Karusell Arkiv - Balderklinikken

Hvilke reaksjonsmønstre har du som ikke lenger er nyttige?

17. mai 2019/i Aktuelt, Coaching, Karusell, Stress/av Helene Moxheim Graf

Ønsker du å jobbe med deg selv?
NLP-coaching er et verktøy som hjelper deg til å ta riktige valg for å få et liv med mindre stress.
Vår coach kan hjelpe deg til ny vekst og utvikling.

Hva motiverer deg til endring?

God helse, overskudd og livsglede henger sammen med valg vi gjør i livet. For å ta gode valg trenger vi både å kjenne oss selv, og å finne ut av hvilke gamle handlingsmønstre vi vil erstatte med nye og mer hensiktsmessige.

Det er perioder i livet som gir oss større utfordringer enn andre. Årsakene til disse er mange. Det kan være «tidsklemma», samlivsproblemer, konflikter på jobben eller sviktende helse. Disse tøffe periodene er imidlertid ikke bare av det onde. De gir oss også mulighet til å ta grep, gjøre en endring og vokse. Ved hjelp av NLP-coaching får du veiledning og konkrete verktøy til å sortere tankene dine, gi deg større klarhet og trygghet til å ta gode valg fremover.

Innlærte tankemønstre

Våre reaksjonsmønstre er ofte ubevisste. Reaksjoner som en gang var hensiktsmessige behøver ikke lenger være det, men de kommer likevel. Opplevelser setter i gang tanker, følelser og handlinger. Tidligere erfaringer preger hvordan vi opplever og håndterer disse. Vår coach kan bistå deg med å identifisere hvilke automatiserte reaksjoner som bør endres og hvordan du best kan gjøre det.

Stressmestring

Vi har forskjellig tålegrense for stress. Kroppens reaksjon på stress er i utgangspunktet en beskyttelse for å håndtere en akutt situasjon. Vedvarer stresset er det en stor belastning for kroppen. Vi vet at stress er en medvirkende årsak til mange helseplager som høyt blodtrykk, diabetes, betennelsesreaksjoner og depresjon. Når vi behandler personer med stoffskiftesykdom, fordøyelsesplager, utbrenthet, uro og dårlig søvn ser vi ofte at for høy stressbelastning en del av sykdomsbildet. Derfor er det viktig å ta grep for å få et liv med mindre stress.

Stress kommer vi likevel ikke helt unna og det er også noe vi kaller positivt stress. Det har også noe å si hvordan vi ser på stress. Når vi vet at stressreaksjoner som høy puls og klamme hender er helt naturlig i en del situasjoner vil stresset påvirke oss annerledes enn om man tenker at slikt (kortvarig) stress er negativt. Klarer vi å forstå våre reaksjoner bedre og ikke la de negative følelsene overvelde oss, vil vi også tåle mer av hverdagens utfordringer. Bekymrede tanker og en underliggende uro kan lettere slippe taket og gi plass til glede, økt livskvalitet og mer energi i hverdagen hvis vi har et bevisst forhold til hvordan vi skal håndtere utfordringene.

Våre verdier

Våre verdier er med og bestemmer små og store valg vi tar i livet. Det er ikke alltid vi er så bevisste disse, og vi kan oppleve at viktige verdier ikke kan forenes. Ved å øke bevisstheten om våre verdier hjelper det oss til å bli tryggere i våre valg og å se klarere hvilke grep som må til for å få en god hverdag.

NLP-coaching

For at du skal få en bedre helse er det viktig å se hele deg og din livssituasjon i sammenheng. NLP-coaching er en helhetlig prosess med praktiske verktøy som vil hjelpe deg i arbeidet mot en ny og bedre hverdag ikke bare for deg selv, men også for andre relasjoner i livet ditt.

Faste-imiterende diett – bli med på kurs i regi av Balderklinikken

26. desember 2018/i Karusell, Kosthold, Kurs/av su-admin

Periodisk fasting har blitt brukt for helsen og av religiøse grunner i tusenvis av år, men har blitt mer omtalt i media og økt i popularitet den siste tiden. Nyere forskning har gitt oss data på hvilke effekter faste og delvis faste kan ha på kroppen. Effekter som det forskes på er: reduksjon i aldring, bedring av hjerte-karhelse, vektnedgang/appetittregulering og autoimmune sykdommer (feks MS.)

Særlig har Valter Longo, en forsker i California, vært den som har drevet denne forskningen framover de siste årene. Longo har også utviklet et opplegg for å gjennomføre slik faste med nyutviklede produkter (Prolon).

