Open clinic: «Empowerment of women»
I begynnelsen av mai inviterte vår egen Balderlege Parvaneh Farid-Monfared til sin første åpen klinikk. Temaet for dagen var «Empowerment of women trough the health of the body and mind». Les mer
I begynnelsen av mai inviterte vår egen Balderlege Parvaneh Farid-Monfared til sin første åpen klinikk. Temaet for dagen var «Empowerment of women trough the health of the body and mind». Les mer
Vi har alle et stort uforløst potensiale, men hva er det egentlig som begrenser oss i å utnytte dette på best mulig måte? Les mer
Dette er et begrep som brukes om dem som har nedsatt glukosetoleranse og som er i faresonen for å få type -2 diabetes.
Så mange som 600 000 nordmenn har prediabetes – det er 12% av befolkningen. Prediabetes betyr at blodsukkeret er høyere enn normalt. Kroppen klarer ikke å omsette glukose på vanlig måte, slik at blodsukkeret tenderer til å stige etter et måltid.
Les mer
Noen har nylig vært på påskeferie og nå nærmer det seg snart sommerferie. Det innebærer også tid for å reise for mange. Enkelte ganger kan en flytur føre til at vi opplever endringer i vår helsetilstand når vi ankommer feriedestinasjonen eller at vi kommer hjem i dårlig form.
Hva skjer egentlig med kroppen når vi er oppe i lufta og hvordan vi kan forberede oss på en lengre flytur?
Noen ganger er det umulig å forhindre at du blir syk eller skadet på reise. De fleste skader kan du ta forhåndsregler mot, samt at du kan forebygge mot de vanligste plagene (mygg stikk, solbrenthet ,muskel smerter, blemmer, reisediaré). Det kan være greit å ha et lite førstehjelpsskrin med seg på reisen som inneholder solkrem, krem mot kløe, salver for brannskader, probiotika som man tar før og under reisen (særlig til eksotiske land), et par Paracet tabletter, plaster, små bandasjer og multivitamin brusetabletter eller saltpulver (Om du reiser til varme strøk). For mer alvorlige plager er det greit å lese seg opp på hvor nærmeste legevakt eller annen medisinsk hjelp er å finne på ditt reisemål.
Hva skjer med kroppen din når du flyr, og hvordan forberede seg på best mulig måte for flyturen?
1. Mindre oksygen i kroppen. Oksygenet i blodet synker, noe som gjør deg søvnig.
Når man befinner seg over 3500 meter i lufta, absorberer blodet mindre oksygen. Da synker oksygennivået i kroppen. De fleste tilpasser seg godt til endringer i trykk, temperatur og oksygen på flyet. Men hos blant annet de som har pustevansker kan dette over tid føre til hypoxia eller oksygenmangel. Det er viktig at du opplyser flyvertinnen om dette og at du får oksygentilførsel eller at luftstrømmen økes. Tegn på hypoxia kan være svimmelhet, pustvansker, konsentrasjonsvansker og verkende ledd.
2. Flyet gjør deg dehydrert, huden mister fuktighet, øyne blir tørre.
Kroppen vår er laget for å være mest komfortabel mellom 40 og 60 prosent luftfuktighet. På flyet faller fuktigheten, noen ganger helt ned til 10 prosent. Dette kan føre til dehydrering. Tegn på uttøring er tørr hud, øyne, munn og slimhinner. Det kan føre til hodepine, tørste, redusert vannlating, forstoppelse og i alvorlige tilfeller lavt blodtrykk og rask puls. Alle disse tilstandene kan gjøre oss mer utsatte for smitte. For å bekjempe disse symptomene er det viktig å drikke mye vann (ca 1 dl vann hvert 15-20 minutt), både før og under flyturen bør man unngå alkohol, kaffe og te, brus eller andre væsker som virker vanndrivende. For å gjøre det behageligere på turen kan man ta med små pakker med hudkrem, øyedråper eller nesespray.
3. Hovne bein og blodpropp.
Jo lavere trykket i kabinen er, jo lavere er blodtrykket i kroppen. Dette påvirker blodsirkulasjonen. Det kan spesielt på lange flyreiser, føre til at du kan oppleve hevelse i føtter, ankler og legger. For å begrense hevelse, kan du bruke støttesokker og prøve å bevege deg hvert 30. minutt. I setet kan du bøye og strekke ut beina for å øke blodsirkulasjonen. Det er hjelpsomt å ta av skoene når du sitter, føttene kan nemlig øke opptil to skostørrelser. Det å bevege seg på flyet er særlig viktig for unngå risikoen for å utvikle blodpropp.
4. Fordøyelses endringer: Smaksløkene blir nummene, gass blir fanget.
På grunn av tørr flyluft som reduserer neseslim, og kabintrykksetting som fører til at slimhinnene hovner opp, blir vår smakssans svekket. Maten smaker mindre søtt eller salt. Når flyet stiger faller kabintrykket ned, og vil gass i tarmen utvides. Det kan bli trangt i magen og du kan få smerter og oppblåsthet. Dette kan man blant annet se på vannflasker man har med seg på flyet ved at de er litt utvidet, og at det slippes ut litt trykk når de åpnes. Hvis du har behov for å kvitte deg med noe overskudd av gass er det bare å sette i gang.
5. Vondt i ører eller tenner.
Svingninger i trykk påvirker også ørene i løpet av en flynedstigning. Røret som forbinder munnhulen med mellomøret og slipper luft inn og ut for å opprettholde øretrykket, reagerer ikke raskt nok. Dermed vil ikke luft kunne beveg seg igjennom. For å åpne røret og la luftstrømmen passere og gi øret normalt trykk, er det greit å svelge, gjespe eller bruke Valsalvas manøver (utføres ved å klemme neseborene og lukke munnen, samtidig som man presser luft opp i nesesvelgrommet).
Om du er forkjølet eller har bihulebetennelse, vil det være vanskelig åpne rørene på denne måten. Dette fører til at trommehinnen buler innover, noe som utløser økte smerter. I ekstreme tilfeller kan dette også føre til at trommehinnen sprekker. Noe som kan hjelpe er betennelsesdempende medisiner eller det å skylle nesa med fysiologisk saltvann 15 minutter før flyets nedstigning. Gass kan sette seg fast i andre hulrom også, som tenner, og forårsake tannpine og smerter i bihuler. Løsningen: Besøk tannlegen din før du flyr og oppretthold god oral hygiene i forkant av ferien.
