Fedme: Medisiner resten av livet?

Du har kanskje fått det med deg? Medikamentet som gis via sprøyte og som gir stor vektnedgang. Medikamentet etterligner et «metthetshormon» (GLP-1) som kroppen produserer selv.

Medikamentet har nylig blitt testet ut i en av de lengste studiene som er gjennomført til nå, og effektene var svært gode.

I den 68 uker lange studien var det først etter omtrent et år at det var tendens til avflatning i vektnedgangen, men det skjedde ingen vektoppgang innen studien ble avsluttet. Vel og merke ble det også gitt kostholds- og treningsråd til deltakerne i studien, og personlig oppfølging en gang i måneden. Dette gjør at den totale vektnedgangen ikke kan sies å være på grunn av medikamentet alene, når det gjelder hvilke konkrete endringer som skulle gjøres.

En gruppe som i den samme studien fikk placebo etter først å ha fått medikamentet i 20 uker sier derfor mer om effekten av selve medisinen, uavhengig av andre råd som ble gitt. Forskjellen i vekt fra uke 20 til 68 mellom de som fikk medikamentet og de som ikke fikk det var på 15 prosent (altså 15 kg forskjell om utgangsvekten er 1oo kg), mens de som fikk medikamentet i alle 68 ukene totalt gikk ned 18 prosent. De som sluttet å få medisinen var altså nesten tilbake til utgangspunktet etter 68 uker.

De aller fleste som var med i studien hadde en kroppsmasseindeks på over 30 – altså fedme. Det innebærer at de fleste pasientene fortsatt hadde flere kilo å gå ned for å komme ned i normalvekt etter de 68 ukene.

Det mangler data på hva som er langtidseffekter av medikamentet, og i det man slutter å ta medikamentet går altså vekten oppover igjen. Etter omtrent et år uten medikamentet var vektoppgangen på seks kilo til tross for råd om kosthold og trening, og tett oppfølging av helsepersonell.

(Funnene i studien over har blitt bekreftet i en annen studie på samme medikament i en studie som ble publisert omtrent samtidig som den over, med omtrent samme resultater.)

Kan du «lure» kroppen for alltid?

De som har overvekt har som regel ikke mangel på GLP-1. Likevel fungerer det med tilførsel av GLP-1, slik som i studien over. Det gis dermed doser som er større enn det kroppen finner det for godt å produsere selv. Det er dermed grunn til å spørre seg hva som skjer når tilførselen pågår over tid. Vi vet fra studier på andre typer hormonbehandling at det kan oppstå resistens, slik som ved tilførsel av insulin. Dette innebærer at stadig større doser trengs for å få effekt, eller at det til slutt nesten ikke oppnås ytterligere effekter.

Den relativt raske vektoppgangen etter medisinstopp i studien over tyder på at medikamentet ikke er i stand til å reparere det underliggende som er galt når noen blir overvektige. Og det er neppe særlig overraskende heller, gitt at det er et «enkelt» hormon. Det er dermed livslang behandling det går mot for de som tar medikamentet og som ikke gjør andre endringer i tillegg. Det er også bivirkninger som flere som tar medikamentet opplever. Med andre ord bør det legges en plan for hva som skjer om medikamentet etter hvert ikke fungerer så godt, slik at den vektnedgangen som er oppnådd ikke langsomt blir reversert.

Det er også sannsynlig at andre endringer som gjør at kroppen fungerer bedre når det gjelder vektregulering vil bidra til at resistens mot GLP-1 har mindre sjanse for å utvikles, samt at vektreduksjonen i seg selv kan gjøre at det er lettere å få på plass vaner i hverdagen som bidrar til å opprettholde en god vektregulering av kroppen selv: Det kan være lettere å ha et sunt kosthold dersom man faktisk ser at vekten går nedover enn at det ikke skjer noe som helst med vekten. Eller, at medikamentet bidrar til å redusere spising av usunn mat på kvelden for eksempel. Og, vektnedgangen kan selvfølgelig være større om det gjøres kostholdsendringer i tillegg. Det burde ikke være noen grunn til å legge alle eggene i en kurv når det handler om å få en lavere fettmasse.

Et sunt kosthold er ikke bare «mer grønnsaker og mindre sukker»

Det er ikke få som starter med vektendringer uten en ordentlig plan for hva som skal gjøres eller som ikke følger det som er i tråd med oppdatert kunnskap om hva som gir varig vektreduksjon. Planen må også være tilpasset den enkeltes liv og kropp, inkludert psykiske aspekter. Både tidspunktene man spiser, hvor ofte og lenge man faster, hvor bearbeidet maten er (også grønnsaker kan gjøres usunne om de bearbeides for mye) og hvordan tarmfloraen fores kan også være faktorer å ta hensyn til for å få et kosthold som gir størst mulig sjanse for varig vektnedgang, for å nevne noe.

Hva er din plan for hvordan du skal gå varig ned i vekt med nye vektreduksjonsmedisiner? Og hvem skal du spørre for at planen skal bli best mulig?

En ernæringsveileder/ernæringsfysiolog er den rette å få veiledning av når det gjelder kosthold og hvordan du får tilpasset kostholdet til ditt liv.