FODMAP-diett: En ny motediett?

Av lege Richard Knobel, Balderklinikken

Er det mulig – enda en ny diett? Det kan det være lett å tenke når man får høre om den såkalte FODMAP-dietten. Men, dette er ikke snakk om en ny versjon av lavkarbodiett, lavkaloridiett eller noe annet som er godt kjent fra før.

Med andre ord er det enda en ting som kan være med på å gjøre kostholdet vanskeligere enn det er, og noe som noen kan tjene penger på – og som ikke har dokumentasjon på effekt – eller?

Forskningsbasert

Selv om det allerede er flere som har skrevet bøker om dietten, og kanskje oversolgt hva dietten skal hjelpe på, er FODMAP-dietten noe som har kommet til verden fordi at forskningen har vist at dietten bedrer symptomer hos enkelte som har mageplager. Det er altså ingen diett for hvem som helst i befolkningen, og representerer på langt nær noen vei til å løse alle mulige helseproblemer slik motedietter ofte lover.

Som lege har jeg i mer enn 18 år behandlet pasienter med kroniske tarmlidelser. De siste årene i økende grad også med FODMAP-diett, som forskere ved Monash-universitetet i Melbourne satte på kartet i 2010. Jeg gjør dette fordi at det er et virksomt tilskudd i mitt arsenal av behandlingsmetoder for tarmrelaterte plager.

Hva går dietten ut på?

Forkortelsen FODMAP står for en gruppe fermenterbare karbohydrater og sukkeralkoholer, som forekommer i relativt høye konsentrasjoner i visse vanlige matvarer, som melkeprodukter, brødmat, kål og epler.

Ifølge forskerne Peter Gibson og Sue Shepherd ved Monash-universitetet kan disse stoffene under visse omstendigheter fore bakterier i tynntarmen i for stor grad, slik at det produseres økte mengde gasser eller det kommer økt mengde væske fra blodet og ut i tarmen. Dermed oppstår de typiske «FODMAP-symptomene» som oppblåsthet, luftsmerter og diare. Pasienten vil altså oppleve en tydelig forverring når store mengder FODMAP-matvarer spises. Observasjonen at man reagerer på løk med symptomer som oppblåsthet, eller at uskyldige matvarer som avokado eller epler fører til diare leder gjerne innpå FODMAP-tanken.

Dermed har vi en forklaring på fordøyelsesplager som oppblåsthet. Men hvilken diagnose representerer dette egentlig? SIBO er et uttrykk og en diagnose som kan være med på å forklare hva som skjer i tarmen. SIBO står for Small Intestinal Bacterial Overgrowth – altså overvekst av bakterier i tynntarmen. Bakteriell overvekst i tarmen er fra før kjent for leger som ”Blind-loop-syndrome” som kan skje etter visse tarmoperasjoner, eller ”tropisk sprue” som kobles opp mot visse bakterielle infeksjoner. Årsakene til hvorfor SIBO oppstår er lite kjent, men undertegnede har observert at mange SIBO-pasienter har utviklet symptomer i etterkant av en episode med matforgiftning.

De finnes flere pustetester for å avklare om SIBO foreligger eller ikke. Undertegnende har gått gjennom litteraturen, og det er intet entydig bilde av hvor nyttige slike tester er. De enkleste tiltakene for å bekrefte mistanken går på observasjoner av matreaksjoner, eliminasjoner av mistenkte matvarer, og gjerne såkalte åpne provokasjoner. En nokså entydig provokasjon kaller undertegnende ”DENT- testen”. Opplever pasienten en betydelig forverring av luftplagene eller diareen etter å ha spist DENT eller andre matvarer med sukkeralkoholer er det stor sannsynlighet for overvekst av mikrober i tynntarmen.

Hvordan bli kvitt disse plagene?
Også melkesyrebakterier foreslås i behandlingen. Etter alle årene med SIBO-pasienter har jeg best erfaring med en kombinasjon av diett, melkesyrebakterier og medisinske urter.

Viktig er det å bemerke at langvarige dietter kan være ugunstige for både tarmbakterieflora og psyken til vedkommende. Derfor er det viktig å finne årsaken til matreaksjonene, som ofte synes å være den bakterielle overveksten. Dernest kan bakteriene bli forsøkt redusert i antall i tynntarmen. Ofte øker toleransen for matvarene allerede under den pågående behandlingen. Er bakteriemengden blitt tilstrekkelig redusert bør man kunne leve et normalt liv med et vanlig sunt kosthold.