6. Jetlag – Forberede kroppen for endringer i tidssone.
Når du flyr på tvers av tidssoner kan det ta kroppen litt tid å justere seg. Da kan vi oppleve ubehagelige plager som tretthet, søvnløshet, irritasjon, forvirring, redusert konsentrasjonsevne, hodepine m.m. Det anbefales at du prøver å gå til sengs tidligere et par netter før avreise hvis du reiser til øst, men hvis du reiser til vest, prøv å gå senere til sengs et par netter. Prøv å unngå å sove på flyet hvis det er dag på destinasjonen din, hvis det er natt, prøv å sove. Unngå å spise mat på flyet, siden det vanligvis serveres med en tidsplan som er i samsvar med den tidssonen du forlater, ikke den du kommer til. Hvis du er sulten, spis i henhold til destinasjonen du reiser til. Noen bruker sovetabletter for å prøve å lindre jet lag. Men enkelt ganger kan dette være farlig, fordi sovetabletter fører til mindre eller ingen kroppsbevegelser, og langvarig ubevegelighet under flyturen kan føre til blodpropp.
Bruk av antihistaminer frarådes siden de har en tendens til å tørke kroppen, og forverrer uttørring på flyet. Melatonin er hormonet kroppen naturlig skaper rundt den tiden du vanligvis går til sengs. Tabletter som inneholder melatonin bør ikke tas når du ønsker å sove, men når det er den nye sengetiden du prøver å få kroppen din til å tilpasse seg etter (feks bruke den etter ankomst til det nye reisemålet). Når det gjelder bruk av melatonin tabletter, anbefaler vi at du forhører deg med legen din, for å være sikker på at det er trygt for deg og om det er nødvendig for deg å bruke. Det finnes studier som viser at forskjellige doser melatonin ikke er noe bedre enn placebo ved for å hindre symptomer på jetlag. (1)
7. Andre faktorer å være oppmerksom på
Om du lider av høyt blodtrykk, uregelmessig hjerterytme, astma eller pustevansker bør du være spesielt oppmerksom på lange flyturer. Diabetikere som bruker insulin og de som er under behandling for søvnforstyrrelser bør diskutere bruken av medisiner med sin lege før de reiser.
Om du har for vane å dykke eller klatre på store høyder/dyp som ligger under eller over havnivå, bør du være ekstra oppmerksom på dette: Dykking kan være farlig for alle som flyr kort tid etter et dykk (ca 15 m under havet) eller har oppholdt seg på store høyder 48 timer før flyturen. Man kan få symptomer på flyet som hodepine, leddsmerter og pusteproblemer. Resultatet av dette kan til tross for beskjedne høyder, være dødelige. Hvis du føler deg dårlig på flyet er det viktig at du umiddelbart kontakter flybesetningen. For å unngå stress og panikk på flyet bør du planlegge reisen godt og ta høyde for punktene over før du reiser. Slik får du en hyggelig og sikker reise.
God tur!
(1): Petrie K, Dawson AG, Thompson L, Brook R. A double-blind trial of melatonin as a treatment for jet lag in international cabin crew. Biol Psychiatry 1993; 33:526-530.
Det kommer stadig nye studier som øker kunnskapen vår om hvor avgjørende det er å ha en god bakterieflora i tarmen for å fremme god helse. Det vi spiser bidrar til å forme denne.
PREBIOTISK mat er mat som gir næring til gode bakterier i tarmen.
PROBIOTISK mat, er mat som inneholder og tilfører gode bakterier til tarmen.
Den beste måten å gjenoppbygge en god tarmflora/mikrobiota i tarmen er gjennom probiotisk mat. Fermentert mat nærmest bobler over av en hel rekke gode bakterier. Det er moro – og ikke minst utrolig gunstig – at denne gamle skikken igjen er blitt populær.
Den vanligste fermenterte maten er:
Fermenteringsprosessen øker næringsstoffenes biotilgjengelighet og resulterer i:
* levende gunstige bakteriestammer
* aktive enzymer
* aminosyrer
* antioksidanter
* vitaminer og mineraler
Lag fermenterte grønnsaker selv – kimchi
Kimchi er Koreas nasjonalrett, bestående av fermenterte grønnsaker og iblant reker eller andre små sjødyr. Grønnsakene varierer, men basisen er ofte kinakål sammen med hvitløk, reddik og frisk, rød chilipepper. Kimchi har en sterk smak og duft og er et nærmest obligatorisk tilbehør til et koreansk måltid. Kimchi kan spises direkte, eller tilberedt sammen med andre ingredienser for å lage forskjellige retter. Fordi Kimchi er både smaksrik og sunn, har retten blitt stadig mere populær rundt om i verden.
Fornorsket kimchi
Bruk mest mulig økologiske produkter – det gir best bakterietilførsel.
1 stor kinakål eller annen økologisk kål, f.eks. hodekål. Fjern hard stilk og visne blader.Deles deretter i biter.
2-3 gulrøtter skrelles og skjæres i strimler
10 dl vann til å bløtlegge grønnsakene i
2 ss – 1 dl havsalt (avhengig av hvor god tid du har)
½ – 1 hel kinesisk hvitløk (uten fedd)
Ca. 1 fersk chili, renset for frø. Mengde avhengig av hvor sterk den ønskes.
1 bit frisk ingefær
4 – 5 dadler uten sten eller 2 ss kokossukker
3 ss ublandet fiskesaus eller Vitabiosa
1 dl kokt og avkjølt vann
1 bunt vårløk – hakket
Start med å lage lake av salt og vann. Bløtlegg kinakål/annen kål og gulrotstrimelene slik at alle bitene blir dekket av laken.
2 ss salt = bløtlegging over natten.
1 dl salt = bløtlegging i 1 – 2 timer.
Skyll grønnsakene deretter skikkelig godt, fri for saltet. La det renne av i dørslag.
Lag deretter pasta av finhakket ingefær, chili, dadler/kokossukker, fiskesaus/Vitabiosa, 1 dl kokt og avkjølt vann og hvitløk. Kan moses i blender.
Bland vårløken, kålen og gulrøttene godt med kimchipastaen. Alle biter skal være dekket av pastaen.
Ha kimchien i en beholder. Dekk til med et rent kopphåndkle og et lokk / tallerken og la den stå på et lunt sted og fermenteres i 3 – 7 dager. Jo mindre beholder, jo kjappere syrning.
Bruker du bare lokk, bør kimchien luftes en gang om dagen.
Sjekk kimchien etter 1 – 2 dager. Da skal den ha startet å boble. Lukter det surt, er den ferdig. Oppbevares da i tett beholder i kjøleskapet.
«Detox» er et populært begrep i alternativbransjen og gjennom reklame loves et «nytt liv» gjennom noen få dagers detox-kurer. Er det noen holdepunkter for at vi har behov for detox og kan det hjelpe på kroniske helseplager?
Hva menes med avgiftning?
