Baldermetoden: Utvidet testreportoar

Det tar gjerne litt tid før ulike tester blir en del av det offentlige helsevesen. Vi gjennomfører noen tester som ikke er standard hos fastlegen, som for eksempel avføringsprøver (med et bredere analyseutvalg enn standardtester) og fullblodsanalyser av næringsstoffer.

Det er mye å hente fra samtale med pasienten når det gjelder å finne ut av hva som er galt og hvorfor. Og det er en stor fordel at samtalen gir mye informasjon, for samlet sett har testene som eksisterer for å finne ut av hva som er galt sine store begrensninger. Enten gir ikke testene svar som er spesifikke nok med hensyn til hva som er galt eller hvorfor, testene er for dyre, arbeidskrevende eller upraktiske, eller det finnes rett og slett ikke tester tilgjengelig for å måle det vi ønsker å måle.

Når det er sagt, finnes det mange tester som er helt uvurderlige og som stort sett gir presise svar. Det gjelder blant annet cøliakitester, røntgen ved benbrudd, vitamin B-12-status, jernstatus og en del flere. Spørsmålet er hvilke tester som skal gjøres når det er lite eller ingen utslag på disse presise testene, og man fortsatt ikke vet hva som feiler pasienten.

På Balderklinikken har vi en årsaksrettet og vitenskapsbasert (forståelsesbasert) tilnærming til helseplager. Det betyr at tester som ikke gir like definitive og lett anvendelige svar som for eksempel en cøliakitest, likevel kan være av stor nytte. Det kan for eksempel gjelde avføringsprøver som analyserer for mengden «snille og slemme bakterier», ulike bakterielle produkter, betennelse i tarm og så videre. Når det gjelder funnene som disse avføringsprøvene gir, eksisterer det langt i fra noen standardoppskrift på hva som bør gjøres. Imidlertid vil slike tester si noe om tendenser i kroppens funksjoner, og kan sammen med samtale med pasienten gjøre behandlingsvalg enklere. Repeterte tester kan i neste omgang indikere om valgt behandling hadde noen effekt. Avføringstestene vi benytter oss av på Balderklinikken analyserer for et mye bredere utvalg av mikrober og andre stoffer enn de vanlige testene i norsk helsevesen.

Dessuten er det slik at vi på Balderklinikken benytter oss av tester som er tilgjengelig i det vanlige, norske analysereportoaret, men som enten blir lite brukt eller som tolkes annerledes av oss. Dette gjelder for eksempel 1,25-vitamin D – den aktive formen av vitamin D. Vi bruker stort sett denne testen som en indikasjon (når verdiene er forhøyet) på at det foreligger unormal lav aktivitet i immunsystemet, gjennom påvirkning på vitamin D-reseptoren. Det gir indikasjon på at infeksjon kan spille en sentral rolle for pasientens helseplager. Ved høyt 1,25-vitamin D er gjerne den formen for vitamin D som vanligvis måles – 25-vitamin D – lav. Men dette anses av oss som regel å være forårsaket av forhøyet 1,25-vitamin D, og har lite med mangel på vitamin D å gjøre.

Andre tester som enten ikke er så vanlig å bruke i helsevesenet som vi bruker hyppigere:
– Fullblodsanalyse av mineraler
– IgG-matintoleransetester
– Hudtester for identifikasjon av allergier/intoleranser
– Jod i urin