Balderklinikken er blitt kjent i Norge og også ellers i Skandinavia for tilbudet vi har for pasienter med stoffskiftesykdom. I snart 20 år har pasienter fra hele landet strømmet til vår klinikk i håp om å få bedre hjelp. Og vi mener vi kan hjelpe mange av våre pasienter til en betydelig bedre livskvalitet.

Den suverent vanligste stoffskiftesykdommen er lavt stoffskifte (hypotyreose), og det er først og fremst pasienter med denne diagnosen vi jobber med. En del med lavt stoffskifte har først hatt høyt stoffskifte, og så fått lavt etter behandling av det høye med kirurgi eller radioaktivt jod. Noen har også hatt kreft i skjoldbruskkjertelen, og har fått lavt stoffskifte etter at skjoldbruskkjertelen ble fjernet. Ganske mange kommer også til oss uten at de har diagnosen lavt stoffskifte, men kjenner seg igjen i symptomene og ønsker en grundig sjekk.

Det er tre hovedaspekter i vår tilnærming til stoffskifte-pasienter:

1. Kombinasjonsbehandling med NDT eller Liothyronin
2. Helhetlig vurdering og behandling
3. Lang konsultasjonstid og ‘teamwork’ med pasienten

Vi skal se litt nærmere på hvert av disse aspektene.

 

Kombinasjonsbehandling med NDT eller Liothyronin

Først litt grunnleggende stoffskiftefysiologi: Det er hovedsakelig to stoffskiftehormoner i kroppen: T4 og T3. T4 er hovedproduktet til skjoldbruskkjertelen, men virker ikke direkte i kroppen selv, og må omdannes til T3 – som er selve ‘master’-hormonet, og gjør stoffskiftejobben rundt i kroppens milliarder av celler. Altså – T4 er inaktivt og T3 er aktivt. T4 er kun ‘råvaren’ til T3. En frisk skjoldbruskkjertel lager mest T4, men også en liten dæsj T3 som en kick-start for stoffskiftet. T4 omdannes (aktiveres) til T3 i cellene av spesialiserte arbeidere (enzymer) som heter dejodinaser. For at stoffskiftet skal være oppe og gå, må disse arbeiderne være spreke og gjøre jobben sin på en bra og effektiv måte.

De siste 50 år har standard behandling av lavt stoffskifte vært å gi T4 alene – T4 ‘mono-behandling’. I Norge og Sverige er det mest brukte preparatet Levaxin. En har lenge antatt at det holder å bare gi T4 til alle, og at kroppen gjør en god nok jobb med å omdanne T4 til T3 – sånn at stoffskiftet kommer opp og går. Mange pasienter føler seg heldigvis fine på T4 monobehandling, og vil ikke trenge noen tilleggsmedisin. Men dette gjelder langt fra alle. Og mange av de som ikke føler de kommer i mål på T4 mono-behandling kommer til oss og lurer på om de må ha det sånn resten av livet…

En mulighet da er å gi en liten dose av det aktive stoffskiftehormonet T3 i tillegg. Dette kalles kombinasjonsbehandling. Vi har omfattende erfaring med slik behandling, og ser at mange pasienter kvikner til – opplever at hjernetåka forsvinner, at energien kommer opp mange hakk, at de blir lysere til sinns, at kuldefølelsen forsvinner, at hud og hår blir bedre – rett og slett at livskvaliteten bedrer seg betraktelig.

Det er hovedsaklig to typer kombibehandling: Levaxin med NDT og Levaxin med Liothyronin. Det er individuelt hva som foretrekkes. Vi har mye positiv klinisk erfaring med NDT. NDT står for ‘Natural Desiccated Thyroid’ og er tørket skjoldbruskkjertel (‘thyroid’) fra dyr – de som er mest brukt kommer fra svin, og heter Armour, Erfa og Nature-Throid. NDT inneholder både T4 og T3, men for lite T4 i forhold til det menneskekroppen trenger, og derfor kombinerer vi vanligvis NDT med en mindre dose ren T4 (Levaxin). Da oppnår vi en riktigere T4/T3 balanse, og får lettere normale stoffskifteprøver. NDT er per i dag ikke på blå resept i Norge. så det blir en ekstra kostnad for pasienten: med en moderat dosering ca. 200-400 kr i måneden. Noen pasienter ønsker NDT-alene-behandling, uten Levaxin. Det er mulig at enkelte kan ha det best med ren NDT-behandling, men ofte vil det være vanskeligere å oppnå normale stoffskifteprøver da – inkludert TSH, fT4 og fT3.