Kroppen jobber naturlig med avgifting hele tiden – 24 timer i døgnet – helt av seg selv. Vi avgifter gjennom lunger, hud, lever og nyrer uten at vi trenger å tenke på det. Et stort antall enzymer deltar i disse avgiftningsprosessene. Disse enzymene kan hemmes eller stimuleres avhengig av mengde naturlige metabolitter eller toksiske fremmedstoffer kroppen skal avgifte, medikament- og alkoholinntak, ernæringstilstand og genetiske faktorer. Personer med spesifikke leverenzymer som avgifter langsomt vil for eksempel være mer sensitive for enkelte medikamenter og kunne oppleve økt effekt, men også mulighet for større bivirkninger, dette gjelder blant annet medikamenter som brukes i behandling av depresjon og smertestillende medikamenter. Personer som mangler eller har lavere aktivitet av enkelte nøkkelenzymer for avgiftning vil være mer sensitive for miljøgifter og ha større risiko for såkalte livsstilssykdommer.
Eksponering for kjemisk-syntetiske stoffer og miljøgifter
Vi utsettes i dag for et hav av potensielt toksiske fremmedstoffer som var ukjente for bare 50-100 år siden. Verdens største database over registrerte kjemikalier, Chemical Abstract Service (CAS), registrerte i 2013 hele 75 millioner stoffer1. Noen av stoffene vi eksponeres for daglig er rester av plantevernmidler, ftalater, bisfenol A, bromerte flammehemmere, tensider, dioksiner, PCB, parabener, medikamentrester og konserveringsmidler i mat, tungmetaller med flere. Vi kommer i kontakt med disse via vann, mat, luft, hygieneartikler, plast, tekstiler, avgasser fra bygningsmaterialer, elektronikk og så videre.
Nordmenn i dag har 40 ganger flere miljøgifter i kroppen enn bare for 60 år siden. 200-400 slike stoffer kan påvises i blodprøver og mange av disse blir værende lenge i kroppen, noen for alltid, spesielt giftstoffer som akkumuleres i fettvev. Undersøkelser har vist at nordmenn ligger på topp i verden når det gjelder kjemisk-syntetiske stoffer i blodet2. Endel av disse er hormonhermere og kan forstyrre hormonbalansen og forplantningsevnen, andre er nevrotoksiner, allergifremkallende eller kreftfremkallende, og det forskes dessuten på sammenhengen mellom miljøgifter og hjerte-karsykdom, diabetes, overvekt og kronisk fatigue (utmattelse)3,4,5. Selv om nivåene i kroppen av hver enkelt av disse stoffene skulle ligge under myndighetenes grenseverdier for helseskadelige effekter, finnes det ikke gode nok data på alle kjemikaliene i vårt miljø og vi vet for lite om langtidseffekter og cocktaileffekten av alle de ulike stoffene til sammen.
Hva kan gjøres for å redusere eksponering og bedre avgiftning?
Vi slipper ikke unna eksponering for kjemiske-syntetiske stoffer og miljøgifter, men den gode nyheten er at det er mulig å redusere eksponeringen og bedre kroppens avgiftningsevne ved hjelp av livsstils- og kostholdsendringer6,7. Overgang fra et kosthold med ikke-økologiske til økologiske matvarer er vist å redusere eksponeringen for plantevernmidler med nesten 90% i løpet av bare en uke8. Mange avgiftningsenzymer kan dessuten stimuleres eller moduleres ved hjelp av naturlige bestanddeler i mat (grønnsaker, frukter, bær og urter) og tilstrekkelig tilførsel av næringsstoffer som er nødvendige for enzymenes funksjon5,6,9. Antioksidanter/polyfenoler i planter hjelper også til å beskytte mot skadelige virkninger av miljøgifter6. Videre kan vi være bevisst på å redusere eksponeringen for syntetisk-kjemiske stoffer i hygiene- og husholdningsartikler, velge miljøvennlig maling og miljøvennlige forbruksartikler. Dette er spesielt viktig for gravide og små barn, da barn er mer sensitive for miljøgifter enn voksne.
Måling av kroppens totale toksiske belastning er fortsatt vanskelig og ikke alminnelig tilgjengelig og det mangler store studier som måler effekten av ulike avgiftningstiltak. Vi har ennå mye å lære om hvordan mat modulerer avgiftningsprosesser i kroppen6. Analyser av næringsstoffer og antioksidanter i blod, funksjonelle analyser av leverens avgiftningsevne, metabolitter fra avgiftningsprosesser i urin og spesifikke genanalyser kan imidlertid til en viss grad avsløre hvor skoen trykker, og dermed være til hjelp ved rådgivning om livsstils- og ernæringstiltak for å bedre helsen6,10.
Kroppen jobber altså med avgiftning hele tiden. Kan avgiftning stimuleres med en ukes «detox-kur» eller tilskudd av et enkelt «mirakelmiddel» fra helsekostbutikken? Mange vil gjerne ha enkle løsninger, men slike «detox-kurer» har i beste fall liten eller kun forbigående effekt om de ikke følges opp med varige kostholdsforbedringer. Det finnes ikke noe enkelt produkt eller en enkel «superfood» som kan tilføre alt det kroppen trenger i denne prosessen fordi et bredt spekter av næringsstoffer er nødvendige6. Varig god helse har mye med miljøbevissthet, livsstil og langvarige kostholdsvaner å gjøre.
Referanser:
Urinsyregikt er en tilstand som er forårsaket av utfelling av såkalte urinsyrekrystaller i ulike vev i kroppen, særlig i leddene. Urinsyrekrystaller i vevene kan forårsake smerte, hevelse og varme i leddene. Dette skjer gjerne i form av anfall som kommer og går. Etter hvert går tilstanden ofte over i en mer kronisk tilstand, med vedvarende smerter og leddplager.
Tilstanden er klart mer vanlig blant menn enn kvinner, og risikoen for å utvikle urinsyregikt øker med alderen. De som lider av fedme (BMI over 30) har over dobbelt så høy risiko som de som er normalvektige.(1)
Hvorfor utvikles urinsyregiktplager?
Selv om det er sammenheng mellom hvor mye urinsyre et individ har i blodet og risikoen for urinsyregikt, er det relativt få pasienter med høye nivåer som merker urinsyregiktplager. Det kreves dermed tilleggsfaktorer for å kunne forklare hvorfor sykdomstilstanden utvikles. Det er imidlertid liten kunnskap om hvilke faktorer det er snakk om.
Når det gjelder de akutte anfallene er sammenhengen med urinsyrenivået i blodet kanskje noe overraskende: I motsetning til det som ofte hevdes er ikke en akutt økning i urinsyrenivået noe som gir anfall. Det kan til og med være slik at et fall i urinsyrenivået kan være med på å forårsake anfallet. (2) Mekanismen for hvorfor dette skjer vet man lite om. (3)
Hvorfor øker urinsyrenivået hos noen?
