Author#Richard Knobel Arkiv - Balderklinikken

Er du lei av å gå på lav-FODMAP-diett?

12. juni 2023/i Aktuelt/av Balderklinikken

Flere fastleger og spesialister setter pasienter med tarmbesvær på diett uten FODMAP-rike matvarer, ofte med god respons. Etter en tid savner mange oppfølging av lege eller enæringsterapeut.
De opplever problemer når de spiser mat borte og savner en videre plan. Dessuten har forskere mistanke om en ugunstig påvirkning av den sunne tarmfloraen etter lang tid på lav-FODMAP-diett.

Teamet av lege og naturopat og ernæringsterapeut på Balderklinikken vil i første omgang foreta en kostanamnese. Deretter vurderes det om dietten er satt opp på riktig grunnlag. Om nødvendig legges til eller fjernes matvarer. I det siste trinnet prøver teamet å finne årsaken til matreaksjonene. Ofte foreligger det en feil i bakteriefloraen i tynntarmen (SIBO-syndrom). Utvalgte produkter med gode tarmbakterier og bakteriedrepende urter kan bidra til å forbedre fordøyelsen på sikt, og dermed øke toleransen for mat.

Lege Richard Knobel Naturopat og ernæringsterapeut Åse Noraker

Fast-track FODMAP-diett

Kontakt Balderklinikken på telefon eller e-post og bestill «Fast track FODMAP-diett» hos Richard Knobel.
Første konsultasjon med lege over video (eller oppmøte) i 40 minutter
Andre videomøte/oppmøte/telefon med ernæringsveileder i 40 minutter
Påfølgende møter etter behov i 20-30 minutter

Tarmfunksjon og helse

12. april 2020/i Aktuelt/av Balderklinikken

Forstå mer om hvorfor tarmflora og tarmfunksjon kan påvirke helsen

Vår lege Richard Knobel har i lang tid arbeidet med mage-tarmpasienter. På denne siden deler han kunnskap om behandling av mage-tarmplager og andre plager som har sammenheng med hvordan tarmen fungerer. Richard mener at mer kunnskap hos pasientene kan gjøre behandlingen enda mer effektiv.

– Pasienter skal ikke være sine egne behandlere, men dialogen med legen blir ofte enklere og pasientene følger ofte tiltakene bedre når de har mer kunnskap, sier Richard.

Her vil du etter hvert finne tilsammen 8 videoer. De legges ut i løpet av 2020.

Mine søvnråd

23. januar 2019/i Mindfulness, Stress/av su-admin

Skrevet av lege Richard Knobel

En stor del av de nye pasientene som oppsøker meg har lavt energinivå. Særlig mennesker med ulike utmattelsestilstander har for dårlig søvn eller et sterkt økt søvnbehov. Bra søvn er helt grunnleggende for god helse.

Forskning viser at de som påstår å klare seg med 4-5 timers søvn over en lang periode kan forvente seg redusert livslengde i gjennomsnitt. Det estimeres at 13 prosent av alle nordmenn har søvnproblemer. Akkurat som sunn mat og drikke, og kjærlighet, er søvn helt essensielt for helsa.

Hvor mye sover du egentlig?
Til nye pasienter foreslår jeg å sikte på 8 timers søvnlengde til å begynne med. Helt i starten av behandlingen får mange en aha-opplevelse: ”Jøss, jeg tror jeg sover alt for lite”. ”Kanskje er det derfor jeg føler meg SÅ sliten?”. Det er viktig å ikke akseptere dårlig søvn som skjebne. Veien tilbake til et sunt søvnmønster er oftest overkommelig. Det er viktig å huske at redselen for å ikke kunne sove er en viktig faktor.
Behandlingen kan bestå av tiltak som: Råd for god søvnhygiene, kosttilskudd, naturidentiske hormoner (melatonin) og reseptpliktige legemidler. Det er mye å hente på å gjøre ikke-medikamentelle tiltak, som nevnt under.

