Det siste året har vår egen lege: Ragnhild Skari Iuell skrevet boken.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Som lege har jeg blitt veldig nysgjerrig på faste og hvordan det kan brukes for å leve et friskt liv. Det er fantastisk at du kan spille på lag ved kroppen, som har innebygde systemer for gjenvinning, reparasjon og vedlikehold. Nå er det kommet så mye forskning om faste at vi kan kalle det et paradigmeskifte.
Faste synes å være et slags universal-middel for å forbedre og bidra til å holde deg frisk. Faste gjenoppretter kort sagt kroppens egen evne til selvhelbredelse.
Faste refererer til en bevisst avholdenhet fra mat i en bestemt tidsperiode. Dette kan gjøres av ulike grunner, inkludert religiøse praksiser, helsefordeler eller vektstyring.
Det er flere måter å praktisere faste på, men de vanligste metodene inkluderer:
Intermitterende faste: Dette innebærer perioder med matinntak og perioder uten. For eksempel kan det være å spise i et bestemt tidsvindu hver dag, for eksempel åtte timer, og faste resten av tiden.
Periodisk faste: Dette innebærer å faste i lengre perioder, for eksempel 24 timer eller mer, med jevne mellomrom.
5:2 dietten: Denne tilnærmingen innebærer å spise normalt i fem dager i uken og redusere kaloriinntaket dramatisk (vanligvis rundt 500-600 kalorier) på de gjenværende to dagene.
Når du faster oppstår det endringer i kroppen som gjør at “den skjerper seg” for å kunne stå imot nye utfordringer.
Når vi faster så rydder og renser også kroppen seg. Dette kalles autofagi. Mat pauser påvirker også særlig mitokondriene dine og lever.
Betyr bokstavelig talt “Å spise seg selv” og er noe som skjer i kroppen din hele tiden. Autofagi er en essensiell og høyt regulert celleprosess som innebærer nedbrytning og gjenvinning av cellekomponenter. Denne prosessen spiller en avgjørende rolle i å opprettholde cellehelsen ved å eliminere skadede organeller, proteinaggregater og annet celleavfall.
Autofagi tjener flere formål i cellen. For det første bidrar det til celleoverlevelse ved å fjerne skadelige eller overflødige komponenter, spesielt under stressforhold som sult, oksidativt stress eller infeksjon. For det andre er autofagi knyttet til cellevekst og differensiering, og det spiller en rolle i å opprettholde energibalanse i cellen.
Autofagi er kjempeviktig for at alle cellene og organene dine skal holde seg spreke og godt fungerende. En frisk og vital kropp har mange godt fungerende celler og lite søppel.
Når du blir eldre eller lever under mye stress så blir autofagien dårligere. Inflammasjon oppstår. Det er gjort noen såkalte knock-out studier, på mus, hvor en har studert mus som ikke har gener som styrer autofagi. Da oppstår det inflammasjo og kreft som tegn på tidlig aldring.
Forskningsinteressen for autofagi har økt betydelig de siste årene, da det har blitt knyttet til ulike sykdommer, inkludert kreft, nevrodegenerative lidelser og infeksjoner. Forståelsen av de molekylære mekanismene bak autofagi gir potensial for utvikling av terapeutiske strategier for å håndtere disse sykdommene.
Vektkontroll: Fastemetoder kan bidra til vekttap ved å redusere det totale kaloriinntaket. Når kroppen ikke får tilført nok energi gjennom mat, vil den tære på lagrede energikilder, som fett, for å opprettholde nødvendig metabolisme.
Forbedret metabolsk helse: Fastemetoder kan forbedre insulinfølsomheten, redusere betennelse og bidra til bedre metabolsk helse. Blodsukker stabiliseres.
Cellulær reparasjon: Under faste kan cellene initiere prosesser som autophagy, hvor de fjerner defekte cellekomponenter. Dette anses som en form for cellulær reparasjon og vedlikehold. Autofagi er vikitg for å holde alle delen i kroppen så friske og vitale som mulig.
Hormonell påvirkning: Fastemetoder kan påvirke hormonelle nivåer, som for eksempel øke utskillelsen av veksthormon.
Epigenetikk og aldersbrems: Mange forskere er interessert i temaet og både banan fluer og gjær celler er studert, hvor det er vist at faste med et begrenset kaloriinntak forlenger livslengden og holder de som spiser sjeldnere friskere. Fortsatt er det ikke langtidsstudier på mennesker, men enkeltcaser har vist at det er mulig å leve lengre og friskere ved å være mer sulten. Etterhvert vil sannsynligvis også de epigenetiske testene kunne lære oss enda mer. Så her er det bare å følge med.
Økt nærvær og kontakt med egen kropp og følelser
Pulsmålinger: I samme perioden som jeg har fastet-har jeg logget hva som skjer på Pulsmåleren min, som er en Garmin Phenix 7S. Det har vært spennende å se hvordan målingene mine har endret seg underveis. Når jeg ikke spiser senere enn kl 20-så sover jeg mye bedre og får en bedre lading av Body-battery. Kroppen kjennes også roligere.
Etter å ha gjennomført en 5 dagers faste imiterende diett flere ganger er resultatene enda tydeligere.
