Hva betyr blodsukkerverdiene?

Langtidsblodsukker, fastende blodsukker og glukosetoleransetest – hva ligger bak begrepene og hva sier de om helsetilstanden?

En av våre pasienter med diabetes var bekymret fordi at den gode utviklingen i det fastende blodsukkeret hadde snudd. Tidligere hadde hun etter kostomlegging klart å få blodsukkeret ned fra diabetiske nivåer til å være innenfor normalområdet. Men etter en ferietur, med noe dårligere kosthold, var det fastende blodsukkeret igjen utenfor normalområdet. Pasienten lurte på om hun nå hadde ødelagt alt og at hun igjen hadde «fått» diabetes.

Akkurat som at natten langsomt blir til dag, og motsatt, gjelder det samme for type 2-diabetes: selv om sola kommer over horisonten (la oss si at det betyr at blodsukkeret er utenfor normalområdet) betyr ikke det at det er som å slå på en lysbryter – det tar tid før det blir helt lyst – og lysningen starter også før sola kommer over horisonten. Dessuten er ikke sola borte bare fordi den er ute av syne, den ligger der «latent» – akkurat som hvis man har fått diagnosen diabetes, men har klart å snu utviklingen noe.

Med andre ord: Har man nettopp gjort endringer som har fått blodsukkeret fra høyt til normalt nivå, vil sola ligge mye nærmere horisonten enn det som er tilfelle for en som er helt frisk. En forverring i kostholdet eller andre belastninger vil da kunne få «sola til å stå opp» igjen, men det behøver ikke bety mer enn liten endring i hvor frisk kroppen er.

I figuren er det angitt at man har diabetes ved et fastende blodsukkernivå på 7,0 mmol/l. Det er noe mer omfattende å få en diabetesdiagnose enn som så, og en diabetesdiagnose kan stilles selv om blodsukkeret er lavere enn denne grensen hvis andre målinger ligger utenfor normalen. Nylig har også offisielle retningslinjer for diabetesdiagnostisering blitt endret fra å basere seg på fastende blodsukker til først og fremst å basere seg på langtidsblodsukker.

Hva er langtidsblodsukker?
Mens én tilfeldig blodsukkermåling kan gi verdifull informasjon om tilstanden akkurat der og da, er en slik måling mindre egnet til å si noe sikkert om tilstanden i løpet av de siste månedene. Det gjelder særlig hvis man i forkant av prøven har drukket alkohol, vært utsatt for stress, er syk eller nettopp har spist.

Langtidsblodsukkeret (eller HbA1c/glykosylert hemoglobin) kan derimot si noe mer sikkert om hvordan blodsukkeret har vært i snitt de siste månedene. Dette er fordi at målingen baserer seg på at de røde blodcellene har en levetid som i snitt er relativt lik fra person til person, og at sukkeret i blodet binder seg irreversibelt til hemoglobinet i de røde blodcellene, når det først gjør det. Jo høyere blodsukkeret er over tid, jo flere sukkermolekyler bindes til hemoglobinmolekylene i cellene. Langtidsblodsukkeret uttrykkes som prosent av den totale mengden hemoglobin i blodet i den aktuelle blodprøven. En prosentandel på over 6,5 regnes som diabetiske nivåer.

Siden levetiden til de røde blodcellene er omtrent 120 dager, vil denne testen gi et inntrykk av blodsukkernivået de siste fire månedene.

Tidsrommet som ligger nærmest opp til testtidspunktet vil ha mer å si enn tidsrommet som ligger lenger unna. Det er hovedsakelig fordi at en større andel av unge blodceller som ble utsatt for en gitt blodsukkerkonsentrasjon vil være i live etter hvert som tiden går, sammenlignet med eldre celler. Med andre ord: dersom man for eksempel etter 24 timer med forhøyet blodsukker (sammenlignet med månedene før) tar en Hba1c-måling, vil så godt som alle cellene i blodet ha blitt utsatt for forhøyet blodsukker. Dersom man på den annen side venter for eksempel 120 dager med å gjøre en Hba1c-måling etter dette døgnet med forhøyet blodsukker vil så godt som alle blodcellene som ble utsatt for forhøyet blodsukker være fjernet fra blodet (noen celler vil være igjen, fordi at levetiden til røde blodceller er 120 dager i snitt).

Det samme gjelder hvis man tar en måling etter for eksempel 90 dager. Da vil flesteparten av de cellene som for 90 dager siden hadde 90 dager eller mindre igjen å leve være borte fra blodet. Forhøyet blodsukker i dagene 90 til 120 dager før en test vil således bidra kun ti prosent til en hba1c-måling, mens dag 0 til 30 vil bidra omtrent 50 prosent (1).

Glukosetoleransetest – en oppskrift på hvordan du unngår «å stryke»
Glukosetoleransetest har blitt brukt en del i diagnostiseringen av diabetes. Den går ut på å drikke 75 gram med rent sukker (glukose/druesukker) og måle blodsukkeret etter to timer. Dersom nivået er over 11,1 stilles diagnosen diabetes. Dette kan sies å være en metode som man kan stole på dersom man har et gjennomsnittlig norsk kosthold (hvor omtrent halvparten av kaloriene kommer fra karbohydrater).

Dersom kroppen i kortere eller lengre tid ikke har vært vant til å håndtere særlige mengder karbohydrater, blir imidlertid situasjonen en annen: Kroppen reagerer slappere på det sukkeret som kommer inn i blodet og blodsukkeret kan etter to timer ligge på diabetiske nivåer selv om langtidsblodsukkeret er normalt, eller kun er forhøyet til prediabetiske nivåer. Bare ett fettrikt måltid kan redusere kroppens blodsukkersenkende kapasitet (2), og et karbohydratfattig og fettrikt kosthold som man har hatt over flere uker eller lengre vil redusere kapasiteten enda mer. Dersom du har et karbohydratfattig kosthold og vil unngå «å stryke» på denne testen, spiser du bare 120 gram karbohydrater eller mer de siste tre dagene før testen slik at du måles på samme premisser som dem som testen er utviklet for. Resultatene du får da vil være det sanne målet på din helsetilstand.

Selvfølgelig, dersom du har utviklet type 2-diabetes, og reelt sett fortsatt har det, hjelper ikke tre dager med mer karbohydrater for å bestå denne testen.

Forhøyet fastende blodsukker kun om morgenen?
Flere med type 2-diabetes opplever at blodsukkeret er høyere på morgenen enn til andre tider av døgnet. Til og med uten at det er inntatt mat kan blodsukkeret være høyere enn etter for eksempel lunsjmåltidet. Grunnen til at det er slik er ikke så godt kjent, men har du ennå ikke fått en diabetesdiagnose og stadig har et fastende morgenblodsukker som ligger over normale verdier, er det grunn til å passe ekstra på. Det kan være at du da er på vei til å få diabetes.

Referanser

1. David E. Goldstein et al., “Tests of Glycemia in Diabetes,” Diabetes Care 27, no. 7 (July 1, 2004): 1761–1773, doi:10.2337/diacare.27.7.1761.
2. Motoi Takizawa et al., “The Relationship between Carbohydrate Intake and Glucose Tolerance in Pregnant Women,” Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica 82, no. 12 (December 2003): 1080–1085.
Fredag 10. juli, 2015