For på kombibehandling med NDT+Levaxin eller Liothyronin+Levaxin kan vi hos de fleste fint oppnå helt normaliserte stoffskifteprøver, inkludert TSH. Noen tror at TSH alltid går i null ved NDT-behandling, men dette er etter vår erfaring langt fra tilfellet. Vi ser at mange blir forvirret av mye feilinformasjon som florerer på nettet. Ved å dosere forsiktig og ved å kombinere NDT med en liten Levaxindose, kan vi oppnå en helt ‘frisk’ TSH hos det store flertallet på kombibehandling. Ikke målbar TSH er dessverre altfor vanlig hos mange stoffskiftepasienter, og vi prøver så godt vi kan å hjelpe pasientene våre til å oppnå helt normaliserte prøver. For lav TSH er forbundet med et for høyt stoffskifte i kroppen skapt av for høye doser, og kan øke risikoen for hjerteproblemer, spesielt hjerteflimmer (atrieflimmer), og for benskjørhet. Imidlertid er det noen pasienter som føler seg klart dårligere på dosereduksjon, og da må vi være pragmatiske, diskutere pro et kontra, og akseptere at pasienten går på så høy dose at TSH undertrykkes (det vil si at TSH går i null) så sant det ikke er klare medisinske grunner til at det ikke er forsvarlig.

Vi ser dessverre en del pasienter som har fått diagnosen lavt stoffskifte på et usikkert eller noen ganger et helt feil grunnlag, og blitt startet opp på stoffskiftemedisin som de egentlig ikke trenger eller skal ha, og som egentlig ikke ‘fikser’ deres plager. Mange blir gående i et ‘evig’ feilfokus, og mange blir etter hvert klart overmedisinerte – dosene blir økt og økt i et forsøk på å bli bedre. Dette er av noen spesialister blitt kalt for ‘the cicle of misery’ (elendighets-syklusen).  Da må vi revurdere diagnosen og indikasjonen for behandling. Derfor ønsker vi å innhente prøvesvar fra før behandlingen ble startet. Hvis det ikke er gått alt for mange år, prøver vi, hvis pasienten er innstilt på det, å trappe ned stoffskiftemedisinen i løpet av noen måneder, og se om egen skjoldbruskkjertel kommer i gang igjen. I mange tilfeller lykkes vi med dette, pasientene føler seg som oftest bedre, og eventuelle andre aspekter som ligger bak symptomer kan bedre bli identifisert og ivaretatt.

Vi starter ikke opp med stoffskiftemedisinering hvis prøvene er normale. Såkalt hypotyreose type 2 er et problematisk begrep, og er ikke indikasjon for medisinering med stoffskifte-hormoner. Vi erkjenner imidlertid at det finnes en del pasienter som ligger i grenseland prøvemessig og har tegn på autoimmun betennelse i kjertelen (Anti-TPO-antistoffer, ultralydbilde av kjertelen som viser betennelse), og kan ha symptomer relatert til noe nedsatt stoffskifte. Da kan oppstart behandling vurderes.

 

Helhetlig vurdering og behandling

Stoffskifte er ikke alene i kroppen – ofte har pasientene vi ser sammensatte årsaker til sine symptomer. Og mange som lurer på om de har lavt stoffskifte fordi de kjenner seg igjen i symptomprofilen, har sine plager av andre årsaker. Ved å se hele mennesket, både fysisk og psykisk – og jobbe med flere forskjellige fundamentale aspekter – mener vi at vi kan hjelpe mange til å komme mye lenger enn om vi bare hadde fokusert på stoffskiftet alene.

Her er noen fundamentale områder som går igjen: Stress-overload, immunrelaterte aspekter, kostholdsfaktorer, insulinresistens og metabolsk ubalanse, og psykiske aspekter – se figur. Med en helhetlig gjennomgang og bred prøvetaking, kan vi identifisere de involverte aspektene hos hver enkelt pasient – og prøve å gjøre noe med dem. Her er en kort liten presentasjon av hver av disse aspektene.

