Har du startet, eller skal du starte eliminasjonsdiett hos oss? - Husk på dette - Balderklinikken

Av klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth, Balderklinikken

Nytten av å gå på en eliminasjonsdiett kan være stor. Samtidig kan en slik diett kreve mye av deg. Derfor er det viktig at du gjør det riktig når du først setter i gang, slik at du får best mulig betalt for innsatsen.

Eliminasjonsdiett gjennomføres for å vurdere om helsetilstanden blir bedre når ulike matvarer som mistenkes å gi symptomer utelukkes fra kostholdet. Hvilke matvarer som utelukkes kan baseres både på blodprøver/hudtester, egne erfaringer med hva som mistenkes å gi symptomer, og kunnskap om hva det er vanlig å reagere på i kostholdet. En eliminasjonsdiett, med påfølgende spising (provokasjon) av én og én utelukket matvare kan sies å være gullstandarden for å finne ut av hvilke matvarer som gir symptomer. Annen testing (for eksempel blodprøver) skal brukes orienterende – ikke som definitiv diagnose.

Hva bør du IKKE gjøre?

Droppe provokasjon av matvarer etter eliminasjon. Hvis du har blitt klart bedre på eliminasjonsdietten, kan det være lite fristende å spise mat som kanskje gjør deg dårligere igjen, selv om det bare er for en liten periode. Vår erfaring er imidlertid at provokasjon gir bedre motivasjon til å fortsette å unngå matvarer som gir symptomer, at kostholdet blir mer variert (flere av de mistenkte matvarene viser det seg ofte at man ikke reagerer på) og at det er mindre sannsynlig at du etter hvert sklir ut av dietten som du skal følge, fordi at du ved en provokasjon har fått bekreftet at du virkelig ikke tåler den aktuelle matvaren.
Tro at dietten ikke er bra for deg om du skulle føle deg dårligere de første dagene på dietten. Det er relativt vanlig å bli dårligere før man blir bedre på en slik diett. Grunnen til dette er ikke klarlagt, men det kan sammenlignes med å venne seg av stoffer man er avhengig av. Som regel går dette over innen ti dager. Om du fortsatt skulle være dårligere etter 14 dager må du ta kontakt med din behandler.
Jukse på dietten. Det kan være utfordrende, kanskje særlig sosialt sett, å holde seg unna bestemte matvarer. Husk imidlertid på at dietten bare er for en periode, og at avvik fra dietten kan hindre deg i å finne ut av hvor mye matreaksjoner betyr for dine symptomer. Ett stort avvik kan ødelegge for flere dagers god innsats.
Unngå matvarer du reagerer på resten av livet. Hvis du gjennom provokasjonen av matvarer finner ut at du reagerer på noen matvarer, betyr det langt i fra at det er sikkert at du vil komme til å reagere på disse resten av livet. («Klassisk allergi», med utslag på IgE-tester, er gjerne annerledes, og omtales ikke her.) Ofte vil unngåelse av matvarene i et halvt år være tilstrekkelig til at kroppens immunsystem har nedjustert sine reaksjoner på disse matvarene. Om du gjentatte ganger, med seks måneders mellomrom, får symptomer av provokasjon med de aktuelle matvarene, kan det tyde på at du ikke vil bli kvitt dem eller at andre tiltak bør gjøres for å få tarmen/immunsystemet til å bli friskere.

Hva bør du gjøre?

Skrive ned hvilke symptomer du har før du starter dietten. Det er lett å glemme hvilke symptomer, og hvor sterke symptomer, man en gang hadde. Dersom du på en detaljert måte skriver ned hvilke symptomer du har før du starter dietten, kan motivasjonen for å holde seg på dietten bli større. Hvis du er i ferd med å falle for fristelsen å spise forbudt mat, kan en titt i notatene dine hindre deg fra det.
Notere nøye hvilke symptomer du får når du gjennomfører provokasjon. Når systematisk testing etter eliminasjon gjennomføres er som regel reaksjonene på matvarer ganske tydelige. Skulle det ikke være tilfelle vil nedskrivning av symptomer og fullstendig diettregistrering være nyttig for å avgjøre hvilke matvarer som bør unngås framover.
Være forberedt på ulike sosiale situasjoner som involverer mat. Den tiden du bruker på planlegging av kostholdet før du setter i gang med eliminasjonsdietten, både rent praktisk og mentalt, vil du få igjen for i rikt monn mens du går på dietten. Vet du godt hva du skal si til verten for et middagsselskap du skal i, eller at du har gode, smakfulle og enkle alternativer til jobblunsjen, vil dietten bli mindre problematisk.

Lykke til!

(Denne artikkelen ble først publisert i 2015)