Author#Inge Lindseth Arkiv - Side 4 av 4 - Balderklinikken

Tag Archive for: Author#Inge Lindseth

Kostholdsendringer gir mindre kviser

27. august 2013/i Diverse/av Inge Lindseth

Det dukker stadig opp flere og flere bruksområder for et kosthold med redusert mengde raffinerte karbohydrater. Et relativt nytt felt hvor dokumentasjonen begynner å komme er hvordan kostholdet kan gi uheldig påvirkning på kviseutvikling.

Totalt tre studier viser nå at en reduksjon i mengden karbohydrater i kostholdet, samt endring av typen karbohydrater til mer lavglykemisk type, gir mindre kviser blant ungdommer (1,2,3). Ingen av disse studiene pågikk i mer enn tre måneder og ingen ble helt kvisefrie i løpet av forsøksperioden. Imidlertid ser det ut til at en lengre periode enn tre måneder ville ha kunnet gi ytterligere reduksjon i kviseplagene, da det var en gradvis reduksjon i antall kviser i løpet av hele forsøksperioden (3). Etter tre måneder var antallet kviser redusert til halvparten sammenlignet med før kostholdsendringene ble gjort (3).

Insulin årsaken?
Som med de fleste kostholdsstudier kan det være at andre faktorer enn de man har forsøkt å undersøke kan ha spilt en rolle for resultatene, da det ofte ikke er mulig å endre på en faktor uten å endre på en annen. At det faktisk var karbohydrattypen og karbohydratmengden som spilte en hovedrolle for resultatene, blir styrket av at karbohydrater, via økt insulinproduksjon, påvirker flere av prosessene som er delaktige i kviseutvikling. Hos disponerte individer betyr økt insulinutskillelse (4):
– økt celledeling i huden
– økt sebumproduksjon (hudens egenproduserte olje)
– økt betennelse i og i nærheten av kvisefokuset
– økt Propionibacterium acnes-kolonisering (det vil si mer av bakterier som er med på å gi kviser)

Hvor store endringer i karbohydratinntaket er nødvendig?
I studiene som er nevnt over var det kun små endringer i mengden karbohydrater. Det var forskjeller i typen karbohydrat som innebar den største endringen. Selv med et karbohydratinntak på 50 % av total mengde energi ga dette klar reduksjon i kviseplagene.

Ungdommer er gjerne en del i aktivitet og har en kropp som fungerer bedre enn mange voksnes, og det ser ut til at det ikke kreves så drastiske tiltak for å få kontroll på insulinet, slik som vist i studiene over. Om man unngår uregelmessig spising, samt store måltider rike på raffinerte karbohydrater, og sørger for å spise grønnsaker og kjøtt/fisk sammen med karbohydratene til de fleste måltider, og bruker noe bønner og linser, vil dette være en stor og tilstrekkelig forbedring av kostholdet til mange kviseplagete ungdommer.

Andre kostholdsfaktorer
Hvordan andre kostholdsfaktorer eventuelt påvirker kviseutvikling er i liten grad undersøkt. Andre kostholdsfaktorer som har en mulig sammenheng med kviser er melkeprodukter (5).

Listen over fordeler med en reduksjon av raffinerte karbohydrater begynner å bli lang
Når et kosthold med mindre raffinerte karbohydrater i tillegg har vist seg å ha effekter på alle tilstandene som er listet opp under, mener vi det sier noe om hvor fundamentalt galt det er å basere sitt kosthold først og fremst på raffinerte karbohydrater, selv om karbohydratkildene i hovedsak er det som av mange regnes som sunne matvarer, som brød, pasta og ris. Et kosthold med mindre av raffinerte karbohydrater har vist seg å spille en beskyttende rolle blant annet ved:

– hjerte-karsykdom

– diabetes

– overvekt

– øresus

– epilepsi

– depresjon

– polycystisk ovariesyndrom

Referanser
1. Robyn Smith mfl, “A pilot study to determine the short-term effects of a low glycemic load diet on hormonal markers of acne: a nonrandomized, parallel, controlled feeding trial,” Molecular Nutrition & Food Research 52, nr. 6 (Juni 2008): 718-726.
2. Robyn N Smith mfl, “The effect of a high-protein, low glycemic-load diet versus a conventional, high glycemic-load diet on biochemical parameters associated with acne vulgaris: a randomized, investigator-masked, controlled trial,” Journal of the American Academy of Dermatology 57, nr. 2 (August 2007): 247-256.
3. Robyn N Smith mfl, “A low-glycemic-load diet improves symptoms in acne vulgaris patients: a randomized controlled trial,” The American Journal of Clinical Nutrition 86, nr. 1 (Juli 2007): 107-115.
4. Loren Cordain, Michael R Eades, og Mary D Eades, “Hyperinsulinemic diseases of civilization: more than just Syndrome X,” Comparative Biochemistry and Physiology. Part A, Molecular & Integrative Physiology 136, nr. 1 (September 2003): 95-112.
5. Clement A Adebamowo mfl, “Milk consumption and acne in teenaged boys,” Journal of the American Academy of Dermatology 58, nr. 5 (Mai 2008): 787-793.