Nå kan du være med på å teste ut delvis faste (5 dager per fasteperiode), på en måte som er basert på den forskningen som har vært gjort.

Kursinnhold (nybegynnerkurs):
– Kurskveld 1. 2 timer med foredrag, spørsmål og svar, instruksjon i hvordan man gjennomfører diett. Inkluderer kroppssammensetingsanalyse
– Kurskveld 2. Valgfri kurskveld der erfaringer med dietten gjennomgås og plan for kostholdet etter diett presenteres. Kurskveld to er en uke etter kurskveld en, og det anbefales at alle kursdeltakere har gjennomført minst to fastedager før denne kvelden.

Du kan velge om du vil gjennomføre dietten med vanlig mat eller med Prolon-produkter som du kjøper i tillegg. Balderklinikken har utarbeidet et eget opplegg for en slik diett.

Du kan velge om du vil få oppfølging hos lege og ernæringsfysiolog etter første kurskveld (ikke inkludert i prisen).

Du vil få ta del i en lukket facebookgruppe der du kan diskutere med de andre deltagerne, samt få enkelte svar av fagpersoner ved Balderklinikken.

Dersom du ikke har anledning til å delta på kurs kan du få individuell veiledning av ernæringsfysiologer og ernæringsterapeuter på Balderklinikken til vanlige takster. Bestill time på 22991700 eller send e-post til post@balderklinikken.no. Veiledningen kan også gjøres per telefon.

Er fasting noe for deg?
Denne dietten er ikke designet kun for å gi helsegevinst til personer med redusert helse, men også ytterligere forbedre den nåværende og langsiktige helsen til friske personer.

Mange dietter krever disiplin hver eneste dag, noe som kan være vanskelig å gjøre over lengre tid. Med denne tilnærmingen til delvis faste har man kun restriksjoner i fem dager, og kan ellers spise som normalt. Hvor ofte du vil faste er opp til deg, men helsegevinster er forventet allerede etter første gjennomføring av fasten. Forskningen på dette er imidlertid på flere måter i startgropen. Det gjør at det er noe begrenset kunnskap om hva dietten vil gjøre for akkurat deg på kort og lang sikt. Dette betyr at om du opplever faste som relativt belastende, kan det være mer hensiktsmessig å vente med å gjennomføre slik diett til det har kommet mer kunnskap.

Hvis du har diabetes, eller bruker medisiner daglig, må du konsultere med legen din før du gjennomfører faste. Du kan rådføre deg med fastlegen, eller oppsøke lege ved Balderklinikken. Ved noen sykdommer og tilstander bør du ikke faste. Er du gravid eller ammende, bør du vente med å faste til etter fødselen og når du er ferdig med å amme. Har du historie med spiseforstyrrelser, eller BMI (kroppsmasseindeks) under 18,5 kan du heller ikke delta på kurset.

Aldersgrense: 20 – 75 år

Se kurssiden for aktuelle kurs.

Fikk du ikke meldt deg på innen fristen, eller kurset var fullt? Det vil bli satt opp nye kurs framover. Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få info om neste kurs, eller sjekk denne siden senere.

Vi har et begrenset antall Prolonprodukter til salgs på klinikken. Dersom du ønsker å bruke Prolon i første fasterunde kan du dermed slippe å vente på postgangen, og starte fasten allerede dagen etter første kurskveld. Om vi er utsolgt vil du likevel få utbytte av kurskveld nummer to, selv om det er en viss fordel at du har kjent fasten på kroppen. Og – du har alltid muligheten til å gjennomføre fasten med vanlig mat.

Ernæringsveiledning ved hypotyreose?

20. desember 2018/i Karusell, Kosthold, Stoffskifte/av su-admin

Skrevet av ernæringsveileder Åse Noraker

På nettet og ellers, i regi av forskjellige kosteksperter, florerer det av forskjellige dietter og opplegg som alle med lavt stoffskifte anmodes om å følge. Omtrent med garanti for bedring. Det er lett å gå seg vill! Her er noen av mine vurderinger som ernæringsterapeut som kan gjøre det lettere å navigere i dette feltet.

Det er ikke sånn at alle med lavt stoffskifte skal ha samme kosthold. Alle er forskjellig skrudd sammen og har blant annet forskjellig biokjemi, selv om de skulle dele samme diagnose.

«Kan jeg spise frukt? I tilfellet hvor mye?»

«Hvilke typer fettstoffer skal jeg spise? Hvor mye?»

«Hvor mye karbohydrater skal jeg ha? Hvilke kilder er gode for meg?»