Stress-overload: I et moderne samfunn sliter mange av oss med å holde total stress-belastning under kontroll. Vi blir presset fra mange kanter, og mange opplever at de lever i en konstant overbelastning. Urovekkende mange har helseplager relatert til overload av stress. Noen er mer sensitive enn andre, både tidligere negative livserfaringer og personlighetsprofil spiller inn. Stress er en naturlig del av livet, og vi har fundamentale stress-respons systemer i kroppen, som gjør at vi kan mobilisere når det trengs. Men kronisk oppregulering av stressrespons systemene har mange negative innvirkninger på helsen vår. Ganske mange vil etter hvert kunne oppleve utmattelse, utbrenthet og mange andre symptomer, både fysiske og mentale. Søvn og døgnrytme er en sentral bit av stressrespons-fysiologi og -regulering; mange mennesker sover for lite og for dårlig. Vi prøver å hjelpe pasientene våre til en best mulig balanse når det gjelder  stress.

Immunrelaterte aspekter: Den vanligste årsaken til både høyt og lavt stoffskifte er autoimmun reaksjon – det vil si. at immunsystemet kommer ut av likevekt, og begynner å angripe kroppens egne vev. Skjoldbruskkjertelen er et vanlig offer for en slik feilreaksjon i immunsystemet. Kvinner rammes veldig mye hyppigere enn menn. Immunangrepet fører til betennelse i skjoldbruskkjertelen – såkalt tyreoiditt. Vi vet ikke sikkert, men det er mulig at selve den autoimmune tilstanden i seg selv fører til symptomer.

Vi ser også at en del med stoffskiftesykdom – eller som lurer på om de har det – først og fremst har sine symptomer fra en nevroimmun ubalanse. Nevroimmun betyr at nervesystemet (spesielt stressresponssystemene) og immunsystemet spiller et dårlig ‘game’. Mange opplever utmattelse, betydelig nedsatt toleranse for stress og belastning, lang restitusjonstid og aktivering av feber/influensalignende følelse etter belastning, både fysisk og mental. Ved uttalt nevroimmun symptomatologi er det mulig at pasienten oppfyller diagnosekriteriene for ME (kronisk utmattelsessyndrom). Mange har en historie med kyssesyke eller annen infeksjon som sparket det hele i gang i tenårene eller ung voksen alder. Da kalles det en postinfeksiøs (=etter infeksjon) fatigue.

Kostholdsfaktorer: Kostholdet er av fundamental betydning for vår helse. Vi får i oss både drivstoff og byggesteiner for at tusenvis av biokjemiske prosesser skal gå på skinner. Vi dyrker frem – på godt og vondt – vårt komplekse økosystem i tarmen –  tarmfloraen. Vi får i oss essensielle vitaminer og mineraler som deltar som fin olje i vår biokjemi. Og vi kan få i oss mat som provoserer vårt immunsystem, for.eksempel gluten som kan trigge diverse symptomer hos de med glutenintoleranse. Vår erfaring er at mange pasienter – som sliter med et vidt spekter av plager – har nytte av å jobbe med kostholdet. En typisk tilnærming er en eliminasjons-provokasjons-testdiett. Vi har ernæringsfysiologer som guider pasienter gjennom kostholdstiltakene. Og ganske mange pasienter trenger en oppjustering av enkelte vitaminer i kroppen, for eksempel B12, jern, magnesium og jod. Spesielt jod er svært viktig for skjoldbruskkjertelen. Jod er byggestein i T4 og T3. Jodmangel blir bare vanligere og vanligere. Noen pasienter trenger derfor heller å få en solid oppjustering av sitt jodnivå, og ikke bli startet opp på stoffskiftehormoner, som kan komme på plass bare kroppen får tilført det den trenger for å lage dem.

Insulinresistens og metabolsk ubalanse: Flere og flere sliter med overvekt og fedme. Kiloene ruller på så lett som ingenting, magefettet legger seg som et ikke så fint forkle rundt livet. Og for noen virker det nesten umulig å lykkes med vektreduksjon. Som kjent er overvekt, og spesielt magefettet, en betydelig risikofaktor for en lang rekke vanlige sykdommer: Diabetes type 2, hjerte-karsykdom og mange kreftformer. Så det er viktig å regulere kroppsvekten og kroppssammensetningen adekvat ikke bare for å komme inn i klærne sine og se bra ut, men først og fremst fordi det er viktig for helsen vår generelt.