Årsaker til stoffskiftesykdom

21. juni 2013/i Diverse/av Inge Lindseth

Det finnes per i dag ingen godt etablert og virkningsfull måte å bli kvitt autoimmune sykdommer i skjoldbruskkjertelen på. Antimikrobiell behandling av slike sykdommer er lite utforsket, og kan være veien å gå

Kvinner med Hashimotos sykdom lider av en stor symptommengde. Lavt stoffskifte er bare en medvirkende faktor til utviklingen av assosierte tilstander.(1)

Hashimotos sykdom er en av de vanligste sykdommen i skjoldbruskkjertelen, og innebærer blant annet betennelse i kjertelen, og ofte sviktende produksjon av stoffskiftehormoner. Slik som sitatet over sier, er imidlertid redusert stoffskiftehormonproduksjon kun en del av forklaringen på symptomene som slike pasienter opplever. Dette kan tyde på at underliggende faktorer forårsaker mye av symptomene, og at disse faktorene representerer den egentlige sykdommen – mens feilfunksjonen i skjoldbruskkjertelen bare spiller annenfiolin.

Stoffskiftehormonene T3 og T4 (samt skjoldbruskkjertelstimulerende hormon: TSH) i blod er lett å måle. Det gjør det lett å peke på hva som er feil i kroppen til dem som har stoffskiftesykdomsymptomer – i det minste en del av det som er feil. Imidlertid er det mye annet i kroppen som ikke lar seg så lett måle, eller som ikke er rutine å måle. Det kan ha bidratt til at forskningen på, og forståelsen av disse sykdommene har blitt for sentrert om selve skjoldbruskkjertelen, og at potensielt viktigere, kanskje mer underliggende årsaker til sykdomsbildet har blitt oversett.

Vår viten om mikrobene i oss øker i rask fart
Fra uttalelser på 70-tallet om at infeksjonssykdommer var antatt å være under god kontroll og at de utgjorde kun en liten del av årsaken til sykdom i samfunnet, er vi nå i 2013 i en helt annen situasjon, først og fremst på grunn av forbedret teknologi for påvisning av mikrober og at antibiotika er mindre virkningsfullt mot flere bakterier. Det gjøres stadig flere funn av mikrober i ulike vev i kroppen, og vi vet nå at det finnes mange ganger flere arter mikrober som lever på oss og i oss enn det vi kjente til for bare ti år siden.(2-5)

Før 1970 var ingen kreftformer regnet som forårsaket av mikrober, nå er det allment akseptert at minst 20 % av kreft i mennesker er forårsaket av mikrober.(6) Dessuten gjøres det oppdagelser av sammenhenger mellom mikrober og sykdommer som man inntil for kort tid siden ikke ante at hadde noe med mikrober å gjøre, slik som overvekt.(7)

Funn av mikrober hos pasienter med Hashimotos
Både økte mengder antistoffer mot ulike mikrober og direkte påvisning av økte mengder mikrober hos stoffskiftepasienter er gjort.(8-12)

Hvilken bakterie, virus eller annen mikrobe er det snakk om når det gjelder stoffskiftesykdom? Flere har sluttet å spørre seg om hvilken spesifikk mikrobe som er innblandet i kroniske sykdommer. Med de mange funnene av ulike mikrober som er å finne i kroppen hos en og samme person, og manglende sammenhenger med en spesifikk mikrobe for en bestemt sykdom, gjør det at flere spør seg om disse kroniske sykdommene er forårsaket av multimikrobiell infeksjon, hvor typen mikrober spiller en mer underordnet rolle.(13)

Andre indikasjoner på infeksjon
Pasienter med Hashimoto’s sykdom har lavere blodnivåer av 25-hydrokysvitamin-D, og sykdomsgrad hos disse pasientene korrelerer med 25-hydroksyvitamin-D-nivåene.(14) Vi vet også at flere mikrober kan påvirke vitamin D-reseptoren slik at 25-hydroksyvitamin-D-nivået i blodet reduseres. Dette kan blant annet tyde på at pasienter med Hashimotos sykdom har større mengder immunundertrykkende mikrober i kroppen enn friske.

