Melkesyrebakterier mot tarmplager
Balderklinikken har en 25 år lang tradisjon i å anbefale melkesyrebakterier (”probiotika”) mot både diare og forstoppelse. Hva er tanken bak denne behandlingsformen, og hva sier den aktuelle forskningen?
Bestselgeren ”Sjarmen med tarmen” fra 2015, skrevet av den tyske legestudenten Giulia Enders, har bidratt til at allmennheten har fått øynene opp for betydningen av tarmmikrobene (det vil si bakterier, sopp, virus og så videre) for helsen.
Det er nå allment kjent at fosteret er nokså sterilt i mammas mage, men blir kolonisert av morens mikrober under og rett etter fødselen, og i hele spedbarnsperioden. Den mikrobielle utrustningen fra det første leveåret er med på å bygge opp en optimal tarmhelse og et optimalt immunsystem. Under visse omstendigheter kan denne nokså automatiske prosessen være forstyrret. Barn som fødes med keisersnitt eller ikke ammes bruker omtrent åtte måneder for å oppnå den samme bakterielle floraen som ”vanlige” barn.
Antibiotikakurer kan noen ganger etterlate varige sporer i mikrobefloraen (”mikrobiomet”) gjennom å redusere de gode tarmbakteriene. En sjelden gang kan en matforgiftning føre til langvarige smitte, her snakker vi om ”dysbiose”. Tanken her er altså å erstatte de forsvunne bakteriene med ”kunstige” melkesyrebakterier. Et tiltak som har vist seg å fungere i vår praksis.
Forskning på bruk av probiotika mot forstoppelse
En oversiktsartikkel fra 2014 tar for seg flere studier som behandler forstoppelse med melkesyrebakterier. Det ble sett på transittiden i tarmen, avføringsmengden, og andre forstoppelsessymptomer hos voksne. 14 studier ble funnet å være av tilstrekkelig god kvalitet, og ble tatt med i analysen (1182 pasienter var med i disse studiene totalt sett). Man så i alle studiene en signifikant reduksjon av transitt-tiden, og en økt avføringsfrekvens med gjennomsnittlig 1,3 tømninger i uken. Melkesyrebakteriestammen Bifidobakterium lactis pekte seg ut som spesielt gunstig. Det finnes imidlertid altfor mange forskjellige bakteriestammer til at en sammenligning av flere studier blir lett å tolke. Konklusjonen er, forsiktig sagt, at probiotika heller kan forbedre fordøyelsen enn det motsatte. Det trengs mye mer forskning i fremtiden.
Et høydosert probiotikum ”VSL#3” ble undersøkt av flere universiteter i Korea. Før oppstart av den eksperimentelle korttidsbehandling i fire uker hadde de undersøkte pasientene betydelig lavere antall av de “probiotiske”, altså helsebringende bakteriene Bifidobakterium og Bacteroides, sammenlignet med en kontrollgruppe. Etter inntak av produktet økte mengden av spontane avføringer signifikant.
En betydelig symptombedring ble rapportert: Hos 70 prosent ble avføringsfrekvensen normal. Tilsvarende for avføringskonsistens og oppblåsthet var henholdsvis 60 og 47 prosent. Etter avsluttet kur opplevde 44 prosent et tilbakeslag av symptomene i løpet av en måned.
Legene og ernæringsveilederne på Balderklinikken følger en litt mer «aggressiv» strategi gjennom kombinasjon av probiotika med antimikrobielle urter eller soppdrepende medisiner. Dette synes å gi mer varige resultater.
(Denne artikkelen ble første gang publisert januar 2016)