Tarmplagene mine startet på en tur til sydlige strøk…

Her forteller lege ved Balderklinikken Richard Knobel om sine erfaringer med behandling av irritabel tarm.

Irritabel tarmsyndrom (Irritable Bowel Disease, IBS) anses som uhelbredelig funksjonell forstyrrelse av tarmfunksjonen. Hyppigheten i Norge estimeres til åtte prosent blant voksne. (1) Siden antallet som sliter med slike forstyrrelser har økt i de senere årene kan man spørre seg om hva som er årsakene til det.

Kroniske infeksjoner som årsak?
Basert på mine observasjoner som lege ved Balderklinikken ligger forklaringen i samspillet mellom bakteriefloraen og tarmens immunsystem. Tarmens normalflora er en garantist for en optimal fordøyelse. De senere års endringer i mikrober vi blir utsatt for, kostholdet vi har og ganske sikkert en rekke andre miljøfaktorer kan ha betydning for den økende forekomsten av IBS. (2) En naturlig fødsel og oppvekst, naturlig ernæring med rikelig inntak av grønnsaker, amming, hudkontakt med foreldrene i ammeperioden og antakelig en viss uhygiene det første leveåret vil være med på å sikre en optimal helse fra begynnelsen. (3) Det ovenfornevnte vil føre til en modning og finregulering av immunsystemet, som optimaliserer immunforsvaret, forebygger utvikling av allergi, bedrer forsvaret mot infeksjoner og forhindrer autoimmun sykdom som leddgikt eller bindevevssykdom (Lupus). Har et barn på ett år gjennomgått denne modningen (”gut closure”) , vil fordøyelsen og immunsystemet ha gode forutsetninger for å fungere optimalt.

Plagene starter ofte på reise
Pasienter som forteller meg at de ”plutselig” fikk fordøyelsesproblemer husker ofte en situasjon eller i alle fall en reise som kan ha ført til smitte. Noen ganger kommer plagene veldig sakte, og dermed memoreres eventuelt ingen akutt hendelse (”… jeg var på sykkeltur, da min mage begynte å bli rar…”).

Vanlige avføringstester ikke gode nok
Utfordringene med utredningen begynner gjerne med avføringstestene som er vanlig å bruke. De undersøker dessverre bare for fire smittsomme bakterier, som heller gir kraftige akuttreaksjoner enn kroniske fordøyelsesplager som irritabel tarm (Salmonella, Shigella, Yersinia, Campylobakter).

Andre mikrober kan spille en rolle
De kronisk syke menneskene vi ser i hverdagen er heller smittet av en annen gruppe bakterier. Som ledd i utredningen sender vi avføringsanalyser til laboratorier i USA. Her påvises det ofte – ikke i alle tilfeller – bakterier med navnene Klebsiella, Enterobacter, Proteus, Pseudomonas, eller Citrobacter. Flere forhold peker i retning av at de sistnevnte bakteriene har evnen til å skjule seg blant de vanlige, ”kommensale” bakteriene, formere seg sakte, og dermed gradvis sette i gang en betennelsesreaksjon i tarmen. Dette vil både føre til sykdom i tarmveggen, sette i gang utviklingen av ”lekk tarmsyndrom” med matintoleranse som følge, forstyrre opptak av vitaminer og mineralstoffer, og i verste tilfelle sette i gang betennelser i andre organer, for eksempel i leddene.

Vi bruker særlig følgende midler ved behandling av slike forstyrrelser i tarmfloraen: melkesyrebakterier, medisinsk gjær, antibiotika og bakteriedrepende urter.

Se også denne artikkelen om Irritabel tarmsyndrom.

 

Referanser

1. Per Olav Vandvik, Stian Lydersen, og Per G Farup, «Prevalence, comorbidity and impact of irritable bowel syndrome in Norway», Scandinavian journal of gastroenterology 41, nr. 6 (juni 2006): 650–656.

2. Spiller R, Lam C. An Update on Post-infectious Irritable Bowel Syndrome: Role of Genetics, Immune Activation, Serotonin and Altered Microbiome. J Neurogastroenterol Motil. 2012;18(3):258–268.

3. Rautava S, Luoto R, Salminen S, Isolauri E. Microbial contact during pregnancy, intestinal colonization and human disease. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2012;9(10):565–576.