tarmplager Arkiv - Balderklinikken

Tag Archive for: tarmplager

Er du lei av å gå på lav-FODMAP-diett?

12. juni 2023/i Aktuelt/av Balderklinikken

Flere fastleger og spesialister setter pasienter med tarmbesvær på diett uten FODMAP-rike matvarer, ofte med god respons. Etter en tid savner mange oppfølging av lege eller enæringsterapeut.
De opplever problemer når de spiser mat borte og savner en videre plan. Dessuten har forskere mistanke om en ugunstig påvirkning av den sunne tarmfloraen etter lang tid på lav-FODMAP-diett.

Teamet av lege og naturopat og ernæringsterapeut på Balderklinikken vil i første omgang foreta en kostanamnese. Deretter vurderes det om dietten er satt opp på riktig grunnlag. Om nødvendig legges til eller fjernes matvarer. I det siste trinnet prøver teamet å finne årsaken til matreaksjonene. Ofte foreligger det en feil i bakteriefloraen i tynntarmen (SIBO-syndrom). Utvalgte produkter med gode tarmbakterier og bakteriedrepende urter kan bidra til å forbedre fordøyelsen på sikt, og dermed øke toleransen for mat.

Lege Richard Knobel Naturopat og ernæringsterapeut Åse Noraker

Fast-track FODMAP-diett

Kontakt Balderklinikken på telefon eller e-post og bestill «Fast track FODMAP-diett» hos Richard Knobel.
Første konsultasjon med lege over video (eller oppmøte) i 40 minutter
Andre videomøte/oppmøte/telefon med ernæringsveileder i 40 minutter
Påfølgende møter etter behov i 20-30 minutter

FODMAP-diett: En ny motediett?

5. september 2017/i Diverse, Karusell, Kosthold/av Richard Knobel

Av lege Richard Knobel, Balderklinikken

Er det mulig – enda en ny diett? Det kan det være lett å tenke når man får høre om den såkalte FODMAP-dietten. Men, dette er ikke snakk om en ny versjon av lavkarbodiett, lavkaloridiett eller noe annet som er godt kjent fra før.

Med andre ord er det enda en ting som kan være med på å gjøre kostholdet vanskeligere enn det er, og noe som noen kan tjene penger på – og som ikke har dokumentasjon på effekt – eller?

Forskningsbasert

Selv om det allerede er flere som har skrevet bøker om dietten, og kanskje oversolgt hva dietten skal hjelpe på, er FODMAP-dietten noe som har kommet til verden fordi at forskningen har vist at dietten bedrer symptomer hos enkelte som har mageplager. Det er altså ingen diett for hvem som helst i befolkningen, og representerer på langt nær noen vei til å løse alle mulige helseproblemer slik motedietter ofte lover.

Som lege har jeg i mer enn 18 år behandlet pasienter med kroniske tarmlidelser. De siste årene i økende grad også med FODMAP-diett, som forskere ved Monash-universitetet i Melbourne satte på kartet i 2010. Jeg gjør dette fordi at det er et virksomt tilskudd i mitt arsenal av behandlingsmetoder for tarmrelaterte plager.

Hva går dietten ut på?

Forkortelsen FODMAP står for en gruppe fermenterbare karbohydrater og sukkeralkoholer, som forekommer i relativt høye konsentrasjoner i visse vanlige matvarer, som melkeprodukter, brødmat, kål og epler.

Ifølge forskerne Peter Gibson og Sue Shepherd ved Monash-universitetet kan disse stoffene under visse omstendigheter fore bakterier i tynntarmen i for stor grad, slik at det produseres økte mengde gasser eller det kommer økt mengde væske fra blodet og ut i tarmen. Dermed oppstår de typiske «FODMAP-symptomene» som oppblåsthet, luftsmerter og diare. Pasienten vil altså oppleve en tydelig forverring når store mengder FODMAP-matvarer spises. Observasjonen at man reagerer på løk med symptomer som oppblåsthet, eller at uskyldige matvarer som avokado eller epler fører til diare leder gjerne innpå FODMAP-tanken.