HRV stiger, BB lades raskt og veldig høyt, Søvn score blir veldig bra og ikke minst føler jeg meg energetisk på topp.
Hva som skjer med deg-vet du ikke før du har prøvd.
Husk å merke deg at faste ikke er egnet for alle, og det er viktig å konsultere med helsepersonell før dustarter en faste.praksis, spesielt for personer med underliggende helseproblemer eller spesielle ernæringsbehov. Feks spiseforstyrrelse, svangerskap eller annen alvorlig sykdom.
Individuelle reaksjoner på faste kan variere, og det er viktig å praktisere det på en sunn og bærekraftig måte.
Kanskje er du, som jeg har vært, redd for at du takler sultfølelsen dårlig? Tidligere har jeg virkelig kjent på “sulten-sur følelsen” når det har gått lenge mellom hver gang jeg har spist-og vært veldig opptatt av å spise regelmessig.
Og-det er nok akkurat den redselen for sult som hindrer mange i å faste. Kjenner du deg igjen?
Da kan jeg trøste deg med at:
Gjennomgående sier pasientene mine at: “Det har det vært både utfordrende og spennende å bli kjent med sulten, men jeg taklet den bedre enn jeg trodde”- Det er også input-fra deltagerne som har vært på fasteretreat.
Og -for meg har det også gått mye bedre enn jeg hadde trodd å faste. Du kommer også til å klare det.
Til inspirasjon er det slik at du faktisk allerede praktiserer nattefaste-da du sikkert ikke spiser om natten. Kanskje er du allerede oppe i ca 10 timer uten mat om natten? Med det mener jeg at du feks spiser i løpet av 14 timer-feks mellom kl 07 på morningen og kl 21 på kvelden.
Da er det ikke mye ekstra som skal til før du er igang med fasten.
Start med å å utvide fastevinduet ditt litt.
Feks hoppe over frokosten og gå rett på brunch.
Konseptet går ut på at du spiser i en begrenset tids-periode i løpet av dagen. Fokuset er altså på NÅR du spiser. Du trenger ikke skru ned kaloriinntaket. Forskning tyder på at når du spiser et sted mellom 6 og 10 timer dgl får du mange gunstige helse-effekter.
Du kan feks frokosten og/eller la være å spise sent på kvelden. Da blir det en lengre periode uten mat som kroppen trenger til vedlikehold.
Eksempler er 18:6:
Det går ut på at du faster i 18 timer-og dette kalles 18 timers faste vindu.
Da spiser du ikke mellom kl 18 på kvelden og kl 12 neste dag.
Du spiser da mellom kl 12 og kl 18 –og har et 6 timers spisevindu.
Spisevinduet kan forskyves som det passer for deg. Kanskje du er mest glad i å spise på morningen og ikke ønsker mat etter kl 16?
Så lett kan det gjøres.
Masse lykke til!
Hva og når skal du spise: Marit Kolby
5 dagers nullstilling: Inge Lindseth og Susann Stave
Flere fastleger og spesialister setter pasienter med tarmbesvær på diett uten FODMAP-rike matvarer, ofte med god respons. Etter en tid savner mange oppfølging av lege eller enæringsterapeut.
De opplever problemer når de spiser mat borte og savner en videre plan. Dessuten har forskere mistanke om en ugunstig påvirkning av den sunne tarmfloraen etter lang tid på lav-FODMAP-diett.
Teamet av lege og naturopat og ernæringsterapeut på Balderklinikken vil i første omgang foreta en kostanamnese. Deretter vurderes det om dietten er satt opp på riktig grunnlag. Om nødvendig legges til eller fjernes matvarer. I det siste trinnet prøver teamet å finne årsaken til matreaksjonene. Ofte foreligger det en feil i bakteriefloraen i tynntarmen (SIBO-syndrom). Utvalgte produkter med gode tarmbakterier og bakteriedrepende urter kan bidra til å forbedre fordøyelsen på sikt, og dermed øke toleransen for mat.
Lege Richard Knobel Naturopat og ernæringsterapeut Åse Noraker
Fast-track FODMAP-diett
Alle som tar medisiner mot høyt kolesterol bør vite hva effekten av disse medisinene har når det gjelder hvor stor beskyttelse de gir mot hjerte-karsykdom og død, og hvor store bivirkningene kan være. Det er neppe alle som får forklart hva effektene er på en forståelig måte, slik at et godt informert valg kan tas. Her er noen funn fra uttestingen av den mest vanlige gruppen med kolesterolsenkende medisiner, såkalte statiner, som alle bør kjenne til før det startes opp med slike medisiner:
For mer om disse aspektene ved statiner se:
Når vi vet at statinene ikke senker risiko for hjerte-karsykdom gjennom å senke kolesterolet, men gjør det blant annet gjennom å redusere inflammasjon, gir det mer mening å bruke andre måter å redusere inflammasjon på, slik som gjennom kosthold.
For referanser, se videoen over.
SØVN og HVILE
Nyere forskning viser at hvis vi tar pauser, hviler oss og sover mer, kan vi ta bedre valg, forbedre våre relasjoner, føle oss lykkeligere, leve lengre, være friskere, eldes senere og være mer kreative.
