Coach Helene Moxheim ved Balderklinikken opplever at flere og flere ungdommer sliter med stressrelaterte symptomer.

Hva stresser ungdom med Helene?

– Med skole, utseendet og med å finne plassen sin i det sosiale nettverket. Ungdomstiden er en tid da mye er i forandring og omveltning. Kroppen endrer seg, hjernen er under ombygging og sterke følelser settes i sving.  Ungdom opplever et press om å prestere på skolen og samtidig er det et press om delta på mye sosialt. De har en timeplan som er fylt opp fra morgen til kveld. Teknologien åpner opp en hel verden og det er mye informasjon å ta inn. Tiden fylles opp med aktiviteter og det blir liten tid til å kope og kjede seg, fordøye inntrykk og  kjenne på følelser. Underholdning og avledning er et tastetrykk unna. Ofte går mobilbruken utover søvnen.

Er dette veldig forskjellig fra for eksempel 30 år siden?
– Verden og samfunnet endrer seg raskt i takt med utviklingen av ny teknologi. Tempoet er annerledes. Før tok ting tid, og nå er det en forventning om at alt skal skje raskt. Sosiale plattformer som Instagram og Snapchat gjør at ungdom til enhver tid kan se hva venner foretar seg, og kan gi følelsen av å være utenfor. Antall følgere og likes definerer deres sosiale posisjon. Kravet om å være pålogget tar oppmerksomheten. Mobiltelefonen blir bindeleddet til venner og verden rundt. Istedenfor å ta inn omgivelsene oppleves virkeligheten gjennom en skjerm.

Hvilken rolle har foreldrene? Skolen?
– Hverdagen utfordrer både voksne og barn. Foreldre er forbilder og læremestere, og hvordan vi lever og håndterer vårt liv påvirker ungdommen. Det at vi voksne håndterer stress på en god måte og klarer å lage en god ramme rundt hverdagen, er læring i seg selv og skaper trygghet. Ungdom trenger grenser. Disse skal testes og tøyes. Fokus på skole og prestasjoner kan oppleves som et konstant press. Det kan gi følelsen av at hvem de er, er knyttet opp mot hva de presterer. Det er viktig å gi tilbakemeldinger som bygger selvtillitt og trygghet på den de er i kraft av å bare være seg selv.

Vi mister oss selv til bekymringer og katastrofetanker.

Hva er det du mener er riktig måte å ta tak i barn og ungdoms stressopplevelse på?
– Om det er barn, ungdom eller voksne som opplever at stress er et problem i hverdagen, er det viktig å få tak i hva som skaper stresset. Når vi er stresset er vi fanget i hodet vårt, av negative tanker og bekymringer som setter i gang følelser som utilstrekkelighet, dette får jeg ikke til, redsel og usikkerhet. Vi mister kontakten med oss selv. Det er tankespinn som tar over og gir en dårlig følelse i kroppen som kan sette seg som en klump i brystet eller følelse i magen og et kaos i hodet. Pusten kan være en inngang til å komme i kontakt med oss selv igjen. Da kan vi tåle ubehaget uten at følelsen tar helt overhånd. Vi finner lettere fram til løsninger og får tilgang til andre ressurser, og den dårlige følelsen slipper lettere taket. Følelser er ikke farlige. Det å tåle de ubehagelige følelsene herder oss og vi ruster oss for livet. Hva som er utfordringen for hver enkelt kan variere. Det hjelper å bli bevisst hva som skjer inni oss. Og at det er mulig å styre tankene inn i et annet spor som skaper en annen opplevelse. En opplevelse av mestring.

Tankene i seg selv kan skape stress, og stresset setter seg som en følelse i kroppen.

Hva er lett å gjøre feil når man skal hjelpe barn og unge som har, eller mistenker har, for mye stress og feil stress i livene sine?
– Ofte er utfordringen å nå inn til ungdommene. Vi ønsker å hjelpe og komme med gode råd men oppnår bare mer motstand. Vi glemmer å lytte og trer våre løsninger ned over hodet på dem. Det handler om at vi er tålmodige og tåler å stå i ubehaget sammen med dem. Vi vil jo det beste for våre barn og det kan være tøft å se at de sliter.

Pust med magen og kjenn på at du har føttene på jorda (bokstavelig talt), det løsner tankekjøret og du blir roligere i kroppen og klarere i hodet. Beholder vi bakkekontakten er det lettere å stå i følelsene og finne tilbake til balansen.

Hvordan får man de unge med på laget når man skal hjelpe dem?
– Det viktigste er å lytte. Hvordan opplever ungdommen din stresset? Det at de opplever at du forstår og er tilstede gjør at de lettere åpner seg for deg. De får lettere tilgang til hva som plager dem. Det er enklere å få til en endring når løsningene kommer fra dem selv. Ungdom er svært mottakelig for endring og påvirkning. De er en takknemlig gruppe å jobbe med, og de tar verktøyene i bruk veldig raskt. Uheldige reaksjonsmønstre på stress har ikke satt seg så fast. Ofte er det noen små knep som skal til.

Når en ungdom er i opposisjon er det ikke alltid enkelt å nå igjennom med gode råd. Da kan det være godt å få litt hjelp utenfra.

Les mer om psykiske plager blant unge på ungdata.