Th1/th2-ratioen er også høyere ved Hashimotos sykdom, noe som kan indikere at det foreligger intracellulær infeksjon.(15)

Antimikrobiell behandling
Antibiotikabehandling av pasienter uten kjent stoffskiftesykdom har i noen tilfeller ført til redusert produksjon av stoffskiftehormoner.(16) En slik effekt kan synes å indikere at antibiotika virker motsatt av det man skulle forvente hvis infeksjoner spiller en rolle for stoffskiftesykdom. Imidlertid har antibiotika «stressende» effekter på kroppen, og en eventuell tilintetgjørelse av bakterier i skjoldbruskkjertelen som følge av antibiotikabruk kan føre til opprydningsarbeid i form av forbigående betennelse i kjertelen og tilhørende (forbigående?) redusert kapasitet til å produsere stoffskiftehormoner.(17)

Det er per dags dato ikke gjennomført noen klinisk utprøving av antibiotikabehandling av Hashimotos sykdom. Imidlertid har en behandling som har til hensikt å styrke immunsystemet via vitamin D-reseptoren vist lovende resultater. (18)

Andre årsaker til stoffskiftesykdom
Det må ikke glemmes at skjoldbruskkjertelen trenger god ernæring for å fungere bra, og at det finnes andre både hypotetiske og kjente medvirkende årsaker til stoffskiftesykdom enn infeksjoner.

Referanser
1. Johannes Ott et al., “Hashimoto’s Thyroiditis Affects Symptom Load and Quality of Life Unrelated to Hypothyroidism: a Prospective Case-control Study in Women Undergoing Thyroidectomy for Benign Goiter,” Thyroid: Official Journal of the American Thyroid Association 21, no. 2 (February 2011): 161–167, doi:10.1089/thy.2010.0191.
2. P Apfalter et al., “Isolation and Continuous Growth of Chlamydia Pneumoniae from Arterectomy Specimens,” European Journal of Clinical Microbiology & Infectious Diseases: Official Publication of the European Society of Clinical Microbiology 19, no. 4 (April 2000): 305–308.
3. Daniel B DiGiulio et al., “Microbial Prevalence, Diversity and Abundance in Amniotic Fluid During Preterm Labor: a Molecular and Culture-based Investigation,” PloS One 3, no. 8 (2008): e3056, doi:10.1371/journal.pone.0003056.
4. Ivan Nasidze et al., “Global Diversity in the Human Salivary Microbiome,” Genome Research 19, no. 4 (April 2009): 636–643, doi:10.1101/gr.084616.108.
5.Amy D Proal, Paul J Albert, and Trevor G Marshall, “The Human Microbiome and Autoimmunity,” Current Opinion in Rheumatology 25, no. 2 (March 2013): 234–240, doi:10.1097/BOR.0b013e32835cedbf.
6. Infections Causing Human Cancer (Wiley, 2006).
7. Erik Schéle et al., “The Gut Microbiota Reduces Leptin Sensitivity and the Expression of the Obesity-suppressing Neuropeptides Proglucagon (gcg) and Brain-derived Neurotrophic Factor (BDNF) in the Central Nervous System,” Endocrinology 154, no. 10 (October 2013): 3643–3651, doi:10.1210/en.2012-2151.
8. Elisabetta Caselli et al., “Virologic and Immunologic Evidence Supporting an Association Between HHV-6 and Hashimoto’s Thyroiditis,” PLoS Pathogens 8, no. 10 (2012): e1002951, doi:10.1371/journal.ppat.1002951.
9.Vincenzo Di Crescenzo et al., “Human Herpes Virus Associated with Hashimoto’s Thyroiditis,” Le Infezioni in Medicina: Rivista Periodica Di Eziologia, Epidemiologia, Diagnostica, Clinica e Terapia Delle Patologie Infettive 21, no. 3 (September 1, 2013): 224–228.
10. Hartwig W Lehmann et al., “Association of Parvovirus B19 Infection and Hashimoto’s Thyroiditis in Children,” Viral Immunology 21, no. 3 (September 2008): 379–383, doi:10.1089/vim.2008.0001.
11. V V Valtonen et al., “Serological Evidence for the Role of Bacterial Infections in the Pathogenesis of Thyroid Diseases,” Acta Medica Scandinavica 219, no. 1 (1986): 105–111.
12. Nancy Agmon-Levin et al., “Prevalence of Hepatitis C Serum Antibody in Autoimmune Diseases,” Journal of Autoimmunity 32, no. 3–4 (June 2009): 261–266, doi:10.1016/j.jaut.2009.02.017.
13. Amy D Proal, Paul J Albert, and Trevor G Marshall, “The Human Microbiome and Autoimmunity,” Current Opinion in Rheumatology 25, no. 2 (March 2013): 234–240, doi:10.1097/BOR.0b013e32835cedbf.
14. Nujen Colak Bozkurt et al., “The Association Between Severity of Vitamin D Deficiency and Hashimoto’s Thyroiditis,” Endocrine Practice: Official Journal of the American College of Endocrinology and the American Association of Clinical Endocrinologists 19, no. 3 (June 2013): 479–484, doi:10.4158/EP12376.OR.
15. Takashi Nanba et al., “Increases of the Th1/Th2 Cell Ratio in Severe Hashimoto’s Disease and in the Proportion of Th17 Cells in Intractable Graves’ Disease,” Thyroid: Official Journal of the American Thyroid Association 19, no. 5 (May 2009): 495–501, doi:10.1089/thy.2008.0423.
16. N Takasu et al., “Rifampin-induced Hypothyroidism,” Journal of Endocrinological Investigation 29, no. 7 (August 2006): 645–649.
17. Sameer Kalghatgi et al., “Bactericidal Antibiotics Induce Mitochondrial Dysfunction and Oxidative Damage in Mammalian Cells,” Science Translational Medicine 5, no. 192 (July 3, 2013): 192ra85, doi:10.1126/scitranslmed.3006055.
18. Proal, Albert, and Marshall, “The Human Microbiome and Autoimmunity,” March 2013.
Denne artikkelen ble første gang publisert 27. september 2013.