– Jeg mener det ikke finnes ett felles svar som gjelder for alle med lavt stoffskifte på noen av spørsmålene ovenfor.

Autoimmun protokoll

For ikke lenge siden hadde jeg en pasient som på eget initiativ hadde fulgt en streng autoimmun protokoll som hun hadde kombinert med et vegetarisk kosthold over et par måneder. Det viste seg at hun hadde tapt like mye muskelmasse som fett etter overgang til denne dietten. En autoimmun protokoll (AIP) er kort fortalt en strengere versjon av det som ofte betegnes paleodiett eller steinalderkosthold, men det varier mye i hvor omfattende den er, og den kan også deles inn i forskjellige faser. En av de strengere variantene utelater korn, nøtter og kjerner, meieriprodukter, egg, belgfrukter, nattskyggefamilien (inkludert bl.a. tomater, paprika, chilli, pepper, aubergine, potet), diverse andre krydder, bearbeidede matvarer og oljer, sukker, søtstoffer og kunstige søtningsmiddel, kakao, kaffe og alkoholholdige drikkevarer og flere andre matvarer.

Hun er ikke alene om å oppleve negative effekter. Når vi kombinerer dietter, går på strenge dietter og/eller legger om til et plantebasert kosthold og ikke kan nok om kostsammensetning, kan det som skulle vært en sunn investering i egen helse, ikke bli helt som ønsket.

Jeg har også snakket med de som har blitt direkte syke av å følge en streng autoimmun protokoll, mens andre får en kjempeeffekt. Igjen – vi er forskjellige.

Lavkarbokosthold

Lavkarbokosthold er egentlig en fellesbetegnelse på flere typer kosthold som har fellesnevneren karbohydratrestriksjon. Dette kan være snakk om et et kosthold som i hovedsak består av mettet fett og protein til et kosthold som i hovedsak er plantebasert – og dermed inneholder rikelig med fiber. Hvor restriktiv det er hensiktsmessig å være når det gjelder karbohydrater, vil være individuelt.

Antiinflammatorisk kost

Et antiinflammatorisk kosthold er ekstra viktig for de med autoimmun tyroiditt/betennelse i skjoldbruskkjertelen, men om det i tillegg er lurt å unngå andre matvarer som for eksempel gluten, melk og soya, mener jeg vil være individuelt.

Eliminasjon av matvarer

Man bør ikke uten videre eliminere matvarer på egen hånd. Å unngå næringsmessig gunstige matvarer uten grunn, er ingen tjent med. En eliminasjons- og provokasjonsdiett bør veiledes av en fagperson for å sikre god ernæringsstatus underveis.

Middelhavskosthold

Skulle man i tillegg til lavt stoffskifte være belastet med hjerte-karproblemer eller metabolsk syndrom, vil kanskje et middelhavskosthold være ekstra gunstig? I det tradisjonelle middelhavskostholdet har man et høyt inntak av grønnsaker, frukt, olivenolje og nøtter. Moderate mengder fisk, fugl, korn og vin, og et lavt inntak av meieriprodukter, rødt kjøtt, bearbeidet mat, sukker og søtt.

Goitrogene matvarer

Også har vi spørsmålet angående goitrogene matvarer. Hvilke er disse og skal de unngås? Se her for mer om dette temaet. Et problem med å unngå disse matvarene er at vi blant annet mister matvarer som har en svært gunstig effekt på både fjerning av fremmedstoffer og tarmflora/mikrobiotaen i tarmen.

Fasteimiterende diett

Forskning viser at fasteimiterende diett blant annet påvirker metabolismen i riktig retning. Etter lovende resultater i museforsøk på multippel sklerose (MS) og mennesker med denne sykdommen, ønskes det videre å teste fasteimiterende diett på pasienter med autoimmune sykdommer. Mye tyder på at denne dietten kan nullstille/omprogrammere immunsystemet, men det finnes foreløpig ikke direkte forskning på stoffskiftepasienter. Vi tenker allikevel at mange stoffskiftepasienter kan ha store helsemessige gevinster ved å gjennnomføre fasteimiterende diett. Dette ikke minst ved insulinresistens, vektproblemer og betennelsessymptomer.

Balderklinikkens ernæringsveiledere tilbyr kurs og individuell veiledning for fasteimiterende diett.

Er jeg tjent med å investere i kostveiledning?

Kjenner du at du ikke er interessert i, eller ikke har kapasitet til de store kostendringene, er det sånn at det er bedre å gjøre noe enn ingen ting. Det kan faktisk vise seg å utgjøre en stor helsemessig gevinst.