Det skjer så mye i hjernen din om natten og når du hviler deg at det å fokusere på ¨å ikke jobbe” faktisk vil kunne gi deg et bedre liv. Hjernen trenger å hvile, restituere og reparere for at vi skal kunne transformere livene våre. Heldigvis er det å hvile seg en egenskap vi kan trene på.
Søvn er grunnleggende viktig for alt fra fysisk til mental helse, vekt, overskudd, og til og med aldring. Vi kan si at god søvn påvirker alle cellene i kroppen vår. Hvis du sover lite eldes du raskere. Både livskvalitet og helse påvirkes av søvn. Utilstrekkelig søvn påvirker dagliglivets prestasjoner og er ofte en faktor ved trafikkulykker og arbeids- og hjemmeulykker. Lite og dårlig søvn er assosiert med hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og insulinresistens. Lite søvn er også assosiert med overvekt og utvikling av Alzheimer. Nyere forskning viser også at mangel på søvn gir et lavere testosteron nivå. Søvnproblemer rammer mange mennesker. Tall fra FHI (Folkehelseinstituttet) viser at ca 15-20 prosent av voksne har insomni. Om lag en tredel av unge voksne kvinner sliter med søvnen. Det er altså et stort folkehelseproblem, men det finnes gode råd.
Det å sove så mye at hjernen får hvilt seg og restituerer er derfor mye viktigere enn de fleste av oss tror. Nyere forskning viser at det skjer veldig mye i hjernen når du sover.
Jeg anbefaler alle å lese boka Hvorfor vi sover, av Allan Walker. Det er en fantastisk spennende og god bok.
Som Allan Rechtschaffen skriver i boka Rest: “If sleep doesn’t serve some vital function, it is the biggest mistake evolution ever made”.
Siden 1930-tallet har søvnforskere studert hva som skjer når vi sover. Ny, spennende forskning viser at hjernen er mer aktiv når vi sover enn når vi er våkne. Visste du at søvnen styres av en 24-timers indre klokke – en circadianrytme? Døgnrytmen følger skiftet mellom lys og mørke, og mange fysiologiske og biokjemiske funksjoner har et mønster basert på denne aktivitet-hvile-rytmen.Eksempler er økt kroppstemperatur og økt nivå av plasmakortisol like før naturlig oppvåkning, kanskje for å forberede et økt energikrav. Døgnrytmen i aktivering samvarierer med døgnrytmen i kroppstemperatur, med et maksimum i 16–17-tiden og et minimum i 4–5-tiden. Den endogene døgnrytmen går gjerne over nærmere 25 timer og «stilles» hver morgen til 24 timer av tidsgivere som lys, kosthold aktivitet og sosiale faktorer.
Tidspunktet man står opp og begynner å være aktiv er uhyre viktig for å stille døgnrytmen. Dagslys før kl 11 er derfor ekstremt viktig for at du skal sove godt på natten. En god natts søvn starter allerede fra morgenen av. Døgnrytmen reguleres fra et område i hjernen som kalles den suprachiasmatiske kjerne. Dette området samarbeider igjen med andre hjernestrukturer og regulerer søvnrytmen via hormonet melatonin. Om du er morgenfugl eller nattmenneske er delvis styrt av «klokkegener». Hormonet melatonin produseres i et område i hjernen som kalles epifysen når det er mørkt og produksjonen hemmes av lys. Melatoninet synkroniserer de biologiske rytmene slik at disse tilpasses lys og mørke. Nyere forskning viser at adenosin er viktig for å regulere søvnen. Adenosin bygger seg opp når vi er våkne. Det forteller hjernen at vi er slitne og trenger å sove.
Områdene i hjernen vår påvirkes av at vi er aktive. Aktiveringen holdes oppe ved en strøm av sanseinntrykk og andre nerveimpulser til sentrale deler av hjernen. Mindre aktivitet fører til reduksjon av denne impulsstrømmen og dermed til at områdene som er ansvarlige for aktivitet deaktiveres, som kan oppleves som søvnighet. Deaktivering under et visst nivå er nødvendig for innsovning. Derfor må man unngå høy aktivering, både fysisk og mentalt, om kvelden og natten. En måte å øke mengden adenosin på er å trene. Når vi trener vil det bli lettere å sovne på kvelden, så lenge kroppen ikke blir aktivert for mye på andre måter av treningen.
I tillegg til de rent fysiologiske klokkene styres vi av søvnbehov og ikke minst av vaner og adferd.
Vi har flere søvnfaser:
Søvnstadium 1 er døsighet og en overgang mellom våkenhet og søvn, der alfaaktiviteten gradvis avløses av langsommere thetaaktivitet (4–7 Hz). Stadium 2 er lett søvn. Stadium 3 og stadium 4 med langsom deltaaktivitet (< 2 Hz) er dyp søvn og blir ofte omtalt som «slow-wave sleep». Deltaaktiviteten uttrykker redusert aktivering sentralt i hjernen og anses som det nevrofysiologiske substrat for oppbygd søvnbehov eller homøostatisk faktor. Søvnstadiene 1–4 blir ofte med en fellesbetegnelse kalt non-REM eller NREM-søvn.
De ulike søvnfasene:
Den siste del av natten består stort sett av stadium 2 og REM-søvn. Det er særlig den dype søvnen som er viktig for at vi skal føle oss uthvilt.