Når skal du ta stoffskiftemedisinen din?

21. mai 2013/i Stoffskifte/av Inge Lindseth

Kan du ta stoffskiftemedisinen sammen med mat? Sammen med andre medisiner? Bør du tilpasse tidspunktet til kroppens egne rytmer?

Når du har sykdom i skjoldbruskkjertelen og er avhengig av å få tilførsel av stoffskiftemedisin er det flere forhold som det kan være aktuelt å ta hensyn til. Det alle leger og pasienter ganske sikkert gjør seg noen tanker om før de tar sin første tablett med stoffskiftemedisin, er hvilken dose som skal inntas. Men det snakkes kanskje mye sjeldnere om når man skal ta medisinen sin.

Mat og drikke
Flere matvarer har vist seg å kunne påvirke opptaket av levotyroxin (også kjent som Levaxin – den vanligste stoffskiftemedisinen brukt mot lavt stoffskifte). Imidlertid er det gjennomført få undersøkelser på hvilke forskjeller det er mellom ulike matvarer. Måltider generelt har vist seg å kunne hemme opptaket av stoffskiftemedisinen, med et observert opptak fra 80 prosent helt ned til halvparten av hva fastende inntak gir. (1) Imidlertid har det vist seg at noen pasienter ikke får noen målbar reduksjon i opptaket. (2) Det kan tyde på at det er visse typer matvarer eller kostholdsmønstre som ikke gir reduksjon i opptaket, eller at noen blir mindre påvirket av måltider enn andre.

Soya, kaffe, fiber, samt jern- og kalsiumtilskudd er blant spesifikke matvarer som har vist seg å kunne redusere mengden stoffskiftemedisin som kommer inn i blodet.(3-7)

Kroppens egne rytmer
Kroppens hormoner blir som regel skilt ut i «porsjonspakker», og i ulike mengder, avhengig av blant annet tid på dagen og hvilke belastninger kroppen blir utsatt for. Dette gjelder også for stoffskiftehormonene TSH, T3 og T4. Man kan tenke seg at det er mulig at det er en fordel å etterligne kroppens egne rytmer når det gjelder utskillelsen av disse hormonene.

Rytmen på utskillelsen varier fra person til person. I figuren ser man hvordan blodverdiene av hormonene varierer i løpet av døgnet hos to ulike personer. Disse to personene er valgt ut (blant 33 friske voksne) fordi de ligger i hver sin ende av skalaen med hensyn til hvor store forskjeller som ses i løpet av et døgn. Hos dem som har svak rytmisitet, er det nesten ikke forskjeller i T3 og T4 i løpet av døgnet, mens hos dem som har sterk, stiger T3-nivået med 20 prosent og T4-nivået med nesten 30 prosent, fra det laveste nivået. (8)

Ut i fra dette er minst to konklusjoner mulige:

1. Det er mulig at tidspunktet for når man tar medisinen sin kan ha noe å si for hvordan dette påvirker helsen/symptomer

2. Dersom det har noe å si når man tar medisinen er det sannsynlig at det er relativt store forskjeller i hvordan det å ta hensyn til døgnprofiler påvirker den enkelte

Det kan imidlertid også være slik at den som har en sterk svingning eller svak svingning representer ulike grader av hvor velfungerende kropp man har, og at det optimale for alle er å forsøke å etterligne det en frisk person har av svingninger.

Det har vært gjennomført minst en kontrollert studie på om det spiller noen rolle når på døgnet man tar levotyroksindosen sin (T4). (9) Forsøkspersonene i denne studien inntok medisinen enten om morgenen eller om kvelden. Det var imidlertid ingen forskjeller verken i stoffskiftehormoner i blodet, eller ulike mål på livskvalitet, inkludert hvor trette og slitne de var. Det er dermed ikke holdepunkter for at det har noe å si når på døgnet man tar medisinen (på gruppenivå), men det kan likevel være individuelle forskjeller som ikke er fanget opp. Pasienter kan diskutere med legen om det er vært et forsøk å prøve andre tidspunkter for medisininntak.

T3
Medisin som inneholder T3 har per i dag ikke blitt testet systematisk for eventuelle forskjellige effekter på symptomer avhengig av når på døgnet medisinen tas, men siden T3 er en mer ferdigdannet/aktiv form for stoffskiftehormon er det mulig at tidspunktet for medisindosen kan påvirke symptomer.