Selv om du føler du kan mye om kost, kan det mange ganger være lurt å ha en å rådføre seg med, ta en sjekk og se om det ser bra ut. Kanskje noen små justeringer gjør kosten enda bedre? Det er nå engang sånn at det kan være vanskelig å se alt selv.

Ellers er det ofte avgjørende for et vellykket resultat at vi har en motiverende og kunnskapsrik støttespiller når vi skal gå inn for kost- og livsstilsendringer.

Vårt ønske er å møte deg der du er. «Ingenting er for lite, ingenting for stort»

Hvor er ditt pusterom?

5. september 2018/i Diverse, Karusell/av Ragnhild Skari Iuell

Stress.

Hva skjer i deg når du leser ordet stress?

Puste. Rolig.

Hva skjedde i deg nå?

Kroppen er god på å regulere seg selv og stressresponsen er viktig. Den hjelper oss når vi må yte ekstra. I eldre tider var den ekstra viktig for å overleve og vi er derfor sett i et utviklingsperspektiv gode på å legge merke til fare og ubehag. Når vi utsettes for det som hjernen vår opplever farlig eller truende settes det i gang mange prosesser for å hjelpe oss til å overleve. (fight, fright, flight, freeze). Kroppen skrur seg over i alarmmodus (PÅ) og den ene delen av det autonome nervesystemet – det sympatiske nervesystemet – aktiveres. Hjernen aktiverer flere hormonsystemer bla adrenalin og kortisol som virker på bla hjerte, lunger, muskler og binyrer. Hjertet slår fortere, vi puster raskere, musklene fungerer bedre, vi blir årvåkne og oppmerksomme. Vi blir rett og slett klare til «kamp» og til å yte maksimalt. Dette er til god hjelp i det daglige når vi trenger å yte litt ekstra. For eksempel en eksamen, når du trenger å løpe fort, slåss eller forsvare deg.

Det koster mye energi å være i alarmmodus, så samtidig skrur kroppen ned andre funksjoner som fordøyelse, immunsystem og evne til å falle i søvn. Kroppen er smart, så når faren er over går det autonome nervesystemet tilbake til hvilemodus – AV-knappen slås på. Da jobber den andre delen av det autonome nervesystemet – det parasympatiske nervesystemet. Det hjelper oss å sove godt, fordøye maten vi spiser, hvile og hente oss inn igjen.

I dagens samfunn med mange ytre og indre påvirkninger kan en del av oss oppleve at av- og påknappen ikke fungerer helt optimalt. Vi overtolker alle de signalene som kommer inn til hjernen og oppfatter dette som FARE. Særlig de av oss som har vært utsatt for krenkelser som barn og ungdom er ekstra utsatte. Dermed vil det autonome nervesystemet være påskrudd mye av tiden. Da er det nesten som vi er på vakt 24:7 og det har en kostnad. Vi får en såkalt kronisk stressrespons.

KRONISK STRESSRESPONS:

Hvordan merker du det?

Hjernen er årvåken og bruker mye energi. Vi blir ofte slitne og urolige.
Mange sover dårlig. Kanskje sliter du med å sovne inn, våkner lett opp eller er trøtt og sliten på morgenen.
Fordøyelsen blir dårligere. Noen får treg mage – andre vekslende løs og treg avføring. Noen blir oppblåste, får luftplager eller sure oppstøt.
Noen får høyt blodtrykk.
Pusten blir overfladisk og rask. Det gjør at vi ikke bruker den avknappen som dyp pust er.
Mange får smerter i muskel-skjelettsystemer. Kanskje spesielt i nakke-skulderområdet.
Mange legger på seg fordi kroppen blir så opptatt av «å spare» at den lagrer det du spiser rundt midjen.
Immunsystemet påvirkes og du får lettere forkjølelse og så videre
Du tisser ofte.
Nedsatt toleranse for belastninger generelt og spesielt for stress. Kanskje merker du også at du blir sliten av å gjøre «hyggelige ting», og kan reagere på lyd, lys og bagateller.
Hukommelse og konsentrasjon påvirkes. Det kan bli vanskeligere å huske ting og holde fokus. Mange tenker mye og særlig dukker det opp mange negative og selvkritiske tanke rekker
Mange føler seg også triste, irriterte og urolige. Angst og depresjon kan komme etterhvert.

Hva kan gjøres?

Stopp opp og ta en pause.
Kjenn etter hvordan du har det uten å dømme deg selv, og prøv å gjøre det på en vennlig måte.
Lat som du er din egen beste venn og spør deg selv hva som skal til for å få det bedre.
Er det noe akutt som har skjedd eller er det stor belastning over tid som gjør at du har det som nå? Eller aner du ikke hvorfor?