Dermed har vi en forklaring på fordøyelsesplager som oppblåsthet. Men hvilken diagnose representerer dette egentlig? SIBO er et uttrykk og en diagnose som kan være med på å forklare hva som skjer i tarmen. SIBO står for Small Intestinal Bacterial Overgrowth – altså overvekst av bakterier i tynntarmen. Bakteriell overvekst i tarmen er fra før kjent for leger som ”Blind-loop-syndrome” som kan skje etter visse tarmoperasjoner, eller ”tropisk sprue” som kobles opp mot visse bakterielle infeksjoner. Årsakene til hvorfor SIBO oppstår er lite kjent, men undertegnede har observert at mange SIBO-pasienter har utviklet symptomer i etterkant av en episode med matforgiftning.

De finnes flere pustetester for å avklare om SIBO foreligger eller ikke. Undertegnende har gått gjennom litteraturen, og det er intet entydig bilde av hvor nyttige slike tester er. De enkleste tiltakene for å bekrefte mistanken går på observasjoner av matreaksjoner, eliminasjoner av mistenkte matvarer, og gjerne såkalte åpne provokasjoner. En nokså entydig provokasjon kaller undertegnende ”DENT- testen”. Opplever pasienten en betydelig forverring av luftplagene eller diareen etter å ha spist DENT eller andre matvarer med sukkeralkoholer er det stor sannsynlighet for overvekst av mikrober i tynntarmen.

Hvordan bli kvitt disse plagene?
Også melkesyrebakterier foreslås i behandlingen. Etter alle årene med SIBO-pasienter har jeg best erfaring med en kombinasjon av diett, melkesyrebakterier og medisinske urter.

Viktig er det å bemerke at langvarige dietter kan være ugunstige for både tarmbakterieflora og psyken til vedkommende. Derfor er det viktig å finne årsaken til matreaksjonene, som ofte synes å være den bakterielle overveksten. Dernest kan bakteriene bli forsøkt redusert i antall i tynntarmen. Ofte øker toleransen for matvarene allerede under den pågående behandlingen. Er bakteriemengden blitt tilstrekkelig redusert bør man kunne leve et normalt liv med et vanlig sunt kosthold.

Mage-tarm-symptomer – hvordan finne ut hva som er galt?

18. januar 2017/i Kosthold/av Richard Knobel

Mange mennesker går i kortere eller lengre tid med mage-tarmplager som det er enkelt å få en bedring på. For å gjøre riktige tiltak må det gjøres utredning på flere ulike måter.

Kostholdsendringer er noe av det mest sentrale når det gjelder å redusere plager fra mage og tarm. Akkurat hvilke endringer som bør gjøres er imidlertid ikke lett å finne ut av, i det minste ikke på egenhånd. Her er en kort oversikt over hvilken utredning som kan gjøres for å finne ut av både hvilke kostholdsendringer og eventuelle andre tiltak som bør gjøres.

I hvilken rekkefølge bør utredningen gjøres?
Individuelle forhold er med på å bestemme hvilken utredning vi behandlere på Balderklinikken gjør først, men dersom ingen undersøkelser er gjort i det hele tatt, er det mest hensiktsmessig å starte med å undersøke det som kan undersøkes med en standard blodprøve. Viktigst her er cøliakitest (les her for mer om cøliaki). Cøliaki er vanlig i befolkningen og det er mange som ikke vet at de har sykdommen.

Pasientsamtale (Anamnese)
Det er mye informasjon å hente fra en samtale med pasienten, og i noen tilfeller kan det være nok til å sette i gang tiltak. Noe av det viktigste som legen (eller eventuelt annet helsepersonell) ved Balderklinikken forsøker å kartlegge er:

– når plagene startet og om det var spesielle hendelser som kan ha sammenheng med starten på plagene
– om det kan være snakk om alvorlig sykdom som krever andre tiltak enn det som gjelder for de fleste
– hvor sterke plagene er og detaljer om plagene, som for eksempel avføringshyppighet, hvor i mageområdet plagene er sterkest, når på døgnet plagene er sterkest, om matinntak forverrer plagene og så videre
– hvilken utredning som allerede måtte ha vært gjort
– sykdom i familien
– antibiotikabruk
– stress

Matvareallergipanel (IgE-tester/RAST-test)
De som har utslag på såkalte IgE-tester på ulike matvarer, vet som regel om at de reagerer på bestemte matvarer før testen tas fordi at reaksjonene kommer så akutt etter matinntak og er såpass sterke. Men det finnes unntak og fjerning av matvarer som det er utslag på på en slik test kan gi bedring i symptomene.