Andre medisiner
Flere ulike medisiner kan også påvirke opptaket av levotyroksin.

Referanser

1. Thien-Giang Bach-Huynh et al., “Timing of Levothyroxine Administration Affects Serum Thyrotropin Concentration,” The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 94, no. 10 (October 2009): 3905–3912, doi:10.1210/jc.2009-0860.
2. Thien-Giang Bach-Huynh et al., “Timing of Levothyroxine Administration Affects Serum Thyrotropin Concentration,” The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 94, no. 10 (October 2009): 3905–3912, doi:10.1210/jc.2009-0860.
3. D S Bell and F Ovalle, “Use of Soy Protein Supplement and Resultant Need for Increased Dose of Levothyroxine,” Endocrine Practice: Official Journal of the American College of Endocrinology and the American Association of Clinical Endocrinologists 7, no. 3 (June 2001): 193–194.
4. Salvatore Benvenga et al., “Altered Intestinal Absorption of L-thyroxine Caused by Coffee,” Thyroid: Official Journal of the American Thyroid Association 18, no. 3 (March 2008): 293–301, doi:10.1089/thy.2007.0222.
5. Y Liel, I Harman-Boehm, and S Shany, “Evidence for a Clinically Important Adverse Effect of Fiber-enriched Diet on the Bioavailability of Levothyroxine in Adult Hypothyroid Patients,” The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 81, no. 2 (February 1996): 857–859.
6. N R Campbell et al., “Ferrous Sulfate Reduces Thyroxine Efficacy in Patients with Hypothyroidism,” Annals of Internal Medicine 117, no. 12 (December 15, 1992): 1010–1013.
7. N Singh, P N Singh, and J M Hershman, “Effect of Calcium Carbonate on the Absorption of Levothyroxine,” JAMA: The Journal of the American Medical Association 283, no. 21 (June 7, 2000): 2822–2825.
8. W Russell et al., “Free Triiodothyronine Has a Distinct Circadian Rhythm That Is Delayed but Parallels Thyrotropin Levels,” The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 93, no. 6 (June 2008): 2300–2306, doi:10.1210/jc.2007-2674.
9. Rajesh Rajput, Sumanto Chatterjee, and Meena Rajput, “Can Levothyroxine Be Taken as Evening Dose? Comparative Evaluation of Morning Versus Evening Dose of Levothyroxine in Treatment of Hypothyroidism,” Journal of Thyroid Research 2011 (2011): 505239, doi:10.4061/2011/505239.

Fredag 8. november, 2013

Baldermetoden – tverrfaglig samarbeid

17. februar 2013/i Diverse/av Inge Lindseth

Vi har et vidt spekter av behandlere på Balderklinikken som samarbeider om å gjøre deg friskere. Ikke bare er sykdomsbilder ofte av sammensatt karakter, men et og samme «kroppssystem» kan også nås på ulike måter, noe som kan gi større effekt enn én behandlingsform alene.

På Balderklinikken har vi ukentlige møter der alle behandlerne møtes for å diskutere pasienter (anonymt) som er til behandling hos oss. Det dreier seg gjerne om de mest utfordrende pasientene, der den aktuelle behandler sliter med å finne løsninger. Som regel går behandleren fra disse møtene enten med et nytt forslag til løsning fra en kollega innen samme fag, eller behandleren vil foreslå for pasienten å bestille time hos en behandler med en annen bakgrunn. For eksempel vil en ernæringsfysiolog gjerne ikke være like obs på at tarmplager kan være forårsaket av feilstillinger i nakken som det en manuellterapeut er, særlig på grunn av at kostholdsendringer ofte gir gode resultater når det gjelder tarmplager. Langt mindre kan en ernæringsfysiolog behandle slike feilstillinger. Alle slike sammenhenger som ligger noe utenfor ens eget fag kan man lett glemme at eksisterer, eller man har kanskje aldri hørt om sammenhengene.

Ikke bare gjøres slikt samarbeid på de ukentlige møtene. De fleste tilfellene av samarbeid skjer når den enkelte behandler selv har en klar oppfatning av at flere innfallsvinkler vil kunne gi bedre helse for pasienten, enten som støttende behandling for den behandlingen behandleren selv foreskriver, eller som alternativ løsning der egne metoder og innsikt kommer til kort.

Baldermetoden: Utvidet testreportoar

17. februar 2013/i Diverse/av Inge Lindseth

Det tar gjerne litt tid før ulike tester blir en del av det offentlige helsevesen. Vi gjennomfører noen tester som ikke er standard hos fastlegen, som for eksempel avføringsprøver (med et bredere analyseutvalg enn standardtester) og fullblodsanalyser av næringsstoffer.

Det er mye å hente fra samtale med pasienten når det gjelder å finne ut av hva som er galt og hvorfor. Og det er en stor fordel at samtalen gir mye informasjon, for samlet sett har testene som eksisterer for å finne ut av hva som er galt sine store begrensninger. Enten gir ikke testene svar som er spesifikke nok med hensyn til hva som er galt eller hvorfor, testene er for dyre, arbeidskrevende eller upraktiske, eller det finnes rett og slett ikke tester tilgjengelig for å måle det vi ønsker å måle.

