-being a skill?

21. september 2017/i Mindfulness, Stress/av Ragnhild Skari Iuell

Skrevet av lege Ragnhild Skari Iuell, Balderklinikken

Richard Davison sa på et foredrag jeg var på i vår at «Well-being is a skill».

Dette forundret meg en del, men gjorde også at jeg gjorde meg noen refleksjoner om mitt eget liv, og det jeg har sett i min jobb som lege.

Jeg ser jo ofte at pasienter med alvorlig sykdom som for eksempel kreft kan ha en veldig god livskvalitet, mens andre med samme lidelse eller friskere pasienter sliter desto mer med mye grubling og stress.

Kanskje handler det derfor en del om hvordan vi forholder oss til det som skjer med oss og ikke så mye om hva som egentlig feiler oss?

I mitt daglige virke som lege på Balderklinikken, Lovisenberg psykiatriske poliklinikk og på Modum bad møter jeg mange sterke, flotte mennesker som har strukket seg langt. Mange tar kontakt fordi de er utmattede, har lite overskudd, sover dårlig og har forskjellige plager fra både kropp og sinn.

Lærer å ta vare på andre, men ikke på en selv

Hvorfor er det slik at så mange av oss er så lite flinke til å ta vare på oss selv og kjenne etter hva vi trenger før det er for sent? Jeg mener at mye av årsaken finnes i det samfunnet vi lever i. Vi måles og måler oss selv utifra hva vi gjør og presterer.

På medisin studiet lærte jeg mye om anatomi, fysiologi, sykdom og å ta vare på andre, men ingenting om ta vare på meg selv. Det betyr at de fleste av oss kanskje må trene på den ferdigheten det er å kjenne etter hvordan vi har det og hva vi trenger. Ofte er vi så «i farta» og på autopilot at vi ikke merker at noe er galt før kroppen plutselig ikke samarbeider mer. Vi blir urolige, slitne, sover dårlig, får forstoppelse eller blir deprimerte. Vi har glemt hva vi liker og er mye i «toppen». Kanskje har vi ikke noe relasjon til kroppen i det hele tatt.

Den akutte stress reaksjonen går pga overbelastning over i en kronisk fase. Det blir som en kronisk stress respons med alarmen på hele døgnet. Toleransevinduet blir stadig smalere og mange blir fortere lei seg og mer irriterte. Hjernen vår blir hyperaktiv og er sjelden på samme sted som kroppen. Dette kalles splitttet oppmerksomhet og er typisk for en kronisk stressrespons. Noen vil kanskje kalle det «slitne binyrer», adrenal fatigue, utbrenthet eller dysfunksjonell stressrespons.

Hva kan vi gjøre?

Jeg er av den oppfatning – både som menneske og lege – at det går an å nærme seg selv og pasienter med en helhetlig tilnærming. Gjerne tegne en livslinje – hva har skjedd når?

Interessante spørsmål kan være:

Hvor mye skal jeg sove for å ha bra energi?
Hva, hvordan og hvor ofte må jeg spise for å ha det godt?
Hvordan kan jeg ta vare på kroppen min og legge til rette for at den virker best mulig for det jeg trenger den til?
Hva og hvem fyller meg med energi, og hva og hvem tapper meg?
Er det noen store stressorer som jobb, familie eller sykdom jeg må se litt mer på? Eventuelle endringer jeg kan ha nytte av?
Skal jeg starte med en form for stressmestring?

Det jeg kanskje selv har vært ekstra opptatt av og hatt masse glede av er å trene på tilstedeværelse. Hvordan være tilstede i alle de gode øyeblikkene som livet har å by på?

Vi kan fort gå glipp av en god varm bamseklem når vi feks både lager mat og rydder ut av oppvaskmaskinen istedet for å vende oppmerksomheten til den lille jenta som har så lyst til «å vise mamma noe».

Og jeg har også lært meg noen verktøy for stressmestring. Den ferdigheten jeg har lært meg og som jeg stadig jobber med er mindfulness. Jeg har selv veldig positiv erfaring med mindfulness og jeg ser at mange av mine pasienter også har det. Det er også godt dokumentert at mindfulness bidrar til bedret stressmestring, bedret søvn, mindre angst og depresjon og ikke minst øket mestringsferdighet i forhold til pågående plager.

Vi kan altså «trene hjernen» vår til å hjelpe oss å mestre det livet vi har på en god måte. Det betyr ikke at vi skal aksptere alt, men det gir rom for valg.

Så kanskje passer det for mange av oss at: «wellbeing is a skill»?

Vi holder mindfulnesskurs 10 oktober. Mer info her.