Hva skjer i hjernen om natten?
Gjennom natten er det mye aktivitet i hjernen. Forskerne har satt elektroder på hjernene våre og resultatene har vist at det er mest aktivitet i hjernen når vi er i dyp søvn. Hjernen beveger seg seg som nevnt mellom fem forskjellige søvnfaser. I fase fire skiller kroppen ut et vekstfrigjørende hormon (VH) som hjelper cellene våre med å reparere skader og bekjempe infeksjoner. VH hjelper også til med selve søvnen. Hos tenåringer er det høyere nivå av VH. Det er ekstra viktig å sove nok når kroppen vokser.
Noe annet spennende som skjer når du er i dyp søvn er at noen spesielle nerveceller lager et stoff som heter myelin. Myelin er særlig viktig for å beskytte og hjelpe nervecellene våre til å snakke med hverandre.
Når du sover bruker også hjernen tid på å lagre nye minner og ting du har lært slik at du kan bruke det senere. Det kan igjen påvirke deg ved at du blir mer kreativ og kan bygge videre på de erfaringene du gjør deg.
Hormonet leptin som er med å styre følelse av metthet er høyt, mens hormonet ghrelin som øker når vi er sultne, er lavt når du sover. Det betyr at søvnen i stor grad er med på å styre hvor mye vi spiser. Det synes som den væsken som omgir hjernen vår – cerebrospinalvæsken – spiller en viktig rolle i opprydding av avfall og giftstoffer fra hjernen.
Forskning har vist at det er stor pulserende aktivitet i cerebrospinalvæsken når vi sover. Dette kalles det glymfatiske system. Hjernen oversømmes i pulserende bølger med cerebrospinalvæske som vasker ut toksiner og avfallsstoffer. Hjernen “dusjer” om natten for å rense seg.
Beta-amyloid er et protein som finnes naturlig i hjernen. Alzheimers sykdom er en kronisk hjernesykdom som gir demens.Hjerneforskere har lenge visst at mennesker med Alzheimer har store mengder beta-amyloid i hjernen. Vi vet at denne prosessen setter i gang lang tid i forkant av symptomdebut og at de fleste som får Alzheimers sykdom er kvinner. Det synes som dårlig søvn er en faktor som kan medvirke til utvikling av Alzheimer.
Hva er nok søvn?
Det er store individuelle forskjeller i hvor mye søvn man trenger for å fungere optimalt om dagen. Gjennomsnittlig søvntid hos voksne angis gjerne til omkring sju timer, de aller fleste sover mellom seks og ni timer. I et stort materiale fra USA er det funnet lavest dødelighetsrisiko hos dem som sover i 6,5–7,5 timer. Den dype søvnen regnes for å være den viktigste for å kjenne seg uthvilt.
Barne- og tenåringshjernen trenger mer søvn – gjerne 10 timer. Tenåringer har ofte en litt forsinket søvnrytme -som betyr at tenåringer ofte sovner senere og sover lengre, mens eldre derimot ofte både sovner og våkner tidligere. Hvis du er syk, trener mye eller har andre store belastninger kan det også være at du trenger mer søvn.
Konsekvenser av lite søvn over tid:
Hvis du ikke sover nok vil du ganske raskt prestere dårligere. Du får mindre energi, og dårligere konsentrasjon. Vi blir også mer utsatt for ulykker. Nyere forskning viser også at mange utvikler en nedsatt toleranse for stress. De forskjellige delene av hjernen snakker rett og slett dårligere sammen når vi sover for lite. Toleransen for sykdom blir lavere.
Aldringen går fortere og de som sover dårlig/for lite har tidlige tegn på at huden eldes sammenlignet med de “som er gode til å sove”. Overvekt, hjerte/kar sykdom og sukkersyke (diabetes) er også negativt assosiert med lite søvn.
I tillegg er du mer utsatt for å utvikle Alzheimer og demens, særlig hvis du er kvinne.I tillegg viser forskning at testosteronnivået hos menn går ned.
Hvis du vil spille på lag med hjernen din er det lurt å sove i gjennomsnitt 7,5-8 timer per natt. Men – det er lurt å ikke stresse med å sove så mye hvis du føler deg uthvilt etter 7 timer.
Ved å fokusere på å sove nok gir du deg selv en mulighet til god energi, en hjerne som samarbeider og et godt immunsystem. Du styrker også evnen til å være kreativ og forebygger utvikling av hjernesykdom.
SØVNRÅD:
Har du vedvarende søvnplager anbefaler jeg deg å kontakte lege.
Kanskje kan det være en hjelp å føre en søvndagbok? Eventuelt kan du måle søvnen med Garmin, Whoop-bånd eller Ouraring?
MEDIYOGA – VÅRKURS
Balderklinikken har gleden av å introdusere Medisinsk yoga (Mediyoga) i våre nydelige yogalokaler i 6.etasje i Munchsgate 7
Mediyoga er en terapeutisk yogaform som er utviklet for å forebygge sykdom og helseplager og for å understøtte rehabilitering ved kronisk sykdom og helseutfordringer. Den utføres av yogalærere med helsefaglig bakgrunn. Mediyoga er en yogaform med enkle rolige øvelser, myke uttøyninger og lang avspenning. Hver time avsluttes med en guidet meditasjon.