Strakstiltak:

Sette av tid til å gjøre ingenting :-)
Sover du nok? De fleste trenger å sove syv til åtte timer per natt.
Spise regelmessig og ta deg tid til å tygge maten ordentlig. Ikke spis og jobb samtidig. Fylle på med mat i alle regnbuens farger, fisk, krydderurter og vann.
Rolig aktivitet, slik som turer i skog og mark. Noen kan også like annen trening, men pass på at du ikke er mer sliten dagene etter trening. Da er det lurt å ta en pause og kanskje prioritere rolig yoga, Chi-gong eller pilates.
Når du merker at du er stresset så ta deg et PUSTEROM. ( se oppskrift under)
Kanskje kommer du deg og kan ta gode valg for hvordan DU vil ha det.
Bli sjef i eget liv.
Det er ikke alltid vi kan gjøre endringer her og nå. Kanskje må du ha litt tålmodighet og planlegge over tid.

Mindfulnesskurs kan også være et alternativ på sikt. Gjerne et åtteukers MBSR/MBCT-kurs hos en sertifisert instruktør. De fleste av oss kan ha nytte av å lære enkle teknikker for å lære å balansere kroppen og bli mer stabile. Kanskje vil det være spesielt spennende for deg å lære hvordan du kan legge merke til kroppens signaler når det blir for mye? Kanskje kan du da unngå at det samme skjer igjen ?

Uansett svar kan det være lurt å ta kontakt med legen din for en samtale og en undersøkelse hvis plagene dine ikke går over.

PUSTEROM:

Stopp opp og flytt oppmerksomheten til kroppen din. Gjør det så vennlig du kan uten å kritisere deg selv. Bare legge merke til det som er der.
Kjenn etter om du kan kjenne pusten i kroppen. Kjenner du den i magen, i brystet eller i nesa? La den være som den er.
La pusten utvide seg til hele kroppen. Fortsett noen pust.
Ferdig:-).

Skrevet av lege Ragnhild Skari Iuell

FODMAP-diett: En ny motediett?

5. september 2017/i Diverse, Karusell, Kosthold/av Richard Knobel

Av lege Richard Knobel, Balderklinikken

Er det mulig – enda en ny diett? Det kan det være lett å tenke når man får høre om den såkalte FODMAP-dietten. Men, dette er ikke snakk om en ny versjon av lavkarbodiett, lavkaloridiett eller noe annet som er godt kjent fra før.

Med andre ord er det enda en ting som kan være med på å gjøre kostholdet vanskeligere enn det er, og noe som noen kan tjene penger på – og som ikke har dokumentasjon på effekt – eller?

Forskningsbasert

Selv om det allerede er flere som har skrevet bøker om dietten, og kanskje oversolgt hva dietten skal hjelpe på, er FODMAP-dietten noe som har kommet til verden fordi at forskningen har vist at dietten bedrer symptomer hos enkelte som har mageplager. Det er altså ingen diett for hvem som helst i befolkningen, og representerer på langt nær noen vei til å løse alle mulige helseproblemer slik motedietter ofte lover.

Som lege har jeg i mer enn 18 år behandlet pasienter med kroniske tarmlidelser. De siste årene i økende grad også med FODMAP-diett, som forskere ved Monash-universitetet i Melbourne satte på kartet i 2010. Jeg gjør dette fordi at det er et virksomt tilskudd i mitt arsenal av behandlingsmetoder for tarmrelaterte plager.

Hva går dietten ut på?

Forkortelsen FODMAP står for en gruppe fermenterbare karbohydrater og sukkeralkoholer, som forekommer i relativt høye konsentrasjoner i visse vanlige matvarer, som melkeprodukter, brødmat, kål og epler.

Ifølge forskerne Peter Gibson og Sue Shepherd ved Monash-universitetet kan disse stoffene under visse omstendigheter fore bakterier i tynntarmen i for stor grad, slik at det produseres økte mengde gasser eller det kommer økt mengde væske fra blodet og ut i tarmen. Dermed oppstår de typiske «FODMAP-symptomene» som oppblåsthet, luftsmerter og diare. Pasienten vil altså oppleve en tydelig forverring når store mengder FODMAP-matvarer spises. Observasjonen at man reagerer på løk med symptomer som oppblåsthet, eller at uskyldige matvarer som avokado eller epler fører til diare leder gjerne innpå FODMAP-tanken.