Når det er sagt, finnes det mange tester som er helt uvurderlige og som stort sett gir presise svar. Det gjelder blant annet cøliakitester, røntgen ved benbrudd, vitamin B-12-status, jernstatus og en del flere. Spørsmålet er hvilke tester som skal gjøres når det er lite eller ingen utslag på disse presise testene, og man fortsatt ikke vet hva som feiler pasienten.

På Balderklinikken har vi en årsaksrettet og vitenskapsbasert (forståelsesbasert) tilnærming til helseplager. Det betyr at tester som ikke gir like definitive og lett anvendelige svar som for eksempel en cøliakitest, likevel kan være av stor nytte. Det kan for eksempel gjelde avføringsprøver som analyserer for mengden «snille og slemme bakterier», ulike bakterielle produkter, betennelse i tarm og så videre. Når det gjelder funnene som disse avføringsprøvene gir, eksisterer det langt i fra noen standardoppskrift på hva som bør gjøres. Imidlertid vil slike tester si noe om tendenser i kroppens funksjoner, og kan sammen med samtale med pasienten gjøre behandlingsvalg enklere. Repeterte tester kan i neste omgang indikere om valgt behandling hadde noen effekt. Avføringstestene vi benytter oss av på Balderklinikken analyserer for et mye bredere utvalg av mikrober og andre stoffer enn de vanlige testene i norsk helsevesen.

Dessuten er det slik at vi på Balderklinikken benytter oss av tester som er tilgjengelig i det vanlige, norske analysereportoaret, men som enten blir lite brukt eller som tolkes annerledes av oss. Dette gjelder for eksempel 1,25-vitamin D – den aktive formen av vitamin D. Vi bruker stort sett denne testen som en indikasjon (når verdiene er forhøyet) på at det foreligger unormal lav aktivitet i immunsystemet, gjennom påvirkning på vitamin D-reseptoren. Det gir indikasjon på at infeksjon kan spille en sentral rolle for pasientens helseplager. Ved høyt 1,25-vitamin D er gjerne den formen for vitamin D som vanligvis måles – 25-vitamin D – lav. Men dette anses av oss som regel å være forårsaket av forhøyet 1,25-vitamin D, og har lite med mangel på vitamin D å gjøre.

Andre tester som enten ikke er så vanlig å bruke i helsevesenet som vi bruker hyppigere:
– Fullblodsanalyse av mineraler
– IgG-matintoleransetester
– Hudtester for identifikasjon av allergier/intoleranser
– Jod i urin

Årsaksrettet – ikke symptombasert medisin

5. februar 2013/i Diverse/av Inge Lindseth

Å finne den underliggende årsaken til sykdom gir bedre behandlingsresultater.

Av alle behandlinger som benyttes i dagens medisinske verden er mange av dem basert på innstillingen om at avvik i blodprøver eller sykdomssymptomer skal angripes direkte. Med andre ord: Har du smerter, får du smertestillende medikamenter. Har du lavt vitamin D, får du tilskudd av vitamin D. Har du betente ledd, får du betennelsesdempende medikamenter.

Det er særlig ved kroniske sykdommer denne tankegangen er utpreget. Det er neppe særlig nytt eller overraskende for de fleste at behandling av kroniske sykdommer er basert på dette prinsippet, for hadde behandlingene vært årsaksrettede, ville sykdommene nok i klart mindre grad fortsatt å være definert som kroniske sykdommer.

Imidlertid gjør disse erkjennelsene at man kan stille seg spørsmålet om hva flere av disse symptomdempende og «korrigerende» behandlingene gjør med kroppen i lengden, og om demping av symptomer hindrer kroppens forsøk på å reparere kroppen. Det reiser også spørsmålet om man følger et blindspor med hensyn til hva som er årsakene til kroniske sykdommer. Dette kan særlig være aktuelt når det gjelder såkalte autoimmune sykdommer, som revmatisme, stoffskiftesykdom og multippel sklerose:

Immundempende medisiner gir kortvarig symptomreduksjon, som regel ved å dempe kroppens eget forsøk på å fjerne mikrober. Imidlertid er tilbakefall og økt sykdomsalvorlighet vanlig blant pasienter som får disse medikamentene, fordi de på sikt tillater mikrober som bidrar til autoimmun sykdom å spre seg lettere i kroppen. […] Ved å bruke disse immundempende medisinene unngår vi å adressere den underliggende årsaken til disse sykdommene.

