Mage-tarm-symptomer – hvordan finne ut hva som er galt?
Mange mennesker går i kortere eller lengre tid med mage-tarmplager som det er enkelt å få en bedring på. For å gjøre riktige tiltak må det gjøres utredning på flere ulike måter.
Kostholdsendringer er noe av det mest sentrale når det gjelder å redusere plager fra mage og tarm. Akkurat hvilke endringer som bør gjøres er imidlertid ikke lett å finne ut av, i det minste ikke på egenhånd. Her er en kort oversikt over hvilken utredning som kan gjøres for å finne ut av både hvilke kostholdsendringer og eventuelle andre tiltak som bør gjøres.
I hvilken rekkefølge bør utredningen gjøres?
Individuelle forhold er med på å bestemme hvilken utredning vi behandlere på Balderklinikken gjør først, men dersom ingen undersøkelser er gjort i det hele tatt, er det mest hensiktsmessig å starte med å undersøke det som kan undersøkes med en standard blodprøve. Viktigst her er cøliakitest (les her for mer om cøliaki). Cøliaki er vanlig i befolkningen og det er mange som ikke vet at de har sykdommen.
Pasientsamtale (Anamnese)
Det er mye informasjon å hente fra en samtale med pasienten, og i noen tilfeller kan det være nok til å sette i gang tiltak. Noe av det viktigste som legen (eller eventuelt annet helsepersonell) ved Balderklinikken forsøker å kartlegge er:
– når plagene startet og om det var spesielle hendelser som kan ha sammenheng med starten på plagene
– om det kan være snakk om alvorlig sykdom som krever andre tiltak enn det som gjelder for de fleste
– hvor sterke plagene er og detaljer om plagene, som for eksempel avføringshyppighet, hvor i mageområdet plagene er sterkest, når på døgnet plagene er sterkest, om matinntak forverrer plagene og så videre
– hvilken utredning som allerede måtte ha vært gjort
– sykdom i familien
– antibiotikabruk
– stress
Matvareallergipanel (IgE-tester/RAST-test)
De som har utslag på såkalte IgE-tester på ulike matvarer, vet som regel om at de reagerer på bestemte matvarer før testen tas fordi at reaksjonene kommer så akutt etter matinntak og er såpass sterke. Men det finnes unntak og fjerning av matvarer som det er utslag på på en slik test kan gi bedring i symptomene.
Ultralyd/røntgen/biopsi
Ultralydundersøkelse av magen (abdomen) kan i noen få tilfeller være aktuelt. Slik undersøkelse gir i liten grad informasjon om tarmens beskaffenhet, men kan gi et inntrykk av om det er sykdom i organer som har med tarmens funksjon å gjøre (bukspyttkjertel og lever). Direkte skader på tarmen kan undersøkes med mer invasive undersøkelser som gastroskopi/coloskopi. I sjeldne tilfeller forordnes det CT (en type røntgen) av abdomen eller MR.
Avføringsprøver
Det er ulike ting som det kan undersøkes for i avføringen, hovedsakelig:
– blod
– betennelsesmarkører (for eksempel FeCaltest: tarmens ”senkningsreaksjon”)
– dysbiose (det vil si at det ikke nødvendigvis påvises direkte skadelige tarmorganismer, men at det er tegn på ubalanse i tarmfloraen)
– infeksjoner (sopp, virus, bakterier, parasitter)
Standard avføringsprøver, som rekvireres på sykehus eller av fastlegen, sjekker kun for en liten del av det som kan være galt når det gjelder dysbiose/infeksjoner i tarm. På Balderklinikken sender vi også prøver til utenlandske laboratorier der analysene er bredere, blant annet letes det etter langt flere bakteriearter. Dette kan gi en indikasjon på såkalt dysbiose (dysfunksjonell mikrobiota). Slik dysbiose har ofte sammenheng med matvarereaksjoner, og de fleste med dysbiose vil derfor gjennomgå mavarereaksjonstester og/eller eliminasjonsdiett.
Hudtest
Balderklinikken gjennomfører noen ganger hudtester (intradermaltester) for å bekrefte eller avkrefte uklare funn når det gjelder reaksjoner på mat/dysbiose i tarmen.
Forsøksdiett/eliminasjonsdiett
Basert på kostanamnesen, sykehistorien og kunnskap om hva det er vanligst å reagere på av matvarer, kan det settes opp enn såkalt eliminasjonsdiett. I enkelte tilfeller kan man også bruke en såkalt IgG-test som en orienterende test før oppsett av eliminasjonsdiett. Hensikten er å vurdere om slik eliminasjon fører til bedring i symptomene. Oppnås bedring etterfølges dietten av en systematisk testing (der matvarene spises) av en og en av de mistenkte matvarene. Det er svært viktig at slik testing gjennomføres, både fordi at kostholdet skal bli så variert som mulig og fordi at det blir tydeligere for pasienten hvor viktig det er å holde seg unna matvarene man reagerer på.
IgG-mat-tester
I likhet med IgE-tester måler IgG-mat-tester om immunsystemet på en eller annen måte blir aktivert av bestemte matvarer. Forskjellen mellom IgE og IgG er at et positiv utslag på IgG sjelden er forbundet med straksreaksjoner og mer alvorlige reaksjoner på mat. Slik tilfellet er med IgE måler heller ikke IgG noen sikker reaksjon på mat, da et slikt utslag ikke måler om andre deler av immunsystemet blir tilstrekkelig aktivert til å skape merkbare symptomer eller gi feilfunksjon i kroppen som har betydning for helsen på sikt.
Organiske syrer
Til utredningen av såkalt SIBO (small intestinal bacterial overgrowth) finnes det noe forskning som antyder at analyse av organiske syrer i urin kan være av verdi. Dersom det finnes bakterier (og sopp og parasitter) i økt antall og/eller av en uønsket type i tynntarmen og første del av tykktarmen, vil disse mikrobene produsere spesielle organiske syrer som tas opp i kroppen og deretter skilles ut i urinen. (1)
Mer om mage-tarmplager:
SIBO – luftplager og irritert tarm
Tarmplagene mine startet på en tur til sydlige strøk …
Utmattet, smerter og mageubehag (irritabel tarm)
Litteratur
1. Richard S Lord and J Alexander Bralley, “Clinical Applications of Urinary Organic Acids. Part 2. Dysbiosis Markers,” Alternative Medicine Review: a Journal of Clinical Therapeutic 13, no. 4 (December 2008): 292–306.
(Denne artikkelen ble første gang publisert i 2015)