Urinsyre dannes når deler av DNA og andre stoffer som inneholder såkalte puriner brytes ned. Urinsyre kan således ses på som et restprodukt. Samtidig er ingen tvil om at urinsyre har minst én annen viktig egenskap. Dette gjelder dets funksjon som antioksidant. I blodet står urinsyre for omtrent halvparten av den totale antioksidantkapasiteten.(4) Urinsyrenivået er i gjennomsnitt høyere blant annet hos de som har mye midjefett, har type 2-diabetes, nyresykdom og hjerte- og karsykdom enn hos friske.
Det er dermed mulig at økte nivåer av urinsyre er en følgeeffekt av sykdommen, eller – på den annen side – at urinsyrenivået øker fordi at kroppen bruker urinsyren til å beskytte en syk kropp. En mulig beskyttende funksjon er antioksidanteffekten, da disse sykdommene er forbundet med økt oksidativt stress. (5)
Matvarer øker urinsyrenivået
Flere bestanddeler i mat kan øke urinsyrenivået i blodet, i det minste akutt. Fruktoserike matvarer har vist seg å øke urinsyrenivået i blodet. Dette skjer fordi at fruktose påvirker nedbrytningen av AMP. Adenosindelen av AMP er en type puriner.
Mat som er rikt på puriner kan også gi økning i urinsyrenivået i blodet. (6)
Hvor godt fungerer urinsyresenkende behandling?
Vi vet at medisiner som reduserer urinsyrenivået i blodet gir reduserte urinsyregiktplager (blant annet medsinen allupurinol). For noen er imidlertid ikke slik behandling tilstrekkelig, og medisinene som brukes kan i noen tilfeller gi alvorlige bivirkninger. Tiltak som ikke innebærer medisiner kan dermed være viktige å vurdere.
Kosthold
Det er langt i fra så enkelt som at det å redusere alle matvarer som er purinrike (eller som indirekte øker urinsyrenivået) vil være det mest hensiktsmessige. En av grunnene til det er at det ikke synes å være noen klar sammenheng med visse purinrike matvarer/urinsyreøkende matvarer og urinsyregikt. Det gjelder blant annet vegetabilske matvarer (som belgfrukter) og fruktose.(7) Et høyt inntak av kjøtt og andre animalske matvarer har på den annen side vist seg å ha klar sammenheng både med urinsyregiktanfall og høyere nivå av urinsyre i blodet over tid.(8)
En stor utfordring i tolkningen av disse sammenhengene er imidlertid at ingen såkalte randomiserte intervensjonsstudier har blitt gjennomført. Det gjør at det er mer usikkerhet rundt årsakssammenhengene. Dessuten kan ikke bestemte matvarer og kostholdskomponenter ses på isolert sett. Visse matvarer kan bidra til bedre helse, lavere vekt – og dermed eventuelt lavere urinsyrenivåer på sikt, selv om de skulle inneholde mer puriner enn andre matvarer. I teorien er det også mulig at flere av de purinrike matvarene inneholder ikke-purinkomponenter som har med årsaken til deres urinsyregiktfremmende effekter.
Inntil det foreligger mer kunnskap synes råd om å unngå eller redusere kraftig på absolutt alt som er purinrikt ikke å være godt nok begrunnet. Råd som har til hensikt å senke urinsyrenivået i blodet bør være mer moderate eller utelukkes dersom matvaren ikke er forbundet med urinsyregikt på noen annen måte enn et høyt innhold av puriner.
Kan purininntaket forklare podagraanfall?
Siden det som nevnt er slik at et fall i urinsyre i blodet er forbundet med urinsyregiktanfall, og at et høyt inntak av purinholdig mat øker risikoen for urinsyregikt, er det viktig å skille mellom de akutte og de langsiktige effektene av mat. At inntak av store måltider med kjøtt eller sjømat (og alkohol) ser ut til å føre til urinsyregiktanfall synes dermed å ha med andre faktorer enn urinsyreinntaket å gjøre. Mulige kandidater er en økning i fettsyrenivået i blodet, noe både alkohol og fett i maten kan føre til i timene etter inntak. (9)
Hva bør du spise?
Siden vektreduksjon har potensial til å redusere urinsyrenivået, og et kosthold med redusert innhold av raffinerte karbohydrater (og dermed ofte mer fett) er mer effektivt for vektreduksjon enn mer karbohydratrike kosthold, kan dette synes å komme i konflikt med de potensielt negative effektene av fettrik mat på urinsyreanfallsrisiko. Det sistnevnte, sammen med andre forhold som har med urinsyregikt å gjøre, gjør at følgende dynamiske plan kan følges:
Matvarer du skal unngå eller spise i små mengder (maks 40 gram per gang)/en sjelden gang inntil urinsyreverdiene er redusert (til sammen per dag)
Matvarer du kan spise inntil 200 gram av (til sammen per dag)
(Artikkelen ble oppdatert 13.06.23)
Litteratur:
1. Stephen P Juraschek, Edgar R Miller 3rd, and Allan C Gelber, “Body Mass Index, Obesity, and Prevalent Gout in the United States in 1988-1994 and 2007-2010: Body Mass Index, Obesity, and Gout,” Arthritis Care & Research (July 6, 2012), doi:10.1002/acr.21791.
2. Naomi Schlesinger, Josephine M Norquist, and Douglas J Watson, “Serum Urate During Acute Gout,” The Journal of Rheumatology 36, no. 6 (June 2009): 1287–1289, doi:10.3899/jrheum.080938.
3. Pascal Richette and Thomas Bardin, “Purine-rich Foods: An Innocent Bystander of Gout Attacks?,” Annals of the Rheumatic Diseases 71, no. 9 (September 2012): 1435–1436, doi:10.1136/annrheumdis-2012-201838.
4. Silvina B Lotito and Balz Frei, “Consumption of Flavonoid-rich Foods and Increased Plasma Antioxidant Capacity in Humans: Cause, Consequence, or Epiphenomenon?,” Free Radical Biology & Medicine 41, no. 12 (December 15, 2006): 1727–1746, doi:10.1016/j.freeradbiomed.2006.04.033.
5. B N Ames et al., “Uric Acid Provides an Antioxidant Defense in Humans Against Oxidant- and Radical-caused Aging and Cancer: a Hypothesis,” Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 78, no. 11 (November 1981): 6858–6862.
6. Clifford, Effect of Oral Purines on Serum and Urinary Uric. Acid of Normal, Hyperuricemic and Gouty Humans. The journal of nutrition. 428- 450. 1976
7. Lina Zgaga et al., “The Association of Dietary Intake of Purine-rich Vegetables, Sugar-sweetened Beverages and Dairy with Plasma Urate, in a Cross-sectional Study,” PloS One 7, no. 6 (2012): e38123, doi:10.1371/journal.pone.0038123.
8. Hyon K Choi et al., “Purine-rich Foods, Dairy and Protein Intake, and the Risk of Gout in Men,” The New England Journal of Medicine 350, no. 11 (March 11, 2004): 1093–1103, doi:10.1056/NEJMoa035700.