Vi inviterer deg til et 6-ukers vårkurs i:
MEDIYOGA FOR ENERGIFLYT OG INDRE BALANSE
Fredager kl.11-1215
Start 28. april – t.o.m 2.juni
Pris 1500.-
Sted BalderYoga, Munchsgate 7, 6.etasje, 0165 Oslo
Påmelding : post@balderklinikken.no , direkte til Helene på hm@balderklinikken.no
eller på telefon 22 99 17 00
Hvem passer dette kurset for?
Mediyoga passer for alle som ønsker å praktisere en rolig meditativ yogaform uten krav til prestasjon. Fokuset er rettet innover mot deg selv og din pust. Du trenger ingen forkunnskaper i yoga og øvelsene kan også utøves på stol hvis det er bedre for deg. Gjennom pusten og de fysiske øvelsene får du kontakt med sinnet og en økt
tilstedeværelse i deg selv.
Yoga har mange gode helsemessige virkninger. Gjennom øvelser og pust hjelper vi kroppen med å regulere stress og bedre søvnkvalitet som igjen har gode effekter på vår hormonbalanse, fordøyelse samt vårt stoffskifte. Med økt kroppskontakt og pust løsner vi spenninger, bedrer sirkulasjonen og øker energiflyten i kroppen.
Om instruktøren
Helene Moxheim Graf jobber til daglig som terapeut på Balderklinikken og er utdannet Mediyogalærer i 2018. I tillegg er hun nå i sluttspurten av sin Mediyogaterapeut-utdannelse.
Visste du at det finnes en egen markeringsdag for følelser? Torsdag 2. juni kan du puste lettet ut, finne frem lommetørkleet og gråte gledestårer. Følelser har blitt så viktig for oss at de har fått en egen internasjonal markeringsdag.
Vi markerer «International Emotional Awareness Day» med et intervju med vår egen Helene Moxheim Graf, som jobber som coach og homeopat på Balderklinikken.
Vi har fokus på fysisk helse og mental helse, mens den emosjonelle helsen blir ofte tilsidesatt, hvorfor er det slik, Helene?
Det er litt skummelt med følelser. De har vi ikke alltid kontroll på. Og det er ikke alltid vi helt forstår hvorfor vi føler på det vi føler. Det kan være et blikk, en kommentar eller en situasjon som trigger noe i oss, og følelsene settes i sving. Kroppen reagerer og tankene går. Det kan være vi sorterer følelsene raskt og plasserer de der det er hensiktsmessig. Det kan hende følelsene sitter lenger i, og vi går og kverner på det som ble sagt eller gjort. Det kan også hende vi overser det hele, men likevel er det noe som skurrer – et ubehag, uro, noe udefinerbart som vi ikke helt får tak på, som blir liggende der. Vi går videre. Over tid kan følelsene bygge seg opp som en slags klump i magen, i brystet eller halsen. I kinesisk medisin anses følelser som energi i bevegelse. Og energi som ikke får beveget seg (uttrykt seg) stagnerer og kan skape en «dis-ease», sykdom.
Så kan vi bli syke av følelser?
Har vi et dårlig forhold til våre egne følelser kan det gjøre oss deprimerte og engstelige. For å forstå hvorfor vi gjør som vi gjør og har den atferden vi har, er det lurt å grave litt i følelsene våre. Når vi har kontakt med oss selv og våre behov tar vi bedre vare på oss selv. Vi opplever å ha en påvirkning på livene våre og vi tar bedre valg.
Det er så mye vi tar inn fra verden utenfor, andre mennesker og ytre krav. Sosiale medier har gjort det utfordrende å koble helt av. Det er lett å miste oss selv til alt der ute og gå på autopilot gjennom dagen. Vi har lett for å være mye oppe i hodet og da er det ikke alltid følelsene og kroppen henger med. Hvis vi over tid stadig løper foran oss selv og glemmer å kjenne etter våre behov så blir vi slitne og etter hvert kan vi bli syke.
Hvordan kan vi få et bedre forhold til våre egne følelser?
Først og fremst å forstå hvorfor vi føler som vi føler. Det å være nysgjerrig på oss selv og våre reaksjoner. Være åpen for å gå innover i oss selv. Og i det arbeidet kan det være godt å få litt hjelp. Likevel opplever jeg som terapeut at vi kan forstå mye med hodet, men at kroppen ikke henger med. Men kroppen husker. Vonde følelser setter seg fast som et kroppsminne. Vi kan tenke at vi er ferdig med fortiden og lagt det som er vanskelig bak oss, men noe i oss husker og det kan gi utløp i at vi ikke alltid reagerer hensiktsmessig for oss selv. Ofte skjer dette helt ubevisst. Vi kan overreagere eller misforstå. Vi blir selvkritiske og slår oss selv i hodet, bebreider oss selv, får dårlig samvittighet og kan føle oss utilstrekkelige. For å endre på disse mønstrene kan det være hensiktsmessig å jobbe med kroppen og sansene våre slik at du kommer litt dypere i deg selv, og kan få tak på det som ikke hodet alene helt klarer å forstå.