Søvnritualer kan anbefales
Vær obs på forhold som hindrer at vi faller til ro sent på dagen. Kaffe og te kan gjerne kuttes ut på ettermiddagen, hard trening skal gjerne avsluttes i god tid før leggetid. Spis deg såpass mett at du kommer gjennom natten, i god tid før leggetid, men ikke så lite at du våkner av at du er sulten. Det er mulig at blålyset fra skjermer utsetter søvnigheten på kvelden. Jeg anbefaler å logge av ett sted rundt klokken åtte-ni på kvelden. Telefonsamtaler eller å lese i en bok kan være en fin måte å falle mer naturlig til ro på.

Soverommet og grubletid
Så er det viktig at soverommet utstråler rolig atmosfære, er mørkt og stille, ryddig, og helst fri fra elektronikk. Legg mobilen utenfor døren, og kjøp deg gammeldags vekkerklokke. Det sies ofte at det er lurt å ikke se på klokken når en våkner midt på natten. De fleste fagfolkene er enige om at det ikke er lurt å starte se på TV/ PC midt på natten. Sengen skal helst ikke brukes til nå annet enn lesing, kjærlighet og soving. Er du en som grubler og gruer deg på natten? Det anbefales en grubletid, enten før en legger seg, eller midt på natten. Man setter seg bak skrivebordet, lager notater med tanker og mulige tiltak, avslutter innenfor 30 minutter, og legger seg på nytt.

En velfungerende avspenningsteknikk ble etablert av den amerikanske psykiateren Edmund Jacobson i 1908. I tillegg til regelmessig oppmerksom pusting anspennes og avslappes den ene muskelen i kroppen etter den andre. Se for eksempel video her .

FODMAP-diett: En ny motediett?

5. september 2017/i Diverse, Karusell, Kosthold/av Richard Knobel

Av lege Richard Knobel, Balderklinikken

Er det mulig – enda en ny diett? Det kan det være lett å tenke når man får høre om den såkalte FODMAP-dietten. Men, dette er ikke snakk om en ny versjon av lavkarbodiett, lavkaloridiett eller noe annet som er godt kjent fra før.

Med andre ord er det enda en ting som kan være med på å gjøre kostholdet vanskeligere enn det er, og noe som noen kan tjene penger på – og som ikke har dokumentasjon på effekt – eller?

Forskningsbasert

Selv om det allerede er flere som har skrevet bøker om dietten, og kanskje oversolgt hva dietten skal hjelpe på, er FODMAP-dietten noe som har kommet til verden fordi at forskningen har vist at dietten bedrer symptomer hos enkelte som har mageplager. Det er altså ingen diett for hvem som helst i befolkningen, og representerer på langt nær noen vei til å løse alle mulige helseproblemer slik motedietter ofte lover.

Som lege har jeg i mer enn 18 år behandlet pasienter med kroniske tarmlidelser. De siste årene i økende grad også med FODMAP-diett, som forskere ved Monash-universitetet i Melbourne satte på kartet i 2010. Jeg gjør dette fordi at det er et virksomt tilskudd i mitt arsenal av behandlingsmetoder for tarmrelaterte plager.

Hva går dietten ut på?

Forkortelsen FODMAP står for en gruppe fermenterbare karbohydrater og sukkeralkoholer, som forekommer i relativt høye konsentrasjoner i visse vanlige matvarer, som melkeprodukter, brødmat, kål og epler.

Ifølge forskerne Peter Gibson og Sue Shepherd ved Monash-universitetet kan disse stoffene under visse omstendigheter fore bakterier i tynntarmen i for stor grad, slik at det produseres økte mengde gasser eller det kommer økt mengde væske fra blodet og ut i tarmen. Dermed oppstår de typiske «FODMAP-symptomene» som oppblåsthet, luftsmerter og diare. Pasienten vil altså oppleve en tydelig forverring når store mengder FODMAP-matvarer spises. Observasjonen at man reagerer på løk med symptomer som oppblåsthet, eller at uskyldige matvarer som avokado eller epler fører til diare leder gjerne innpå FODMAP-tanken.

Dermed har vi en forklaring på fordøyelsesplager som oppblåsthet. Men hvilken diagnose representerer dette egentlig? SIBO er et uttrykk og en diagnose som kan være med på å forklare hva som skjer i tarmen. SIBO står for Small Intestinal Bacterial Overgrowth – altså overvekst av bakterier i tynntarmen. Bakteriell overvekst i tarmen er fra før kjent for leger som ”Blind-loop-syndrome” som kan skje etter visse tarmoperasjoner, eller ”tropisk sprue” som kobles opp mot visse bakterielle infeksjoner. Årsakene til hvorfor SIBO oppstår er lite kjent, men undertegnede har observert at mange SIBO-pasienter har utviklet symptomer i etterkant av en episode med matforgiftning.