9. Richette and Bardin, “Purine-rich Foods, An Innocent Bystander of Gout Attacks?,” Annals of the Rheumatic Diseases 71, no. 9 (September 2012): 1435–1436, doi:10.1136/annrheumdis-2012-201838.”
10. Stephen P Juraschek, Edgar R Miller 3rd, and Allan C Gelber, “Effect of Oral Vitamin C Supplementation on Serum Uric Acid: a Meta-analysis of Randomized Controlled Trials,” Arthritis Care & Research 63, no. 9 (September 2011): 1295–1306, doi:10.1002/acr.20519.
Et godt råd midt i mørketiden. Ta deg en tur ut i lyset hver dag! Det gjør underverker for kropp og sinn.
Lys påvirker oss?
Lys er den viktigste regulatoren på døgnrytme vår. Det er lysets påvirkning som i hovedsak gjør at vi omstiller oss til en ny døgnrytme, blant annet etter lengre flyreiser. Døgnrytmen genereres av et lite hulrom i hjernen som heter nucleus suprachiasmaticus. Lys påvirker denne kjernen via en direkte forbindelse fra øyets netthinne. De fleste med vinterdepresjoner har en forskyvning av døgnrytmen (de sover lenger om morgenen), og vil derfor respondere positivt på lysbehandling til riktig tidspunkt. Det er også tegn på at hjernens budbringerstoff serotonin er involvert i utviklingen av vinterdepresjon. Antidepressive medikamenter påvirker funksjonen i det serotonerge system i hjernen. Det er undersøkelser som tyder på at lysbehandling også påvirker serotonin.
Det viktige D-vitaminet
D3 «Mirakelvitamin» eller «Solskinnshormon?
Diverse studier viser at D-vitamin og depresjon har en sammenheng. Har man et lavt D-vitaminnivå i blodet, så har man 41 prosent større risiko for å være deprimert. Kroppen tar opp dette vitaminet gjennom kosten,men den kan også produsere dette vitaminet dersom den utsettes for sollys. Om sommeren, når solen står høyt, danner huden mye vitamin D. Om vinteren er lysmengden i de nordiske landene for liten til at vi selv kan danne tilstrekkelige mengder.
Vitaminet omtales av flere forskningsmiljøer som et hormon fordi det har en struktur maken til både testosteron og østrogen. En annen årsak til at vitamin D omtales som et hormon er at kroppen produserer vitamin D3 (kolekalsiferol) fra sollys i huden. D ”vitaminet” har i likhet med andre hormoner stor innvirkning på ulike prosesser i hele kroppen. Det er nylig oppdaget at alle cellene våre ser ut til å ha en egen reseptor som er tilpasset vitamin D. Noe som igjen understreker viktigheten av vitaminet og hvorfor så mange sykdommer og ulike helseplager nå assosieres med for lave vitamin D nivåer.
Ser man på struktur og virkning i kroppen på cellenivå er D vitamin per definisjon et hormon (secosteroid). Vitaminer skal kroppen i utgangspunktet ikke kunne produsere, så til tross for at vitamin D3 kan produseres i huden fra sollys omtales ”solskinnshormonet” altså enn så lenge som et vitamin.
Mangel på Vitamin D
Mangelsymptomer øker sjansene for å bli forkjølet eller få luftveisinfeksjoner med hele 55 %, og øker risikoen for sykdom i både skjelett og tenner. Vitamin D3 aktivere over 200 antimikrobiske peptider som er med å bekjempe bakterie- og virus infeksjoner. Denne egenskapen gjør at vitamin D har en naturlig antibiotisk effekt. Den antibiotiske effekten hjelper immunforsvaret til å beskytte oss ved angrep fra aggressive antibiotikaresistente bakterier. På toppen av dette viser det seg at immunforsvarets T-celler ikke fungerer uten at de aktiviseres av D vitamin. I kroppen utfører T-cellene flere viktige oppgaver, blant annet å bekjempe kreftceller, aktivisere andre immunceller, bekjempe- og mobilisere mot infeksjoner og stoppe infeksjonerved å drepe de berørte cellene. Uten vitamin D vil immunforsvaret ikke være i stand til å beskytte deg godt nok mot sykdom og infeksjon.
I USA klargjøres nå en omfattende søknad fra The Alliance for Natural Health USA til FDA (Food and Drug Administration) om å få godkjent enkelte helsepåstander vedrørende vitamin D sin evne til å behandle visse sykdommer eller tilstander. Søknaden vil trolig også forbinde vitamin D inntak med redusert forekomst av ulike former for kreft og referer til over 6000 studier publisert i vitenskapelige tidsskrifter.
Dersom du ikke tar kosttilskudd er du veldig «heldig» om du tilhører denne eksklusive / ikke-eksisterende gruppen og bor i Norden. Noe av grunnen til dette er for eksempel at solkrem uansett faktor hindrer produksjonen av vitamin D3 i huden og at det i utgangspunktet heller ikke er nok sol her, foruten på de få gode sommerdagene.
Nyere forskning indikerer behov for (og betydelige helsefordeler med) høyere nivåer enn det som anbefales i Norge. De fleste behandlere og terapeuter er nok helt enig i dette.
Hvor om alt ting er… Uansett kan man føle en skikkelig opptur dersom du tar deg tid til en tur ut i dagslys daglig i mørketiden. Prøv selv og kjenn etter hva det gjør med både energien og humøret ditt.
Årsakene til depresjon er sammensatte
Visste du at dersom du opplever nedstemthet, passivitet, mangel på glede og ensomhetsfølelse over lang tid, kan det være på bakgrunn av et for lavt inntak av enkelte vitaminer og mineraler.
Det underliggende problemet kan være at du har matintoleranser eller forstyrrelser i tarmfloraen, noe som kan være grunnen til at vitaminer og mineraler ikke blir tatt opp effektivt i kroppen. Det finnes måter å finne ut av om kroppen fungerer normalt eller om det finnes ubudne gjester i ditt tarmsystem.
Hvis det er mangel på den essensielle aminosyren tryptofan, forløperen til serotonin som er et signalstoff i nervesystemet, kan vi ende opp med depresjon. Men det er langt i fra hele historien. Kroppen vår er komplisert og både helse og sykdom har forskjellige lag.
Det de fleste kanskje tenker på som årsaken til depresjon er at det skjer signalstoffendringer i hjernen. Behandlingsløsningen som ofte blir valgt for pasienter med depresjoner, baserer seg på nettopp dette: anti-depressiva som har som virkningsmekansime å endre nivået av slike signalstoffer. Mange ender opp med å bruke slike medisiner i lang tid. Dette er ofte fordi det å slutte på medisinene gir depresjonsfølelse, men ikke fordi disse nødvendigvis gir pasienten bedring. Kortidsbruk av slike medisiner kan være viktig for mange, fordi man da kan bruke denne tiden til å finne ut av de underliggende årsakene.