Dermed har vi en forklaring på fordøyelsesplager som oppblåsthet. Men hvilken diagnose representerer dette egentlig? SIBO er et uttrykk og en diagnose som kan være med på å forklare hva som skjer i tarmen. SIBO står for Small Intestinal Bacterial Overgrowth – altså overvekst av bakterier i tynntarmen. Bakteriell overvekst i tarmen er fra før kjent for leger som ”Blind-loop-syndrome” som kan skje etter visse tarmoperasjoner, eller ”tropisk sprue” som kobles opp mot visse bakterielle infeksjoner. Årsakene til hvorfor SIBO oppstår er lite kjent, men undertegnede har observert at mange SIBO-pasienter har utviklet symptomer i etterkant av en episode med matforgiftning.

De finnes flere pustetester for å avklare om SIBO foreligger eller ikke. Undertegnende har gått gjennom litteraturen, og det er intet entydig bilde av hvor nyttige slike tester er. De enkleste tiltakene for å bekrefte mistanken går på observasjoner av matreaksjoner, eliminasjoner av mistenkte matvarer, og gjerne såkalte åpne provokasjoner. En nokså entydig provokasjon kaller undertegnende ”DENT- testen”. Opplever pasienten en betydelig forverring av luftplagene eller diareen etter å ha spist DENT eller andre matvarer med sukkeralkoholer er det stor sannsynlighet for overvekst av mikrober i tynntarmen.

Hvordan bli kvitt disse plagene?
Også melkesyrebakterier foreslås i behandlingen. Etter alle årene med SIBO-pasienter har jeg best erfaring med en kombinasjon av diett, melkesyrebakterier og medisinske urter.

Viktig er det å bemerke at langvarige dietter kan være ugunstige for både tarmbakterieflora og psyken til vedkommende. Derfor er det viktig å finne årsaken til matreaksjonene, som ofte synes å være den bakterielle overveksten. Dernest kan bakteriene bli forsøkt redusert i antall i tynntarmen. Ofte øker toleransen for matvarene allerede under den pågående behandlingen. Er bakteriemengden blitt tilstrekkelig redusert bør man kunne leve et normalt liv med et vanlig sunt kosthold.

Hvorfor velge osteopati som behandlingsform?

7. januar 2017/i Karusell, Osteopati/av Linn Cathrine Øglænd

Hmmm – hvem skal jeg gå til?

Dette er et vanskelig valg når det er så mange forskjellige behandlingsformer å velge mellom. Mens du sikkert har et ganske klart begrep om hva fysioterapi og kiropraktikk går ut på, er antakelig osteopati mer ukjent for deg.

Osteopati ser kroppen som en helhet
Osteopati er en manuell behandlingsform utviklet på midten av 1800-tallet og bygger på naturvitenskapelige fag som anatomi, nevrologi, fysiologi og biomekanikk.

Osteopati søker å gjenopprette balansen i kroppen. God helse er ikke bare fravær av sykdom eller smerte, det er en tilstand av balanse og harmoni mellom kropp og sinn. Det autonome nervesystemet er et av de viktigste instrumentene kroppen har for å holde oss i balanse. Både Giles et al (1) og Laughlin (2) har vist osteopatisk behandling gir en signifikant bedring av funksjonen til det autonome nervesystemet.

Når vi er friske kan kroppen reagere på hendelser som ulykker, skader, infeksjoner og emosjonelt stress og beherske disse slik at kroppen uten store problemene kan gjenopprette optimal helse. Noen ganger er imidlertid ikke kroppen helt i stand til dette, og samler på effektene av ulike hendelser som har skjedd i løpet av et liv. Dette setter sine spor i kroppen, og kan forstyrre både sirkulasjon og nervesystemet, og gi seg utslag i en rekke plager.

Mange ulike teknikker
En osteopat kan bruke mange forskjellige teknikker, alt fra manipulasjon av ledd til mer subtile teknikker som kan bedre funksjonen i ledd, avspenne muskulatur og bindevev i kroppen. Vi varierer bruk av teknikker som passer best til den enkelte pasient og dens problemer. Osteopatene på Balderklinikken bruker mest subtile og skånsomme teknikker. Målet er å forminske de gjeldende symptomer, men også forbedre den underliggende helsen. Dermed vil vevet så langt det er mulig bli bedre slik at problemer ikke så lett vil komme tilbake.

Hos osteopaten blir det tatt en detaljert medisinsk historie fra pasienten, etterfulgt av en undersøkelse. Vi prøver å finne årsaken til symptomene og se sammenhengen mellom disse og hvorfor de har utviklet seg. Vi samarbeider også med andre behandlere dersom vi ser at det er mulighet for at plagene ikke kan løses med osteopati alene.