Proal A mfl. Curr Opin Rheumatol 2013, 25:234–240

Av alle kroniske sykdommer som de fleste antar ikke primært er forårsaket av infeksjoner, er det ingen av disse sykdommene som man i dag har funnet en medikamentell kur for. (Klare framganger i for eksempel kreftbehandling er riktignok gjort, men det synes fortsatt som at behandlingene i liten grad adresserer hva som er de underliggende årsakene til at kreften utvikles/opprettholdes). Det kan bety at det er grunnleggende vanskelig å finne gode medikamenter fordi at årsakene er så komplekse, men det kan også bety at forskningen i det store og det hele har en gal, grunnleggende ide om hvor man skal lete etter årsakene.

Sitatet fra Proal ovenfor peker på at immunstimulerende – ikke immundempende behandling – kan være veien å gå for å finne behandlinger som kan gi permanent bedring og fjerning av sykdomsprosessene ved flere kroniske sykdommer

Kolesterolsenkende behandling – mer av det samme
Enkelte vil hevde at høyt kolesterol er en direkte årsak til hjerte- og karsykdom, og at bruk av kolesterolsenkende medikamenter således er årsaksrettet behandling. Imidlertid gjør ikke kolesterolsenkende behandling noe med årsaken til at kolesterolet er høyt, og starter man med slik behandling er tanken at man skal ta slike medikamenter i lang tid. En årsaksrettet behandling ville derimot, i den minste om den var virkelig effektiv, ha fjernet behovet for videre medisinering.

For øvrig regnes det som god praksis av våre myndigheter å foreskrive de kolesterolsenkende medikamentene statiner uavhengig av kolesterolverdier i blodet. Mulige grunner til at statiner for noen grupper bidrar til mindre hjerte-karsykdom, i det minste på kort sikt, kan være at statinene har betennelsesdempende effekter. Om det er en «feilaktig» betennelsesrespons kroppen har startet eller om betennelsesprosessene har en beskyttende effekt på sikt er det vanskelig å si noe helt entydig om (og kanskje er det ulikt for ulike pasienter), men blant annet funn av levende bakterier i åreveggen til hjerte-karsykdomspasienter gjør at det kan stilles tvil om betennelsesdempende behandling er det riktige. (1)

Betennelsesdempende medisiner vil, som nevnt over, bare kunne bidra til at immunsystemet ikke får fjernet mikrober som kan forårsake sykdom. Betennelsesdempende behandling blir i dette scenarioet også en symptomdempende behandling ved hjerte- og karsykdom. Uansett gjør betennelsesdemping lite med årsakene til at betennelse oppstår.

Mageproblemer
Mange kan gå i flere år med en «kranglete» mage, enten det er snakk om luftplager, vansker med å få tømt seg, diare, smerter eller generelt ubehag, uten at det gjøres særlige forsøk på å finne ut av hvorfor plagene er der. Det er synd fordi det er relativt mange som har lett identifiserbare årsaker til plagene.

Beskjeden som flere av pasientene som kommer til oss har fått høre – at det ikke er noe å gjøre og at de må bare innstille seg på å leve med plagene – blir det ofte ganske raskt tydelig at ikke er riktig etter at nærmere utredning er gjort.

Utredningen og behandlingen vi gjør har som en fremtredende tanke at «det må jo være en grunn til at disse plagene har oppstått».

Ikke svart-hvitt
Det skal sies at det også hos oss i flere tilfeller kan være en definisjonssak om behandlingstiltaket primært er årsaksrettet eller om det har mer karakter av å være symptomdemping. Vi vil likevel hevde at i den grad et av våre tiltak er mer symptomdempende enn årsaksrettet, vil symptomdempingen ikke, eller i liten grad, hemme kroppslige funksjoner som kan bidra til god helse på sikt. Ett slikt eksempel er det å fjerne matvarer fra kostholdet som en pasient reagerer på. Selv om vi ikke vet hvorfor pasienten reagerer på matvaren vil fjerning av en matvare, så lenge kostholdet totalt sett er godt sammensatt, bidra til symptomdemping, men neppe ta vekk noe som har betydning for at kroppen skal fungere optimalt.

Når vi vet at en av 100 nordmenn har cøliaki (I følge Norsk cøliakiforening) og så mange som tre av fire er udiagnostiserte, og at omtrent 60 % av pasientene med irritabel tarm blir klart bedre av en eliminasjonsdiett, (2) er det tydelig at det bør legges innsats i å finne ut av årsaken til mageplagene – de fleste får gjort noe med årsaken til at de har plager.

Sykdom kommer ikke av ingenting
Det er kanskje en selvfølge for mange at de aller fleste sykdomstilfeller ikke oppstår på grunn av ren uflaks, eller på grunn av at kroppen bare «velger» å feilfungere. Med andre ord: Det er helt spesifikke miljømessige årsaker til at sykdom utvikles. Dersom disse årsakssammenhengene blir godt kartlagt vil potensialet for å finne en varig kur for den aktuelle sykdommen være stor. Det synes imidlertid ikke som innstillingen om å finne de underliggende årsaker til sykdom er særlig fremtredende når det gjelder hvordan en del av medisinen praktiseres. Noen ganger er grunnen til dette at det ikke finnes gode årsaksrettede tiltak å sette inn, men det er vår oppfatning at mange pasienter kunne ha blitt utsatt for mer «gravearbeid» for å finne ut av hvorfor kroppen ikke fungerer som den skal.