Depresjon hos eldre
Du har kanskje selv møtt eldre mennesker som er deprimerte. Det kan ha sammenheng med utstrakt bruk av medikamenter, og dermed at leveren konstant jobber med å bryte ned og kvitte seg med biprodukter. En annen årsak kan være at de har mistet mange kjære i livet sitt. De har også ofte vanskeligheter med å ta godt vare på seg selv. Det kan skape frustrasjon og nedstemthet. Kosthold er en av de helserelaterte faktorene som har en tendens til å bli dårligere når man ikke lenger makter å ta så godt vare på seg selv. Dette kan igjen forsterke en depresjon.
Barn og ungdommer kan også bli deprimerte
Hos barn og unge kan depresjon vise seg som mangel på appetitt (noe som også kan gjelde voksne). At barn ofte nevner at de kjeder seg kan også være et tegn på depresjon. Fysiske belastninger, forstyrret tarmflora og matintoleranser, kan også påvirke psyken.
Depresjon hos unge mødre etter fødsel
Etter fødsel kan en del mødre oppleve følelse av nedstemthet. Dette kan ha fysiske årsaker, men også emosjonelle. Slike depresjoner må tas på alvor. En god emosjonell og fysisk støtte er nødvendig for at unge mødre skal takle det å bli mor på en god måte. Det er en krevende jobb for en kvinne å lære seg å omfavne morsrollen. Det innebærer en overgang fra å være en uavhengig og selvstendig kvinne, til i mye større grad å være oppofrende, uselvisk og kjærlig, og sette behovene til et annet lite menneske forran sine egne.
Uavhenging av situasjon, bør unge mødre som opplever depresjonsfølelse og tristhet, ta dette alvorlig og kontakte lege som kan vurdere situasjonen. Det er ikke alltid så enkelt som at «det bare går over av seg selv», og som nevnt kan det finnes mange underliggende årsaker til depresjon.
Andre grunner og mulige grunner til depresjon
Lange mørke vintre og lite dagslys, kan være en annen årsak til depresjon. Vinterdepresjon er fortsatt et område det er behov for å forskes mer på. Mange ulike faktorer som kjemiske reaksjoner i hjernen, ioner i luften og genetikk ser ut til å være faktorer som påvirker dette. Forskere er allikevel enige om at personer som lider av vinterdepresjon (Seasonal affective dissorder, SAD) har en ting til felles: De er spesielt sensitive for mangel på lys.
Hormonelle endringer som skjer i overgangsalderen kan være en annen årsak til depresjon. Hjerte-karsykdom og karnitinmangel har også blitt undersøkt som en mulig årsak til depresjon.
Lavt stoffskifte antas også å kunne være en av årsakene til depresjon. Dette kan man sjekkes for med en blodprøve, og mange føler seg helt bra igjen mentalt når stoffskiftet er regulert med medisiner. Mangel på b-vitaminer, jern, magnesium og kalium kan også spille en rolle for depresjon hvis slike mangler er langvarige.
Mennesker med kroniske sykdommer slik som kreft og hepatitt har lett for å lide av depresjon, blant annet på grunn av store ubalanser i vitaminer og mineraler i kroppen.
Emosjonelle grunner til depresjon
Samlivsbrudd, kjærlighetssorg, å være kronisk selvkritisk, ulykker med fysiske skader til følge/postoperativ depresjon, ha et urealistisk syn på livet, jobbe for mye, ikke vite hvordan man skal slappe av og mangel på spiritualitet og tilstedeværelse kan alle være årsaker til depresjon.
Hvordan kan du finne ut av om depresjonen er relatert til mage-tarmsystemet?
En omfattende blodprøve er et lite vindu inn i kroppen. Tester som indikerer matintoleranser gjør at vi kan få et bredere syn på hvilke utfordringer kroppen har. Imidlertid er matintoleranser ofte bare et symptom på at noe mer fundamentalt er galt i kroppen. En avføringsprøve (CSAPx2) kan avsløre om det finnes parasitter, sopp eller på andre måter er ubalanser i tarmfloraen. Slike ubalanser kan ofte behandles med spesifikke medisiner eller andre behandlinger.
Hva du kan gjøre uten å oppsøke lege
Mindfulness eller annen form for øvelser som har med å ikke la seg bli ukontrollert revet med i uendelige tankerekker og bebreidelser, men i stedet se livets utfordringer med litt avstand og komme tilbake til kroppen og det mer fundamentale i oss som ikke så lett kan beskrives med ord, kan hjelpe mot depresjon. Tidvis aktiv tilstedeværelse her og nå, uten at man gjør noe «fornuftig» gjør at man kan la framtid og fortid forsvinne for en stund. Vonde minner gir følelse av tristhet, mens gode minner kan gi følelse av mangel. Men dette er minner. Hva vi har NÅ, er det eneste som eksisterer!
Å være i naturen, luke i bedet i hagen, gå lange, raske gåturer, å puste dypt, å rydde opp i miljøet rundt deg, er alle enkle metoder som kan redusere depresjon og gjør deg mer mottakelig for å motta hjelp på andre nivåer. Å leve i et land som Norge med lange mørke vintre har ført til en erkjennelse av at vi må nyte det lyset vi kan skape innendørs. Det er fascinerende hvordan lys blir verdsatt her, og hvor koselig vinternetter kan være. Det er noe man bare kan oppleve her i nord.
I gammel persisk kultur ble ferske basilikumblader tilsatt salaten for å gi glede og takknemmelighet. Safran som ble tilsatt til risen var også noe som skulle bidra til å holde familien glad som helhet.
Ønsker deg en glad mørketid!
Referanser
1. Depression and Coronary Heart Disease. Recommendations for Screening, Referral, and Treatment: A Science Advisory From the American Heart Association Prevention Committee of the Council on Cardiovascular Nursing, Council on Clinical Cardiology, Council on Epidemiology and Prevention, and Interdisciplinary Council on Quality of Care and Outcomes Research: Endorsed by the American Psychiatric Association. Circulation. 2008 Oct 21;118(17):1768-75
2. Exacerbation of mood symptoms associated to primary and secondary carnitine deficiency: Santos-Cubiñá J et al Bol Asoc Med P R. 2013;105(3):43-4.
3. Deletion of the background potassium channel TREK-1 results in a depression-resistant phenotype. Hertaux et al. Nat Neurosci. 2006 Sep;9(9):1134-41.
4. Acetaminophen-induced acute liver failure: Results of a United States multicenter, prospective study. Larson AM, Hepatology. 2005 Dec;42(6):1364-72.
