La din mat være din medisin og din medisin være din mat sa Hippokrates for 2.400 år siden. Vi ser at stadig flere får hjelp for sine plager ved å legge om kostholdet.

Når vi utreder for matintoleranser, ønsker vi å finne ut om det er noen matvarer som bidrar til å gjøre deg syk eller hindre at du blir frisk igjen. Det kan være forskjellige årsaker til at du reagerer på bestemte matvarer.

Hva er matintoleranse og matallergi?

Matallergi deles inn i IgE-mediert (type I hypersensitivitet) og Non-IgE-mediert (type III eller type IV hypersensitivitet) (1). Tidligere har en Non-IgE-mediert reaksjon blitt betegnet matintoleranse. I artikkelen bruker vi begrepet matintoleranse da det er den vanligste benevnelsen i dagligtale på denne type reaksjoner.

Inndeling av matvarereaksjoner (1)

De fleste allergiske reaksjoner på mat er non-IgE-medierte reaksjoner (se figuren). Det er her vi finner store grupper mennesker som kjenner at de ikke er friske og at deres symptomer har sammenheng med reaksjoner på spesifikke matvarer. Dette til tross for at det ikke slår ut på prøver hos legen.

Tarm og matintoleranse
Det meste av vårt immunforsvar befinner seg i tarmen. Er det ubalanser i tarmfloraen vil dette kunne påvirke kroppens immunrespons. Ubalanser i bakteriefloraen i tarmen (tarmdysbioser), «lekk tarm» (leaky gut syndrome), manglende evne til å fordøye maten og matintoleranser henger ofte sammen. En utredning av tarmfloraen er derfor et viktig ledd i utredningen av en matvarereaksjon.

Mistenker du matvarereaksjoner?
Symptomene kommer ofte gradvis og har et svært individuelt preg. Det er ofte nærliggende å tro at lokale symptomer fra tarm og fordøyelse bør være tilstede, men dette er ikke alltid tilfellet (8).

Andre symptomer som kan forekomme:

Generell økt trøtthet

Inflammasjon

Leddproblemer (6)

Luftveisproblemer

Hudproblemer

Kognitive problemer (glemskhet, konsentrasjonsproblemer, problemer med å finne ord etc.)

Psykiske plager

Nevrologiske plager (4, 5)

Komplekse psykonevroendokrinoimmunologiske reaksjoner

Metabolisme og overvekt (7)

Immunologiske reaksjoner (inkl. autoimmune reaksjoner og allergi)

Etter å ha jobbet med dette i flere år, blir vi ikke lengre overrasket når gamle plager reduseres eller blir borte ved kostomlegging. Nettopp fordi matvarer en reagerer på kan irritere og belaste kroppen og gi ulike plager. 

Utredning
For å utrede en eventuell matintoleranse vurderes pasientens symptomer, dvs. at det foretas en grundig anamnese. Dette innebærer en grundig gjennomgang av sykdomshistorie, familiære belastninger, livssituasjon og kost/tilskudd. Ut i fra denne avgjøres det hvilke tester det eventuelt er nødvendig å ta. De som oftest blir benyttet er analyser for å utrede evtuelle IgE-reaksjoner og IgG-reaksjoner – både blodprøver (serum) og/eller intradermaltesting (hudtest). I tillegg benyttes ofte en avføringsanalyse. Dette for å kartlegge ubalanser i tarmfloraen.

Eliminasjon og provokasjon
Testresultatene vil gi en indikasjon på problemområder med hensyn til spesifikke matvarer og tarmflora, men sier ikke sikkert om man reagerer på en matvare eller ikke. Ved utslag på matvarer, blir disse eliminert (fjernet) fra kosten i en periode, oftest i 3-4 uker. Under veiledning testes deretter en og en matvare ut samtidig med at det føres en grundig journal på eventuelle symptomer som har oppstått under uttestingen (provokasjonen).

På bakgrunn av provokasjonsresultatene fastsettes hvilke matvarer pasienten tåler eller ikke tåler. De matvarene som ikke tåles bør vanligvis utelates fra kosten i 3-6 måneder før de igjen kan prøves. Dette fordi en matvarereaksjon ikke er en livslang problematikk.

Dersom en eventuell underliggende tarmdysbiose ligger til grunn, vil oftest matvarene tåles etter at det igjen er balanse i tarmen, i hvert fall i mindre mengder.

Behandling
Behandlingen med funksjonell ernæringsmedisin består av et individuelt tilrettelagt kost- og tilskuddsopplegg. Kostopplegget innebærer et sunt og variert kosthold hvor andre/nye matvarer trekkes inn som erstatning for dem som utelates. Dette for å sikre næringsbehovet. Et næringsfattig og smalt kosthold vil kunne forverre tilstanden, og en eventuell utvikling av nye matvarereaksjoner kan oppstå.

Hele veien gjennom eliminasjon, provokasjon og videre i behandlingsforløpet gis individuell kostveiledning med konkrete kostholdsråd, oppskrifter og retningslinjer for hvordan det er hensiktsmessig å legge opp kostholdet for den enkelte. Dette skjer ut i fra individuelle helsemessige og livsstilsmessige utfordringer.

Referanser
1.Brandtzaeg, P. Nat. Rev. Gastroenterol. Hepatol. Food allergy: separating the science from the mythology, 7, 380-400 (2010)
2.Elenkov IJ, Wilder RL, Chrousos GP, Vizi S – 2000. Pharmacological Reviews 52; 595-638
3.Mats Lekander og Caroline O Höglund, Karolinska Institute (Sverige). Allergi i Praxis 03-2008
4.Hadjivassiliou M et al – 2010 (G.B.). Gluten sensitivity: from gut to brain. Lancet Neurol 9(3); 318-30
5.Hadjivassiliou M et al – 2001 (G.B). Headache and CNS white matter abnormalities associated with gluten sensitivity. Neurology 56(3); 385-8
6.Hvatum M et al – 2006. The gut-joint axis: cross reactive food antibodies in rhematoid arthritis. Gut 55; 1240-7
7.Wilders-Truschnig M – 2008 (Australia). IgG antibodies against food antigens are correlated with inflammation and intima media thikness in obese juveniles. Exp Clin Endocrinol Diabetes 116(4); 241-5
8.Dickey W – 2009 (G.B.). Coeliac disease in the twenty-first century. Proc Nutr Soc 68(3); 234-41

Fredag 13. juli, 2012