Er omlegging til vegansk kosthold en «Game changer»?
Det har vært mye «kirsebærplukking» og følelser i debatter om vegan- og vegetarkosthold og helseeffekter
Vi lever i en verden hvor kjøtt, fisk og fugl ofte blir produsert med dårlig dyrevelferd, og vi bruker mer av jordas ressurser enn det som er bærekraftig. Av disse grunnene er det ingen tvil om at reduksjon i inntak av animalsk mat og til dels sjømat vil være bra. Men er det et poeng å ta den helt ut – å bli vegetarianer eller veganer? Og er det sunnere?
Her får du først og fremst lese om noen – forhåpentligvis – oppklarende poenger om helserelaterte aspekter. Det tas utgangspunkt i den aktuelle dokumentaren Game Changers for å belyse temaet.
Game Changers
Mange har fått med seg Netflixdokumentaren Game Changers – der blant annet Arnold Schwarzenegger og kampsportutøveren James Wilks uttaler seg.
Dokumentaren forteller om veldig sterke og raske idrettsutøvere som er veganere eller vegetarianere, og hvordan de ikke bare klarte seg like bra som før de endret kostholdet, men hvordan mange av dem etter sigende både følte seg bedre og presterte bedre i sine idretter. Den trekker også fram hva dagens måte å produsere animalske produkter på og den høye mengden animalske produkter vi spiser gjør med våre økosystemer.
Dokumentaren er proft laget med hensyn til dramaturgi og hvilke personligheter de har fått med seg. Den får tydelig fram en del misforståelser som mange kan ha om det å være vegetarianer, og minner oss på at kjøttforbruket globalt sett må ned. Vi blir også kjent med noen av verdens sterkeste kvinner og menn som får fram poenget om at det er nok proteiner i et bra sammensatt vegansk kosthold til å bli veldig sterk. Den hinter også om hvilken kraft det ligger i å ha et bra kosthold når det gjelder fysisk prestasjonsevne, selv hos utøvere som allerede var blant de beste i sine idretter før de la om kostholdet.
Kirsebær og kortslutninger
Uheldigvis er dokumentaren også et eksempel på hvor galt det kan gå når ulike forskningsresultater “kirsebærplukkes”, og poenger fra studier framstilles på en måte som går langt ut over det studiene kan si noe om, eller at de direkte feiltolkes. Det blir også stilt få eller ingen kritiske spørsmål til idrettsutøverne i dokumentaren om at grunnen til at de opplevde forbedring på et vegansk kosthold kanskje var at de sluttet å spise det som alle ernæringseksperter vil si er usunn mat, og at de spiste mer plantemat – ikke at de kuttet ut kjøtt.
Dokumentaren reiser også problemstillinger som kan være av relevans for dem som ikke er så godt informert om ernæring, men som ikke engang er en problemstilling for ernæringsutdannede. Eksempelvis sier Wilks at “jeg har alltid blitt fortalt at proteiner er det som skal gi meg energi” og så får vi høre fra eksperter dokumentaren har valgt ut at “nei, proteiner er langt ifra vår viktigste energikilde”. Det er ingen lærebøker eller eksperter på idrettsernæring som har hevdet noe slikt de siste minst 50 årene uansett, og derfor bidrar en slik framstilling bare til å gi inntrykk av at filmskaperne er på sporet av noe nytt og troverdig, når det over hodet ikke er nytt.
Kreft, dårlig libido og hjerte-karsykdom
Kjøtt får passet sitt påskrevet når det gjelder en rekke ulike sykdommer. I dokumentaren serveres det store tall om hvordan rødt kjøtt fører til blant annet kreft. La oss se på hvilke tall det egentlig er snakk om.
“Hvis assosiasjonen mellom (uprosessert) rødt kjøtt og kreft skulle vise seg å være på grunn av at rødt kjøtt bidrar til å utvikle kreft….”