Referanser
1. Brian Rafferty et al., “Cultivation of Enterobacter Hormaechei from Human Atherosclerotic Tissue,” Journal of Atherosclerosis and Thrombosis 18, no. 1 (2011): 72–81.
2. G F Stefanini et al., “Oral Cromolyn Sodium in Comparison with Elimination Diet in the Irritable Bowel Syndrome, Diarrheic Type. Multicenter Study of 428 Patients,” Scandinavian Journal of Gastroenterology 30, no. 6 (June 1995): 535–541.

Cupping (kopping) hos akupunktøren

11. november 2012/i Diverse/av Inge Lindseth

Tradisjonell kinesisk medisin, som akupunkturbehandling er en del av, benytter seg av flere teknikker for å gi bedre helse. En av disse er cupping/kopping, som brukes av akupunktøren for flere ulike plager.

Cupping gjennom tidene
Cupping er en behandlingsmetode som ble brukt allerede av de gamle Egypterne 1550 før Kristus. De beskriver blant annet våt cupping for å fjerne ”fremmede stoffer fra kroppen”. Hippokrates, legekunstens far, var også en stor tilhenger av cupping.

På våre besteforeldres tid ble metoden brukt ved Middelhavslandene og i øst Europa. I våre dager er cupping relativt ukjent for folk flest.

En av grunnene til at cupping var mer kjent før, er den sosiale strukturen for bruk av ”medisin” i tidligere tider. Da, som nå, var det en etablert medisin og en alternativ. Forskjellen er at på den tiden var det ingen trygdeordning for legebehandling slik at den etablerte medisin var forbeholdt de meget rike. Arbeiderne eller landsens folk kunne ikke unne seg den luksus det var å gå til doktoren fordi en legekonsultasjon kostet det samme som flere ukers lønning. På bakgrunn av dette, blomstret en alternativ medisin for fattigfolk. En kunnskap overlevert gjennom generasjoner. Cupping har blitt benyttet av ulike folkeslag på flere kontinenter og har lange tradisjoner i mange land. I de tidligste tider brukte man kopper av dyrehorn. I Kina i dag brukes kopper av bambus eller glass. Mest hygienisk er glass, da disse tåler sterk varme og kan steriliseres.

Hva kan cupping brukes til?
Cupping er en del av en overlevert medisinsk kunnskap, som inkluderer enkle begreper som å bli varm eller kald. For eksempel varm cupping for revmatisme som er verre i kaldt vær, våt cupping for tørr astma, bevegende cupping for stive skuldre.

Ilkay Chirali, forfatter av en spennende og interessant bok om cupping forteller om da han som 7 åring var veldig forkjølet og moren hans plasserte kopper på ryggen hans: Først smurte hun ryggen inn med olivenolje, han ble plassert med ansiktet ned og fikk flere kopper på ryggen. Han kunne føle kanten på koppene hvordan de boret seg inn i huden. En underlig følelse av at huden ble løftet opp! En intens varme etterfulgt av en følelse av et teppe som ble pakket rundt. Koppene ble fjernet, så satt på igjen flere ganger. Han ble deretter lagt i seng og begynte å svette kraftig. Moren var meget fornøyd, for dette var et tegn på at forkjølelsen var på vei ut. Neste dag var Ilkay Chirali igjen ute å lekte med sine venner.

Cupping hos akupunktøren
I kinesisk medisin snakker vi om 14 meridianer som har direkte forbindelse til de indre organer. Disse ligger alle sammen i huden. Ved stimulering av punkter som ligger på meridianene (energibanene) med for eksempel cupping eller akupunktur, påvirker man det spesielle organets Qi og Blod.

I vestlig medisin vil man si at man påvirker organets vener, arterier, nervesystem og bindevev. For å få festet koppene på huden må man skape et vakum i koppen med en brennende bomullsdott slik at oksygenet i forbrukes. De kan festes med varierende styrke, lett, medium eller sterk, alt ettersom hva man vil behandle. Koppene kan plasseres på bestemte steder, eller man kan benytte glidende kopping. Ved glidende kopping vil akupunktøren smøre inn hudområdet med en olje før koppen(e) plasseres eller beveges (glidende cupping). Cupping kan brukes som en form for massasje eller ved behandling av alt fra forkjølelse og feber til forstoppelse,hoste, høyt blodtrykk, muskel-og leddplager, trøtthet, menssmerter, astma og magesmerter.

Alle akupunktørene ved Balderklinikken kan benytte cupping som del av akupunkturbehandlingen.

For mer detaljert informasjon kan man bl.a. lese: Traditional Chinese Medicine,Cupping Therapy av Ilkay Zihni Chirali.

Tag Archive for: Author#Inge Lindseth

Balderklinikken

Åpningstider