Ultralyd/røntgen/biopsi
Ultralydundersøkelse av magen (abdomen) kan i noen få tilfeller være aktuelt. Slik undersøkelse gir i liten grad informasjon om tarmens beskaffenhet, men kan gi et inntrykk av om det er sykdom i organer som har med tarmens funksjon å gjøre (bukspyttkjertel og lever). Direkte skader på tarmen kan undersøkes med mer invasive undersøkelser som gastroskopi/coloskopi. I sjeldne tilfeller forordnes det CT (en type røntgen) av abdomen eller MR.

Avføringsprøver
Det er ulike ting som det kan undersøkes for i avføringen, hovedsakelig:
– blod
– betennelsesmarkører (for eksempel FeCaltest: tarmens ”senkningsreaksjon”)
– dysbiose (det vil si at det ikke nødvendigvis påvises direkte skadelige tarmorganismer, men at det er tegn på ubalanse i tarmfloraen)
– infeksjoner (sopp, virus, bakterier, parasitter)

Standard avføringsprøver, som rekvireres på sykehus eller av fastlegen, sjekker kun for en liten del av det som kan være galt når det gjelder dysbiose/infeksjoner i tarm. På Balderklinikken sender vi også prøver til utenlandske laboratorier der analysene er bredere, blant annet letes det etter langt flere bakteriearter. Dette kan gi en indikasjon på såkalt dysbiose (dysfunksjonell mikrobiota). Slik dysbiose har ofte sammenheng med matvarereaksjoner, og de fleste med dysbiose vil derfor gjennomgå mavarereaksjonstester og/eller eliminasjonsdiett.

Hudtest
Balderklinikken gjennomfører noen ganger hudtester (intradermaltester) for å bekrefte eller avkrefte uklare funn når det gjelder reaksjoner på mat/dysbiose i tarmen.

Forsøksdiett/eliminasjonsdiett
Basert på kostanamnesen, sykehistorien og kunnskap om hva det er vanligst å reagere på av matvarer, kan det settes opp enn såkalt eliminasjonsdiett. I enkelte tilfeller kan man også bruke en såkalt IgG-test som en orienterende test før oppsett av eliminasjonsdiett. Hensikten er å vurdere om slik eliminasjon fører til bedring i symptomene. Oppnås bedring etterfølges dietten av en systematisk testing (der matvarene spises) av en og en av de mistenkte matvarene. Det er svært viktig at slik testing gjennomføres, både fordi at kostholdet skal bli så variert som mulig og fordi at det blir tydeligere for pasienten hvor viktig det er å holde seg unna matvarene man reagerer på.

IgG-mat-tester
I likhet med IgE-tester måler IgG-mat-tester om immunsystemet på en eller annen måte blir aktivert av bestemte matvarer. Forskjellen mellom IgE og IgG er at et positiv utslag på IgG sjelden er forbundet med straksreaksjoner og mer alvorlige reaksjoner på mat. Slik tilfellet er med IgE måler heller ikke IgG noen sikker reaksjon på mat, da et slikt utslag ikke måler om andre deler av immunsystemet blir tilstrekkelig aktivert til å skape merkbare symptomer eller gi feilfunksjon i kroppen som har betydning for helsen på sikt.

Organiske syrer
Til utredningen av såkalt SIBO (small intestinal bacterial overgrowth) finnes det noe forskning som antyder at analyse av organiske syrer i urin kan være av verdi. Dersom det finnes bakterier (og sopp og parasitter) i økt antall og/eller av en uønsket type i tynntarmen og første del av tykktarmen, vil disse mikrobene produsere spesielle organiske syrer som tas opp i kroppen og deretter skilles ut i urinen. (1)

Mer om mage-tarmplager:

SIBO – luftplager og irritert tarm

Tarmplagene mine startet på en tur til sydlige strøk …

Utmattet, smerter og mageubehag (irritabel tarm)

Matintoleranse og matallergi

Litteratur

1. Richard S Lord and J Alexander Bralley, “Clinical Applications of Urinary Organic Acids. Part 2. Dysbiosis Markers,” Alternative Medicine Review: a Journal of Clinical Therapeutic 13, no. 4 (December 2008): 292–306.