Mange snakker om et nytt skifte i hvordan vi forholder oss til verden, det feminine skiftet, en mykere måte å møte oss selv og livet på. I motsetning til den harde maskuline måten slik samfunnet er blitt styrt i lang tid, der fornuften trumfer følelsene: Du skal bare kjøre på, overstyre alle signalene fra kroppen og jobbe hardt. Men kan vi stole på følelsene våre? Kan vi bruke følelser som et indre kompass for å navigere oss ute i verden?
Når vi har kontakt med oss selv og ikke mister oss selv i følelsene kan vi stole på den indre stemmen som guider oss. Det vi også kaller magefølelse eller intuisjon. Er vi for mye oppe i hodet kan det være vanskelig å forstå signalene kroppen gir oss. Tanker på høygir kan gi mye støy, en følelse av kaos, og det kan bli vanskelig å få tak på oss selv. Det å få kontakt med pusten og lande i kroppen gjør at vi lettere kommer tilbake til oss selv og får følelseskaoset litt på avstand.
Hvordan kan vi lære å lytte bedre til oss selv?
Dette kan vi trene på. Når vi har kontakt innover så kjenner vi ofte på en ro når det rette valget er tatt. Men det kan også innebære ubehag. Det kan være vanskelig å si ifra og sette grenser selv om det er riktig. Personlig vekst ligger ofte på andre siden av frykten, sorgen og angsten. Vi har mye motstand for det som er vondt og vanskelig, det som gir ubehag, vi vil ikke kjenne på det og vi holder tilbake og trykker det ned. Når vi holder fast på følelsene så sitter det vonde lenger i. Ved å tørre å kjenne innover og ta imot det vi føler, godta det som er og slippe taket, så slipper også det vonde lettere. Det blir bevegelse og flyt og vi står ikke lenger i veien for oss selv og stopper oss selv fra det livet vi ønsker og fra å handle på det vi inne i oss kjenner er riktig.
Når vi forstår oss selv og våre reaksjoner bedre så får vi også en større omsorg for oss selv. Vi rommer mer av oss selv og alle våre følelser- det er ikke lenger så farlig å kjenne på det vi kjenner på. Og vi rommer også mer av andre. Et godt forhold til oss selv er like viktig for helsen som søvn, mat og en sunn livsstil.
Dette er noe av det som skjer på International Emotional Awareness Day 2. juni 2022 i Norge:
«Gal etter følelser«: gratis foredrag med psykologene Catrin Sagen og Anne Hilde Vassbø Hagen
Oppdrift 2022 «Glede i krevende tider»
Emosjonsfokusert ferdighetstrening for lærere
Flere ressurser om følelser:
Ønsker du å lære mer om følelser og emosjonsfokusert terapi, har Institutt for Psykologisk Rådgivning laget flere videoer om følelser: Videoer – IPR
Helene Moxheim er homeopat MNHL og NLP-coach. Hun er for tiden under videreutdannelse i Emosjonsfokusert Terapi ved NIEFT (Norsk Institutt for Emosjonsfokusert Terapi).
Du har kanskje fått det med deg? Medikamentet som gis via sprøyte og som gir stor vektnedgang. Medikamentet etterligner et «metthetshormon» (GLP-1) som kroppen produserer selv.
Medikamentet har nylig blitt testet ut i en av de lengste studiene som er gjennomført til nå, og effektene var svært gode.
I den 68 uker lange studien var det først etter omtrent et år at det var tendens til avflatning i vektnedgangen, men det skjedde ingen vektoppgang innen studien ble avsluttet. Vel og merke ble det også gitt kostholds- og treningsråd til deltakerne i studien, og personlig oppfølging en gang i måneden. Dette gjør at den totale vektnedgangen ikke kan sies å være på grunn av medikamentet alene, når det gjelder hvilke konkrete endringer som skulle gjøres.
En gruppe som i den samme studien fikk placebo etter først å ha fått medikamentet i 20 uker sier derfor mer om effekten av selve medisinen, uavhengig av andre råd som ble gitt. Forskjellen i vekt fra uke 20 til 68 mellom de som fikk medikamentet og de som ikke fikk det var på 15 prosent (altså 15 kg forskjell om utgangsvekten er 1oo kg), mens de som fikk medikamentet i alle 68 ukene totalt gikk ned 18 prosent. De som sluttet å få medisinen var altså nesten tilbake til utgangspunktet etter 68 uker.
De aller fleste som var med i studien hadde en kroppsmasseindeks på over 30 – altså fedme. Det innebærer at de fleste pasientene fortsatt hadde flere kilo å gå ned for å komme ned i normalvekt etter de 68 ukene.
Det mangler data på hva som er langtidseffekter av medikamentet, og i det man slutter å ta medikamentet går altså vekten oppover igjen. Etter omtrent et år uten medikamentet var vektoppgangen på seks kilo til tross for råd om kosthold og trening, og tett oppfølging av helsepersonell.
(Funnene i studien over har blitt bekreftet i en annen studie på samme medikament i en studie som ble publisert omtrent samtidig som den over, med omtrent samme resultater.)
Kan du «lure» kroppen for alltid?