Pasienter rapporterer ofte om en bedring i generelt velvære, energinivå og søvnmønster. Ofte opplever pasienter også bedring i områder med andre symptomer som de ikke nødvendigvis fortalte til osteopaten i første omgang.

Hva kan osteopaten hjelpe deg med?
La oss si at du har hatt et overtråkk i ankelen. Som følge oppstår ofte feilstillinger i foten. Dette gir drag i muskel- og bindevevsnettverket i benet. Over tid kan det gi smertetilstander i kne, hofte eller rygg, og faktisk også hode/nakke plager. Ved å korrigere ankelen kan for eksempel hoftesmerter og rygg- og nakkeplager forsvinne. Som oftest må også hoften eller rygg/nakke behandles lokalt.

Et annet eksempel er hvis man har hatt operasjon i viscera/organene (for eksempel blindtarmsoperasjon). Det oppstår da ofte en spenning i området på grunn av arrvevdannelse etter operasjonen. Dette vil ofte føre til at spenninger blir overført via bindevev og muskulatur til andre steder på kroppen og dermed resultere i smerter andre steder.

Det er også vist at ved bruk av forskjellige drenasjeteknikker i området rundt skallebasen bidrar til å gjenopprette optimal intrakraniell blodgjennomstrømning (3). Dette er en vanlig brukt prosedyre som brukes i behandlingen av hodepine og tette bihuler.

Men vi behandler også mye mer enn eksemplene over. Vi har pasienter i alle aldre, fra nyfødte til eldre. Ved å bruke osteopatiske prinsipper kan vi hjelpe med en rekke problemer som for eksempel: Rygg- og nakkesmerter, leddsmerter, hodepine og migrene, prolaps, bekkenløsningproblematikk, senebetennelser i arm (tennis albue, muse arm,) fordøyelses- og bihuleproblemer, astma og lungeproblemer, stress, depresjon, utmattelse, kjeveproblemer, ørebetennelse, småbarnskolikk og mye mye mer.

Hvis du tror dette kunne være noe får deg er det mer informasjon og finne på: http://balderklinikken.no/tjenester/osteopat/

Og du må gjerne ta kontakt med oss på e-post om du har noen spørsmål: post@balderklinikken.no

Vi gleder oss til og se deg på benken.

Linn Cathrine og Maria

Referanser:
1. Giles PD. Effects of cervical manipulation on autonomic control. Unpublished Master’s Thesis University of North Texas Health Science Center, Fort Worth, TX 2006.
2. Huard Y. Influence of the venous sinus technique on cranial hemodynamics. In King HH. (Ed.) Proceedings of international research conference: Osteopathy in Pediatrics at the Osteopathic Center for Children in San Diego, CA 2002. Indianapolis, IN; American Academy of Osteopathy, 2005:32-36.
3. Cutler MJ, Holland BS, Stupinski BA, et al. Cranial manipulation can alter sleep latency and sympathetic nerve activity in humans: a pilot study. J Altern Complement Med. 2005;11(1):103-108.

(Denne artikkelen ble første gang publisert i april 2016)

Hva er KISS-KIDD?

12. februar 2014/i Diverse, Karusell/av Balderklinikken

Begrepet KISS ble først brukt av dr. Heiner Biedermann på begynnelsen av 90-tallet, men symptomene og problemene har alltid vært der. Lignende symptomatikk kan sees for eksempel ved muskulær torticollis, spedbarnsskoliose, atlasblokkering, asymmetrisk utvikling.

KISS-syndrom
Øvre nakkeleddindusert symmetriforstyrrelse
Kopfgelenk Induzierte Symmetrie Störung
Kinematic imbalance due to suboccipital Strain

KIDD-syndrom
Øvre nakkeleddindusert dyspraksi og dysgnosi
Dysgnosi: sanseintegrasjonsforstyrrelse, evnen til å bearbeide sanseinntrykk
Dyspraksi: klossethet
Kiss-Induced Dysgnosia and Dyspraxia

Kunnskap om KISS siden 50-tallet

Allerede på 50-tallet observerte ortopeden Gutmann sammenhengen mellom en asymmetrisk utvikling hos barn og en funksjonsforstyrrelse i de øvre nakkeledd.

Begrepet øvre nakkeleddindusert symmetriforstyrrelse henviser til sammenhengen mellom en feilfunksjon i de øvre nakkeledd og en avvikende motorisk utvikling. Disse sammenhengene er fortsatt for lite kjent blant helsepersonell. Mange leger og helsesøstre beroliger foreldrene med at barnet vil vokse skjevheten i nakken av seg.

