Unormale matreaksjoner – det er ikke bare innbilning
En relativt ny studie kaster lys over mekanismer for utvikling av unormale matreaksjoner. Funnene kan endre forståelsen av hvordan magesmerter og irritabel tarmsyndrom oppstår.
I en studie publisert i Nature den 13. januar 2021 ble hypotesen om at bakteriell infeksjon kan føre til at det utvikles unormale reaksjoner testet (1). Studien ble gjennomført på mus. Musene ble utsatt for en tarminfeksjon med samtidig inntak av ovalbumin (en bestanddel av egg). Forskerne fant at gjentatt inntak av ovalbumin etter tarminfeksjonen førte til lokal mastcelleaktivering/økt IgE-utskillelse og symptomer som viscerale smerteresponser, diare og redusert passasjetid gjennom tarmen. Intradermaltest (hudtest) med ovalbumin ga ingen reaksjoner, noe som tyder på at IgE-aktiveringen er begrenset til tarmen. I den samme publikasjonen ble økt mastcelleaktivering også observert ved lokal eksponering for ulike matvarer hos forsøkspersoner med irritabel tarmsyndrom (IBS).
Hvorfor er funnene betydningsfulle?
Det er fra før kjent at det er økt mastcelleaktivering ved IBS, men det har inntil nå vært så godt som ingen direkte kunnskap om hva som setter i gang mastcelleresponsene. Det er imidlertid ikke uvanlig at kronisk IBS starter med infeksjon i mage-tarmkanalen, basert på pasienters egne observasjoner (2). Det er også vår kliniske erfaring ved Balderklinikken at mange pasienter opplever vedvarende plager fra mage-tarm etter matbårne infeksjoner, og at disse bedres ved eliminering av en rekke av de mest vanlige matvarene i kostholdet til den enkelte. (Dette følges opp med systematiske kostprovokasjoner for å avgjøre hvilke matvarer som gir reaksjoner.)
Såkalt eliminasjons- og provokasjonsdiett mener vi på Balderklinikken benyttes i for liten grad når det gjelder IBS, og anslag som presenteres for hvor mange som har unormale matreaksjoner kan være for konservative.
Det er også verdt å merke seg en rekke oppslag i media de siste årene der det hevdes at mange går på unødvendige dietter og bare innbiller seg at de reagerer på ulike matvarer. Det er liten tvil om at mange kan ha satt seg selv på et mer begrenset kosthold enn nødvendig, men det er nettopp derfor helsevesenet må sørge for ordentlig utredning og finne fram til hvilke matvarer som bør unngås og hvor lenge, og hvilke som ikke bør unngås. Leger og annet helsepersonell bør også vurdere å gjøre øvrige tiltak som eventuelt kan bidra til å gjenopprette toleransen for matantigener, slik som å behandle eventuelle mikrobiota-avvik i tarm.
Tegner et tydeligere bilde av sammenhengen mellom infeksjoner, smerte, matantigener og immunsystemet
Slik som det blant annet ble funnet i en annen studie i Nature (3) har ikke nociceptornevroner (smerteceller) bare smertefunksjoner. Det er også en nær forbindelse til bestemte deler av immunsystemet. Når bakterier som for eksempel Salmonella invaderer tarmslimhinnen via de såkalte M-cellene vil dette kunne oppfattes av smerteceller og gi en aktivering av disse cellene, som igjen fører til en reduksjon i antallet M-celler, og dermed færre inngangsporter for Salmonella. Det kan være smart at kroppen kobler smerte til ulike uønskede mikrober for da kan kanskje mat som inneholder disse mikrobene lettere unngås, fordi dyr og mennesker i noen tilfeller da kan koble at det er en sammenhengen mellom matinntaket og smertene.
Tilstedeværelse av matantigener samtidig med en infeksjon kan dermed tenkes å føre til at immunsystemet oppfatter matantigenene som en infeksjon, og at senere eksponering for slik mat både forklarer immunaktivering, smerte og flere øvrige symptomer etter matinntak. Kroppen synes altså å forveksle matvarer med bakterier selv lenge etter at de skadelige bakteriene er borte.
Veien videre
Det er gjort relativt få studier på effekten av eliminasjons-provokasjonsdietter ved IBS, men de som er gjennomført viser gode kliniske effekter, slik som i studier av Jones (4), Nanda (5) og Stefanini (6).
Den nye kunnskapen presentert her, sammen med tidligere kjent kunnskap, kan bidra til at vedvarende magesmerter/IBS uten kjent årsak lettere kan forstås, og dermed også gjøre utredning og behandling mer målrettet.
Studien som er presentert her begrenser seg til mus, til én type matvare og én type infeksjon. Det kan likevel spekuleres i om ulike tarmmikrobiotaendringer, manglende stimulering av immunsystemet (på grunn av for «rene» omgivelser), et uheldig kosthold og andre miljøfaktorer kan trigge matreaksjoner uten at dette starter med en akutt tarminfeksjon.
Referanser
- Aguilera-Lizarraga m fl (2021). Local immune response to food antigens drives meal-induced abdominal pain. Nature, 590, 7844:151-156.
- Card, T m fl. (2018). Post-infectious IBS: Defining its clinical features and prognosis using an internet-based survey. United European Gastroenterol J, 6, 8:1245-1253.
- Gerner, RR, Raffatellu, M (2020). Gut pain sensors help to combat infection. Nature, 580, 7805:594-595.
- Jones, VA m fl. (1982). Food intolerance: a major factor in the pathogenesis of irritable bowel syndrome. Lancet, 2, 8308:1115-7.
- Nanda, R m fl. (1989). Food intolerance and the irritable bowel syndrome. Gut, 30, 8:1099-104.
- Stefanini, GF m fl. (1995). Oral cromolyn sodium in comparison with elimination diet in the irritable bowel syndrome, diarrheic type. Multicenter study of 428 patients. Scand J Gastroenterol, 30, 6:535-41.