De som har overvekt har som regel ikke mangel på GLP-1. Likevel fungerer det med tilførsel av GLP-1, slik som i studien over. Det gis dermed doser som er større enn det kroppen finner det for godt å produsere selv. Det er dermed grunn til å spørre seg hva som skjer når tilførselen pågår over tid. Vi vet fra studier på andre typer hormonbehandling at det kan oppstå resistens, slik som ved tilførsel av insulin. Dette innebærer at stadig større doser trengs for å få effekt, eller at det til slutt nesten ikke oppnås ytterligere effekter.
Den relativt raske vektoppgangen etter medisinstopp i studien over tyder på at medikamentet ikke er i stand til å reparere det underliggende som er galt når noen blir overvektige. Og det er neppe særlig overraskende heller, gitt at det er et «enkelt» hormon. Det er dermed livslang behandling det går mot for de som tar medikamentet og som ikke gjør andre endringer i tillegg. Det er også bivirkninger som flere som tar medikamentet opplever. Med andre ord bør det legges en plan for hva som skjer om medikamentet etter hvert ikke fungerer så godt, slik at den vektnedgangen som er oppnådd ikke langsomt blir reversert.
Det er også sannsynlig at andre endringer som gjør at kroppen fungerer bedre når det gjelder vektregulering vil bidra til at resistens mot GLP-1 har mindre sjanse for å utvikles, samt at vektreduksjonen i seg selv kan gjøre at det er lettere å få på plass vaner i hverdagen som bidrar til å opprettholde en god vektregulering av kroppen selv: Det kan være lettere å ha et sunt kosthold dersom man faktisk ser at vekten går nedover enn at det ikke skjer noe som helst med vekten. Eller, at medikamentet bidrar til å redusere spising av usunn mat på kvelden for eksempel. Og, vektnedgangen kan selvfølgelig være større om det gjøres kostholdsendringer i tillegg. Det burde ikke være noen grunn til å legge alle eggene i en kurv når det handler om å få en lavere fettmasse.
Et sunt kosthold er ikke bare «mer grønnsaker og mindre sukker»
Det er ikke få som starter med vektendringer uten en ordentlig plan for hva som skal gjøres eller som ikke følger det som er i tråd med oppdatert kunnskap om hva som gir varig vektreduksjon. Planen må også være tilpasset den enkeltes liv og kropp, inkludert psykiske aspekter. Både tidspunktene man spiser, hvor ofte og lenge man faster, hvor bearbeidet maten er (også grønnsaker kan gjøres usunne om de bearbeides for mye) og hvordan tarmfloraen fores kan også være faktorer å ta hensyn til for å få et kosthold som gir størst mulig sjanse for varig vektnedgang, for å nevne noe.
Hva er din plan for hvordan du skal gå varig ned i vekt med nye vektreduksjonsmedisiner? Og hvem skal du spørre for at planen skal bli best mulig?
En ernæringsveileder/ernæringsfysiolog er den rette å få veiledning av når det gjelder kosthold og hvordan du får tilpasset kostholdet til ditt liv.
RICE
Dette var tenkt som et akuttiltak ved traumer for å forhindre hevelse/inflammasjon og dermed komme seg raskere etter en skade. Disse tiltakene hadde lite eller ingen forskning bak seg da de ble introdusert, men RICE har likevel i dag blitt normen for hva man gjør etter en skade.
I nyere tid har det blitt forsket mer på hvorvidt ising eller noen form for nedkjøling påvirker tilheling etter traume eller restitusjon av muskelvev. Vi har dessverre ikke nok informasjon til å komme med en endelig konklusjon. Tendensen peker likevel mot at ising faktisk forlenger tiden det tar å tilhele en skade og å restituere muskelvev. Flere forskningsrapporter beskriver at ising kun demper smerter så lenge den er påført, men etter isingen kan det hemme kroppens evne til å reparere skaden.
Gabe Mirkin har selv uttalt at både ising og hvile fra hans berømte RICE prinsipp ser ut til å jobbe mot sin hensikt. Og derfor gått tilbake på det han sa i 1978. Nå fraråder han bruk av både is og hvile etter en skade.
Per i dag finnes det flere ulike arvtagere til RICE. Det som er felles for de er at alle har totalt fjernet is og hvile. Begge to er byttet ut med bevegelse eller mobilisering. Dette kommer med et viktig forbehold, at bevegelsen ikke provoserer frem smerte. Driver man aktivt med trening så bør ikke slutte å trenge pga en skade, men heller jobbe rundt skaden. Variere de aktiviteter man gjør og kanskje redusere intensiteten, og ikke minst holde området som har en skade i aktivitet.
Hevelse og inflammasjon er det systemet som kroppen bruker for å raskere helbrede en skade. Også etter hard styrketrening så oppstår en inflammasjon i muskelvevet som er en viktig del av restitusjonen. Man bør derfor unngå å iverksette tiltak som faktisk jobber mot kroppens respons. Hold deg unna isen, istiden er faktisk over.