…. skriver WHO. Med andre ord er det slett ikke sikkert at inntak av rødt kjøtt bidrar til kreft i det hele tatt, ifølge WHO. Og økningen i risiko det er snakk om er på 1,2 prosent per porsjon kjøtt per dag. Slike prosenttall kan virke litt abstrakte, men til sammenligning vil risikoen for å få lungekreft i løpet av livet øke med omtrent 2000 prosent for et gjennomsnittsmenneske om man røyker til daglig og har gjort det i flere år. (Lungekreft er langt ifra ikke-eksisterende hos dem som ikke røyker. Altså er en slik stor relativ økning i høy grad av praktisk betydning. Se lenger ned for hvordan man kan bli villedet av statistikk,)
Sammenhengen mellom bearbeidet kjøtt og kreft er sterkere, men da snakker vi altså ikke om kjøtt i seg selv, men om andre faktorer som man kan velge bort når man spiser kjøtt.
Likevel, selv om man ser at det er sammenhenger mellom kjøtt og sykdommer (at økende mengder kjøtt i kostholdet er forbundet med økt sykdomsrisiko), betyr ikke dette automatisk at det er snakk om årsakssammenhenger. Kort sagt, kjøttetere kan ha gjort en rekke andre uheldige valg når det gjelder kosthold eller livsstil for øvrig som kan være den egentlige årsaken. Slike forhold forsøkes det å korrigeres for i studier som gjøres, men slike korrigeringer er langt ifra noen garanti for at hele sammenhengen man ser er forårsaket av noe helt annet enn kjøtt. Uten å gå nærmere inn på detaljer her, er riktignok ikke hele argumentasjonen om at kjøtt gir kreft basert på slike korrelasjonsstudier, men det synes som at de fleste som argumenterer for kjøtt gir kreft-synet bruker slike studier som det viktigste argumentet.
Ekspertene i filmen blir ikke motsagt
Professor John Ioannidis er en merittert og mye sitert forsker som langt ifra er imponert over hvordan slike assosiasjonsstudier brukes. Ioannidis ble ikke intervjuet i filmen. Han framsetter noe av sin kritikk mot slike studier og mot en av forskerne som intervjues i dokumentaren her. Nylig ble det også publisert flere artikler som kommer til en helt annen konklusjon enn det forskerne i dokumentaren kommer til når det gjelder kjøtt og kreft. Deres anbefaling er at evidensgrunnlaget er så usikkert at det ikke finnes grunnlag for å anbefale av kjøttinntaket reduseres i det hele tatt. Walter Willett, som er av forskerne som var med i dokumentaren var delaktig i et høyst uvitenskapelig forsøk på å stoppe disse artiklene før de ble publisert.
Akutte negative effekter av kjøtt?
Kjøtt skal visstnok også gi flere akutte effekter som er negative. Dårlig blodårefunksjon og erektil dysfunksjon kan skje i løpet av bare timer etter et kjøttmåltid ifølge dokumentaren. Vi får se tre unge menn som spiser enten et vegetarisk måltid eller et kjøttmåltid (som også inneholdt grønnsaker og annen plantemat) og så blir ereksjoner de har i løpet av natten målt. I filmen nevnes det at forsøket ikke er så rigid gjennomført som det burde, men det gis få forbehold gitt den mengden svakheter som forsøket hadde. Ikke ble det gjort randomisering av hvilken rekkefølge de fikk de ulike måltidene (det vil si at det varierte hvem som fikk kjøtt- eller vegetarmåltidet først), ikke ble det opplyst noe om at de gjorde noe som kan ha påvirket resultatene dagen før (om de hadde sex, trente hardere, drakk kaffe og så videre), og de var også bare tre forsøkspersoner. Tre forsøkspersoner vil i denne typen forsøk i de aller fleste tilfeller være for lite statistisk sett til å konkludere med noe som helst. Ikke minst synes det heller ikke å eksistere støtte fra den vitenskapelige litteraturen for at kjøtt kan ha disse akutte effektene. Dette er et forsøk som altså ikke viser noe som helst.
Svarte løgner, hvite løgner og statistikk
Dokumentarens omgang med statistikk er også tvilsom. For eksempel påstås det at mennesker som får sine proteiner fra planter reduserer sin risiko for hjerte-karsykdom med 55 prosent! Det kan høres mye ut. Men 55 prosent sammenlignet med hva, og for hvem? (Og hva var de andre detaljene i studien? Var det bare forskjeller i hvor proteinene kom fra eller var det andre forskjeller mellom gruppene som ble sammenlignet?) For å illustrere hvor lite betydningsfullt 55 prosent kan være kan man tenke på at man har omtrent 80 ganger lavere risiko for å dø av en meteoritt som detter ned på hodet ditt om du bruker en sykkelhjelm hele dagen. Det må med andre ord alltid nevnes hva som er de absolutte størrelsene i slike framstillinger. Relative tall holder ikke alene.
