Stoffskiftesykdom – hva skal du spise?

Kostholdet kan både hemme og styrke stoffskiftefunksjonen

Kostholdet er ekstra viktig ved stoffskiftesykdom, siden stoffskiftepasienter ofte har lite nok å gå på fra før når det gjelder overskudd og energi til daglige gjøremål. Et dårlig kosthold vil bare bety en ekstra belastning på en kropp som allerede sliter.

Det som er et sunt kosthold for de fleste vil også være et sunt kosthold for dem med stoffskiftesykdom. Denne artikkelen handler imidlertid ikke om hva som er de generelle prinsippene for et sunt kosthold, men om det er spesielle hensyn stoffskiftepasienter (her er kun hypotyreose omtalt) trenger å ta når det gjelder deres kosthold. To hovedkategorier kan være av interesse å gjennomgå i den forbindelse: mineralinntak, og inntak av stoffer som kan hemme funksjonen av skjoldbruskkjertelen (goitrogener).

Mineralinntak
Ett mineral er særlig viktig for skjoldbruskjertelfunksjonen: jod. Jod inngår i stoffskiftehormonene T3 og T4, og dannelse av stoffskiftehormoner er ikke mulig uten jod.

Jodmangel er et stort problem i visse deler av verden der jordsmonnet er fattig på jod og det importeres lite matvarer som er jodrike. I Norge har blant annet både fôr til dyr og bordsalt vært tilsatt jod, slik at jodmangel har vært så godt som ikke-eksisterende i siste halvdel av 1900-tallet. Imidlertid har senere tids endringer i norsk landbruk ført til at jodmangel igjen er et aktuelt tema. I en studie på norske gravide kvinner som ble publisert i 2014 viser det seg at så mange som halvparten ikke hadde et tilstrekkelig inntak av jod. (1)

Sjømat og melkeprodukter er de viktigste kildene til jod i Norge. Inntar du svært lite sjømat og melkeprodukter kan tilskudd av jod anses som helt nødvendig.

Selen er et annet mineral som kan ha betydning ved stoffskiftesykdommer. Selen inngår i flere enzymer som er viktige for dannelsen av stoffskiftehormoner og finnes også i sjømat, blant annet. Inntar du lite sjømat og har et ensidig kosthold ellers kan det være nødvendig med tilskudd. Eventuelt kan du sørge for å få i deg paranøtter, som er en svært god kilde til selen. Blodverdier av selen gir en viss indikasjon på om selentilskudd er nødvendig.

Goitrogener
Goitrogener er navnet på stoffer som påvirker skjoldbruskkjertelen slik at den produserer mindre stoffskiftehormoner. Redusert mengde stoffskiftehormoner fører i neste omgang til at kroppen forsøker å kompensere ved å stimulere (økt TSH-produksjon) til økt utskillelse av disse hormonene, noe som fører til vekst av skjoldbruskkjertelen, men ikke nødvendigvis til økt produksjon av stoffskiftehormoner (Hormonene T3 og T4). Antakelig er hemming av anvendelsen av mineralet jod, som er en bestanddel i T3 og T4, den viktigste måten goitrogener påvirker produksjonen av T3 og T4 på. (2)

Hvor mye goitrogener finnes i ulike matvarer?
Dessverre er det store huller i kunnskapen om hvor mye det finnes av goitrogener i ulike matvarer og hvor goitrogene de enkelte stoffene er når de inntas gjennom mat (i motsetning til tester gjort i et reagensrør). Vi vet imidlertid at såkalte isothiocyanater (3) (fra krusiferøse grønnsaker), fytoøstrogener (4) (av typen isoflavoner når de kommer fra soya) og en lang rekke andre såkalte flavonoider kan påvirke skjoldbruskkjertelen. (5) Koking av goitrogene matvarer, og avhelling av vannet etterpå reduserer innholdet av goitrogener. (6)

Effekter av goitrogener fra maten hos friske
Det synes ikke å finnes holdepunkter for at et høyt inntak av goitrogener hos friske fører til dysfunksjon av skjoldbruskkjertelen, eller øvrig dysfunksjon eller sykdom. (7)

Effekter av goitrogener fra maten hos dem med stoffskiftesykdom
Dersom man har subklinisk hypothyreose eller allerede har utviklet sykdommen kan et høyt inntak av goitrogener framskynde diagnosen.(8) At et høyt inntak kan framskynde diagnosen skal på ingen måte tolkes som at goitrogener fra mat fører til sykdommen, eller at goitrogener vil framskynde utviklingen av sykdommen etter at man har fått diagnosen. Det som imidlertid synes klart er at når det allerede eksisterer en redusert skjoldbruskkjertelfunksjon vil et høyt inntak av goitrogener kunne redusere stoffskiftehormonproduksjonen noen hakk. Behovet for medisiner vil dermed være økt i forhold til hva behovet ville vært med et lavere inntak av goitrogener, men dette har sannsynligvis lite med den underliggende sykdomsprosessen å gjøre.