Referanser:
https://www.nytimes.com/2021/
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.
https://www.drmirkin.com/
I en studie publisert i Nature den 13. januar 2021 ble hypotesen om at bakteriell infeksjon kan føre til at det utvikles unormale reaksjoner testet (1). Studien ble gjennomført på mus. Musene ble utsatt for en tarminfeksjon med samtidig inntak av ovalbumin (en bestanddel av egg). Forskerne fant at gjentatt inntak av ovalbumin etter tarminfeksjonen førte til lokal mastcelleaktivering/økt IgE-utskillelse og symptomer som viscerale smerteresponser, diare og redusert passasjetid gjennom tarmen. Intradermaltest (hudtest) med ovalbumin ga ingen reaksjoner, noe som tyder på at IgE-aktiveringen er begrenset til tarmen. I den samme publikasjonen ble økt mastcelleaktivering også observert ved lokal eksponering for ulike matvarer hos forsøkspersoner med irritabel tarmsyndrom (IBS).
Det er fra før kjent at det er økt mastcelleaktivering ved IBS, men det har inntil nå vært så godt som ingen direkte kunnskap om hva som setter i gang mastcelleresponsene. Det er imidlertid ikke uvanlig at kronisk IBS starter med infeksjon i mage-tarmkanalen, basert på pasienters egne observasjoner (2). Det er også vår kliniske erfaring ved Balderklinikken at mange pasienter opplever vedvarende plager fra mage-tarm etter matbårne infeksjoner, og at disse bedres ved eliminering av en rekke av de mest vanlige matvarene i kostholdet til den enkelte. (Dette følges opp med systematiske kostprovokasjoner for å avgjøre hvilke matvarer som gir reaksjoner.)
Såkalt eliminasjons- og provokasjonsdiett mener vi på Balderklinikken benyttes i for liten grad når det gjelder IBS, og anslag som presenteres for hvor mange som har unormale matreaksjoner kan være for konservative.
Det er også verdt å merke seg en rekke oppslag i media de siste årene der det hevdes at mange går på unødvendige dietter og bare innbiller seg at de reagerer på ulike matvarer. Det er liten tvil om at mange kan ha satt seg selv på et mer begrenset kosthold enn nødvendig, men det er nettopp derfor helsevesenet må sørge for ordentlig utredning og finne fram til hvilke matvarer som bør unngås og hvor lenge, og hvilke som ikke bør unngås. Leger og annet helsepersonell bør også vurdere å gjøre øvrige tiltak som eventuelt kan bidra til å gjenopprette toleransen for matantigener, slik som å behandle eventuelle mikrobiota-avvik i tarm.
Slik som det blant annet ble funnet i en annen studie i Nature (3) har ikke nociceptornevroner (smerteceller) bare smertefunksjoner. Det er også en nær forbindelse til bestemte deler av immunsystemet. Når bakterier som for eksempel Salmonella invaderer tarmslimhinnen via de såkalte M-cellene vil dette kunne oppfattes av smerteceller og gi en aktivering av disse cellene, som igjen fører til en reduksjon i antallet M-celler, og dermed færre inngangsporter for Salmonella. Det kan være smart at kroppen kobler smerte til ulike uønskede mikrober for da kan kanskje mat som inneholder disse mikrobene lettere unngås, fordi dyr og mennesker i noen tilfeller da kan koble at det er en sammenhengen mellom matinntaket og smertene.
Tilstedeværelse av matantigener samtidig med en infeksjon kan dermed tenkes å føre til at immunsystemet oppfatter matantigenene som en infeksjon, og at senere eksponering for slik mat både forklarer immunaktivering, smerte og flere øvrige symptomer etter matinntak. Kroppen synes altså å forveksle matvarer med bakterier selv lenge etter at de skadelige bakteriene er borte.
Det er gjort relativt få studier på effekten av eliminasjons-provokasjonsdietter ved IBS, men de som er gjennomført viser gode kliniske effekter, slik som i studier av Jones (4), Nanda (5) og Stefanini (6).
Den nye kunnskapen presentert her, sammen med tidligere kjent kunnskap, kan bidra til at vedvarende magesmerter/IBS uten kjent årsak lettere kan forstås, og dermed også gjøre utredning og behandling mer målrettet.
Studien som er presentert her begrenser seg til mus, til én type matvare og én type infeksjon. Det kan likevel spekuleres i om ulike tarmmikrobiotaendringer, manglende stimulering av immunsystemet (på grunn av for «rene» omgivelser), et uheldig kosthold og andre miljøfaktorer kan trigge matreaksjoner uten at dette starter med en akutt tarminfeksjon.
Referanser
Klinikk er åpen :
OBS Laboratoriet har egne åpningstider. Se lenger ned på siden
(I julen har vi STENGT ALLE HELLIGDAGENE OG 27/12)
Vanlige åpningstider:
Man/Ons/Torsdag : 08:00 – 20: 00
Tirs/Fredag: 08:00 – 16:00
Resepsjonen/Telefon er åpen:
Man/Ons/Torsdag : 08:00 – 17: 00 (STENGT 27/12)
Tirs/Fredag: 08:00 – 16:00
Laboratoriet er åpent:
JULEN 2024: STENGT : 23+27/12
Vanlige åpningstider:
Mandag/onsdag og torsdag: kl. 08.30-15.00
Tirsdager: kl 08.30 – 13.00 og 14.00 – 15.00 ( stengt 13-14)
Fredag ( og dager før helligdager) : kl. 08:30-12:00