De finnes flere pustetester for å avklare om SIBO foreligger eller ikke. Undertegnende har gått gjennom litteraturen, og det er intet entydig bilde av hvor nyttige slike tester er. De enkleste tiltakene for å bekrefte mistanken går på observasjoner av matreaksjoner, eliminasjoner av mistenkte matvarer, og gjerne såkalte åpne provokasjoner. En nokså entydig provokasjon kaller undertegnende ”DENT- testen”. Opplever pasienten en betydelig forverring av luftplagene eller diareen etter å ha spist DENT eller andre matvarer med sukkeralkoholer er det stor sannsynlighet for overvekst av mikrober i tynntarmen.

Hvordan bli kvitt disse plagene?
Også melkesyrebakterier foreslås i behandlingen. Etter alle årene med SIBO-pasienter har jeg best erfaring med en kombinasjon av diett, melkesyrebakterier og medisinske urter.

Viktig er det å bemerke at langvarige dietter kan være ugunstige for både tarmbakterieflora og psyken til vedkommende. Derfor er det viktig å finne årsaken til matreaksjonene, som ofte synes å være den bakterielle overveksten. Dernest kan bakteriene bli forsøkt redusert i antall i tynntarmen. Ofte øker toleransen for matvarene allerede under den pågående behandlingen. Er bakteriemengden blitt tilstrekkelig redusert bør man kunne leve et normalt liv med et vanlig sunt kosthold.

Utmattet, smerter og mageubehag (irritabel tarm)

8. mars 2017/i Diverse/av Richard Knobel

Irritabel tarm-syndrom gir symptomer som diare, forstoppelse og generelt mageubehag. Ny forskning gir innsikt i hva som er årsaker til tilstanden og hvordan den best kan behandles. Les mer

Mage-tarm-symptomer – hvordan finne ut hva som er galt?

18. januar 2017/i Kosthold/av Richard Knobel

Mange mennesker går i kortere eller lengre tid med mage-tarmplager som det er enkelt å få en bedring på. For å gjøre riktige tiltak må det gjøres utredning på flere ulike måter.

Kostholdsendringer er noe av det mest sentrale når det gjelder å redusere plager fra mage og tarm. Akkurat hvilke endringer som bør gjøres er imidlertid ikke lett å finne ut av, i det minste ikke på egenhånd. Her er en kort oversikt over hvilken utredning som kan gjøres for å finne ut av både hvilke kostholdsendringer og eventuelle andre tiltak som bør gjøres.

I hvilken rekkefølge bør utredningen gjøres?
Individuelle forhold er med på å bestemme hvilken utredning vi behandlere på Balderklinikken gjør først, men dersom ingen undersøkelser er gjort i det hele tatt, er det mest hensiktsmessig å starte med å undersøke det som kan undersøkes med en standard blodprøve. Viktigst her er cøliakitest (les her for mer om cøliaki). Cøliaki er vanlig i befolkningen og det er mange som ikke vet at de har sykdommen.

Pasientsamtale (Anamnese)
Det er mye informasjon å hente fra en samtale med pasienten, og i noen tilfeller kan det være nok til å sette i gang tiltak. Noe av det viktigste som legen (eller eventuelt annet helsepersonell) ved Balderklinikken forsøker å kartlegge er:

– når plagene startet og om det var spesielle hendelser som kan ha sammenheng med starten på plagene
– om det kan være snakk om alvorlig sykdom som krever andre tiltak enn det som gjelder for de fleste
– hvor sterke plagene er og detaljer om plagene, som for eksempel avføringshyppighet, hvor i mageområdet plagene er sterkest, når på døgnet plagene er sterkest, om matinntak forverrer plagene og så videre
– hvilken utredning som allerede måtte ha vært gjort
– sykdom i familien
– antibiotikabruk
– stress

Matvareallergipanel (IgE-tester/RAST-test)
De som har utslag på såkalte IgE-tester på ulike matvarer, vet som regel om at de reagerer på bestemte matvarer før testen tas fordi at reaksjonene kommer så akutt etter matinntak og er såpass sterke. Men det finnes unntak og fjerning av matvarer som det er utslag på på en slik test kan gi bedring i symptomene.