I studien referert til ovenfor var mengden goitrogener som ble testet ut i den ene gruppen – i den gruppen som fikk framskyndet sin diagnose – åtte ganger høyere enn det som er vanlig i et vestlig kosthold. Gruppen som inntok en mengde goitrogener som er likt det som finnes i et vestlig kosthold fikk ingen påvisbare negative effekter i denne studien.

I praksis betyr dette at goitrogener kan påvirke deg som har stoffskiftesykdom, men dersom du har et kosthold der soyaprodukter og andre goitrogene matvarer ikke inntas i et betydelig større monn enn det som er vanlig i Norge, vil du neppe påvirkes negativt. Dersom du har et høyt inntak og ønsker å fortsette med det, betyr det antakeligvis bare at du trenger noe mer medisiner enn om du har et lavt inntak. Det betyr også at du bør ta blodprøver for å sjekke om behovet for medisiner endres dersom du går fra et lavt til et høyt inntak av matvarer som inneholder goitrogener, eller motsatt.

I teorien kan det være slik at periodevise store inntak hva gjelder mengden goitrogener kan gi ustablitet og dermed økte symptomer. Siden påvirkningen fra goitrogener fra mat uansett er såpass lav, og at effekten av endrede nivåer at stoffskiftehormoner tar flere dager før den viser seg, er det lite sannsynlig at for eksempel ett eller to måltider med relativt store mengder goitrogen mat vil ha noe å si.

Hvilke andre matvarer inneholder goitrogener?
«De sunneste matvarene» inneholder mer goitrogener enn andre matvarer. Det er mange stoffer som finnes i plantematvarer som er kjent for sine positive helseeffekter som også har goitrogen aktivitet. (5) Med tanke på den sannsynligvis minimale effekten goitrogener fra mat har på skjoldbruskkjertelen risikerer man ved å unngå eller redusere inntaket av slike matvarer at man får i seg lite av stoffer som kan virke positivt inn på helsen totalt sett.

Referanser
1. Anne Lise Brantsæter et al., “Risk of Suboptimal Iodine Intake in Pregnant Norwegian Women,” Nutrients 5, no. 2 (February 2013): 424–440, doi:10.3390/nu5020424.
2. L van Middlesworth, “Thiocyanate Feeding with Low Iodine Diet Causes Chronic Iodine Retention in Thyroids of Mice,” Endocrinology 116, no. 2 (February 1985): 665–670.
3. P Langer and M A Greer, “Antithyroid Activity of Some Naturally Occurring Isothiocyanates in Vitro,” Metabolism: Clinical and Experimental 17, no. 7 (July 1968): 596–605.
4. R L Divi, H C Chang, and D R Doerge, “Anti-thyroid Isoflavones from Soybean: Isolation, Characterization, and Mechanisms of Action,” Biochemical Pharmacology 54, no. 10 (November 15, 1997): 1087–1096.
5. A C F Ferreira et al., “Inhibition of Thyroid Type 1 Deiodinase Activity by Flavonoids,” Food and Chemical Toxicology: An International Journal Published for the British Industrial Biological Research Association 40, no. 7 (July 2002): 913–917.
6. Amar K Chandra et al., “Goitrogenic Content of Indian Cyanogenic Plant Foods & Their in Vitro Anti-thyroidal Activity,” The Indian Journal of Medical Research 119, no. 5 (May 2004): 180–185.
7. M McMillan, E A Spinks, and G R Fenwick, “Preliminary Observations on the Effect of Dietary Brussels Sprouts on Thyroid Function,” Human Toxicology 5, no. 1 (January 1986): 15–19.
8. Thozhukat Sathyapalan et al., “The Effect of Soy Phytoestrogen Supplementation on Thyroid Status and Cardiovascular Risk Markers in Patients with Subclinical Hypothyroidism: a Randomized, Double-blind, Crossover Study,” The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 96, no. 5 (May 2011): 1442–1449, doi:10.1210/jc.2010-2255.

(Denne artikkelen ble første gang publisert i 2015)