Lavere IQ på grunn av sprøytemidler
Fostre som utsettes for høye nivåer av vanlige sprøytemidler har lavere IQ enn sine jevnaldrende I det de når skolealder, i følge tre nye studier (1-3).
Studiene, som er gjennomført i USA på rundt 1000 kvinner og deres barn, er langt i fra de første som antyder negative helseeffekter av kjemikalier som det er lov å bruke i landbruket og i andre sammenhenger rundt om i verden, inkludert Norge. Det er tidligere blant annet funnet sammenheng mellom ulike sprøytemiddelingredienser og ADHD, type 2-diabetes (4), Parkinsons sykdom (5,6) og kreft (6-8).
I disse tre nye studiene var det sammenhengen mellom såkalte organofosfater og IQ som ble undersøkt. I det ene studien ble det funnet at barn som ble utsatt for de høyeste nivåene av sprøytemiddelingredienser hadde en IQ som lå sju poeng lavere sammenlignet med dem som hadde blitt utsatt for de laveste nivåene.
Dette tilsvarer IQ-forskjellene man tidligere så mellom dem som var mest eksponert for bly sammenlignet med dem som hadde minst eksponering. Som et resultat av denne forskningen ble bly i det store og det hele fjernet fra bensin, maling og andre produkter. Spørsmålet er om det bør gå på samme måte med mange av stoffene i sprøytemidler som det gjorde med bly.
Det er mulig at sammenhengene som er observert mellom sprøytemidler og helse i flere tilfeller har med at syke mennesker har redusert evne til å skille ut sprøytemiddelingredienser enn friske, eller at de som er utsatt for mest sprøytemidler på andre måter lever usunt. Imidlertid er det flere forhold som tyder på at dette ikke er gode forklaringer. Sammenhengene er fortsatt til stede etter justering for slike faktorer, som for eksempel ulike andre giftstoffer (9) (som tobakksrøyk og polysykliske aromatiske hydrokarboner). Videre er det vist at graden av utskillelse av slike sprøytemiddelingredienser ikke er relatert til hvor lenge man har hatt en sykdom som er forbundet med sprøytemidler, som for eksempel type 2-diabetes (10). Det er også tvilsomt om de som har et sunt kosthold får i seg mindre sprøytemidler enn de som har et mer usunt kosthold da sprøytemiddelmengden gjerne er høyere i grønnsaker og frukt enn i mer usunne matvarer.
Cocktaileffekt
Hvis du til tross for de nevnte funnene er skeptisk til at det er så farlig med sprøytemidler, i det minste i de mengdene vi utsettes for her i Norge, kan det være av interesse å se nærmere på hvordan nivåene for hva som er trygge mengder av sprøytemidler er vurdert. For det første er mye av grenseverdivurderingene satt ut i fra hvilke doser som skal til for å gi lett observerbare skader hos forsøksdyr, som for tidlig død, kreftsvulster eller misdannelser. Om forsøksdyrene blir hyperaktive, får lavere IQ eller får diabetes i relativt høy alder blir sjelden tatt med i betraktningen når grenseverdiene settes. For det andre blir slike stoffer sjelden testet mer enn ett av gangen. Danske forskere viste i et forsøk at tre ulike stoffer ikke ga noen negative effekter på forsøksdyr, mens når forsøksdyrene ble utsatt for de samme tre stoffene på samme tid ga dette hormonforstyrrelser.
Hva bør du gjøre?
Vårt råd er at du er føre var når det gjelder sprøytemidler og velger økologisk mat der du kan. Om du ikke velger å kjøpe all maten økologisk kan denne listen være en guide til hvor du har mest igjen for å velge økologisk.
Referanser
1. Maryse F. Bouchard mfl., «Prenatal Exposure to Organophosphate Pesticides and IQ in 7-Year Old Children», Environmental Health Perspectives (2011), http://ehp03.niehs.nih.gov/article/fetchArticle.action;jsessionid=B4208A478BEB8BC54E6D275DD1011CC6?articleURI=info%3Adoi%2F10.1289%2Fehp.1003185.
2. Stephanie M. Engel mfl., «Prenatal Exposure to Organophosphates, Paraoxonase 1, and Cognitive Development in Childhood», Environmental Health Perspectives (2011), http://ehp03.niehs.nih.gov/article/fetchArticle.action;jsessionid=B4208A478BEB8BC54E6D275DD1011CC6?articleURI=info%3Adoi%2F10.1289%2Fehp.1003183.
3. Virginia Rauh mfl., «7-Year Neurodevelopmental Scores and Prenatal Exposure to Chlorpyrifos, a Common Agricultural Pesticide», Environmental Health Perspectives (2011), http://ehp03.niehs.nih.gov/article/fetchArticle.action;jsessionid=B4208A478BEB8BC54E6D275DD1011CC6?articleURI=info%3Adoi%2F10.1289%2Fehp.1003160.
4. Duk-Hee Lee mfl., «Low dose of some persistent organic pollutants predicts type 2 diabetes: a nested case-control study», Environmental Health Perspectives 118, nr. 9 (september 2010): 1235-1242.
5. F Kamel mfl., «Pesticide exposure and self-reported Parkinson’s disease in the agricultural health study», American Journal of Epidemiology 165, nr. 4 (februar 15, 2007): 364-374.
6. Caroline M Tanner mfl., «Occupation and risk of parkinsonism: a multicenter case-control study», Archives of Neurology 66, nr. 9 (september 2009): 1106-1113.
7. L Orsi mfl., «Occupational exposure to pesticides and lymphoid neoplasms among men: results of a French case-control study», Occupational and Environmental Medicine 66, nr. 5 (mai 2009): 291-298.
8. Brian C-H Chiu mfl., «Agricultural pesticide use and risk of t(14;18)-defined subtypes of non-Hodgkin lymphoma», Blood 108, nr. 4 (august 15, 2006): 1363-1369.
9. Rauh mfl., «7-Year Neurodevelopmental Scores and Prenatal Exposure to Chlorpyrifos, a Common Agricultural Pesticide».
10. Joel E Michalek, Norma S Ketchum, og Ram C Tripathi, «Diabetes mellitus and 2,3,7,8-tetrachlorodibenzo-p-dioxin elimination in veterans of Operation Ranch Hand», Journal of Toxicology and Environmental Health. Part A 66, nr. 3 (februar 14, 2003): 211-221.