Får vi nok vitamin B12 fra plantemat (og vann) som er lite påvirket av moderne jordbruk?
Wilks, hovedpersonen i dokumentaren, hevder at vi tidligere fikk nok vitamin B12 fra vannet vi drakk og fra plantematen vi spiste. Etter at vi fikk moderne jordbruk og drikkevannshåndtering ble det ikke lenger mulig å dekke vitamin B12-behovet på denne måten, ifølge Wilks. Han henviser til en studie der mengden vitamin B12 i en engelsk innsjø ble målt. Mengden som fantes i vannet er imidlertid langt unna å dekke behovet til mennesker. Men alle monner drar som kjent.
Hva med maten? Wilks påpeker at det er vitamin B12 i plantemat om man ikke er så nøye med å vaske maten først. Jordbakterier produserer vitamin B12 og da vil noe av dette kunne finnes igjen på matvarene. Wilks trekker fram en studie der det vises til at enkelte veganere ikke får vitamin B12-mangel. Dette var imidlertid snakk om mat dyrket i jord hvor det var bruk av gjødsel i form av menneskeavføring, som inneholder vitamin B12 på grunn av at bakterier har produsert det.
Det ingen fagfolk tviler på er at planter ikke produserer vitamin B12. Heller ikke dyr produserer B12. Imidlertid er noen dyr laget slik at de ender opp med å inneholde vitamin B12 fordi at de har bakterier i seg som produserer vitaminet. Også veganere produserer på denne måten vitamin B12 i tykktarmen i nok mengder til å dekke kroppens behov. Vitaminet blir imidlertid ikke absorbert der, men tapes i avføringen. Les mer om kilder til vitamin B12 her.
Andre aspekter ikke direkte omtalt i dokumentaren
Hva skjer i praksis når en tidligere kjøttspiser legger om til å bli veganer eller vegetarianer? Slik det framkommer for flere av idrettsutøverne i dokumentaren begynte disse å spise mer grønnsaker og frukt etter omlegging. Det er ikke overraskende, men dette innebærer en generell bedring i kostholdet som man også kunne fått til om man hadde fortsatt med samme inntaket av kjøtt. Samtidig kan veganere og vegetarianere nyte godt av næringsstoffene de fikk fra kjøttet et godt stykke inn i vegetarfasen. For eksempel kan det ta lang tid før jernmangel og vitamin B12-mangel gjør seg gjeldende etter omlegging til et kosthold som inneholder ikke-tilstrekkelige mengder (Jern er imidlertid ikke noe et vegetarkosthold nødvendigvis inneholder for lite av riktignok).
Vegetarprodukter er ikke ensbetydende med sunn mat. Like lite som kjøttbaserte produkter i alle dets former alltid er sunn mat. Men det går an å stille spørsmålet om den jevne veganer og vegetarianer ender opp med å spise mer sterkt bearbeidet mat enn før de la om. Sterkt bearbeidet mat, uavhengig av næringsstoffinnholdet, synes å øke risikoen for ulike helseplager. Ta en typisk vegetarpølse. Den oppfyller kriteriene for å bli definert som ultraprosessert mat med god margin.
Spis mer frukt og grønt!
Det synes ekstra viktig å se nøye på hva vitenskapelige forsøk og undersøkelser faktisk har undersøkt når temaet er kjøtt eller vegan- og vegetarkosthold. At et vegetarkosthold kan gi mange gode effekter på helsen er det liten tvil om, dersom utgangspunktet er et kosthold som inneholder lite frukt og grønt. Men det sier ingenting direkte om kjøtt måtte være skadelig eller ikke. Derfor kan noe av det viktigste å ta med seg fra filmer som Game changers være at et kosthold med mer frukt og grønt enn det som mange spiser kan ha mye å si for helsen, og at vi har en matproduksjon som det er mye å utsette på, både med hensyn til matkvalitet, miljø og dyrevelferd. Filmens vurdering av om kjøtt er farlig står imidlertid til stryk.
(Ikke alle utsagn er hentet direkte fra dokumentaren, men også fra uttalelser som er kommet fra de involverte i dokumentaren i etterkant.)