Ultralyd/røntgen/biopsi
Ultralydundersøkelse av magen (abdomen) kan i noen få tilfeller være aktuelt. Slik undersøkelse gir i liten grad informasjon om tarmens beskaffenhet, men kan gi et inntrykk av om det er sykdom i organer som har med tarmens funksjon å gjøre (bukspyttkjertel og lever). Direkte skader på tarmen kan undersøkes med mer invasive undersøkelser som gastroskopi/coloskopi. I sjeldne tilfeller forordnes det CT (en type røntgen) av abdomen eller MR.

Avføringsprøver
Det er ulike ting som det kan undersøkes for i avføringen, hovedsakelig:
– blod
– betennelsesmarkører (for eksempel FeCaltest: tarmens ”senkningsreaksjon”)
– dysbiose (det vil si at det ikke nødvendigvis påvises direkte skadelige tarmorganismer, men at det er tegn på ubalanse i tarmfloraen)
– infeksjoner (sopp, virus, bakterier, parasitter)

Standard avføringsprøver, som rekvireres på sykehus eller av fastlegen, sjekker kun for en liten del av det som kan være galt når det gjelder dysbiose/infeksjoner i tarm. På Balderklinikken sender vi også prøver til utenlandske laboratorier der analysene er bredere, blant annet letes det etter langt flere bakteriearter. Dette kan gi en indikasjon på såkalt dysbiose (dysfunksjonell mikrobiota). Slik dysbiose har ofte sammenheng med matvarereaksjoner, og de fleste med dysbiose vil derfor gjennomgå mavarereaksjonstester og/eller eliminasjonsdiett.

Hudtest
Balderklinikken gjennomfører noen ganger hudtester (intradermaltester) for å bekrefte eller avkrefte uklare funn når det gjelder reaksjoner på mat/dysbiose i tarmen.

Forsøksdiett/eliminasjonsdiett
Basert på kostanamnesen, sykehistorien og kunnskap om hva det er vanligst å reagere på av matvarer, kan det settes opp enn såkalt eliminasjonsdiett. I enkelte tilfeller kan man også bruke en såkalt IgG-test som en orienterende test før oppsett av eliminasjonsdiett. Hensikten er å vurdere om slik eliminasjon fører til bedring i symptomene. Oppnås bedring etterfølges dietten av en systematisk testing (der matvarene spises) av en og en av de mistenkte matvarene. Det er svært viktig at slik testing gjennomføres, både fordi at kostholdet skal bli så variert som mulig og fordi at det blir tydeligere for pasienten hvor viktig det er å holde seg unna matvarene man reagerer på.

IgG-mat-tester
I likhet med IgE-tester måler IgG-mat-tester om immunsystemet på en eller annen måte blir aktivert av bestemte matvarer. Forskjellen mellom IgE og IgG er at et positiv utslag på IgG sjelden er forbundet med straksreaksjoner og mer alvorlige reaksjoner på mat. Slik tilfellet er med IgE måler heller ikke IgG noen sikker reaksjon på mat, da et slikt utslag ikke måler om andre deler av immunsystemet blir tilstrekkelig aktivert til å skape merkbare symptomer eller gi feilfunksjon i kroppen som har betydning for helsen på sikt.

Organiske syrer
Til utredningen av såkalt SIBO (small intestinal bacterial overgrowth) finnes det noe forskning som antyder at analyse av organiske syrer i urin kan være av verdi. Dersom det finnes bakterier (og sopp og parasitter) i økt antall og/eller av en uønsket type i tynntarmen og første del av tykktarmen, vil disse mikrobene produsere spesielle organiske syrer som tas opp i kroppen og deretter skilles ut i urinen. (1)

Mer om mage-tarmplager:

SIBO – luftplager og irritert tarm

Tarmplagene mine startet på en tur til sydlige strøk …

Utmattet, smerter og mageubehag (irritabel tarm)

Matintoleranse og matallergi

Litteratur

1. Richard S Lord and J Alexander Bralley, “Clinical Applications of Urinary Organic Acids. Part 2. Dysbiosis Markers,” Alternative Medicine Review: a Journal of Clinical Therapeutic 13, no. 4 (December 2008): 292–306.