Lavt stoffskifte er forbundet med vektøkning hos noen, men langt fra alle. Og mange med bra behandlet lavt stoffskifte, går likevel ikke ned i vekt. En viktig bakgrunn hos veldig mange er en mer fundamental metabolsk ubalanse, såkalt insulinresistens. Metabolisme handler om all forbrenning og energiomsetning i kroppen. Insulin er et viktig hormon for denne reguleringen, men hos mange moderne mennesker virker det ikke like effektivt på cellene – dette kalles insulinresistens. Flere og flere utvikler dette i et moderne stillesittende samfunn, arvelig tendens spiller en viktig bakgrunns-rolle for hvor lett det utvikler seg. På Balderklinikken er vi opptatt av å identifisere og behandle slike vanlige ubalanser – og ved adressere dette på en bra måte vil mange av våre pasienter – med stoffskifteproblem eller uten – lykkes bedre med å kvitte seg med de overflødige kiloene sine.

Psykiske aspekter: Psyken vår er grunnleggende for vår helse, og som mennesker vil vi alle kunne slite til tider i livene våre. Å føle seg nedstemt eller oppleve en indre uro er en naturlig del av livet. Livet byr på utfordringer for alle, og psykiske symptomer kan være helt sunne reaksjoner på dette. Men for noen blir de psykiske symptomene langvarige og dominerende i livet, og skaper betydelig uhelse, også fysisk. Noen har en tung bør av vanskelige livserfaringer, traumer, vanskelig oppvekst, lav selvfølelse. Som ikke er bearbeidet. Noen er i kinkige og vanskelige livssituasjoner, for eksempel negative relasjoner eller problematiske familieforhold. Da skapes det kronisk indre stress, og man blir kjempesliten. Ofte blir negative tankemønstre og negative følelser automatiserte, og spinner rundt i psyken ‘av seg selv’. Vi er opptatt av å se både det fysiske og det psykiske bak pasientens symptomer, og sammen med pasienten forstå så godt som mulig hvorfor ting har oppstått, og se hvordan vi kan bryte negative mønstre. Det er mye som ikke kan løses av medisinering direkte, selv om det kan hjelpe enkelte. Vi forsøker å guide pasientene våre til adekvat psykologisk hjelp der dette er nødvendig.

 

Lang konsultasjonstid og ‘teamwork’ med pasienten

For å møte pasientene våre på en adekvat måte og for å ivareta den komplekse helhetlige tankegangen må vi ha god nok tid i konsultasjonene. En av de vanligste frustrasjonene mange pasienter har i det vanlige helsevesenet er for liten tid inne hos legen. Mange blir lei seg eller sinte – eller begge deler – når de ikke opplever å bli sett og hørt av legen. Og på den andre siden vil mange leger oppleve at kort konsultasjonstid gjør det umulig å møte pasientene på en måte som de egentlig ønsker. På Balderklinikken setter vi av god tid – 90 minutter på både 1. og 2.gangs konsultasjonene – for å ha mulighet til å møte pasientene på en god måte. Det vi søker er en god samtale, et godt menneskelig møte, pasienten skal kunne senke skuldrene og legge frem alle sine plager og hele sin historie. Ikke bare ett symptom per konsultasjon som mange er vant med fra tidligere konsultasjoner hos leger.

For Balder-legen gir den lange konsultasjonstiden mulighet til å gå i både dybden og bredden. Vi kan gå grundig gjennom alle detaljene rundt selve stoffskiftet, og vi kan også prøve å identifisere de underliggende fundamentale aspektene hos hver enkelt pasient. Hver og en pasient har sin unike profil, sin unike konstellasjon av faktorer. Vi får anledning til å gå gjennom ‘tidslinjen’ og fotfølge hvordan symptomer og plager har oppstått og utviklet seg. Vi prøver å få øye på disponerende faktorer, triggere og opprettholdende faktorer. På den måten kan vi forhåpentligvis bli i stand til å forstå pasientene på en bedre måte – og treffe bedre med behandlingstiltakene som etter hvert igangsettes.

Målet er å samarbeide med pasienten om å oppnå en best mulig helserelatert livskvalitet. Vi ønsker å utruste pasienten med kunnskap og verktøy som gjør pasienten til ’sjef’ i eget hus – både i kropp og psyke. Vi er således ikke bare leger som skriver ut en resept, men samarbeidspartnere i pasientens reise mot en bedre helse.

Så selve møtet mellom lege og pasient kan i seg selv bidra til tilhelings-prosessen. Vi har sett mange stoffskifte-pasienter og andre pasienter, som etter 1.gangs konsultasjonen hos oss, med tårer i øynene sier: ‘Det var så utrolig godt å endelig bli sett’.