(Denne artikkelen ble første gang publisert i 2015)

Tarmplagene mine startet på en tur til sydlige strøk…

24. juli 2015/i Diverse/av Inge Lindseth

Her forteller lege ved Balderklinikken Richard Knobel om sine erfaringer med behandling av irritabel tarm.

Irritabel tarmsyndrom (Irritable Bowel Disease, IBS) anses som uhelbredelig funksjonell forstyrrelse av tarmfunksjonen. Hyppigheten i Norge estimeres til åtte prosent blant voksne. (1) Siden antallet som sliter med slike forstyrrelser har økt i de senere årene kan man spørre seg om hva som er årsakene til det.

Kroniske infeksjoner som årsak?
Basert på mine observasjoner som lege ved Balderklinikken ligger forklaringen i samspillet mellom bakteriefloraen og tarmens immunsystem. Tarmens normalflora er en garantist for en optimal fordøyelse. De senere års endringer i mikrober vi blir utsatt for, kostholdet vi har og ganske sikkert en rekke andre miljøfaktorer kan ha betydning for den økende forekomsten av IBS. (2) En naturlig fødsel og oppvekst, naturlig ernæring med rikelig inntak av grønnsaker, amming, hudkontakt med foreldrene i ammeperioden og antakelig en viss uhygiene det første leveåret vil være med på å sikre en optimal helse fra begynnelsen. (3) Det ovenfornevnte vil føre til en modning og finregulering av immunsystemet, som optimaliserer immunforsvaret, forebygger utvikling av allergi, bedrer forsvaret mot infeksjoner og forhindrer autoimmun sykdom som leddgikt eller bindevevssykdom (Lupus). Har et barn på ett år gjennomgått denne modningen (”gut closure”) , vil fordøyelsen og immunsystemet ha gode forutsetninger for å fungere optimalt.

Plagene starter ofte på reise
Pasienter som forteller meg at de ”plutselig” fikk fordøyelsesproblemer husker ofte en situasjon eller i alle fall en reise som kan ha ført til smitte. Noen ganger kommer plagene veldig sakte, og dermed memoreres eventuelt ingen akutt hendelse (”… jeg var på sykkeltur, da min mage begynte å bli rar…”).

Vanlige avføringstester ikke gode nok
Utfordringene med utredningen begynner gjerne med avføringstestene som er vanlig å bruke. De undersøker dessverre bare for fire smittsomme bakterier, som heller gir kraftige akuttreaksjoner enn kroniske fordøyelsesplager som irritabel tarm (Salmonella, Shigella, Yersinia, Campylobakter).

Andre mikrober kan spille en rolle
De kronisk syke menneskene vi ser i hverdagen er heller smittet av en annen gruppe bakterier. Som ledd i utredningen sender vi avføringsanalyser til laboratorier i USA. Her påvises det ofte – ikke i alle tilfeller – bakterier med navnene Klebsiella, Enterobacter, Proteus, Pseudomonas, eller Citrobacter. Flere forhold peker i retning av at de sistnevnte bakteriene har evnen til å skjule seg blant de vanlige, ”kommensale” bakteriene, formere seg sakte, og dermed gradvis sette i gang en betennelsesreaksjon i tarmen. Dette vil både føre til sykdom i tarmveggen, sette i gang utviklingen av ”lekk tarmsyndrom” med matintoleranse som følge, forstyrre opptak av vitaminer og mineralstoffer, og i verste tilfelle sette i gang betennelser i andre organer, for eksempel i leddene.

Vi bruker særlig følgende midler ved behandling av slike forstyrrelser i tarmfloraen: melkesyrebakterier, medisinsk gjær, antibiotika og bakteriedrepende urter.

Se også denne artikkelen om Irritabel tarmsyndrom.

Referanser

1. Per Olav Vandvik, Stian Lydersen, og Per G Farup, «Prevalence, comorbidity and impact of irritable bowel syndrome in Norway», Scandinavian journal of gastroenterology 41, nr. 6 (juni 2006): 650–656.

2. Spiller R, Lam C. An Update on Post-infectious Irritable Bowel Syndrome: Role of Genetics, Immune Activation, Serotonin and Altered Microbiome. J Neurogastroenterol Motil. 2012;18(3):258–268.

3. Rautava S, Luoto R, Salminen S, Isolauri E. Microbial contact during pregnancy, intestinal colonization and human disease. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2012;9(10):565–576.

Tag Archive for: tarmplager

Balderklinikken

Åpningstider