5. Subacute liver failure in obese women. Stephen H Caldwell et al. Am J Gastroenterol. 2002 Aug;97(8):2058-62.
6. The phase shift hypothesis for the circadian component of winter depression. Alfred J. Lewy et al Dialogues Clin Neurosci. 2007 Sep; 9(3): 291–300.
Stor forskjell i anbefalinger i ulike land i Europa
Stråling fra basestasjoner, mobiltelefoner, wifi og annen type radiofrekvensstråling vurderes ikke som skadelig for mennesker av norske myndigheter – i de dosene som er vanlige i dagens samfunn. Det er imidlertid langt ifra slik at den vitenskapelige vurderingen av slik strålings helseeffekter er over. Dette kommer blant annet fram i denne forelesningen:
Provokasjonstester på mennesker – en stor mengde faktorer å ta hensyn til
En vanlig måte å teste om mennesker reagerer på stråling for eksempel fra mobiltelefoner er å utsette mennesker som mener at de er eloverfølsomme for antatt mobilbrukshermende stråling i en begrenset periode. Dette gjøres uten at forsøkspersonen vet om han eller hun blir utsatt for stråling. Eventuelle symptomer og intensiteten på symptomene som måtte oppstå registreres, og sammenlignes med en periode der forsøkspersonen ikke blir utsatt for stråling.
Allerede i forkant av at slike provokasjonstester gjøres på mennesker kan det «gå galt». Det er fordi at det er usikkert om man ender opp med å måle det man ønsker å måle. Det er flere faktorer som gjør at det å bare spørre om en person mener seg følsom for mobiltelefonbruk, og deretter utsette vedkommende for en slik test, ikke holder vitenskapelig sett:
Forskerne – ikke forsøkspersonene – har ansvaret
For det første, forsøkspersonen vet ikke akkurat hva som framprovoserer symptomer. Det er ikke opp til forsøkspersonen å utforme forsøket – det er det forskene som skal ha full kontroll på. Forskerne må dermed ta hensyn til mulige feilobservasjoner av forsøkspersonene. Kanskje inntraff de første symptomene personen opplevde ved bruk av mobiltelefon i starten bare når personen var i nærheten av wifi – samt en rekke andre kilder til stråling – samtidig. Dersom hodepine eller andre symptomer dengang oppsto noen ganger mens vedkommende snakket i mobiltelefon, men aldri ellers, er det naturlig for denne personen å tenke at det er kun mobiltelefonbruk som fører til symptomene.
Selv om vedkommende senere skulle være på et sted hvor mobiltelefonen var den så godt som eneste strålingskilden, og denne personen likevel skulle få hodepine, er ikke dette spesielt rart. En årsak til det er et vekjent fenomen – betingingseffekter. Med andre ord, dersom smerter eller hva det måtte være som gir et sterkt sanseinntrykk, er forbundet med en spesifikk ting eller handling, kan dette etter hvert føre til at selve tingen eller handlingen bidrar til å gi symptomer, selv om stimuluset som undersøkes ikke lenger er tilstede, eller er svakere.
Eventuelt vil kombinasjonen av relativt svak stråling og betingingseffekt gi symptomer, mens ingen av delene alene vil gi det. De som gjennomfører forsøk må dermed anta at alle forsøkspersonenes forhåndsopplysninger om hva som gir plager kan være feilaktige, bortsett fra opplysningene om at de mener at de reagerer på et eller annet som har med stråling å gjøre.
Videre er det slik at personer som mener seg plaget av stråling i teorien kan reagere på ulike typer stråling. For eksempel kan forsøket gjøres ved at det sendes ut en signaltype/signalintensitet som tilsvarer den strålingen som en telefon vil sende ut når det er god forbindelse til en basestasjon, eller på en annen side, når det er en dårlig forbindelse. Jo dårligere forbindelse, jo sterkere signal vil mobiltelefonen sende med.
Det må også tas hensyn til individuelle forskjeller i reaksjonsmåter. For noen kan det være slik at effektene ikke kommer helt akutt, men at de kommer etter flere timer, etter en dag eller enda lenger. Hva så hvis en blindtest kommer allerede dagen etter at forsøkspersonen er utsatt for stråling? – Er det effektene av blindtesten man måler, eller er det effekten av gårsdagens stråling? Det samme gjelder for typen symptomer. Dersom forsøkspersonene ikke mener at de sover dårligere av slik stråling, hjelper det lite å måle søvnkvalitet.
Godt dokumentert?
En vitenskapelig komite oppnevnt av EU har nylig gjennomgått litteraturen på dette området. Til tross for at ingen studier har vært designet slik at de fleste av faktorene nevnt over har vært tatt hensyn til i en og samme studie, konkluderes det med at «for symptomer som har med mulige korttidseksponering for radiofrekvensfelt (minutter til timer), fører de konsistente resultatene fra en lang rekke studier til at det anses som godt dokumentert at radiofrekvensstråling ikke fører til slike effekter [det vil si symptomer som mange selv mener er forårsaket av stråling]».
Våre myndigheter, representert ved Statens strålevern, kommer heller ikke med noen tydelige reservasjoner når det gjelder kvaliteten på slike provokasjonstester, og skriver at «Vi konkluderer at vitenskapelige studier tyder på at EMF ikke er årsak til eller medvirkende årsak til helseplager tilskrevet EMF (el-overfølsomhet).» Det synes dermed som at Statens strålevern har en avventende holdning, og ikke ønsker å informere befolkningen før det finnes gode nok data som måtte vise tydelige skadeeffekter. I lys av den dårlige kvaliteten på forskningen som foreligger kan det stilles spørsmål om det er godt nok. En konklusjon der det tydelig poengteres at kvaliteten på studiene er altfor dårlige og at konklusjonen er svært usikker hadde syntes mer passende.
Effekter på sykdom
Det er en lang rekke sykdommer og kroppsfunksjoner som har blitt gjenstand for forskning når det gjelder effekter av (radiofrekvens-)stråling. Å gjennomgå litteraturen på alle disse feltene er det ikke plass til her. Imidlertid vil det ses nærmere på sykdommen kreft, fordi det er noe av det det er forsket mest på.
WHO har klassifisert stråling fra mobiltelefoner som «mulig kreftfremkallende».
Statens stråleverns siste rapport om stråling kom i 2012, og konkluderer med at er liten usikkerhet knyttet til konklusjonen om at dagens bruk av trådløs teknologi ikke innebærer helserisiko. På nettsidene til Statens strålevern kan man lese at «Forskning knyttet til mobilbruk har pågått i snart 20 år. Den viser at det ikke er farlig for helsa å bruke mobiltelefon.» (Oppdatert februar 2014)
Det har for øvrig haglet med kritikk både av måten studier har vært gjennomført på som har vist økt kreftforekomst og de studiene som ikke har vist det.