(Denne artikkelen ble første gang publisert i 2015)

Melkesyrebakterier mot tarmplager

17. januar 2017/i Kosthold/av Richard Knobel

Balderklinikken har en 25 år lang tradisjon i å anbefale melkesyrebakterier (”probiotika”) mot både diare og forstoppelse. Hva er tanken bak denne behandlingsformen, og hva sier den aktuelle forskningen?

Bestselgeren ”Sjarmen med tarmen” fra 2015, skrevet av den tyske legestudenten Giulia Enders, har bidratt til at allmennheten har fått øynene opp for betydningen av tarmmikrobene (det vil si bakterier, sopp, virus og så videre) for helsen.

Det er nå allment kjent at fosteret er nokså sterilt i mammas mage, men blir kolonisert av morens mikrober under og rett etter fødselen, og i hele spedbarnsperioden. Den mikrobielle utrustningen fra det første leveåret er med på å bygge opp en optimal tarmhelse og et optimalt immunsystem. Under visse omstendigheter kan denne nokså automatiske prosessen være forstyrret. Barn som fødes med keisersnitt eller ikke ammes bruker omtrent åtte måneder for å oppnå den samme bakterielle floraen som ”vanlige” barn.

Antibiotikakurer kan noen ganger etterlate varige sporer i mikrobefloraen (”mikrobiomet”) gjennom å redusere de gode tarmbakteriene. En sjelden gang kan en matforgiftning føre til langvarige smitte, her snakker vi om ”dysbiose”. Tanken her er altså å erstatte de forsvunne bakteriene med ”kunstige” melkesyrebakterier. Et tiltak som har vist seg å fungere i vår praksis.

Forskning på bruk av probiotika mot forstoppelse
En oversiktsartikkel fra 2014 tar for seg flere studier som behandler forstoppelse med melkesyrebakterier. Det ble sett på transittiden i tarmen, avføringsmengden, og andre forstoppelsessymptomer hos voksne. 14 studier ble funnet å være av tilstrekkelig god kvalitet, og ble tatt med i analysen (1182 pasienter var med i disse studiene totalt sett). Man så i alle studiene en signifikant reduksjon av transitt-tiden, og en økt avføringsfrekvens med gjennomsnittlig 1,3 tømninger i uken. Melkesyrebakteriestammen Bifidobakterium lactis pekte seg ut som spesielt gunstig. Det finnes imidlertid altfor mange forskjellige bakteriestammer til at en sammenligning av flere studier blir lett å tolke. Konklusjonen er, forsiktig sagt, at probiotika heller kan forbedre fordøyelsen enn det motsatte. Det trengs mye mer forskning i fremtiden.

Et høydosert probiotikum ”VSL#3” ble undersøkt av flere universiteter i Korea. Før oppstart av den eksperimentelle korttidsbehandling i fire uker hadde de undersøkte pasientene betydelig lavere antall av de “probiotiske”, altså helsebringende bakteriene Bifidobakterium og Bacteroides, sammenlignet med en kontrollgruppe. Etter inntak av produktet økte mengden av spontane avføringer signifikant.

En betydelig symptombedring ble rapportert: Hos 70 prosent ble avføringsfrekvensen normal. Tilsvarende for avføringskonsistens og oppblåsthet var henholdsvis 60 og 47 prosent. Etter avsluttet kur opplevde 44 prosent et tilbakeslag av symptomene i løpet av en måned.

Legene og ernæringsveilederne på Balderklinikken følger en litt mer «aggressiv» strategi gjennom kombinasjon av probiotika med antimikrobielle urter eller soppdrepende medisiner. Dette synes å gi mer varige resultater.

(Denne artikkelen ble første gang publisert januar 2016)

Tag Archive for: Author#Richard Knobel

Er du lei av å gå på lav-FODMAP-diett?

Tarmfunksjon og helse

Mine søvnråd

FODMAP-diett: En ny motediett?

Utmattet, smerter og mageubehag (irritabel tarm)

Mage-tarm-symptomer – hvordan finne ut hva som er galt?

Melkesyrebakterier mot tarmplager

Balderklinikken

Åpningstider