KISS-syndrom er ingen sykdom, men sier noe om en feilfunksjon/en blokkering i de øvre nakkeledd. Dette kan resultere i en asymmetrisk (forskjell på høyre og venstre side av kroppen) utvikling hos barn, en forstyrrelse i den normale bevegelsesutvikling, en forstyrrelse i styringen av barnets muligheter til fri utfoldelse på forskjellige plan. Symptomene kan opptre på ulike områder (se nedenfor). Opptrer flere symptomer, kan det peke på en KISS-problematikk.

Behandling
For å behandle barn med KISS-syndrom er det viktig med en helhetlig diagnostikk og et tverrfaglig samarbeid mellom helsepersonell som lege, helsesøster, barnefysioterapeut og manuellterapeut. En kombinasjon med homeopati og Nevrofeedback (eeg-styrt hjernetrening) samt utredning med hensyn til matintoleranse/proteinintoleranse, vil være gunstig for de som sliter med konsentrasjon eller adferdsproblematikk som følge av Kiss-syndrom.
Finner man en feilfunksjon i de øvre nakkeledd kan en manuellterapeutisk behandling, som er enkel og smertefri, skape en bedre forutsetning for en uforstyrret motorisk utvikling. Det er ikke registrert skader etter en manuellterapeutisk behandling hos spedbarn eller større barn. Bortsett fra vegetative reaksjoner og en kortvarig forverring av symptomene, er det aldri blitt registrert negative konsekvenser.

Oppfølging
Etter utført manuellterapeutisk behandling er det viktig med oppfølging av barnefysioterapeut for å følge med om barnet kan benytte seg av den ervervete bevegelsesfriheten i nakken, og om det kan omsette dette i spontane bevegelser. I Tyskland er over 30 000 spedbarn med asymmetrisk utvikling behandlet ved å mobilisere de øvre nakkeledd. Man har altså opparbeidet solid erfaringsbasert kunnskap i behandling av disse barna.
Flest gutter
En studie gjort av dr. Biedermann viser at gutter (63,7%) er dobbelt så ofte rammet av KISS som jenter (36,3 %).

Kjennetegn
Det mest særpregede kjennetegn ved KISS-problematikken er at barnet ligger i en bananform på ryggen og at barnet holder hodet vridd mot én side. Barnet har en yndlingsside (tvangsstilling). Dette gjør at bakhodet kan bli flatere på en side, og at det kan oppstå en asymmetrisk hodefasong. Det vil si at det også kan utvikle seg en asymmetri i ansiktet – at en ansiktsdel kan virke anderledes enn den andre (KISS I).
Andre barn kan ligge med en ekstrem overstrekk i ryggen i sengen (hodet når nesten rompa). Disse barna kan som regel rotere hodet fritt til begge sider, men pga. den ekstreme overstrekken i nakken kan har barnet vanskeligheter med å bøye hodet fram og det kan ha vanskeligheter med å legge ned hodet når det ligger på maven. Hodeskallen kan bli flat bak og barnet kan miste håret på bakhodet (KISS II).
Det er ikke sjeldent at barnet har begge KISS-typer, men oftest er den ene dominerende. Blir en funksjonforstyrrelse i de øvre nakkeleddene (KISS) ubehandlet kan følgene av det gi en forstyrret eller forsinket psykomotorisk utvikling, KIDD.

Bedre med helbredelse enn kompensering
Barn kompenserer ofte denne forstyrrede utviklingen ved å unngå å gjøre ting som er vanskelige for dem, ting de vanligvis burde kunne.

Helbredelse er alltid bedre enn kompensering. Det er derfor viktig med nøyaktig diagnostikk og tidlig behandling. Barn som har en utviklingsforstyrrelse bør undersøkes med hensyn til til funksjon av virvelsøylen for å utelukke at det finnes en funksjonsforstyrrelse i nakken. Hvis man finner en funksjonsforstyrrelse bør behandlingen utføres av en erfaren manuellterapeut og alltid følges opp av en barnefysioterapeut.

Terapien er smertefri og har en relativ høy suksessandel. Det er bedre med en kontroll for mye enn å ha oversett noe! bedre sent enn aldri!

HUSK:
Det er viktig å avklare alle andre mulige årsaker til symptomene som listes opp nedenfor, men man må også tenke på at en feilfunksjon i de øvre nakkeledd kan være årsaken til symptomene.