Mens det er mulig at det det er tilfeldig at det observeres mer kreft i den strålingsutsatte gruppen i en gitt studie, eller at det er noe galt med oppsettet av studien slik at man ikke måler det man ønsker å måle, vil et økende antall studier som viser overhyppighet av kreft – selv om de måtte være i klart mindretall – innebære at under visse forhold vil slik stråling være kreftremkallende. Når det måtte være akseptert av myndighetene og av de fleste forskere, vil landskapet se helt annerledes ut. Da vil forskningen videre handle om hva som er trygge nivåer av (ikke-ioniserende) stråling. Med andre ord: Diskusjon vil da handle om grensen for hva slags strålebelasting som gir kreft – ikke om strålingen har slike effekter. En sannsynlig følge av en innrømmelse av at mobilstråling og annen lignende stråling gir kreft er at det vil være vanskelig å sette noen trygg nedre grense, og at om myndighetene skal gi råd som faktisk har en god sikkerhetsmargin betyr det at dagens bruk av mobilmaster, mobiltelefoner og wifi i stor grad må endres. Det kan bety store kortsiktige tap for teleselskaper og andre selskaper som direkte eller indirekte tjener penger på slik form for kommunikasjon. Det kan også gi kortvarig eller også langvarige effekter på produktiviteten i samfunnet for øvrig.
Studier på kreft og stråling
Det er gjennomført relativt mange studier på kreft og strålingseksponering fra mobiltelefoner – særlig på kreft i hjernen. Det er store metodiske utfordringer når det gjelder det å studere effektene av stråling på kreftforekomst. Den vanligvis lange latenstiden fra man blir utsatt for noe som virker kreftfremkallende og til man får kreft er én årsak til det. En annen årsak er at mobilbruk i studier på kreft som regel er basert på selvrapportering. Slik det kommer fram i Statens stråleverns rapport er det stor grad av feilrapportering når det gjelder egen mobilbruk.
Det er også slik at det ikke nødvendigvis er snakk om en klar dose-respons hva gjelder kreft og stråling. Det kan også være slik at kontinuerlig stråling – slik som fra basestasjoner – gir andre effekter enn av-og-på-stråling, slik som fra mobiltelefoner og wifi. Dette har blant annet den implikasjonen at selve bruken av mobiltelefon langt ifra trenger å være det eneste bestemmende (når det gjelder stråling) for om det utvikles kreft i hjernen eller annen type kreft, selv om strålingen fra andre kilder er klart lavere.
Det som imidlertid kan forventes er at kreftforekomsten i befolkningen øker over tid, i det minste dersom stråling har en relativt stor effekt på kreftforekomst. (Det kan imidlertid i teorien være slik at summen av andre livsstils- og miljøfaktorer som gir kreft, har hatt en nedgang i samme periode som strålingen har økt. Dermed kan strålingseffekten med hensyn til kreft maskeres.)
Det er nettopp når det gjelder en eventuell økning i kreftforekomst som er noe av det som diskuteres mest i disse dager. Lennart Hardell, som satt i WHOs ekspertkomitee som utarbeidet rapporten der det ble konkludert med at mobiltelefonstråling er mulig kreftfremkallende, mener at en slik økning kan påvises. Dette er noe som står i motsetning til det for eksempel Statens strålevern konkluderer med. Hardell hevder at flere av dataene som konklusjonene om at det ikke har vært noen økning i kreft i hjernen bygger på er direkte feilaktige. Dette gjelder blant annet tall hentet fra det svenske kreftregisteret. Samtidig viser data fra Danmark at det har vært en dramatisk økning i kreft i hjernen fra 2003 til 2012. Økningen er på 41,2 % hos menn og 46,1 % hos kvinner.
Har ikke-ioniserende stråling effekter på mennesket i det hele tatt?
93 av 100 utvalgte studier viser at slik stråling gir økt oksidativt stress.(1) Med andre ord er det klart at stråling langt under grenseverdiene har biologiske effekter.
Selv om tallet skulle vært klart lavere enn dette, betyr ikke det at ikke-ioniserende stråling ikke kan ha effekter på levende vesener, det betyr bare at studiedesignet ikke har klart å fange dette opp. Det kan dermed være at visse celletyper er mer mottakelige for strålingseffekter enn andre, at syke mennesker er mer utsatte enn friske, at visse typer lav-intensitetsstråling er mer skadelig enn andre typer, eller en lang rekke andre faktorer kan være bestemmende for hvilke resultater man får. Det kan også være snakk om rent forskningsjuks i noen studier, eller at det man forsøker å måle faktisk ikke blir målt – enten det er på grunn av manglende kunnskap, tilfeldigheter eller bevisst oppsett av et forsøk for at det ikke skal vise negative effekter. Men sannsynligheten for at et overveldende flertall av studiene som viser negativ effekt har direkte feil i studieoppsettet må anses som usannsynlig. Dermed burde det i stedet ha stått i Statens stråleverns rapport at «ikke-ioniserende stråling har uomtvistelige effekter på biologiske systemer. Det er imidlertid usikkert hva denne påvirkningen vil ha på symptomer og sykdom.»
Andre lands håndtering av strålingsproblematikken
I Sverige er eloverfølsomhet anerkjent som en funksjonsnedsettelse.
I Frankrike ble nylig en ny lov vedtatt som blant annet sier: Enhver reklame for mobiltelefoner må nevne, klart og tydelig, at det anbefales å bruke headset for å redusere stråling mot hodet. De som ikke oppfyller kravet vil få en bot på 75 000 euro.
Her er et intervju med en av de sentrale politikerne som fikk loven gjennom. Politikeren omtaler blant annet det utfordrende i å håndtere vitenskapelige spørsmål hvor det er stor uenighet om hva som er riktig – i en politisk setting.
Som det går fram av plakaten lenger oppe i artikkelen, gir Den østerrikske legeforeningen råd til befolkningen om å redusere eksponeringen for mobilstråling og annen stråling, herunder:
Kan Project Loon bidra til å redusere stråling fra trådløs teknologi?
Andre linker om dette temaet
Referanse
Klinikk er åpen :
OBS Laboratoriet har egne åpningstider. Se lenger ned på siden
(I julen har vi STENGT ALLE HELLIGDAGENE OG 27/12)
Vanlige åpningstider:
Man/Ons/Torsdag : 08:00 – 20: 00
Tirs/Fredag: 08:00 – 16:00
Resepsjonen/Telefon er åpen:
Man/Ons/Torsdag : 08:00 – 17: 00 (STENGT 27/12)
Tirs/Fredag: 08:00 – 16:00
Laboratoriet er åpent:
JULEN 2024: STENGT : 23+27/12
Vanlige åpningstider:
Mandag/onsdag og torsdag: kl. 08.30-15.00
Tirsdager: kl 08.30 – 13.00 og 14.00 – 15.00 ( stengt 13-14)
Fredag ( og dager før helligdager) : kl. 08:30-12:00